For en måneds tid siden kom jeg til og tenke på at jeg også vil ha en religion, som alle andre. Jeg er jo både døpt og konfirmert kristen, men det var fordi familien min alltid har gjort det, i generasjoner bak. Og så er jo (uheldigvis) kristendommen "vårt lands" religion. Heldigvis er ikke min familie sånne over-kristene-glad-mennesker, men kanskje de heller er for "tradisjons" skyld. I mine øyner er det kanskje enda verre igjen.

Religion er tro, hva du tror. Ikke samfunnet eller familien din. Og det er heller ikke grupperinger av mennesker - opprinnelse, land, og farge. Så jeg liker rett og slett ikke at jeg ble påtvunget denne religionen, som jeg er totalt uenig i, uten at jeg engang viste hva eller hvorfor jeg gjorde det. Jeg mener det skulle vært sånn at til man ble voksen, altså 18år, så hadde man ikke en religion. Men når man først fylte 18, kunne man velge om man ville la være, eller bestemme seg for hvilken religion du vil gå for. For er ikke det ærlig talt ett voksent spørsmål, hva du skal gjøre og tro resten av livet ditt?

Ja, det var litt om meg og mine tanker rundt akkurat dette, men jeg er langt fra ferdig. Det jeg skal skrive om nå, er noe jeg seriøst vurderer og gjøre, uansett om jeg vil bli sett på som gal ifra andres øyner. Men jeg gir meg faen i hva andre tenker om meg. Jeg er meg, og jeg vil ha det slik jeg vil ha det. Uansett om det er og gå med samelue i syden, sokker inni sandalene, eller velge en religion jeg såvidt viste navnet av. Rart vil jeg bli sett på for all del, og mange vil nok være uenig i mitt valg (først og fremst familie), men det får så være. Jeg er ett fritt menneske, og jeg vil prøve og utvide mitt sinn, sjel og ånd enda friere - igjennom religion.

Men så er det jo flere religioner, og jeg kan dessverre ikke så veldig mye om de forskjellige religioner. Alt med kristendommen er utelukket. Islam og religioner som ser på kvinnen som mindreverdig enn mannen er ihvertfall totalt utelukket. Jødedommen...Hmm, jeg tror jeg dropper det å.

Er det så veldig mye mer og velge da? Jeg tror på menneskeheten. Jeg tror på det gode og det onde, men kaller det ikke satan og gud, eller andre navn. Jeg tror alle har en kjangse her i livet, og man burde akseptere en unnskyldning, og så tilgi. Drap av dyr er jeg lite fan av, men jakt er noe annet - sålenge du spiser hva du får, uansett om det er hobby-jakting eller hobby-fisking. Og uprovosert vold mot dyr synes jeg også er forkastelig. Planter og trær - natur generelt respekterer jeg, og derfor liker jeg ikke den massevoldtekta av vår jord og vårt levebrød og batteriet som holder oss gående.. Og så videre og så videre og så videre. Nå skal jeg komme til mitt sjokkerende avsnitt.

Jeg vil bli buddhist!
Jeg har hørt at hele greia med buddhisme er og fjerne blokader i hjernen og åpne ditt tredje øyne. Eller som de så fint forklarer på wikipediaMitt mål er ikke og oppnå noe nirvana, men en religion som fokuserer så mye på deg som enkeltperson, og ditt sinn. Det er noe som var både nytt og interessant for meg. Selvterapi igjennom deg selv på en måte kanskje. Jeg nevnte tidligere at jeg det med min respekt for natur og livet. Tenk, vi har jo til og med forbrutt enkelte planter,trær,gress og sopp. Vi må ta vare på den flotte naturen vi har, istedenfor og ødelegge verden steg for steg. Åh, vi mennesker, blir bare mer og mer penge grisk. Jeg blir oppgitt av alt det onde, og så er det så lite av det gode som prøver og gjøre opp for seg igjen. Ikke bare menneskeliv, men dyr generelt over hele verden. Og myrde ett dyr eller ett menneske "for fun" er bare ondskapsfullt og fælt! Og så kom jeg over dette lille utklippet fra wikipedia:


Tenker andre som meg?

Har noen av dere konvertert før - fra hvilken til hvilken religion?

Er det noen spesielle bøker om buddhisme dere anbefaler? For dummies kanskje?

Høres dette teit av meg og gjennomføre?


Religion har aldri interessert meg noe særlig, men begynte og debattere det med en (faktisk kristen) jente her i helga, så det følte jeg var ett lite tegn Hadde forresten tenkt tanken sånn smått i blant før det men da var jeg litt nervøs av tanken, men har aldri vært så bevisst som nå.

-Hilsen en usikker meg.

Det er et interessant tema du tar opp her, og som jeg har tenkt veldig mye på selv. Buddhismen er nok den religionen jeg selv kan identifisere meg mest med, akkurat som du - men jeg regner meg ikke som buddhistisk, pga. nettopp det du sier om at religion burde være noe man selv tror på. Derfor er det mer riktig av meg å ha min helt egen tro, inspirert av andre, men formet av meg (uten at jeg har planer om å stifte noen offisiell religion). Kall det en helt personlig, spirituell, tro.

Jeg kjenner en kar, sikkert i femtiårene nå, som tidlig søkte til buddhismen, og reiste rundt i verden og anså seg selv som buddhist. Han har vært igjennom mye de siste årene, og etter en søken etter et glemt kloster i Peru, møtte han Gud - en opplevelse han har skrevet en bok om, som heter "Den blå månes dal". Nå har han vært prest i Den norske kirke, så lenge jeg kan huske.

Jeg støtter deg så absolutt. Buddhismen må være den fineste av de store religionene, og jeg tror at det å være buddhist, selv i Norge, er noe veldig mange respekterer. Jeg gjør iallefall det.

Kjære deg, kanskje du misforsto litt. Jeg mente at det (lille) jeg har lest meg opp til hittil er lesestoff jeg liker. Og jeg vil lære mer, jeg vil lære alt. Jeg vil lese store bøker om buddhisme. Og SÅ hvis jeg enda føler meg like sikker, vil jeg gjennomgå en konversjon. Det er ikke noe jeg planlegger på 1-2-3 i løpet av januar liksom. Jeg blir forresten og melde meg ut av den norske statskirke også raskest mulig. Der føler jeg meg lite hjemme så.
Hvis du forstår hvor jeg vil hen?

Ja, men jeg vet jo ikke om jeg tror på buddhismen. Jeg er utrolig interessert og enig i det lille jeg har fått med meg, men det kan jo hende jeg etterhvert finner meg uenig i ting, ettersom jeg lærer mer og mer om buddhisme. Nei, konvertering er ikke noe jeg vil gjøre over natta skjønner du. Og ja, jeg er i tvil! Selvfølgelig mann. Dette er noe stort for meg, større enn størst! Har aldri engang tenkt tanken på og ta ett så stort trappetrinn i løpet av mitt liv.
If ya no wat I mean!

Jeg vet dessverre ikke nok om nirvana for og kunne uttale meg. Jeg må ha trodd nirvana var noe annet når jeg skrev posten, eller kanskje jeg mente at jeg vil ikke bli buddhist på grunn av at jeg vil oppleve nirvana raskest mulig. Nå har jeg lest til meg litt mer informasjon om akkurat det (les nedfor) og jeg kunne ikke vært mer enig. Det er mitt mål! Uansett om det er utfor eller innfor religion. Men jeg føler og tror at buddhismen kan HJELPE meg på veien.

Fra wikipedia: (Trykk på linken "nirvana" også)
Og det jeg nevnte med "Buddhisme for dummies" er altså en bok som kan forklare buddhismen for en person som ikke er buddhisme.

Kan man ikke være buddhist bare pga jeg ikke følger det der 100%? Når en mygg biter meg, så slår jeg jo til den, og dreper den. Jeg lar den ikke suge blodet mitt, så fly avstede, fordi den myggen kunne kanskje ha vært en buddhist i sitt tidligere liv.

Er det ikke sånn? De tror de blir gjenopplivet som en annen skapning etter de dør, hvis de har levd ett bra liv, igjennom den buddhiske tro.
Akkurat det klarer jeg dessverre ikke og tro på, men jeg føler det slik at karma går igjen og igjen i buddhismen. Gjør gode ting - gode ting hender deg. Gjør dårlige ting - dårlige ting hender der. Så jeg mener det med gjenopplivningen er bare en metaforisk måte og forkare det på. Vær god mot alle mennesker, alle dyr, og alt natur her på jord, så vil det belønne seg tilbake. Det er det som er karma, hæ?

For det tror jeg på! Og det har jeg alltid trodd på lenge før jeg hørte om buddhismen.

Buddhisme er i praksis ateisme? Du må ha røyk for mange sider av Bibelen...

Tror ikke reinkarnasjon er noe ateistene deler med buddhistene, men jaaau..

Men hva en personlig mening angår, er det neppe det samme som sannhet?

Forrsten vil jeg beklage den teite kommentaren min om å røyke bibelen, var gal i gjerningsøyeblikket=p Syns bare det ikke hang på greit å sammenligne buddhisme med atesime.

Du kan jo bli ateist. Det er jo et godt valg.

Ellers finnes det LaVey satanisme. Det er en ateistisk form. Noen av reglene der er mye av det du snakker om.

F.eks:

The Eleven Satanic Rules of the Earth

9. Do not harm little children.
10. Do not kill non-human animals unless you are attacked or for your food.
5. Do not make sexual advances unless you are given the mating signal. (Du skal ikke voldta folk).
6. Do not take that which does not belong to you, unless it is a burden to the other person and they cry out to be relieved. (Du skal ikke stjele).

Jeg finner mye av dette intresant. Jeg sier ikke at dette er det rette for deg, men det er en mulighet.

http://en.wikipedia.org/wiki/LaVeyan_Satanism

Ellers er Buddismen den relgionen jeg synes er best av de andre relgionene. Handler mer om deg og ikke om andre ting.

Hvordan er det mulig å følge dette? Du sier du finner disse reglene, som innebærer moralens mest åpenbare definisjoner, interessante. Jeg regner med at du hadde forstått ut fra egen tankeevne og innsikt innen etikk/moral at det å skade små barn er galt?

Misliker det sterkt når mennesker drar frem feks de ti bud fra bibelen og hevder at uten disse ville fullt anarki råde og menneskene hadde drept alle de så.

Buddas lære av walpola sri rahula oversatt av kåre a lie er på solum forlag. Isbn 82-560-0826-1

Boka er oversettelser av tekster m kommentarer

Sjekk den ut.

Nirvana er ett resultat, ikke ett mål.

Personlig tror jeg ikke vi er originale annet enn sammensettningsmessig. Jeg tror noen har følt akkurat det samme jeg føler, opplevd akkurat de samme situasjonene og hatt akkurat de samme resonementene før. Og om reinkarnasjon er et faktum, er jeg ikke helt sikker på det med sammensettningen.
Tro er enkelt og gøy jo!


Hvorfor buddhist når du kan bli mormonsk fundamentalist? Polygami og gruppesex slår nirvana når som helst.

Hva skjer hvis jeg melder meg ut av den Norske Kirke og ikke melder meg inn i noe annen? Hvis jeg ikke "melder" meg inn i en annen religion eller annet livssyn. Hva skjer med disse 200kr? Og hvem er det som betaler disse i første omgang?

Det er derfor jeg ikke finner Kristendommen som noe for meg. Jeg vil ikke måtte tolke dette. Kan ikke denne "Gud" gi oss noen skikkelige svar?

At du tror du trenger et annet menneske til å forklare deg din plass i universet og ditt forhold til det guddommelige er helt fulstendig uforståelig for meg

Prester er etter min oppfatning det virkelig store problemet i organisert religion, og det elementet som i størst grad har vært med på å frarøve menneskeheten muligheten til å oppleve naturlig og ekte spirituell innsikt.

Så er det jo mange flinke prester også som gjør mye bra, men det er i langt større grad på det psykologiske og det sosiale plan, og har som regel lite eller ingenting med Gud eller spiritualitet å gjøre.

Personlig oppfatning..

spørsmål du burde stille deg selv er følgende

1) hva er egentlig meningen med livet? er det noe mer enn bare å tjene penger og spise mat.

2) er det noen skaper som har skapt deg? er det ikke naturlig i så tilfelle att det bare er EN skaper uten noen avguder? Se for deg de forskjellige religionene og tenk gjennom hva du synes om flere Guder.

3) hvis du svarer JA på nr. 2. Er det denne skaperen som styrer og har skapt hele universet? Eller føler du att alt bare er en tilfeldighet.

4) Tenk gjennom, kan vitenskapen virkelig bevise at Gud finnes?
Min mening er nei, men det finnes visse indikasjoner og mennesket har sunn fornuft samt mulighet til resonnement.

5) verden er ikke rettferdig slik den er idag. er det slik att de som begår urett mot mennesker og forlater denne verden med disse gjerningene skal slippe unna for alltid når de dør? eller er det kanskje ett liv etter døden hvor de skal stilles til ansvar.

Jeg er selv muslim, men uten å reklamere for meg selv, kan du se på noen av disse filmene: http://www.harunyahya.com/en.m_video_index.php
som jeg anbefaler til andre/ikke troende.

Vi har samme prest i 365/366 dager i året, men mindre vi får besøk av en annen en sjelden gang i året. Og det er samme absolut samme gudstjeneste hver søndag unntatt bibelverd, og paulus brev og med mindre det er en spesiell dag.
Vi er konservatister fordi vår kirka er den første som ble grundlagt og vi vil ikke bytte på ting som Jesus/Disipplene grundla.

Skjønner godt hva du mener, men alle følger sitt.
Jeg liker denne veien her, du liker din og andre liker sine

Hadde alle mennesker vært Buddhister, tror jeg det hadde vært mindre krig i verden.
Det er ikke ofte man hører om en Buddhistisk krig.

Nå skal ikke jeg være altfor kverulant, men det er vel ikke det som faller naturlig for en hva man tror på, men miljøet og kulturen rundt deg, noe som gjør det vanskelig å ta et bevist valg hvis man bare "lar det falle naturlig".
EDIT: Ser etterpå at det kanskje er dette du mener forresten? Isåfall så får jeg bare unnskylde hvis jeg virket litt kverulerende, ville bare utdype

Forsåvidt er det et litt tåpelig poeng med at ateister og agnostikere tror på noe, da det er det samme som å si at det er en hobby å ikke samle på frimerker, eller det å ikke tro på enhjørninger er en tro.

For han som spurte så blir de 200 kronene fordelt på andre trossamfunn hvis man melder seg ut av kirken IIRC.
Siden det er staten som betaler dette så regner jeg med at det er vi, skattebetalerene som betaler dette?

Buddisme er ingen religion. Det er en vitenskap. En vitenskapen om bevisstheten, og en metode til å utforske den, ihvertfall er den det for meg.