Hei Freaks.
De siste ukene har jeg reflektert en del rundt hvordan forholdet til vennene mine er. Jeg har ingen nære venner, men veldig mange bekjente. Jeg blir sjelden invitert med ut på ting og selvtilliten er følgelig ganske lav pga dette.

Jeg bruker mye forsvarsmekanismer rundt folk der jeg enten unngår situasjoner eller «sitter med piggene ute». Jeg har blitt såret flere ganger tidligere, og tror nok at det er hovedgrunnen til hvorfor jeg lager avstand til andre mennesker.

Dette blir en rundkjøring der jeg lager avstand i frykt for å bli såret, men der jeg også ikke får nære venner fordi jeg lager denne avstanden.

Jeg er en 20 år gammel gutt og er i tillegg homofil. Dette gjør at jeg ikke blir invitert på typiske «guttakvelder» og de fleste jentene jeg henger med inviterer kun gutter de kan hooke eller kose med. Ja, dette høres veldig generaliserende ut, men det er slik jeg oppfatter situasjonen.

Jeg ønsker meg i tillegg kjæreste så utrolig mye, men her jeg bor er de eneste homsene 40år +++
Jeg har fått høre på Grindr og tinder fra jevnaldrende at jeg er kjekk, og selv synes jeg at jeg ser helt ok ut.
Ensomheten er ganske stor om dagen, og i kveld var det ganske kjipt å se alle «vennene» som er samlet på samme sted på snapmap.

Alle råd mottas med takk dersom noen kjenner seg igjen i dette eller har råd til hvordan dette kan løses?

Prøv å snu situasjonen. Du skriver jo selv at du unngår sosiale settinger, da er det ikke så rart at du ikke utvikler deg deretter.

Tenk litt egoistisk og inviter gutter på besøk, snakk med de, vær ærlig og åpen med de at du sliter litt med dette eventuelt og lag til moroa selv og prøv å kose deg litt istede for å overanalysere.

Jeg hadde dårligere selvtillit før, er av den stille typen.

Innså at jeg måtte bare eksponere meg i ubehagelige situasjoner sosialt, jo mer jeg gjorde dette jo fortere ble jeg kjent med folk. Jeg måtte dessuten heller ikke begynne samtalen først, den kom av seg selv da jeg så folkene oftere og fikk en holdning som ytrer selvtillit og godt humør.

Det tar tid, men du må bare slippe litt løs og gi litt faen hva folk tenker, for de negative tankene du forventer av de skjer som regel aldri.
De aller feste tenker kun på sitt og alle er usikre på seg selv til en viss grad uansett.

Du er velkommen på kaffe hos oss på østlandet. Kjæreste kan jeg dog ikke hjelpe deg med.