Her er jeg oppriktig litt usikker på jussen.

Det er to ulike lover her. Det ene er vegtrafikkloven §34, femte ledd:
Politiets definisjon av edruelig er en anelse skarpere enn den konvensjonelle rettsoppfatningen og betyr i praksis at en person som røyker hasj en håndfull ganger i året regnes som en fullblods narkoman. Uansett, dette sier bare at hvis det kommer politiet for øre at du bruker ulovlige rusmidler, så kan de ta førerkortet ditt. Politidirektoratet har vel også bestemt at kan betyr må.

Men så var det dette med helsepersonellets rolle i å gi politiet disse opplysningene, og det er dette som er relevant her. Helsepersonell har som utgangspunkt taushetsplikt. Unntakene fra legens taushetsplikt ligger helsepersonellloven kapittel 6. Å inndra et førerkort er en alvorlig sak, taushetsplikt er et viktig prinsipp, og fortroelighet er et viktig element i all behandling. Det er derfor dette er nokså gjennomregulert i både lov og forskrift, og det er lagt ned mye arbeid i å finne grensene (alle fall noen av de). Jeg finner imidlertid lite om helsepersonells opplysningsplikt i forbindelse med spesifikt edruelighet. Vi har for eksempel helsepersonelloven §34. Den tar for seg nettopp førerkort, men da er det kun snakk om helse:
Dette betyr at dersom du begynner å se dårlig, har en sykdom som gjør at du plutselig svimer av eller noe, så skal myndighetene varsles og førerkortet inndras. Men denne paragrafen handler om helse, ikke edruelighet, og det synes underlig å anvende den. Dette er videre befestet i en egen forskrift, og hverken denne, eller helsedirektoratets veilder på nettet nevner edruelighet med et ord. Dersom det var slik at alt helsepersonell var forplikta til å tolke all rusbruk som en sykdom som gjorde deg uskikka til å ha førerkort, så burde det ha vært nevnt en plass? De kan kanskje rapportere inn en garva alkoholiker etter denne paragrafen, men sporadisk bruk av marihuana? Det synes litt søkt.

Alternativt kunne man benytte helsepersonbelloven §31:
Kort og greit, men her er ordlyden helt klart vinkla mot akutte farer. Du utgjør ikke en akutt fare om du røyker en gang i måneden og da lar bilen stå. Klart, rusa sjåfører er et akutt problem, men det ville være urimelig å forvente at en lege skal tolke edruelighetskravet i denne konteksten og på den måten politidirektoratet har gjort. Sistnevnte har lagt seg på en mekanisk tolkning av edruelighet, men ikke reflektert over hvorfor lovkravet er der, så for de er det således ganske uvesentlig om du faktisk er en fare i trafikken eller ikke: Alt politiet bryr seg om er at de kan ta førerkortet ditt fordi det eksisterer et krav om edruelighet, og det bruker de som våpen kampen mot narkotika. Helsepersonellovens §31 er muligens en ganske vidtfavnende bestemmelse, men dersom legen har saklig grunn til å tro at pasienten lar bilen stå mens han jager drager, så kommer den definitivt ikke til anvendelse. Det er også konklusjonen til juristen ved ung.no.

Så... Hvor er helsepersonellets opplysningsplikt om pasientens rusbruk nedskrevet? Jeg kan ikke finne det noe sted.

Det er forøvrig ganske forstemmende at det ikke er lett å finne et klart og entydig svar på dette! Rykter florerer, og folk uten relevant faglig bakgrunn spekulerer i å kombinere full narkose med hemmelighold rusmidler fordi de frykter en usaklig inndragelse av førerkortet. Denslags er ikke nødvendigvis risikofritt. Dessverre synes ikke denne frykten for å miste førerkortet å være helt grunnløs heller. Det er totalt uakseptabelt at det skal være sånn. Teite spilleregler er en ting, men det må for fanden være klart for alle hva de er!

Jeg synes faktisk litt synd på legene oppi alt dette også! De risikerer å ikke få viktige opplysninger fordi pasienten ikke stoler på systemet. Det kan gjøre behandlingen vanskeligere, og i verste fall kan interaksjoner mellom rusmidler og medikamenter være farlig. Hvis de ikke varsler politiet om noe de er pålagt å rapportere om, så bryter de loven. Hvis de varsler om noe de ikke skal rapportere om, så bryter de også loven! De aktuelle segmentene av denne loven er tidvis klarlagte, skarpt definert og avgrensa på detaljert vis. Og tidvis er det rene gummiparagrafer som kan bety nesten hva det skal være. Det er håpløst for alle og medfører garantert feil.