Hvorfor det tenker du kanskje, det er jo bra at syke folk og sånt kan få gratis hjelp. Da vil mitt første spørsmål til deg være «Gratis?». Vi betaler jo for helsevesenet via skatteseddelen. Venstresiden (da mener jeg alle partiene på Stortinget, forskjellene er minimale) vil snakke om solidaritet, og at ingen fortjener å være syke. Dette kan jeg være enig i. Men når har staten noen gang gjort noe bedre enn private? La oss si Telenor var Norges helsevesen, ville du heller hatt de før eller etter monopolet ble oppløst?

Når staten pålegger alle å betale for en kollektiv helseforsikring må vi alle betale for risikable aktiviteter andre driver med. Om naboen din driver med basehopp, kampsport eller risikabel rusmiddelbruk vil du måtte betale hver gang han skader seg. Dette fører til at du tenker: «Nei, basehopp burde ikke være lov, det koster samfunnet for mye!» Hvis du ikke liker basehopp, hvis du selv driver med basehopp peker du mest sannsynlig på en aktivitet du selv ikke driver med. På grunn av helsevesenet har alle i Norge en grunn til å legge seg opp i hva jeg gjør på fritiden, hjemme og som ikke skader noen andre enn meg selv (eller har potensialet til å skade meg selv). Hva fører dette til? Alkoholavgift, tobakksavgift, forbud mot en rekke rusmidler, kampanjer mot røyking/alkohol/rusmidler, forbud mot proffboksing osv. En kampanje mot røyking/alkohol/rusmiddel/fedme/ubeskyttet sex er ikke utgangspunktet galt; jeg er for absolutt ytringsfrihet, men jeg vil ikke betale for å høre regjeringens propaganda. Men hvis noen av egen lomme vil betale for det, for all del.

Vi hører ukentlig om korridorpasienter og mangel på sengeplasser. Dette kunne ikke skjedd i et kapitalistisk system; hvis du betaler får du. Forsikringen du kjøper ville hatt vilkår, og du ville kunne betale for å være garantert et rom i et bra sykehus, isteden for å bli tvunget til å betale for et sykehus der du risikerer å bli plassert i gangen og ikke har noen garanti for behandling. Når du betaler for noe, har du også en trygghet, hvis selskapet endrer vilkårene kan du gå til noen andre som har vilkår som passer deg bedre. Staten kan når som helst bestemme at du må betale for noen helsetjenester, eller at kvinner som har hatt brystkreft må vente i 8 måneder for å få et nytt bryst. De kan lage garantier som de selv ikke trenger å følge, og ingen er personlig ansvarlig; alle skylder på noen andre. Hvis jeg betaler et forsikringsselskap for å behandle med hvis X inntreffer, og jeg ikke får den behandlingen jeg er lovet kan jeg gå til rettssak å få erstatting.

I gjennomsnitt koster helsevesen i Norge 50 000 per person, det er ikke en stor sum å betale, spesielt ikke når vi får tilsvarende skattelette. De som gjør lite risikable ting ville selvsagt slippe å betale så mye, og de som gjør mye risikable ting må betale mer. Så slipper jeg å betale for din røyking, og du slipper å betale for min kampsport.

Problemet er at det er ikkje dei med høg inntekt som er mest sjuke, det er dei med så låg inntekt at dei gjerne må velje mellom mat på bordet og sjukeforsikring. Og det er dyrt å forsikre dei. Så sjølv om snittet ikkje er så veldig høgt, har du enkelte som har langt høgare bruk enn snittet, og i praksis vil stå utan tilbod.

Det ser du i klart i USA; du har ei massiv underklasse som ikkje har helseforsikring. Ei av dei store kampsakene til Obama var jo nettopp å tilby det.

Hva om du kommer i en ulykke før du har mulighet til å betale for en slik forsikring, og blir arbeidsufør?

Ja, og du ser hvordan økonomien deres går. I Norge har vi ikke fattige, og vi trenger ikke et offentlig helsevesen for å tilby en offentlig helseforsikring til de fattige.

Så hvorfor ha et ekstra mellomledd? Hvis du vil kjøpe en telefon, drar du rett til den billigste butikken, eller betaler du et mellomledd mer enn det koster for å skaffe deg telefonen?

Med forsikring, som ikke ville kostet deg noe mer enn idag (såfremt du betaler skatt, eller blir forsørget av noen som gjør det).

Så du mener at ALLE skal tvinges til dårlig helsevesen bare fordi DU ikke mener man trenger et egent rom når man er syk? Hvorfor vil du ikke at noen som er villige til å betale for det skal kunne få det bedre?

Visst har vi fattige i Norge, og mye av grunnen til den store underklassen i USA er jo systemer som helsevesenet som over tid har skapt et stort skille mellom de priviligerte og de underpriviligerte.

Vi har personer som er fattigere enn resten. Hvor mange sulter i hjel i Norge? Å kalle seg fattig mens man bor i en varm leilighet med mat på bordet er en fornærmelse til alle de som faktisk er fattige og som sulter ihjel rundt omkring i verden.

At vi ikke har fattigdom i Norge er det dummeste jeg har lest.
Sist jeg skjekket var det ca 500000 som lever under fattigdomsgrensen. kilde

Nei, problemet i USA er at lovene skrives av private selskaper (les SOPA, lover om medisiner, patentlovgivningen, osv) og derfor kan private selskaper skvise ut alle andre. Hvis staten i USA sluttet å lage lover på betaling av private interesser ville det vært et rikere og mer rettferdig samfunn. Store forskjeller er ikke et problem; kommunistland utvikler seg sjeldent. Dessuten kaster USA bort milliarder av næringslivets penger på kringer og annet tull.

Fattigdomsgrensen er på 90 000 kroner. Studenter klarer seg på det. Jeg lever på under 90 000 i året, og jeg er faen ikke fattig. Hvis du sku definert fattigdom som noen som tjener under 90 000 i året er jo nesten hele verden fattig. Jeg er ikke enig i den definisjonen. Er du virkelig fattig hvis du har mat og en plass å bo, i tillegg til mulighet til å jobbe i et land nesten uten arbeidsledighet?

Hvis du spurte en som faktisk var fattig om han ville vært fornøyd med 90 000 kroner i året, ville du fått et soleklart ja! For de fleste i verden vil 90 000 vært mer enn nok, og det er nok til å leve et bra liv.

Alle som jobber har jo mulighet til det, må jo selvsagt være en periode i overgangen der Staten fortsatt dekker alt. Hvis du ikke jobber får du jo allerede sosialhjelp, og de kunne ordnet forsikring for deg.

Hvis det var feks en bilulykke så dekker jo forsikringen på bilen som treffer deg det.

Å leve på 90.000, da er man fattig i Norge. Punktum finale.
Som student lever du faktisk ikke på 90.000, du tilpasser situasjonen din for å tjene mer etter endt utdannelse.

Noen vil klare seg på 90.000, men den store majoritet trenger har ikke sjans.

De eneste jeg faktisk vil klassifisere som fattige er tunge rusmisbrukere, og de er jo kun fattige pga enten alkoholavgiften eller forbudet mot stoffet de misbruker. Alkoholavgiften og forbudet mot alternative rusmiddel er jo et resultat av helsemonopolet, så de ville jo fått det bedre.

Si det til de millionene som dør av SULT, de er fattige. Du kan ikke være fattig samtidig som du har mat på bordet og bor i et oppvarmet hus. Jeg skjemmes over personer som kaller seg fattige fordi de ikke har råd til flere utenlandsturer i året, eller ikke har råd til bukser for 1399,- kroner stykket.

For 90.000 sliter du med å ha mat på bordet og oppvarmet hus.
Du må skille på ekstrem fattigdom og samfunnsfattigdom.

Samfunnsfattigdom? Høres ut som noe sosialistisk tull...

"Med fattigdom menes først og fremst en mangel på livsviktige ressurser, som for eksempel ernæring, husrom eller klær."

Den definisjonen er bra. Du får da en hybel i Norge for 5000,- i måneden! Klær og mat er ikke så dyrt hvis man velger billige alternativer.

At det finnes fattige er dog ikke et argument mot å oppløse helsemonopolet, så hvis dere vil diskutere om det finnes fattigdom i Norge lag en ny tråd.

Ja, hvis man insisterer på å bo i Oschlo sentrum og kjøpe ferdigmat hver dag.

Jeg (som mange andre studenter) lever på 6800 i måneden, noe som er nok til hus, mat i tillegg til å være dritings 2-3 ganger i måneden.

Den internasjonale fattigdomsgrensen ligger vel på 1$/dag, så 90000 i året er kanskje litt vel høyt, selv til Norge å være - de aller fleste studenter lever på mindre enn det i året.

de fleste studenter i norge reiser hjem og har 3-4 mnd gratis av mor og far i ferier, sommer, jul, påske, vinter, høst osv. De fleste får også penger i feks bursdager, julegaver, eller jakker, klær andre ting man trenger.

EKSTREMT få studenter i norge i dag har 90 000 og lever 1 år på det uten noen form for ekstra arbeid/hjelp av familie til mat i ferier eller gaver.

Nå er det vel rundt 200tusen som ikke har råd til mat hver dag i norge

Hvordan går det an å bli så forkvaklet oppi hodet som dette da ? " Venstresida = alle partiene på Stortinget "

Fattigdomsgrensen er ikke det samme som å faktisk være fattig.

I et rent kapitalistisk system ville alenemoren fått mulighet til å finne en bedre jobb, og hun ville kunne prioritert pengebruken for sin situasjon isteden for at Staten tar 70%, kaster bort milliarder for å kjøpe AP-politikere jobber i FN, kaster penger etter LO så de kan få båt og pengegaver, kjøp av klimakvoter og annet tull og så leverer smuler tilbake. Det er et fordyrende mellomledd.

Til dere som maser om at det er fattige i Norge; jeg vil gjerne se et bilde av hundrevis av utsultete nordmenn som lever på gaten, hvis det ikke finnes vil jeg fortsette å anta at alle i Norge (med unntak av rusmisbrukerne som sosialistene har bestemt seg for å fordømme) ikke er fattig i ordets riktige forstand. Ja, det er fattigERE, men de er ikke fattige.

Se på forskjellene i budsjettene. Ingen vil legge ned helsevesenet, kulturdepartementet, sametinget, osv. DLF derimot, de vil fjerne noe av fjaset som politikerne kaster bort skattekronene våre på.

hva tror du er grunnen til at vi ikke ser utslutede og fattige mennesker på gatene i norge da? At normenn er så forbanna mye smartere enn andre? tøffere, sterkere? kjekkere? mer arbeidsomme? hmm, bedre iq? Bedre ressurser i landet? bedre oppfinnere?

Om du sjekker litt mer skjønner du kanskje at grunnen til at norge har det som vi har er pga systemet, ressursene går til folket, og ikke private aktører osv, oljen vi har går til oss kontra en russer/sheik som vil kjøpe seg ett fotballlag osv.. Vi har det jo fint pga at alle betaler inn og nyter godt av de samme ressursene. Det finnes land med lang større ressurser enn norge som har mange fattige. Men de har også en kul sheik som eier fotballlag i england.

La oss si du har 90.000 i året å leve på, og vetaler 5000 for en hybel. Dette blir 60.000 i året. Dette betyr at du har 30.000 igjen til andre utgifter, som gir deg 2500,- i måneden til alle andre utgifter. Her skal du dekke transport, mat og klær. Og eventuelle andre utgifter som mobiltelefon (man klarer seg dårlig i dagens samfunn uten mobil-telefon). Dette er veldig på grensen, og de fleste som er studenter vet at 90.000 er lite penger, selv når de leier studenthybler som de får latterlig billige (under 3000 i måneden).

Og nå vil du at disse folkene i tillegg skal betale sykehusforsikring? Jeg ser virkelig ikke hvordan de skal få råd til dette; og regner med vi ender opp med tilstander som i USA hvor de fattige rett og slett ikke bruker penger på sykehusforsikringer, da de prioriterer ting som klær og mat først.

Nå må du og huske på det slashdot sa om at de med dårlig økonomi også er de som er mest syke, og derfor også har den dyreste forsikringen.

Nei, jeg vil at staten skal betale for deres sykehusforsikring. Akkurat som alle i Norge kan be sosialkontoret om TV, radio og penger til fritidsaktiviteter (såfremt de ikke kan betale for det selv). Jeg vil at alle vi andre skal kunne velge hvilken helsetjenester vi vil betale for, og at private kan konkurrere sånn at ALLE (inklusivt de som staten betaler forsikring for) får bedre helsetjenester.

I USA er problemet at Staten lager lover som favoriserer store og mektige bedrifter, dette fører til et stort antall fattige.

Om jeg, og alle andre i Norge ser på deg som en appelsin, er du en appelsin da? Om jeg bestemmer en "appelsindomsgrense" og bestemmer at du er under den, er du da en appelsin?

Du argumenterer for at epler er appelsiner, bare de er geografisk adskilt, du må jo se at det blir for dumt? Å definere fattigdom med en inntektsgrense er bak mål. Om jeg har tre milliarder under madrassen, men ikke tjener en krone, lever jeg da i absolutt fattigdom? Om jeg lever av havet, og naturen, men har nok mat og en fin hule å bo i, lever jeg da i fattigdom?

Skal vi lage en egen fattigdomsgrense for fine nabolag? Det er vanskelig å få seg bolig og mat på Frogner for 900 000, skal alle som tjener mindre enn det som bor der defineres som fattige?

Et eple er et eple uansett hvor det bor. Fattigdom har ingenting med penger å gjøre, det handler om du har; bolig, klær og mat. Finn noen i Norge uten det som ikke har rusproblemer så skal jeg være enig med deg.

Sikkert trygt å la en kynisk bransje som forsikringsbransjen avgjøre om du er syk nok til behandling !

Regjeringen er ikke kynisk? Jeg vil heller betale til en bedrift, med en juridisk bindene kontrakt, enn at en politiker kan endre vilkårene for min behandling hver gang han finner det for godt.

Hvilken del av det norske helsevesenet er bra?

Vel jeg har absolutt ingenting å klage på helsevesnet i norge, lå 3 måneder på sykehus og hafde det kjempebra, dyktige leger, god service og masse mere
A
forsikring bransjen skal tjene mest mulig penger. hvis det er billigere å kappe av deg armen i stedefor å fikse armen, hva trur du forsikrings bransjen velger da ?

Og du som sammenligner fattige i norge med fattige i utlandet.. hvorfor sammenligner du ikke helsevesenet våres og dems ? Vi har et mye bedre helsevesen enn andre land

De velger ikke. De har en kontrakt og i den står det: "Ved avkuttet arm pålegger vi oss å dekke kostnadene ved å sy den på igjen" eller så står det hva de ikke dekker. Jeg tror ikke helt du skjønner hvordan forsikring fungerer.

Hvis jeg krasjer bilen min i et tre, og det er billigere å bare kutte av den biten av bilen som traff treet, hva tror du forsikringselskapet velger da? Åpenbart må de reparere bilen, som det står i vilkårene for kontrakten, de kan ei heller erstatte bildeler med dårlige deler.

Trur du for ta en titt på dokumentaren til michael moore om sykehus og forsikring i usa. så kansje du får opo øya...

jeg er mot all privatisering uansett

Det er helt klart at du ikke har satt deg inn i problemene med at forsikringselskap avgjør sykdom. Om du får forsikring etc. Har du vært syk før så er sjangsen for at du får en utrolig ugunstig sykeforsikring stor. Å folk med lite penger vil da ikke kunne betale for dette. Det faktum at det er så billig å gå til legen, så billig å reise til sykehus er noe som du tar totalt forgitt her. Det eneste jeg får ut av dette er at du er en overpriviligert unge som ikke vet hvor utrolig godt han har det i det systemet du lever.

Den dagen min helse blir bestemt av folk som skal tjene penger på den, er den dagen jeg flytter.

Hvor får du disse tallene fra? Jeg tror jeg vet det, men det virker ikke helt som du har skjønt de...

Henger meg på Sqq og flere andre her: Private forsikringer koster mer jo oftere/alvorligere syk du blir. De som er fattigst i et land (arbeiderklasse etc) er de som har størst risiko for de aller fleste sykdommer og skader. F.eks er sykdommer som skyldes røyking av tobakk svært overrepresentert blant de som tjener minst i et land (for å ikke bruke ordet fattig). Dette skyldes i stor grad at røyking i stor grad er et sosioøkonomisk fenomen, og vil da ramme denne gruppen hardest.

Dette vil gjøre at de som tjener minst og oftest blir syk, vil måtte betale mest for forsikringer. Vilkårene for forsikringsavtalen vil også bli dårligere. Og i motsetning til et offentlig helsesystem, så kan private forsikringsselskaper faktisk si opp hele forsikringsavtalen din (dette skjer i Norge i dag f.eks etter utbetaling av skadeerstatning), Du kan risikere å stå uten helseforsikring i det hele tatt, og samtidig befinne deg i den gruppen som har størst risiko for å måtte benytte seg av helsetjenester.

I motsetning til private, vil staten ALDRI kunne si opp din rett til behandling, og det er lovfestet at den mest kostnadseffektive behandlingen skal tilbys. Og dersom du er uenig i vilkårene til staten, er det bare å involvere seg i politikken eller stå fram i media, slik at vilkårene kan endres.

Et slikt kapitalistisk system som TS snakker om vil sette opp større skiller mellom rik og fattig, og den fattigere delen av landet ville da ikke fått hjelp til å kunne rehabiliteres inn i samfunnet enten det gjelder sykdom eller andre grunner pga. mangel på penger til forsikringer. De som hadde blitt innlagt hadde mest sansynlig fått bedre behandling og det ville ikke være overfylt på sykehusene, men igjen det er på grunn av at færre ville ha hatt råd til det.

Og hvordan skal du få denne støtten om du trenger den? Skal du måtte søke på NAV? For i så fall, så betyr det at NAV får enda mer byråkrati og papirarbeid, og de har problemer allerede med å gi folk den hjelpen og støtten de skal ha. Det er ikke veldig lett å få hjelp derfra om du er fattig og ikke har bekjente som kan hjelpe deg med å forklare hvilke rettigheter du har og får deg gjennom papirmølla; og nå skal de få enda flere ting å ha ansvar for.

Nei jeg er stygt redd for at et slikt system vil slå ut over de vanskeligstilte i samfunnet, og de som trenger hjelpen mest. Problemet er mer enn stort nok i dag, og jeg tror en slik løsning gjør problemet enda større. NAV fungerer generelt dårlig, og er alt for vanskelige.

Litt OT; Dere kan klage så mye dere vil på at det å leve på 97000 (Det er det vi får i året som student) Men da får dere faen meg skaffe dere en jobb, eller selge Tiger beltene og Lindeberg buksene deres. Evnt bo et sted der dere ikke må ut med latterlige 5k i måneden til husleie. Jeg har nå vært student i halvannet år, og kun levd på egne opptjente penger og studielånet. Føler meg ikke akkurat rik, men jeg lider da aldeles ikke.

Vel hvis du hadde hatt barn da ? hadde du da hatt god råd ? Er vel ingen som syter, men i det norske sammfunn går også du under fattig, men jeg tror det er lettere å være alene, enn å ha en familie

Hvorfor følge ett system som ikke fungerer? Om du vil være fri og gjøre egne valg så flytter du vekk fra landet og inn i skogen, der får du være i fred. Her har vi dannet ett system som fungerer, kanskje ikke 100 %, men vi blir stadig bedre.

Jeg elsker dette sosial demokratiske våset av et argument. Nei selvfølgelig har jeg ikke barn, og vet du hvorfor? Fordi jeg verken har råd, eller tid. Beklageligvis så blir vel jeg som alle andre når jeg havner i jobb, med på å skatte en haug av penger till disse idiotene som får barn, før de har råd til å ta vare på et.

da kan man ikke si annet enn at vi er svært uenige, jeg mener at man i et sivilisert samfunn må ha lov til å gjøre feil valg uten at det ødelegger hele livet ditt. Det kan skje alle, og føler at å gjøre noe annet blir for egiostisk.

Vil legge til mitt forrige innlegg, det var heller ikke snakk om en tabbe men et uhell. Scenarioet var ikke at du hadde glemt å bruke prevansjon, men at prevansjonen ikke hadde fungert. Det kunne og ha vært at jente hadde brukt P-pillet men var i denne <1% hvor de faktisk ikke fungerer.

Jeg synes det offentlige helsevesenet i Norge er fantastisk!

Foreldrene mine er uføretrygdet for tiden på grunn av sykdom. Hadde jeg levd i USA med min familie, hadde vi vært fattige i dag.

Jeg er student, og studerer for å ta utdanning. I 2011 tjente jeg i tillegg 120 000 kr v deltidsjobb. Jeg er så glad jeg bor i Norge!

Hvilken politiker har den makten i Norge da ? Har du lest om hvor mange politikere som sitter på Stortinget. Hvor mange som må til for å endre en lov? Jeg tror du lever i din egne lille verden hvor du har laget deg et virkelighetsbilde som passer deg selv. Vel bekomme.

Jeg mener det er egoistisk og ille ville sammen med andre jobbe for andre mennesker som er i en vanskeliggere situasjon enn deg selv; spesielt i tilfeller hvor det kun er uflaks som får de til å havne i situasjonen - eller om det er at de en gang i tiden gjorde et dårlig valg.

Jeg mener vi har alle et felles ansvar til å tenke på andre enn oss selv og ta vare på de som er mer vanskeligstilte enn oss; og sørge for at de får en verdig tilværelse gitt det samfunnet vi lever i.

Og nei, det er ikke egoistisk å spørre om hjelp. Det er kun egoistisk om situasjonen er urimelig. Om du er i en situasjon hvor du har problemer med å klare deg selv, eller er i en midlertidig situasjon hvor du av ulike grunner ikke har tilgang til normal lønn så er det ikke veldig egoistisk å spørre om hjelp; i hvertfall ikke i forhold til det å ønske å ikke hjelpe disse menneskene.'

Jeg personlig synes det er en forferdelig tanke å bare overlate folk til problemene og si "du kom deg i det problemet helt selv, så du må løse det selv - jeg vil ikke bruke mine penger til å hjelpe deg", når det i mange situasjoner er slik at de ikke har muligheten til å løse problemet. Eller at det å løse et f.eks. midlertidig økonimisk problem bil gå utover mange andre ting. Som f.eks. om en person får et barn; men ikke har økonomien til å oppdra dette barnet fordi personen er student. Dette betyr jo at denne personen må slutte i studiet sitt og ta seg en jobb for å kunne oppdra denne ungen; i stede for å fullføre påbegynt utdanning. Dette medfører videre at personen ender opp med en mye lavere betalt jobb og kanskje må jobbe mye overtid; noe som gir flere negative konsekvenser:
- Personen kunne fullført utdanningen og fått en god og stabil jobb med god inntekt, som igjen fører til en god del skatt tilbake til samfunnet
- Bedre lønn og stabil jobb gir muligheter for bedre oppvekst for barnet
- En bedre jobb gir også en bedre tilværelse for moren, som igjen fører til mer energi og mindre behov for overtid. Både mer overskudd av energi som kan brukes på barnet, samtidig som man også har mer tid til barnet.

eventuelt kan man også si at en personen faktisk ikke klarte å få seg jobb, fordi ho ikke hadde relevant praksis; og bedriftene var lite interesert i å ansette noen som snart måtte ut i mamma-pensjon uansett.

Jeg annser det som veldig egoistisk om man ikke hjelper folk i slike situasjoner, og er glad vi har et samfunn som prøver å stille opp for de vanskeligstilte; selv om de gjerne kunne fått både mer og bedre hjelp enn de får i dag.

Anntar at folk er klar over dette. Og opraen går under noe som heter kulturtilbud; at vi skal ha et rimelig kulturtilbud for hele befolkningen. Her finner du også teater og kino. Og akkurat fordi skatten går til disse tingene betaler jeg den med glede. Jeg synes skattenivået i Norge er ganske greit - er bare små endringer jeg ønsker der. Mens det er litt fordelingene av pengene jeg ikke er helt enig i.

Da lurer jeg bare på en ting: Har du noen gang hørt om ulykker?