Hei.

Jeg har slitt med sosial angst så og si hele livet mitt og jeg begynner å bli VIRKELIG lei nå! Jeg har forsøkt masse typer behandlinger, alt fra antidepressiva, cannabis, alle benzoer og psykolog behandling men ingenting har fungert så langt. Og for å gå rett på sak så har jeg lest en del om psykedelika og angstlidelser, jeg har hørt at disse kan fikse angstproblematikk osv. Er dette noe som stemmer eller er dette bare en myte? Jeg setter virkelig stor pris på alle svar!

Takker for svar!

Det stemmer godt at psykedelika og mdma kan fikse dette Problemet er bare at det kan også gjør det værre.. Siden det ikke er lovlig i norge er det ikke mulighet for å bruke det i behandling, noe som ville vært akutuelt for deg. Å eksprimentere selv kan gjøre vondt værre, da man ikke har optimalw forhold og erfaring. Psykedelika kan av og til bli veldig skummelt da det kan endre på hele personligheten din , du vet ikke helt hvem du selv er lengre da du får opp øyene dine. Vansklig å forklare men..

Beste jeg kan anbefale deg er eksponering. Eksponer deg selv så mye som mulig for sosiale situasjoner. Sosial angst er kun ubehagelige følelser forbundet med situasjoner som er utenfor komfort sonen din. Du trenger øvelse for å oppnå mestring i disse situasjonen. Ekkelt men overkommelig, og jo mer du eksponerer deg selv, jo mer vil du danne nye soner av komfort. Bruke stimuli vil muligens hjelpe der og da, men du skal være her med oss på kloden til du blir gammel å dør... løsningen kan umulig være å bruke hverken det ene eller det andre til den dagen... ! beste er å være helt edru og upåvirket i sosiale settinger der alle de andre er påvirket og DU har kontroll, råder deg til å begynne den veien.

Du kan prøve ilag med noen du kjenner godt som har erfaring å trippe på LSD eller sopp. Prøv veldig liten dose først å kjenn på det litt etter litt. gjerne over flere ganger. Det som kan skje er at du får en åpenbaring av ett eller annet slag og skjønner at du er bare en bitteliten ubetydelig nål i en høystokk og det er alt og alle rundt deg også. Så det er overhodet ingenting å bry seg om. Har hatt sosial angst selv men hadde 1 år nylig hvor jeg tok mye stoff og det hjalp veldig. skjønner at det ikke er noe farlig i det hele tatt da alt og alle er helt ubetydelige i det store bildet. Det er ingenting galt som kan skje, se for deg den verst tenkelige situasjonen du kan havne i sosialt og spør deg selv "og hva så om det skjer?" Nå kan det hende du er introvert som meg og rett og slett trives best alene men høres ut som du har lyst å sosialisere deg. Å eksponere seg selv kan funke for noen, men ikke press deg så hardt at du får bekreftet angsten din mer ved at det går for langt. Ett steg av gangen.

enig med oriento her, eksponering. jeg ble stadig eksponert i rusbehandling, der alle jobba med å "trigge" meg og følelsene mine. Sliter forresten med panikkangst selv.

Men at LSD eller sopp kan hjelpe, absolutt. Det kan hjelpe deg å se deg selv fra utsiden og tenke "egentlig er jeg ikke så verst", og få et mer økt selvbilde, bevissthet på egne verdier osv. Men det er ingen permanent løsning. Angst er noe man må jobbe konstant med.

Har også slitt med sosial angst hele livet. Det som har vært saken for meg er at jeg alltid har ønsket å gjøre saker å ting men ikke helt fått det til. Vært i utallige tiltak gjennom nav (disse kunne vare over ett par år) og mangfoldige arbeidsforhold, korte sådan. Sover gjerne etter jobb hver dag fordi arbeidsdagen har tappet en helt for krefter. Det gjør noe med en når en er helt utslitt å ikke orker å gå på jobb, stenger seg inne og avslutter arbeidsforholdet på dagen i og med at en ikke lar høre fra seg mer. Etter en liten stund ville jeg ha noe å gjøre igjen, ny jobb og samme runddansen ble det. Det var spesielt slitsomt i de periodene hvor en kanskje står helt uten inntekt og kanskje ble nødt til å henvende seg til NAV. Har også forsøkt å i alle fall komme meg ut blant andre mennesker så mye som mulig, selv om jeg kanskje hadde en vanskelig dag (det vil si at det kanskje kunne renne litt fra øynene om jeg f.eks møtte folk som kom mot meg på fortauet). Dette var ting som kan være ganske nedverdigende og kjentes på selvtilliten til tider, men allikevel bedre enn alternativet.

Psykolog, flere gruppe behandlinger, div medisinering (men veldig lite), ett relativt aktivt liv og over 20 år med eksponering gjorde ikke så jeg ble kvitt angsten, men det gjorde det vel heller ikke verre. Gruppe terapi kan kanskje være noe her? Nå går jeg kun ut i fra det du skriver her, blindt og bokstavelig. Du skriver at du har vært gjennom mange typer behandlinger, men selv kan jeg ikke se at du har gjennomført noen behandlingsform for sosial angst. Virker ut som du går litt rundt grøten og velger den enkleste veien, at du forsøker å gjøre noe med alt annet utenom selve problemet. Been there done that

Tidligere hadde jeg alltid ett ønske om å være som "alle de andre". Klare å stå i en jobb over lenger tid+++ og var drit lei, mest meg selv egentlig. I fjor når jeg fikk spørsmålet: Hvordan vil du få ett godt liv? da senket jeg skuldrene og kapitulerte. Nå er jeg 38 år og uføretrygdet. Har kun meg selv og min familie å tenke på. Har sluppet det enorme presset jeg alltid la på meg selv og har innsett mine begrensninger og lever deretter. Kunne sikkert kastet inn håndkle å gitt opp for lenge siden, men når jeg ser tilbake synes jeg at jeg har hatt ett brukbart liv og synes jeg har det den dag i dag også.

Derfor jeg skriver dette er fordi jeg forstår at du vil forsøke hva som helst for å bli kvitt denne "ondskapen" og at det ikke er garantert at angsten forsvinner selv med eksponering, men det er vel forsøket verdt? Om du ikke skulle bli kvitt den så er det mulig å skape ett brukbart liv for det. Det er faktisk lov å senke kravene å ta ting i sitt eget tempo. Finne ut litt hva kroppen tåler samtidig som en har en brukbar livskvalitet. En blir nesten nødt til å finne en balanse som fungerer. Det er heller ingen skam å feile.


Ønsker deg lykke til på ferden, husk å ikke vær for streng med deg selv å godta deg selv slik du er

Tusen takk for svar alle sammen!

Den første gangen jeg tok MDMA, tok jeg en ganske stor dose og jeg hadde ingen sosialangst i 2 månter etterpå, men har ikke fått samme effekten de neste 10-12 gangene.Nå har angsten aldri vært et stort issue for meg selv om jeg nok har over gjennomsnittet.

Lykke til!

Det er ikke slik at hvis man tar MDMA en gang så blir man kurert for sosial angst. Greia er at det kan brukes i behandlingstimer med en profesjonell terapeut, og ha en positiv innvirkning på behandlingen mot PTSD. Det er ikke slikt at man tar MDMA sammen med kompiser og blir kurert for hva en psykisk lidelse det måtte være. Men når det er sagt, er du med de rette vennene og dere tar MDMA, kan det være godt å få snakket ut om diverse ting som du sitter inne med.

Ingen garantier. Individuelle sinn. Ikke tro på hva andre sier. Prøv forsiktig, og se om du føler det kan hjelpe eller ei med angsten. Men IKKE forvent en varig endring. Skal du jobbe med angst er langvarige teknikker løsningen. Ingen vei utenom, dessverre. Kort sikt: piller. Lang sikt, gjentatt eksponering og bearbeiding?analyse av kroppslige reaksjoner.