Hei! Tenkte jeg ville fortelle om en tur jeg hadde på flein som satte en bra støkk i meg.

Først og fremst vil jeg si at jeg er en ganske normal kar på 25 (23 den gang jeg opplevde dette), aktiv, mange venner og et "forsvarlig" forhold til rusmidler.

Frem til dags dato har jeg testet sopp (3-4 ganger), Hasj, MDMA (4-5 ganger) og kokain (4-5 ganger). Aldri brukt noe av dette mye, men med lang tid mellom hver gang og rimelige doser.

Så til turen;
Jeg kom på nachspiel hos en kompis som hadde en eske med sopp liggende, da vi var tomme for øl ble det tatt opp at vi kunne jo fortsette på flein, noe jeg ikke var så keen på da jeg har såpass respekt for å blande psykadelika spesielt, med alkohol. Alikevel ble det der og da viktigere vektet at jeg skulle gjøre kompisen min som hadde bursdag fornøyd. Jeg var usikker på dosering da dette var 2. gangen jeg tok dette, og den mest rutinerte av oss 4 som var der delte opp en grei mengde. På TVn var det noe lystig Tropical House musikk som alle likte.
Etter 20-30min reagerte vi på at det ikke fungerte enda. Selvfølgelig alt for tidlig, men grunnet alkoholen virket tiden ekstremt lang. Så vi hev i oss en del sopp til. Dette kicka i gang kort tid etterpå, og den kjente følelsen av velbehag, latter og WTF kom tutende.

Alt var bra og jeg husker jeg hadde det svært moro med at kompisen min som feiret bursdag, reagerte veldig positivt det som skjedde på sin jomfrutur.

Etter kanskje ca. en time startet virkelig sakene å skje for min del. Jeg måtte tisse, så jeg gikk til doen for å gjøre det som jeg vanligvis ser på som en helt grei oppgave. Doavløpet til han som var verten for kvelden var veldig møkkete og mørkt husker jeg, og plutselig føltes det ut som om mørket skulle sluke meg ned i do. Ikke at jeg lot meg skremme nevneverdig av det, jeg brukte bare noen av mine egenutviklede teknikker for å kvikne til; nemlig å sperre opp øynene skikkelig slik at fokuset blir endret. Alt ok og jeg går ut fra toalettet etter noe merkelige bilder i speilet.

På vei ut stopper jeg opp, det rant fortsatt urin nedover lårene mine og jeg løper tilbake på do, river av meg buksa og tar en titt i bokseren. Ingenting der. Jaja, tenkte jeg, er jo bare soppen som kødder. Går ut igjen og samme følelse men denne gangen gir jeg faen.

Kort tid senere ble jeg mer og mer "utenfor" resten av gutta, de hadde det kjempegøy men jeg klarte ikke føle meg "inne" hos dem. Dere som har prøvd dette noen ganger kjenner dere sikkert igjen.
Jeg ble plutselig veldig kvalm, og derfor brakk meg flere ganger samtidig som alt ble mørkt, grått, og stemmene ble vrengte.
Jeg fikk straks kontroll på dette igjen men følte at den positive energien til de andre var slitsom for meg. Derfor bestemte jeg meg for å gå opp i 2. etasje for å være for meg selv og leve meg helt uavbrutt inn i trippen.

2. Etasje. Det var her det rare/skumle startet. Jeg begynte å tvile på at jeg noen gang skulle komme ut av trippen. Selv om jeg sa til meg selv inne i hodet: "Slapp av, du er tilbake her om en times tid. Det vet du!" Så klarte jeg ikke tro på meg selv. Jeg så ut av vinduet og prøvde ramse opp alle navnene til de som bodde i nærheten (som jeg kunne se husene til) for å overbevise meg selv om at jeg var ekte. For det var nettopp det jeg sakte men sikkert følte. At jeg ble mindre og mindre eksisterende. Til slutt var jeg bare i intet, alt jeg hadde opplevd utenfor trippen, alle jeg kjente og resten av mitt vanlige liv ble oppfattet som en trip, og det var her jeg var nå som virkelig var sannheten.

I en triprapport jeg leste tidligere på freak, ble det sagt: "Den beste måten å forklare det på er at er i verdensrommet og man sakte men sikkert driver vekk fra romfergen i visshet om at man aldri kommer til å komme seg tilbake".
Det var akkurat slik jeg følte det. Var også inne på tanken om at kanskje det var lettere å bare dø for å se om jeg faktisk eksisterte, men selvfølgelig var det noe jeg avslo tvert i hodet.

Fikk til slutt kvikna til litt og la meg inni ei varm dyne og sovnet et par timer før alt var bra igjen. Trippen varte rundt 4 timer til sammen.
---------------------------------------------------

Har hørt noen snakke om Ego-død, er det slik jeg beskriver? Noen som har opplevd noe av det samme?

Personlig så kaller jeg det bare en badtrip forårsaket av alkohol, feil setting og høyt stressnivå som jeg for tiden hadde.Alt i alt skremmende opplevelse som gjorde at jeg har veldig respekt for slike stoffer i dag, selv om jeg har tatt både mdma og flein i etterkant, men da med strenge rammer om følelsesmessig tilstand og miljø ved intak.

Artig lesing, kjenner meg igjen i mye
Har opplevd akkurat det samme på en fleinsopp-tur. Tripen var den nye virkeligheten, og var ekstremt vanskelig å akseptere. Alle minnene mine var et tidligere liv, som jeg aldri kom til å returnere til. Som deg, så fortalte jeg meg selv at det er bare en trip, jeg har bare tatt shrooms. Det som fakka meg var at jeg trodde jeg hang fast mellom nåtid og fortid, slik at jeg ikke lenger kunne stole på at tiden tok meg ut av tripen. Jeg var tidløs, fanget i en evig trip. Trodde jeg hadde grei styring på psykadelika, men ble tatt så jævlig på senga denne gangen Men det var en god erfaring å oppleve en badtrip!
Perfekt beskrivelse! Jeg hadde også mye fakka tanker om liv, død og eksistens. Et vendepunkt for meg var når tripsitteren vår tok oss med på en kjøretur. Jeg slet veldig med å akseptere at det tidligere livet mitt var over, at jeg aldri kom til å møte folk jeg er glad i igjen. På et tidspunkt kjørte vi ganske fort mot et T-kryss, med en fjellvegg rett fram. Det ble spørsmål om hvilken vei vi skulle kjøre, og det var da jeg slapp taket og ga opp mitt tidligere liv.. "Bare kjør rett fram, vi kan ikke dø uansett!". Uff, glad noen var på jorda den kvelden, jeg trodde virkelig at vi kunne gjøre hva faen vi ville

Jeg har også lurt på om dette var en egodød-opplevelse. Noen andre som kan fortelle om en egodød i form av en badtrip?

Mine ego-død opplevelser har alltid endt med at jeg ikke vet hvem, hva eller hvor jeg er. Ut fra hva jeg forstår det skal man ikke kunne få med seg noe av omgivelsene når ego-døden oppstår, men det kan jo hende dere hadde en mild/nær ego-død?

Tror du har rett i å kalle det en badtrip. Det er lett å vippe over i en negativ retning, under slike forhold. Viktig å kjenne etter om det rett tid og sted for tur.
Personlig klarer jeg ikke å beskrive opplevelsen (egodød) verken til meg selv eller andre. Det er nesten som en blackout, men allikevel ikke. Alt du er opphører å eksistere, egoet ditt er ikke lenger et hinder for å bryte gjennom, men egoet er heller ikke der for å oppleve og huske tilstanden. Derfor kan det føles som en blackout i etterkant.
Å gå eller å gjøre noe i det hele tatt i denne tilstanden skjer ikke, kroppen ligger i dyp "søvn".
Følelsene i etterkant er det eneste jeg har "beholdt", og heller ikke de kan beskrives med ord. imo så skal det også litt til for å oppnå egodød på sopp.