Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  252 91447
Nå skjer det endelig noe, tror jeg. Helgen, ryktes det.

Faen så jeg håper dette her går i boks i år. Før jul. Husker jeg tenkte det samme julen 2017, herrgud hva trodde jeg skulle skje? Har jeg bare blitt flinkere til å lure meg selv?

Når dette her skjer, og jeg får kjørt den siste testen, da er faktisk den andre delen av livet mitt ferdig. Da kan jeg slå meg til ro med hva enn som måtte skje - om det så er ingenting. Om jeg ikke kommer noen vei da så var det aldri ment å skje.

Men det reddet uansett livet mitt, på et vis.

Psykologen min, hun nye mentaliseringsdamen, er helt fantastisk dyktig. Helt annet nivå på henne enn de andre 3, til tross for at jeg var strålende fornøyd med 2 av dem. Det er gøy og jeg klarer å se meg selv og mønstrene mine bedre og bedre for hver dag som går.

Begynner på urinprøver igjen denne uken - etter å ikke ha fått én eneste mistanke om rus ved kliniske vurderinger av LAR siden endt behandling. Hadde også helt rene prøver 24 uker før jeg ble overført til å hente metadonen på apotek (og derfor ikke fikk pisset på LAR). Masse styr med fastlege og LAR og AFR, bare for å starte opp igjen med kontroll. 3 ganger i uken må jeg ut i pandemien for å kontrolleres ifbm med medisknering - helt uten å noen gang ha brutt tillit eller generert skjellig grunn til mistanke. Er det ikke absurd? Ubetydelig for meg såklart, jeg pisser når jeg må jeg. Men er det ikke ganske bokstavlig talt diskriminering av folk på bakgrunn av helseproblematikk?

Er det helt alvorlig idiotisk å tenke at dette kunne blitt kjørt for domstolen i Haag, rent symbolsk? Ikke min sak. Men norske myndigheter sin praksis og lovene samt retningslinjene som regelrett anklager alle som har rusproblemer for å være skyldig selv når det motsatte er bevist, igjen og igjen, uten unntak?

Jeg må bli observert med kuken ute, en gang i uken, bare for å fortsette å få medisinene jeg er avhengig av for å ikke bruke gateamf(som jeg hadde for vane å skyte, jmfr sist sprekk).

Altså det er så direkte imot grunnleggende prinsipper om skyld, diskriminering og pasientrettigheter. Det kan ikke forsvares med annet enn «sånn er systemet».

Nå ble dette bare masse piss og whining. Det får gå, men har det egentlig veldig fint og driter egentlig hundre null i det der. Just sayin’

TILLEGG: Angående dette med 3 og 1 dag i uken - jeg må hente metadonen 2 ganger og pisse 1. Dette i tillegg til ukentlig psykologtime (som jeg jo digger). Men ja.

Dette må jeg gjøre, om jeg skal ha livsvikige medisiner. Fordi noen med samme type problematikk, men som er så syke at de ikke klarer grunnleggende funksjonalitet, er umulig å stole på.

Hva er forskjellen på dette og å innføre sjekk av kun folk fra saudi ved flyplassklntroller?

***obsdag 10:37

Vet jeg kommer til å misforstås her. Jeg snakker ikke om å kjøre noe sånt tull i menneskerettsdomstolen, det jeg mener er at det fundamentet til eksempelvis dette kontrollregimet jeg er underlagt, bør utfordres.

Jeg snakker om alle de usanne sannhetene som definerer grunnlaget for «ekspertene» sine regler og anbefalinger.


...hadde bare opplegget deres funket, da kunne jeg kanskje hatt forståelse for at det er som det er. Men når vi alle ser at ting overhodet ikke fungerer, da ser jeg ingen grunn til å akseptere den totalt motsatte tilnærmingen av «minste inngripen», som hele samfunnsmodellen vår liksom bygger på.
Sist endret av Tøffetom; 25. november 2020 kl. 11:48. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Villig Drage"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hey hey! Lykke til i helgen!

Hvor tar du urinprøvene (kommune, spesialisthelsetjeneste), og betaler du noe?

Etter LAR-forskriften § 8 kan lege beslutte at pasienten skal avlegge bla. urinprøve. Hensynet bak bestemmelsen er pasientens sikkerhet. Av veilederen til loven går det frem at "bruk av flere rusmidler, både illegale og forskrevne, kan endre omsettingen av metadon i kroppen, effekten av metadon og/eller faren for bivirkninger."

Dette høres jo ut som en legitim begrunnelse. Men så er det som du sier andre hensyn som kanskje veier tyngre, bla. retten til liv etter Grunnloven § 93 og Menneskerettighetskonvensjonen art. 2. Det er disse bestemmelsene (m.fl.) som forsvarer inngripende tiltak i forbindelse med pandemien. I ditt tilfelle kan de være et argument for en omlegging av praksisen med testing. Dette vil avhenge litt av om det er tilrettelagt for en trygg gjennomføring av testingen.

Husk at du kan har rett til å klage (obs. visse frister) og at du kan ta kontakt med Pasient- og brukerombudet. Deres formål er å "arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten,​ den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene" jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 8-1

Hvordan er livet ellers? Hvordan blir julen (uavhengig av om ting går i boks eller ikke - eller, haha, stryk det siste)?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hey hey! Lykke til i helgen!

Hvor tar du urinprøvene (kommune, spesialisthelsetjeneste), og betaler du noe?

Etter LAR-forskriften § 8 kan lege beslutte at pasienten skal avlegge bla. urinprøve. Hensynet bak bestemmelsen er pasientens sikkerhet. Av veilederen til loven går det frem at "bruk av flere rusmidler, både illegale og forskrevne, kan endre omsettingen av metadon i kroppen, effekten av metadon og/eller faren for bivirkninger."

Dette høres jo ut som en legitim begrunnelse. Men så er det som du sier andre hensyn som kanskje veier tyngre, bla. retten til liv etter Grunnloven § 93 og Menneskerettighetskonvensjonen art. 2. Det er disse bestemmelsene (m.fl.) som forsvarer inngripende tiltak i forbindelse med pandemien. I ditt tilfelle kan de være et argument for en omlegging av praksisen med testing. Dette vil avhenge litt av om det er tilrettelagt for en trygg gjennomføring av testingen.

Husk at du kan har rett til å klage (obs. visse frister) og at du kan ta kontakt med Pasient- og brukerombudet. Deres formål er å "arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten,​ den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene" jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 8-1

Hvordan er livet ellers? Hvordan blir julen (uavhengig av om ting går i boks eller ikke - eller, haha, stryk det siste)?
Vis hele sitatet...
Tusen takk.

Skulle være fredag, nå skal det være tirsdag. Men 1.desember er jo på en måte en bedre dag. Tenker jeg.

Det som oppgis er jo rent sprøyt , all den tid up må tas pga attentin, ikke metadon metadon, som jo har en overdosefare, har man nær sagt rett på. Attentin, derimot, finnes ikke farlig og det finnes ikke noen dødelighet.

Og uavhengig av medisinen så er det argumentet langt ifra legitimt i min bok. Akkurat hvilken «sikkerhet» gir en urinprøve for pasienten? Det provoserer meg faktisk at de er frekk nok til å si at dette handler om pasienten sin sikkerhet.

Det som er sikkerhet, er konstant medisinering. Om det er heroin, metadon eller amfetamin, spiller ingen rolle. Det er drastiske endringer i blodnivåene som skaper overdoser - alltid. Det er dette som oppstår når tilgang ikke er stabil . Ene sekundet er man abstinent, det andre sekundet sitter man med nålen i armen.

Uansett ikke du som har skrevet teksten du siterer (regner jeg med)

Up betales av LAR, men tar hos fastlegen (henter jo på apotek).

Julen er litt uforutsigbar, eneste jeg vet sikkert er st det blir første jul uten abstinenser på mange år. Det blir ganske digg, uansett. Regner med at det blir en fjelltur.

Ting må da gå seg til nå, tenker jeg! Tror dessverre ikke jeg får tid til å detoxe før jul( men etter prototypetest.)

Snart tid for en oppdatering av hvor jeg er kommet. Tror folk ser forskjell
**sammenslåing2020112050

Endelig kommet i gang med den siste av de tre tingene jeg kunne fortalt (fortalte) at jeg trengte før jeg begynte noen form for behandling. Nå er jeg på plass. Testogel som oppstart mens jeg venter på endrokinolog eller hva det er hormonleger heter.

I den anledning er jeg begjært sterilisert. Endelig. Neste gang noen prøver å si de er gravid med meg skal de få seg en morro liten tale. Bare ikke drite seg ut på innspurten- orker faen ikke egne barn. Aldri i livet.

Tror det var noe mer. Men husker det faen ikke. Kanskje det var det at jeg kan finne ut av det. Fått meg sånn remarkable, helt forbanna fantastisk. Alltid skrevet noe jævlig for hånd, så nå får jeg loggført absolutt alt. En revolusjon for produktiviteten

Stemmer. Jeg er døv. Var digg i starten, ikke høre folk som snakker, men faen. Nå suger det litt. Vanskelig å snakke i telefonen. Tror øreskyllehorn gjør susen
Sist endret av Tøffetom; 1. desember 2020 kl. 21:59. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
*****sammenslåing 202012070637
For akkurat en uke siden fortalte jeg en jente jeg kom i prat med her, som egentlig skulle komme å leke med meg, hvilken definerende veiskiller uken ville bringe.

Ville det vise seg umulig for en av familiene mine å gjenforenes?

Ville dette bli den fjerde gangen journalister i Norges ledende nyhetsmedier begynner arbeidet med en seriøs og veldokumentert sak - bare for å plutselig gjøre en massiv u-sving, glemme alt om saken, generell anstendighet og profesjonell integritet - og aldri forholde seg til meg igjen?

Hadde denne jenten noen skjulte kapasiteter? Guts over fear?

Vil det være mulig å dra de 5 årene med arbeid i land like før, heller enn like etter jul?

Det viser seg at jeg hadde truffet like nøyaktig som jeg fryktet - det som ble uttalt som en avtalt plan, var bare en dagdrøm. Plutselig vilje og evne til å realisere den forsvant like fort dagen før avreise, som den returnerte nærmest på minuttet etter at det var blitt praktisk umulig.

På den ene siden så er jo unge damer veldig trivelige, på den andre så fikser jeg ikke å forholde meg til mennesker som ikke en gang forstår sine mest fundamentale atferdsmønster. Og jeg er faktisk ikke interessert i å etablere nye brevvenner

Men med unntak av den forventede skuffelsen, viste samtlige indikatorer seg å ende opp i positiv favør. Ikke bare i henhold til predefinerte kriterier

Som en helg med noen fine mennesker. Faen ikke ledd så mye på mange år. Eller blitt så kraftig minnet om hvilken elendighet jeg nesten hadde glemt.

Etter å ha fått kjørt den siste testen og oppsummert teknologien og ambisjonene mine, lover jeg å hoste opp noen slagkraftige motvekter til «de onde» kreftene som definerer så mye av vårt påståtte velferdssystem. Du tenker gjerne at det er helt bak mål å snakke om ondskap, hat og diskriminering når norsk politikk diskuteres i 2020. Men det massive, systematiske og kunnskapsløse opplegget som ødelegger liv over hele bredden av de lavere sosioøkonomiske grupperingene, det er ingenting annet. Og ikke lur dere til å tro at «nå er det annerledes» enn når det var legning, farge eller heksekunst som ble møtt med ondskap , hat og vår kollektive historie sine mest skamfulle filosofier.

Faen så jeg gleder meg til å se dem som sitter å definerer samfunnets groveste overgrep i dag som «for individets beste» bli redusert til de små hitler-jævlene de egentlig er.
Sist endret av Tøffetom; 7. desember 2020 kl. 08:17. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
202012071955

Fytti faen for er mareritt av en sprekk. Nåler, skurker, psykoser og junkiefitter. Skulle liksom bli påspandert en tur, så ender det med at drittkjerringen er half ‘n half med psykose og totalfordervet moral. Sånn skikkelig forferdelig menneske som har mistet alt av betydning i livet. Helvete heller. Første gang jeg har mer enn 1 dag helt fri fra jobb. Som skjedde 1 gang siste 4 mnd.

Nå var jeg faen på dag 8. Er så sykt fucket de der jævla driitthorene. Skal begynne å knulle menn
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
202012071955

Fytti faen for er mareritt av en sprekk. Nåler, skurker, psykoser og junkiefitter. Skulle liksom bli påspandert en tur, så ender det med at drittkjerringen er half ‘n half med psykose og totalfordervet moral. Sånn skikkelig forferdelig menneske som har mistet alt av betydning i livet. Helvete heller. Første gang jeg har mer enn 1 dag helt fri fra jobb. Som skjedde 1 gang siste 4 mnd.

Nå var jeg faen på dag 8. Er så sykt fucket de der jævla driitthorene. Skal begynne å knulle menn
Vis hele sitatet...
Du var på dag 8 av hva? Fri fra metadonen eller alt annet bortsett fra den? En sprekk betyr ikke mye hvis du klarer å holde det til bare en sprekk. Ikke gå i fella og tenk fuck it, nå kan jeg like gjerne trøkke på litt siden du allikevel har driti deg ut. Hvis jeg tolker rett da. Mønstre styrke nå og keep it kosher
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Er så sykt fucket de der jævla driitthorene. Skal begynne å knulle menn
Vis hele sitatet...
Da kan du kjøre på med pregabalin.
Og jeg bare fant meg i det, prøvde å deeskalere konflikten med eskalerende ereksjon. Ikke faen. Tror faen hun hadde mensen. Har dere ikke merket det? At damer ofte unnlater å si dem har mensen, bare for å late som om de egentlig klarer å motstå gullpikken xD

Og ja jeg kødder litt og nei, jeg mener ille alle damer.
Ikke alle sprøytenarkomane damer en gang. Pleier å digge de. Men dette her. Fysj og fysj. Søppel

Sitat av NodSquad Vis innlegg
Du var på dag 8 av hva? Fri fra metadonen eller alt annet bortsett fra den? En sprekk betyr ikke mye hvis du klarer å holde det til bare en sprekk. Ikke gå i fella og tenk fuck it, nå kan jeg like gjerne trøkke på litt siden du allikevel har driti deg ut. Hvis jeg tolker rett da. Mønstre styrke nå og keep it kosher
Vis hele sitatet...
Clean nei, er du vittig. Skutt Amf og hest og blitt dopet ned på kork og piller. Av meg selv. Armene mine var helt fine etter lang tid uten noen nåler. Ketamin og sopp og alkohol og elendighet.

Men faen. Det kan vise seg å plutselig gi avkastning - ting ordner seg for snille gutter.....og skjærer seg helt for andre

Men når jeg kom hjem, tok oppvasken, sov i sengen min, kjørte noen simuleringer av systemet og snakket med mine ekte venner, så var alt bra. Ikke en jævla skade er skjedd. Nå som ting er i ferd med å løsne - tenk om dette hadde kommet til feil tid. Hadde ødelagt alt igjen. Men fikk testet meg selv noe jævlig, skal insistere på en Haug med psykologtimer til uken. Kontakter bare de andre pasientene med en sånn karantene sms. Er jo innafor det

Sitat av knert1 Vis innlegg
Da kan du kjøre på med pregabalin.
Vis hele sitatet...
Hahaha nå skjønner jeg hva som skjedde den dagen

Men jævlig fornøyd. Brukte ingen kommunikasjoner mens jeg var fucket, prøvde ikke å jobbe eller få gode ideer; klarte liksom å anerkjenne at disse dagene var tapt. Da er det egentlig ikke snakk om å ødelegge noe som helst - utøver gode rutiner og etablert selvfølelse som «on top». Denne uken er det full effekt. Null defekt..e fitter.

Kom med subbende til vennene mine og fortalte nederlaget. Ble bare bedt om å slutte å henge med hodet og fortsette med det jeg er best på. Faen deilig å ha fått etablert en konsensus rundt det faktum at ingen faktisk bekymrer seg lenger. De vet at jeg vet å aldri la det gå lengre enn til dette. Denne gang. Neste et enda mer plankekjøring.

****20201214kl2113***
Mye piss her nå, sorry. Maksimal kognitiv dissonans i går. Begynner å forstå mer nå, men det er jo ikke relevant. Hvis jeg rekker så skal jeg lure inn en julefortelling av det absurde slaget, men enn så lenge er jeg milevis bak skjema.

Må tå tak i drone og ferdigstille software. Det kan ordne seg. Hvis software er ferdig Ila torsdag og siste del er på vei innen postavgang fredag. Det er faktisk alt annet enn umulig.

Var btw ute av kommunen hele sprekken, vet ikke om hun er den verste psykopaten jeg her møtt, eller om jeg feiltolket ting. «Psykologmat», kommer psykologen til å si.

En annen ting jeg vil nevne, et at det er akkurat dette kasusformuleringen vi utarbeidet for noen uker siden fokuserte på. Dette er noe jeg jobbet med fra før, noe som for bare et halvt års tid siden ville skapt situasjoner med irreversible konsekvenser. Denne gangen klarte jeg å stoppe før jeg handlet, flere ganger. Snakker selvfølgelig ikke om inntak, prøv heller å se for deg dette: En person tar deg med på tur, bruker mye på deg og fremstår bunnsolid og reflektert. Samtidig åpner hun opp både privat og sensitiv informasjon.............

...........så forandres personligheten hennes totalt på bakgrunn av helt trivielle vrangforestillinger. Tilslutt stjeler hun fra deg??? Hvordan faen i helvete er det mulig?? Det er uendelig mye mer til historien enn dette, jeg er bare så jævlig skuffet over meg selv. Ikke fordi jeg «sprakk», det spiller ingen rolle og bekymrer hverken behandlere, familie eller meg. Det er vel teknisk sett umulig å «sprekke», når du allerede går på hardere stoffer enn heroin og amfetamin pr resept, uansett?

Det som er uforståelig for meg, er at jeg ikke så det komme. Og så, når jeg egentlig ser det, ser jeg heller vekk. Prinsippet om «sunk cost» er jævlig intuitivt, men det er faen vanskelig å neglisjere verdien av det i praksis.

Vet ikke om det hele var planlagt hele veien, noe er uforståelig for meg med dette her. Kanskje hun egentlig er helt genial. Kanskje felgrens ikke bør drikkes.

Nei faen, ingenting å gjøre annet enn å innfinne seg med at det man kaller lett paranoid egentlig er realistisk pessimistisk.

Men ja. Koding, snakkes

Men altså. Det er jo ikke sånn at jeg ikke har noen punkter med forbedringspotensiale. Noen av vurderingene mine var suboptimale. Men hallo. Hadde hun vært den jeg trodde hun var ville det vennskapet ha vært verdt det. Uansett så skal det komme noe godt ut sv det:

Jeg skal aldri ta GHB/GBL igjen.*

*Unntatt hvis det er planlagt til bruk kun i én sammenheng.

**unntaket er også en annen sammenheng.

Kan selvføglig bruke ord: sex og abstinenser.

Aldri mer på impuls. Da kommer det bare mer impulser, .

Men det er som ingen sier(ble sykt lunkent mottat, jeg synes den er genial): «Jeg trenger ikke å være på shopping, for å handle på impuls»
Sist endret av Tøffetom; 14. desember 2020 kl. 23:21. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Får jeg sitte på i båten? For denne roinga går fort!
Du har tilbakefall på tilbakefall, og setter unntaksregler for hvordan du kan ruse deg. Det er en narkoman tankegang, og du kommer til å gå på smell på smell. Slutt tvert, for alltid.
Noen som helst slags oppdatering her da, Tom? Gikk det skeis?
Sitat av BlueGrot Vis innlegg
Du har tilbakefall på tilbakefall, og setter unntaksregler for hvordan du kan ruse deg. Det er en narkoman tankegang, og du kommer til å gå på smell på smell. Slutt tvert, for alltid.
Vis hele sitatet...
Ja, jeg definerer fortløpende mine egne regler for hvordan jeg oppnår en fungerende tilstand. Akkurat hva det er som har gjort meg så dysfunksjonell, vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at jeg brukte 6 år på videregående, var tungt deprimert og slet enormt med selvbilde, selvfølelse og fremtidsutsikter. Helt fra tidlig barneskolenivå var jeg «annerledes», på en helt forjævlig måte. Det eneste som kan måle seg med tilværelsen som hjemløs sprøytenarkoman, er tilværelsen som barneskoleelev - altså i negativ forstand.

Så begynte jeg å ruse/selvmedisinere meg. Men jeg kommer ikke til å argumentere for ditt eller datt. Jeg vet bare at disse unntakene jeg laget for meg selv, er de samme unntakene profesjonelle psykiatere og psykologer lager til meg nå. Medisinene jeg tryglet om å få i 2018, når jeg enda kunne redde meg inn og la det bli med kun en «nær-søppeljunkie»-opplevelse, er medisinene jeg omsider har fått - 2 år senere. Etter å ha ødelagt livet mitt helt.

Enten kan jeg bruke erfaringene og innsikten min til å fungere sosialt, profesjonelt og emosjonelt, eller så kan jeg gå for ufør og sitte resten av livet fortapt og alene.

Hva ville du valgt?

Sitat av ThyArtIsMurder Vis innlegg
Noen som helst slags oppdatering her da, Tom? Gikk det skeis?
Vis hele sitatet...
Rolig jul, for en gangs skyld. Ingen bortvisning fra Oslo, ingen sprøyter glemt igjen på soverommet og ingen fysiske alkoholabstinenser. Trodde faktisk at jeg skulle klare å få på plass julegaver i år, etter 3 år(!) med søppeleksistens. Men jeg er vel fortsatt litt søppel.

Fikk møtt en av Norges fremste eksperter på fagfeltet mitt, min opplevelse av møtet forstås som at han skal ta ting videre rett over nyttår gjennom sine kanaler.

Har også blitt forespeilet den siste komponenten (ny drone til 65k) på nyåret, så den endelige testen er endelig å forvente i januar. Flere mnd forsinket, jeg vet, udugelig narkis osv.

Merker jeg får en skikkelig kjip følelse av å utlevere meg selv her inne i senere tid. Jeg har blitt en helt annen person enn hva jeg var for noen år siden bare, men jeg klarer ikke å gjenspeile det i «Tøffetom». Det er gjerne på tide at han takker for seg og mest av alt gir en stor takk til dem som har fulgt, heiet og slaktet han.

Tøffetom er meg, men jeg er ikke tøffetom. Dissonansen har blitt så stor, og jeg klarer ikke å moderere meg selv. Jeg har bare én versjon, og det er meg. Skjønner at dette oppleves sutrete og feigt, men prøv å sette dere i min plass...:

Hele tilværelsen snus på hodet, plutselig har du familier igjen, straite venner og en helt annen dybde av refleksjoner og selvinnsikt. Ukentlig terapi skjer med syvmilssteg og du har på over et halvt år gått på 2 ordentlige smeller. Alle urinprøver over snart et år har vært negative. Ikke én eneste psykose- eller engang betydelig affekt agering har skjedd profesjonelt. Fra hjemløs året før, til en kjellerleilighet til å bo i et digert hus med vinterhage. Familiene har blitt familier igjen, og på toppen av det har du blitt tatt imot med åpne armer av enda en. Podcast, prestisjetung dokumentar, stor sak i en av landets største aviser - på bare 3-4 mnd. 5 Åre arbeid er omsider på mållinjen og du er klar fir at det hele kan vise seg å være en total fiasko.

Ett sted er du helt åpen og utleverende om dine største feil og sviktebde vurderinger. Et forum for utskudd, nerder og narkiser. Stedet der et utskudd av en nerdete søppelnarkis skulle føle seg hjemme. Men av en eller annen grunn er dette blitt det eneste stedet jeg ikke er komfortabel med å være. Bare det p skrive dette innlegget har vært det kjipeste jeg har gjort denne julen. Så ja.

Takk for meg
nso
popålol
nso's Avatar
Administrator
Takk til deg TøffeTom. Lykke til videre
Sitat av BlueGrot Vis innlegg
Du har tilbakefall på tilbakefall, og setter unntaksregler for hvordan du kan ruse deg. Det er en narkoman tankegang, og du kommer til å gå på smell på smell. Slutt tvert, for alltid.
Vis hele sitatet...
Du har helt rett i at det er en måte for narkomane å tenke på. Vi vet hva narkoman tankegang er, men jeg synes det blir dumt å påpeke det åpenbare.

Det er respektabelt at noen deler de råe tankene sine, med tilbakefall. Med det i tankene vil jeg oppfordre TS til å ikke holde tilbake på hans opplevelse med rusmisbruk.

Det er sannsynlig at de aller fleste som daglig ruser seg kommer fra en plass hvor de har følt seg ensomme. At konsekvensene av de valgene de har tatt ikke har ett nevneverdig resultat. Å begynne med bruk av tyngre stoffer er noe som burde overveies mtp. hvor stor risiko det er for å bli avhengig, ingen av de som prøver det lar den risikoen stoppe dem.

''Jeg blir ikke avhengig, jeg vil bare prøve det, det er ikke så farlig''. Ikke så farlig er vel nøkkelordene her, for som sagt har man ''ikke mye nok å tape'' til at det hindrer deg i å ta det valget.

Fortsett å hold det ekte, del så mye du klarer og gjerne fortsett med å gi innsikt i hva det innebærer å være rusavhengig.

Til skrekk og advarsel, men også for å kunne gi folk en forståelse av hvordan ett liv med misbruk kan være. Det til den som ikke har ett realistisk perspektiv på hvordan rusmisbruk ser ut, og jeg kan med sikkerhet si at alle som er narkomane aldri så for seg at de skulle falle i den fella.

Så for hva det er verdt, keep it up.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Ja, jeg definerer fortløpende mine egne regler for hvordan jeg oppnår en fungerende tilstand. Akkurat hva det er som har gjort meg så dysfunksjonell, vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at jeg brukte 6 år på videregående, var tungt deprimert og slet enormt med selvbilde, selvfølelse og fremtidsutsikter. Helt fra tidlig barneskolenivå var jeg «annerledes», på en helt forjævlig måte. Det eneste som kan måle seg med tilværelsen som hjemløs sprøytenarkoman, er tilværelsen som barneskoleelev - altså i negativ forstand.

Så begynte jeg å ruse/selvmedisinere meg. Men jeg kommer ikke til å argumentere for ditt eller datt. Jeg vet bare at disse unntakene jeg laget for meg selv, er de samme unntakene profesjonelle psykiatere og psykologer lager til meg nå. Medisinene jeg tryglet om å få i 2018, når jeg enda kunne redde meg inn og la det bli med kun en «nær-søppeljunkie»-opplevelse, er medisinene jeg omsider har fått - 2 år senere. Etter å ha ødelagt livet mitt helt.

Enten kan jeg bruke erfaringene og innsikten min til å fungere sosialt, profesjonelt og emosjonelt, eller så kan jeg gå for ufør og sitte resten av livet fortapt og alene.

Hva ville du valgt?



Rolig jul, for en gangs skyld. Ingen bortvisning fra Oslo, ingen sprøyter glemt igjen på soverommet og ingen fysiske alkoholabstinenser. Trodde faktisk at jeg skulle klare å få på plass julegaver i år, etter 3 år(!) med søppeleksistens. Men jeg er vel fortsatt litt søppel.

Fikk møtt en av Norges fremste eksperter på fagfeltet mitt, min opplevelse av møtet forstås som at han skal ta ting videre rett over nyttår gjennom sine kanaler.

Har også blitt forespeilet den siste komponenten (ny drone til 65k) på nyåret, så den endelige testen er endelig å forvente i januar. Flere mnd forsinket, jeg vet, udugelig narkis osv.

Merker jeg får en skikkelig kjip følelse av å utlevere meg selv her inne i senere tid. Jeg har blitt en helt annen person enn hva jeg var for noen år siden bare, men jeg klarer ikke å gjenspeile det i «Tøffetom». Det er gjerne på tide at han takker for seg og mest av alt gir en stor takk til dem som har fulgt, heiet og slaktet han.

Tøffetom er meg, men jeg er ikke tøffetom. Dissonansen har blitt så stor, og jeg klarer ikke å moderere meg selv. Jeg har bare én versjon, og det er meg. Skjønner at dette oppleves sutrete og feigt, men prøv å sette dere i min plass...:

Hele tilværelsen snus på hodet, plutselig har du familier igjen, straite venner og en helt annen dybde av refleksjoner og selvinnsikt. Ukentlig terapi skjer med syvmilssteg og du har på over et halvt år gått på 2 ordentlige smeller. Alle urinprøver over snart et år har vært negative. Ikke én eneste psykose- eller engang betydelig affekt agering har skjedd profesjonelt. Fra hjemløs året før, til en kjellerleilighet til å bo i et digert hus med vinterhage. Familiene har blitt familier igjen, og på toppen av det har du blitt tatt imot med åpne armer av enda en. Podcast, prestisjetung dokumentar, stor sak i en av landets største aviser - på bare 3-4 mnd. 5 Åre arbeid er omsider på mållinjen og du er klar fir at det hele kan vise seg å være en total fiasko.

Ett sted er du helt åpen og utleverende om dine største feil og sviktebde vurderinger. Et forum for utskudd, nerder og narkiser. Stedet der et utskudd av en nerdete søppelnarkis skulle føle seg hjemme. Men av en eller annen grunn er dette blitt det eneste stedet jeg ikke er komfortabel med å være. Bare det p skrive dette innlegget har vært det kjipeste jeg har gjort denne julen. Så ja.

Takk for meg
Vis hele sitatet...
Ikke dra da? Det er nok mange som støtter deg her, men det er vel også kun de med sterke meninger om deg og ditt som kommenterer.

Kom igjen, gønn på og fortsett å gi oss oppdateringer. Drit i haterne!

Så ingen misforstår..
Mener selvsagt ikke at du skal gønne på med dop.
Sist endret av Taxidriver; 28. desember 2020 kl. 12:06. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Et problem er kanskje at det er ikke så tøft å skrive om å sakte dra seg ut av møkka som det er å skrive om når man kjører seg fast langt uti den. Og litt lettere å skrive vegger med høy-på-pæra materiale når man er full av pepper enn når man prøver å stable seg på beina og holde seg streit mens virkeligheten kommer løpende etter deg med mord i blikket. Hvis Tøffetom står i veien for å komme deg videre, kjør full rebranding på profilen. Lemmy var ikke noe godt eksempel på måtehold og passer bedre for den udødelige stoff-entusiast som tror man kan bite tenna sammen og tvinge seg gjennom alt. Det er vel det stikk motsatt av hvor du sikter nå.
Foreslår Tammetom, med Fred Rogers profilbilde. Inspirerende tekst med en dekorativ bord i signatur. Neida, joda. Neida
Sist endret av Bothrops; 28. desember 2020 kl. 17:25.
Jeg tenker det er et smart valg å distansere seg fra hele "Tøffetom" og kanskje til og med ta en lang pause fra forumet.

Her har du sittet og skrevet to og et halvt tusen innlegg, samtidig som du har vært narkoman og brukt masse forskjellige deilige stoffer.
Jeg vil tippe det er visse tunge triggere (rusmessig) i å henge her på forumet for din del, men det er bare jeg som tipper.
Flott historie i Dagbladet i dag:

https://www.dagbladet.no/tema/dobbel...ighet/73030233

Imponerende, og spesielt for oss som har lest alle innleggene her på Freak.
Anonym bruker
"Rik Svin"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har noen pluss og kan dele hele artikkelen?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Har noen pluss og kan dele hele artikkelen?
Vis hele sitatet...
Kan få gjort det når jeg kommer hjem, om ingen allerede har gjort det innen den tid.
Tord Bjørlykke (31) har fullført en bachelorgrad som marineingeniør, begynt på en mastergrad, og fått en halv million kroner av Innovasjon Norge. Samtidig som han ruset seg hver dag, i mer enn 10 år.

- Etter militæret begynte jeg på prosjektet som viste seg å definere tjueårene mine; en hverdag med tung blandingsrus. Begynner man med disse stoffene, er veien til bunnen kort for veldig mange. Merkelig nok var det noe jeg følte jeg fikk til.

Bjørlykke, som har vokst opp i Bergen, holdt narkotikamisbruket skjult. Familien visste ingenting, og da han skulle være med dem på hyttetur en langhelg, la han bevisst igjen rusmidlene hjemme.

- Dette fikk meg til å innse at jeg hadde et problem – jeg var sterkt avhengig.

Familien trodde Bjørlykke hadde fått en kraftig virusinfeksjon, da han ble alvorlig syk.

- Heroinabstinenser er det verste jeg har opplevd, sier han.

Sannheten måtte komme for en dag. En opphetet krangel førte til at Bjørlykke avslørte rusmisbruket overfor sin mor, som hadde vanskelig for å forstå.

- Jeg har gjort mye skade. Det vonde med rusmisbruket er at det påvirker så mange andre, noe man ikke tenker så mye på der og da.

Bjørlykke slet med konsentrasjonen fra ung alder. Han hadde ingen motivasjon, og beskriver seg selv som smådeprimert. Han hadde ADHD, men fikk diagnosen først da han var godt voksen.

Veien inn i rusmisbruket startet med hasj, og bruk av anabole steroider fra han var 17 år – et middel han brukte for å veie opp for et lavt selvbilde.

- Det bidro ikke til annet enn emosjonell ustabilitet i tillegg til usikkerheten jeg hadde fra før.

Når Dagbladet spør Bjørlykke om hvilke narkotiske stoffer han har brukt, ramser han opp en lang liste. Spørsmålet ville vært enklere å svare på om vi ba han fortelle hva han ikke har prøvd. Han solgte hovedsakelig kokain for å finansiere sitt eget forbruk. Den konstante eksponeringen bidro til at han til slutt ikke klarte å avstå.

Bjørlykke startet med heroin daglig i en periode av livet han hadde det krevende, samtidig som han skulle klare å holde fokus på studiene.

- Da jeg hadde levert skoleoppgaven, som jeg faktisk fikk A på, tenkte jeg at jeg ikke trengte mer heroin, men jeg klarte ikke å slutte.

I 2015, etter å ha fullført bachelorgraden, begynte Bjørlykke på en mastergrad innen programmering og kunstig intelligens.

- Dette var noe jeg var god på, og jeg startet et firma med veilederen min.

Bjørlykke bygget en maskin som kunne finne hull i merdene hvor oppdrettslaksen kommer seg ut, noe som er et stort problem for næringen.

- Etter hvert som jeg fortsatte å utvikle teknologien, så jeg at det kunne brukes til nesten hva som helst. Det er høyaktuelt i våpenteknologi for eksempel.

Innovasjon Norge så potensiale i prosjektet til Bjørlykke, og tildelte han 500.000 kroner for å videreutvikle ideen.

Til tross for iherdig jobbing, dukket det opp utfordringer som bidro til at noen av samarbeidspartnerne til Bjørlykke trakk seg. Han fortsatte alene.

Ifølge Bjørlykke kunne han jobbe i 30-40 timer i strekk. Over en lengre periode jobbet han hver dag, men tjente ikke penger - og de oppsparte midlene begynte å ta slutt. Bilen ble avregistrert, og han mistet leiligheten.

- Alt gikk til helvete. Uten penger til rus begynte jeg å gjøre som de fleste andre narkotikamisbrukere; jeg levde fra hånd til munn, hver dag – uten et sted å bo. Å røyke heroin ble en luksus jeg ikke kunne unne meg, så jeg startet med sprøyter.

Et opphold på Rusmedisin LAR i Bergen ga Bjørlykke en ny start. Men rusfri var han aldri, han gikk rett tilbake til nåla etter behandlingen.


Bjørlykke fikk kontor ved VIS Nyskapingsparken (en inkubator for gründere og nyoppstartede innovasjonsbedrifter).

Der møtte han gründeren Ina Horntvedt, en kvinne som skulle ha stor betydning for ham.

- Man legger merke til Tord. Han var lett på foten, energisk og med godt humør.

Bjørlykke satt på VIS alene, hver dag, morgen og kveld. Sånt blir bemerket.

- Vi var flere som var nysgjerrige. De som har greie på koding, var imponert, og syntes det var spennende. Men Tord skapte også litt snakk i gangene; noen så på ham som en rotete, impulsiv fyr, uten gjennomføringsevne.

En dag la Horntvedt merke til at Bjørlykke kom på jobb, fin i tøyet. Han skulle møte en potensiell investor; et møte som hadde stor betydning for prosjektets fremtid.

- Vi snakket om kapitalbehovet, og så poppet det ut av meg at kanskje jeg skulle bidra for å få prototypen operativ. Jeg er sjelden så impulsiv, men jeg fikk en instinktiv trang til å bidra, sier Horntvedt, og tilføyer:

- Jeg er gründer og trebarnsmor, så jeg vurderte nøye om jeg skulle tørre å investere i prosjektet hans, men det var akkurat som at pengesummen ikke var så viktig. Og det på tross av at de fleste i VIS frarådet meg dette på det sterkeste.

Horntvedt valgte å investere i prosjektet. For Bjørlykke var dette forskjellen på prat og handling. En måned senere var første prototype-test en suksess.

Gründer Ina Horntvedt fortalte historien sin:
Horntvedt fikk nyss i at det lå en historie bak Bjørlykke, hvor rus var en del av bildet. Med bakgrunn fra rusomsorgen og barneverntjenesten, hadde hun erfaring med tematikken.

Da hun spurte Bjørlykke om dette direkte, fortalte han sin historie åpent og ærlig.

- Jeg forsto da at det kunne bli utfordrende, men ønsket om å se ham videre, og se han lykkes, var stort.

Jobbingen fortsatte, og Horntvedt lånte Bjørlykke midler til å reise til en konferanse i Kina. I tillegg ble han satt i kontakt med en viktig samarbeidspartner, som viste interesse for prosjektet.

Så gikk det galt.

Søvndeprivering, desperasjon og mye rus endte i en midlertidig psykotisk tilstand. Bjørlykke var knust, men den fatale episoden ble et vendepunkt. Han innså at han trengte hjelp.

En ny hverdag
I januar i år ble bergenseren innlagt igjen, i 14 uker. Da fikk han diagnosen ADHD, og medisinene han sårt trengte. Dette, sammen med LAR, har bidratt til at han mestrer hverdagen uten de tunge narkotiske stoffene han tidligere var avhengig av.

- Jeg har fortsatt en lang vei å gå; det kan hende at jeg sprekker, og jeg kommer nok til å drite meg ut igjen, men det bunnpunktet når jeg aldri igjen, sier Bjørlykke.

Bjørlykke og Horntvedt har møttes månedelig siden de ble kjent, og Horntvedt har fortsatt stor tro på ham.

- Når Tord prater går det unna, og engasjementet hans smitter. Vi har hatt mange berikende og spennende samtaler, noe jeg verdsetter høyt.

Var sprøytenarkoman i 16 år
Bor hos en IT-sjef

I dag bor Bjørlykke hjemme hos tobarnsfar og IT-sjef Leif Gunnar Alvær, i Bergen. En kamerat av Alvær kjente til Bjørlykke og prosjektet, og lurte på om det var så banebrytende som Bjørlykke påsto. En fullstendig autonom drone er noe man er langt ifra å realisere, så Alvær ble nysgjerrig.

- Jeg traff en energisk kar under utredning for ADHD, som var ekstremt opptatt av dronen. Han snakket på inn- og utpust. Jeg var imponert over det jeg så, spesielt siden han samtidig slet med tungt rusmisbruk.

Alvær sa at han gjerne ville hjelpe, men han visste ikke hvordan.

- Det er lett å se at Tord møter en del utfordringer mange ikke har. Når man først og fremst blir sett som narkoman, er det ikke lett å få frem budskapet sitt.

Alvær tilbød å ha dronen stående hjemme hos seg. Kjellerleiligheten Bjørlykke bodde i på den tiden, var for liten. Der satt han på en pinnestol 13-14 timer om dagen og jobbet, helt alene.

Bjørlykke besøkte Alvær hyppig for å teste dronen, og overnattet de gangene det ble for sent. Helt til det gled over i en permanent ordning.

- Jeg har to barn, og det er selvsagt ting å ta hensyn til – det gjelder jo alle. Men gjensidig respekt og ærlighet fra begge parter har vært premissene så langt.

IT-sjef Leif Gunnar Alvær: Viktig at alle får en sjanse
Alvær understreker viktigheten av å se mennesket bak merkelappene.

- At det kan være vanskelig å stole på en narkoman, er lett å forstå. Når livet dreier seg om overlevelse, er det ikke rom for nyanserte refleksjoner. I Tord så jeg en intelligent fighter med et enormt pågangsmot.

Alvær er ikke redd for at Bjørlykke skal ruse seg i nærheten av han og barna.

- Å komme i en situasjon som gjør at han brått må flytte er kanskje det verste som kunne skje for Tord og prosjektet akkurat nå.

IT-sjefen forklarer at det har utviklet seg et nært vennskap mellom dem, og i en tid med mye hjemmekontor, har Bjørlykke bidratt til å holde arbeidsmotivasjonen oppe.

- Tord er ekstremt arbeidsom, og gir seg ikke før han har en løsning. Dette smitter jo, og jeg lærer nye ting om meg selv hver eneste dag.

Har fått en ny start
Bjørlykke forklarer at motgangen førte til at han begynte å tvile på seg selv. Nå ser han lysere på fremtiden.

- Jeg klarer meg fint med medisinene jeg tar. Jeg har sluttet å selvmedisinere meg med narkotika, og jeg vet det er nulltoleranse for rusmidler her i huset. At Leif var villig til å la meg bo hos dem, og faktisk setter pris på at jeg er her, har betydd mye, sier han, og presiserer at han skal jobbe hardt for å realisere prosjektet sitt.
Tord Bjørlykke (31) har fullført en bachelorgrad som marineingeniør, begynt på en mastergrad, og fått en halv million kroner av Innovasjon Norge. Samtidig som han ruset seg hver dag, i mer enn 10 år.

- Etter militæret begynte jeg på prosjektet som viste seg å definere tjueårene mine; en hverdag med tung blandingsrus. Begynner man med disse stoffene, er veien til bunnen kort for veldig mange. Merkelig nok var det noe jeg følte jeg fikk til.

Bjørlykke, som har vokst opp i Bergen, holdt narkotikamisbruket skjult. Familien visste ingenting, og da han skulle være med dem på hyttetur en langhelg, la han bevisst igjen rusmidlene hjemme.

- Dette fikk meg til å innse at jeg hadde et problem – jeg var sterkt avhengig.

Familien trodde Bjørlykke hadde fått en kraftig virusinfeksjon, da han ble alvorlig syk.

- Heroinabstinenser er det verste jeg har opplevd, sier han.

Sannheten måtte komme for en dag. En opphetet krangel førte til at Bjørlykke avslørte rusmisbruket overfor sin mor, som hadde vanskelig for å forstå.

- Jeg har gjort mye skade. Det vonde med rusmisbruket er at det påvirker så mange andre, noe man ikke tenker så mye på der og da.

Bjørlykke slet med konsentrasjonen fra ung alder. Han hadde ingen motivasjon, og beskriver seg selv som smådeprimert. Han hadde ADHD, men fikk diagnosen først da han var godt voksen.

Veien inn i rusmisbruket startet med hasj, og bruk av anabole steroider fra han var 17 år – et middel han brukte for å veie opp for et lavt selvbilde.

- Det bidro ikke til annet enn emosjonell ustabilitet i tillegg til usikkerheten jeg hadde fra før.

Når Dagbladet spør Bjørlykke om hvilke narkotiske stoffer han har brukt, ramser han opp en lang liste. Spørsmålet ville vært enklere å svare på om vi ba han fortelle hva han ikke har prøvd. Han solgte hovedsakelig kokain for å finansiere sitt eget forbruk. Den konstante eksponeringen bidro til at han til slutt ikke klarte å avstå.

Bjørlykke startet med heroin daglig i en periode av livet han hadde det krevende, samtidig som han skulle klare å holde fokus på studiene.

- Da jeg hadde levert skoleoppgaven, som jeg faktisk fikk A på, tenkte jeg at jeg ikke trengte mer heroin, men jeg klarte ikke å slutte.

I 2015, etter å ha fullført bachelorgraden, begynte Bjørlykke på en mastergrad innen programmering og kunstig intelligens.

- Dette var noe jeg var god på, og jeg startet et firma med veilederen min.

Bjørlykke bygget en maskin som kunne finne hull i merdene hvor oppdrettslaksen kommer seg ut, noe som er et stort problem for næringen.

- Etter hvert som jeg fortsatte å utvikle teknologien, så jeg at det kunne brukes til nesten hva som helst. Det er høyaktuelt i våpenteknologi for eksempel.

Innovasjon Norge så potensiale i prosjektet til Bjørlykke, og tildelte han 500.000 kroner for å videreutvikle ideen.

Til tross for iherdig jobbing, dukket det opp utfordringer som bidro til at noen av samarbeidspartnerne til Bjørlykke trakk seg. Han fortsatte alene.

Ifølge Bjørlykke kunne han jobbe i 30-40 timer i strekk. Over en lengre periode jobbet han hver dag, men tjente ikke penger - og de oppsparte midlene begynte å ta slutt. Bilen ble avregistrert, og han mistet leiligheten.

- Alt gikk til helvete. Uten penger til rus begynte jeg å gjøre som de fleste andre narkotikamisbrukere; jeg levde fra hånd til munn, hver dag – uten et sted å bo. Å røyke heroin ble en luksus jeg ikke kunne unne meg, så jeg startet med sprøyter.

Et opphold på Rusmedisin LAR i Bergen ga Bjørlykke en ny start. Men rusfri var han aldri, han gikk rett tilbake til nåla etter behandlingen.


Bjørlykke fikk kontor ved VIS Nyskapingsparken (en inkubator for gründere og nyoppstartede innovasjonsbedrifter).

Der møtte han gründeren Ina Horntvedt, en kvinne som skulle ha stor betydning for ham.

- Man legger merke til Tord. Han var lett på foten, energisk og med godt humør.

Bjørlykke satt på VIS alene, hver dag, morgen og kveld. Sånt blir bemerket.

- Vi var flere som var nysgjerrige. De som har greie på koding, var imponert, og syntes det var spennende. Men Tord skapte også litt snakk i gangene; noen så på ham som en rotete, impulsiv fyr, uten gjennomføringsevne.

En dag la Horntvedt merke til at Bjørlykke kom på jobb, fin i tøyet. Han skulle møte en potensiell investor; et møte som hadde stor betydning for prosjektets fremtid.

- Vi snakket om kapitalbehovet, og så poppet det ut av meg at kanskje jeg skulle bidra for å få prototypen operativ. Jeg er sjelden så impulsiv, men jeg fikk en instinktiv trang til å bidra, sier Horntvedt, og tilføyer:

- Jeg er gründer og trebarnsmor, så jeg vurderte nøye om jeg skulle tørre å investere i prosjektet hans, men det var akkurat som at pengesummen ikke var så viktig. Og det på tross av at de fleste i VIS frarådet meg dette på det sterkeste.

Horntvedt valgte å investere i prosjektet. For Bjørlykke var dette forskjellen på prat og handling. En måned senere var første prototype-test en suksess.

Gründer Ina Horntvedt fortalte historien sin:
Horntvedt fikk nyss i at det lå en historie bak Bjørlykke, hvor rus var en del av bildet. Med bakgrunn fra rusomsorgen og barneverntjenesten, hadde hun erfaring med tematikken.

Da hun spurte Bjørlykke om dette direkte, fortalte han sin historie åpent og ærlig.

- Jeg forsto da at det kunne bli utfordrende, men ønsket om å se ham videre, og se han lykkes, var stort.

Jobbingen fortsatte, og Horntvedt lånte Bjørlykke midler til å reise til en konferanse i Kina. I tillegg ble han satt i kontakt med en viktig samarbeidspartner, som viste interesse for prosjektet.

Så gikk det galt.

Søvndeprivering, desperasjon og mye rus endte i en midlertidig psykotisk tilstand. Bjørlykke var knust, men den fatale episoden ble et vendepunkt. Han innså at han trengte hjelp.

En ny hverdag
I januar i år ble bergenseren innlagt igjen, i 14 uker. Da fikk han diagnosen ADHD, og medisinene han sårt trengte. Dette, sammen med LAR, har bidratt til at han mestrer hverdagen uten de tunge narkotiske stoffene han tidligere var avhengig av.

- Jeg har fortsatt en lang vei å gå; det kan hende at jeg sprekker, og jeg kommer nok til å drite meg ut igjen, men det bunnpunktet når jeg aldri igjen, sier Bjørlykke.

Bjørlykke og Horntvedt har møttes månedelig siden de ble kjent, og Horntvedt har fortsatt stor tro på ham.

- Når Tord prater går det unna, og engasjementet hans smitter. Vi har hatt mange berikende og spennende samtaler, noe jeg verdsetter høyt.

Var sprøytenarkoman i 16 år
Bor hos en IT-sjef

I dag bor Bjørlykke hjemme hos tobarnsfar og IT-sjef Leif Gunnar Alvær, i Bergen. En kamerat av Alvær kjente til Bjørlykke og prosjektet, og lurte på om det var så banebrytende som Bjørlykke påsto. En fullstendig autonom drone er noe man er langt ifra å realisere, så Alvær ble nysgjerrig.

- Jeg traff en energisk kar under utredning for ADHD, som var ekstremt opptatt av dronen. Han snakket på inn- og utpust. Jeg var imponert over det jeg så, spesielt siden han samtidig slet med tungt rusmisbruk.

Alvær sa at han gjerne ville hjelpe, men han visste ikke hvordan.

- Det er lett å se at Tord møter en del utfordringer mange ikke har. Når man først og fremst blir sett som narkoman, er det ikke lett å få frem budskapet sitt.

Alvær tilbød å ha dronen stående hjemme hos seg. Kjellerleiligheten Bjørlykke bodde i på den tiden, var for liten. Der satt han på en pinnestol 13-14 timer om dagen og jobbet, helt alene.

Bjørlykke besøkte Alvær hyppig for å teste dronen, og overnattet de gangene det ble for sent. Helt til det gled over i en permanent ordning.

- Jeg har to barn, og det er selvsagt ting å ta hensyn til – det gjelder jo alle. Men gjensidig respekt og ærlighet fra begge parter har vært premissene så langt.

IT-sjef Leif Gunnar Alvær: Viktig at alle får en sjanse
Alvær understreker viktigheten av å se mennesket bak merkelappene.

- At det kan være vanskelig å stole på en narkoman, er lett å forstå. Når livet dreier seg om overlevelse, er det ikke rom for nyanserte refleksjoner. I Tord så jeg en intelligent fighter med et enormt pågangsmot.

Alvær er ikke redd for at Bjørlykke skal ruse seg i nærheten av han og barna.

- Å komme i en situasjon som gjør at han brått må flytte er kanskje det verste som kunne skje for Tord og prosjektet akkurat nå.

IT-sjefen forklarer at det har utviklet seg et nært vennskap mellom dem, og i en tid med mye hjemmekontor, har Bjørlykke bidratt til å holde arbeidsmotivasjonen oppe.

- Tord er ekstremt arbeidsom, og gir seg ikke før han har en løsning. Dette smitter jo, og jeg lærer nye ting om meg selv hver eneste dag.

Har fått en ny start
Bjørlykke forklarer at motgangen førte til at han begynte å tvile på seg selv. Nå ser han lysere på fremtiden.

- Jeg klarer meg fint med medisinene jeg tar. Jeg har sluttet å selvmedisinere meg med narkotika, og jeg vet det er nulltoleranse for rusmidler her i huset. At Leif var villig til å la meg bo hos dem, og faktisk setter pris på at jeg er her, har betydd mye, sier han, og presiserer at han skal jobbe hardt for å realisere prosjektet sitt.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Jeg tok tipset ditt Tom, og la den dragen på hylla når jeg gikk inn i det nye året. Kjente litt på det, men slapp heldigvis billig unna med et par søvnløse netter og uten noe plager med magen. Og er iogforseg veldig fornøyd med det. Tenker jeg holder meg til den sporadiske røykingen av litt jazz, er mer meg. Takker hva enn som gjorde at jeg slapp å gå igjennom det fulle kjøret. Så nå gjelder det bare å få med bestekompisen på det samme, men det er neimen ikke lett. Men om ikke annet har jeg fått testa vilja, for har jo blitt tilbudt når han har hatt, men takket pent nei og tenker å fortsette å takke nei. Har nå hvertfall fått overtalt han til å takke ja til LAR-tilbudet, så er hvertfall et steg i rett retning for han også. Takk for at du åpna øya mine litt, da du har så evennelig mye mer erfaring på dette enn meg så jeg valgte å høre på deg før det var for sent å snu!

Godt nyttår og beste ønsker om at du skal komme deg på beina 100% Om ikke annet har du viljestyrka til å prøve igjen og igjen. Det er mye mer enn hva jeg kan si om altfor mange. Stå på! Du klarer dette her til slutt, det har jeg trua på. For du er såpass selvreflektert og sta at dette kan bare gå din vei.
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Skrev i den gamle tråden ved et uhell.

Men hvor har det blitt av optimismen, selvstendigheten og selvinnsikten din, Tom?

Jeg leste de 5 første siden i denne tråden og ble sjokkert over din enorme selvinnsikt. For et pågangsmot! Studier, jobb, dame, idrett og trening... Alt på samme tid, mens du relapser og slutter, relapser og slutter og alltid holder motet og humøret oppe.

Jeg tenkte flere ganger i løpet av de første 5 sidene at du må være en helt utrolig person. Men så begynte det å bli sent og jeg ble trøtt så jeg hoppet til siste side. Og jeg ser at du fortsatt holder på med dette styret, men nå med med bortforklaringer og skyldutdeling til andre (behandlere, leger, LAR etc). Du har blitt uhyggelig i forhold til i de første par årene her inne. Du jobber systemisk mot å fri deg fra alt ansvar, og når noen er litt strenge så går du rett i offerrollen og sier "Tråkket feil nå igjen nå ja, var det hasjen"... NEI, det var ikke hasjen, men hele vesenet ditt. Du virker ikke lenger å ha noe indre motivasjon, du plasserer skylden bare på andre nå.

Hva skjedde med optimismen rundt studier, at du jobbet på et spennende forskningsprosjekt som nesten ingen andre får mulighet til, at du blir millionær innen 30 etc? Det var helt fantastisk lesing, og jeg tenkte da at du virker så smart at du som narkoman har flere muligheter i livet enn jeg har som rusfri og hardt arbeidende.

Tom, prøv på en helomvendig. Du har det i deg, og du er innerst inne en rå, sjarmerende, entusiastisk ildsjel. Jeg heier på deg, og jeg ønsker å fortsette med det <3
▼ ... over en uke senere ... ▼
Anonym bruker
"Engstelig Elg"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Vært stille en stund nå. Leser mer om deg i media, enn her på bruket om dagen.

Ser ut til at du dukker opp på Bak Fasaden neste uke. Ågr det bra med deg om dagen?

Antar artikkelen, Bak Fasaden er satt i live en tid tilbake.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Tøffetom på fjernsynet i skrivende stund, i TV2's Norge bak fasaden. Tune in!
▼ ... over en uke senere ... ▼
Når jeg sier at noe skal bli sånn eller sånn, så har jeg et veldig anspent forhold til det å gå tilbake på dette. Når det ble slutt mellom meg og x’en, var det over et ultimatum. “Nå reiser du deg og går, mens jeg hører det, eller så er vi ferdig”. Vi hadde bodd sammen i 3 år. Det var 17’ende mai. Som kjent har jeg pisset vekk min kvote med “jeg mener det ikke allikavel”, på alle de misslykkede forsøkene på rehabilitering. Det er med andre ord ingen god grunn til at jeg ikke har oppdatert, utover at jeg følte for å takke for meg på Freak en gang i romjulen.

Hadde tenkt å aldri komme tilbake, men hallo, av og til må man ta et steg tilbake og akseptere at man av og til gjør feilvurderinger. Dessuten skrev jeg et nytt kapittel i romanen min “ramblings of a madman”, men Dodecha var så grei å spare oss alle for vås og krangling. (Igjen takk )

Uansett. Som noen har fått med seg så skjer ting, nå faller alt på plass rundt den forestående (og i flere år annonserte), “endelige prototypedemo”. Det er jo ingenting mer enn manifestieringen av det paradigmeskifte som finner sted når jeg går fra solo-altmuligmann til å koordinere et større industriinitiativ, men samtidig så er jo dette mer enn jeg noensinne hadde ønsket å oppnå for noen år siden. (*Kan nesten ikke si det lenger, har jo holdt på i 5 år).

Apropos det - jeg pleide å anslå militæret som mitt lykkeligste år. Men 2020, det er nok en ny vinner, til tross for at jeg startet fjordåret i abstinenser, etter å ha ødelagt to julefeiringer med mitt sengeliggende, apatiske og hjelpeløse vesen. Jeg ventet enda på LAR, holdt på å bli kastet ut fra kjelllerkottet jeg bodde i og var nylig blitt kastet ut av kontoret jeg satt i. Hadde ingen penger og ingen ville ha noe med meg å gjøre. Og ja, stemmer, jeg skulle i fengsel, etter å ha mistet fotlenkeåpningen med kontoret (og eh, en liten episode). Uansett.

Tilbake til nåtiden: I morgen skal jeg ned å få meg testosteron, endelig ferdig med testo-gel-stresset. Håper bare jeg slipper å måtte gå gjennom en meningsløs opptrappingsfase, jeg vet jo hva jeg trenger og jeg vet jo hva jeg går til. Er så lei av å danse tango med den som holder reseptblokken. Men samma det, det blir sikkert trivelig. Digger sykehus. Digger sykepleiere.

Det dukker opp nye folk i livet mitt hele tiden for tiden, og jeg blir rett som det er overrasket over hvor snille og greie mennesker kan være, av og til. Og så fascinerer det meg hvor utrolig ufattelig hele corona-sirkuset er blitt, og hvordan dette her har fått skje i hele verden. Det er rett og slett det mest katastrofale tilfellet av massehpynose, i mange på et bedre ord til å beskrive galskapen, jeg har kjennskap til i moderne tid.

Rent objektivt sett er ikke dette langt i fra det å overbevise en nasjon om at feks alle x == y. ikke i alvorlighetsgrad, selvfølgelig, men i hvor totalt blottet for vitenskapelig metode hele demokratiets kollektive vesen faktisk er. Men drit i det.

Det som betyr noe, for meg, er at jeg har det skikkelig bra, er skikkelig lykkelig og skikkelig effektiv. Litt mas blir det så klart når du skyter smack på TV2, men det er vel ikke mye som ikke er så bra at det er godt nok for noe, som man sier.

Denne må dere sjekke ut https://youtu.be/v2q4zYu1wmA
Sist endret av Tøffetom; 16. februar 2021 kl. 11:43. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Helvete. Var med en dame i helgen. Supermatch. Litt ung. Litt issues. Supersexy.

God eller dårlig idé?

Tingen er at jeg tror hun kan være «den rette». Den jeg her lett etter. Den som endelig tenner meg nok til at jeg kan knulle meg ut av LAR. Har tenkt mye på dette, lenge før henne.

It’s the only way.

Right?
Sikker på det ikke er økte testosteronverdier som snakker nå?
Det her er kanskje noe du har hørt før, men jeg tror ikke du har tatt inn over deg hvor uendelig langt det er mellom å sette sammen ting i ROS, og det å levere et faktisk produkt. Jeg har selv jobbet med ROS for å lage en ROV for fem års tid tilbake, og jeg har noen venner som fremdeles jobber med ROS for å lage komersielle droner, så det er ikke noe galt med teknologien for så vidt. Forskjellen er at de er over 10 folk, de har holdt på i seks år og de har bakgrunn fra kybernetikk, data og produkt-utvikling. Robotikk er, etter min mening, et helvete å jobbe med, siden du har en uendelig rekke med corner-cases, sensorer som ikke virker bra nok, mer corner-cases, ekstrem skuffelse over hvor dårlig state of the art algoritmer kan håndtere problemer uten å være håndtilpasset and so on.

Jeg jobber selv i et teknologi-selskap som jobber med å utvikle en helt ny type prosessor, og la meg bare si at kompleksiteten i det å få et kommersielt produkt på markedet er helt enorm. Kanskje er du en av de som får styrke av å høre at det du driver med ikke er mulig, men jeg anbefaler deg på det aller sterkeste å korrigere kursen din.

Det finnes nok av folk der ute som jobber med ROS, kanskje du hadde hatt godt av å jobbe med dem i stedet for å gjøre alt selv. Jeg vet ikke, jeg får en jævlig dårlig følelse av dette her. Du virker som en kapabel fyr, men dette er som å gå naken opp mount everest.
Sist endret av RepeatingDigits; 23. februar 2021 kl. 20:22.
Sitat av RepeatingDigits Vis innlegg
Det her er kanskje noe du har hørt før, men jeg tror ikke du har tatt inn over deg hvor uendelig langt det er mellom å sette sammen ting i ROS, og det å levere et faktisk produkt. Jeg har selv jobbet med ROS for å lage en ROV for fem års tid tilbake, og jeg har noen venner som fremdeles jobber med ROS for å lage komersielle droner, så det er ikke noe galt med teknologien for så vidt. Forskjellen er at de er over 10 folk, de har holdt på i seks år og de har bakgrunn fra kybernetikk, data og produkt-utvikling. Robotikk er, etter min mening, et helvete å jobbe med, siden du har en uendelig rekke med corner-cases, sensorer som ikke virker bra nok, mer corner-cases, ekstrem skuffelse over hvor dårlig state of the art algoritmer kan håndtere problemer uten å være håndtilpasset and so on.

Jeg jobber selv i et teknologi-selskap som jobber med å utvikle en helt ny type prosessor, og la meg bare si at kompleksiteten i det å få et kommersielt produkt på markedet er helt enorm. Kanskje er du en av de som får styrke av å høre at det du driver med ikke er mulig, men jeg anbefaler deg på det aller sterkeste å korrigere kursen din.

Det finnes nok av folk der ute som jobber med ROS, kanskje du hadde hatt godt av å jobbe med dem i stedet for å gjøre alt selv. Jeg vet ikke, jeg får en jævlig dårlig følelse av dette her. Du virker som en kapabel fyr, men dette er som å gå naken opp mount everest.
Vis hele sitatet...
Takk for det, uavhengig av hvordan du mente det.

Og du har jo helt rett. Men det jeg holder på med er ikke å lage et kommersielt produkt. Jet lager en generisk autonomi som kan utnytte tredjeparts hardware. Jeg skal selge en tjeneste , ikke et produkt .

Jeg vet godt hva du snakker om - Scout, right?

Er ikke åpen for noe annet enn min vei - enn så lenbge. Som du sier; naken opp everest

Men det betyr ikke at jeg er gått i vranglås. Jeg står bare løpet ut - jeg skal bevise at jeg klarte det jeg satt meg som mål mtp autonomi - så ta det derfra. Er det ikke mulig å gjøre dette på min måte så har jeg bommet grovt( men enda ikke ødelagt noe. Jeg kan alltids gå tilbake på at dette er noe jeg gjør best i å lede. Å gå andre veien, derimot..

Autonomien er ulikt alt annet jeg har sett, og det er så generisk som det er mulig å få det. Det er denne lille delen av autonomi som presterer langt over forventning. Og e

1 demo nå i nær fremtid, og du vil se meg stå der med verdens minste klatrepikk

send meg gjerne en pm, hvis du vil snakke nerd

Og jeg skjønner alt du sier, og jeg skjønner hvor idiotisk det må fremstå. Men dette er mitt livsverk og dere undervurder meg. Hadde vært veldig interessant å se om du hadde endret standpunkt etter en prat

*****
Begynt å så smått trappe ned på metadonen. Har aldri klart å la være å ta alt før neste henting (henter 2x i uken). Nå har jeg 2 dagsdoser til overs på litt under 1 uke. Det er jo en start.
Sist endret av Tøffetom; 24. februar 2021 kl. 21:49. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Mulig du har sett den men Brennpunkt har en bra en om Siri Getz Sollie hvor hun trapper ned metadon. Hun var oppe i 240mg i døgnet mener jeg.

Hun måtte bruke en sprøyte og dra milliliter ut av flaskene selv fordi hun ikke fikk noe hjelp av LAR til det. Hvordan stiller LAR seg til din nedtrapping?

Slipper du å ta dosen foran trynet på apotekfolka nå? Jeg er på subutex så det er litt annerledes men de lar oss gå uten å ta den nå.

Og det er kanskje lurt å helle ut det du har til overs selv om det vil svi i brunøyet. Fristelser ekke bra
Sist endret av NodSquad; 24. februar 2021 kl. 22:50.
Takker for innspill.

Svarer fort siden jeg er litt opptatt.

Avsluttet med hun jeg omtalte. Fikser ikke alle følelsene, ikke når hun bor et annet sted.

Prøver å holde meg på nedtrappet nivå uansett, er så deilig å kjenne litt på livet. Enda det er trist og jævlig.

Og ja, anonyme cønt, klart det handler om personene. Ikke bare om hvem de er, men mer om hvor dem er i livet.

Jeg er på et helt annet sted enn jeg har vært, men jeg sitter jo enda med den inforjævlige avhengigheten brent inn i skallen. Mange vil aldri klare å respektere meg på grunn av det, og jeg forstår. Men det forandrer ingenting for min del.

Må bare få kjørt den siste testen. Så er jeg litt likegyldig til hva som skjer etter det... det var kanskje aldri meningen at dette skulle «ordne seg» på noe vis...

Føles litt som om uansett hva jeg gjør, så er spillet rigget mot meg. Jada, av meg selv, jeg vet..

*****nytt innlegg

Og jeg må skyte inn; jeg forstår hvor du kommer fra. Jeg skjønner hvordan det leses - som om jeg tror en liten hengivenhet skal forandre alt.

Det er ikke slik. Det er som du sier - avhengig av person og personens sted i livet. Og nettopp derfor var jeg klar til å omfavne en liten flørt:

Jeg har jobbet gjennom de siste årene for å komme hit jeg er nå - klar for å legge elendigheten bak meg.

Jeg trenger bare den lille triggeren som kan få meg over kneiken, for å dra meg gjennom helvete abstinensene er. Og jeg trodde jeg hadde funnet den.

Neste gang.

Du skjønner dessuten ikke hvor mye du lengter etter forelskelse når det er over et halvt tiår siden sist..
Sist endret av Dodecha; 28. februar 2021 kl. 01:57. Grunn: Fjernet personangrep
Anonym bruker
"Arbeidende Bergnebb"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ser siste innlegg er tilbake så ignore forrige melding.

Har fulgt din historie fra begynnelsen av og jeg må bare si hvor jævlig imponert jeg er! Dette her klarer du så lett!

Ang den siste lille triggeren som kan få deg over kneiken, så funker ikke fitte for det. Den gleden er så kortvarig med ny fitte at der tror jeg du må lete etter andre løsninger for å klatre over den veggen!

Ønsker deg virkelig lykke til!
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Du skjønner dessuten ikke hvor mye du lengter etter forelskelse når det er over et halvt tiår siden sist..
Vis hele sitatet...
Nærmer meg 10 års "jubilee" snart med akkurat det. Det er ikke sånn at jeg er uten følelser. (er vel heller det at jeg blir redd, og skrur av følelsene så mye som mulig.)
Jeg har definitivt mye kjærlighet å gi, men det å ta steget og la følelsene utvikle seg er så forbanna vanskelig, særlig når det er så lenge siden man har "vært i salen".


Vil ta sjangsen å påstå at jeg ikke er den eneste som heier på deg. Dine oppdateringer om hva som har skjedd med deg og det du jobber med er et av mine høydepunkter i hverdagen. Jeg er langt ifra smart nok til å skjønne alt du prater om, men jeg synes det er interessant nevertheless.
Uansett om det er oppturer eller nedturer, så er vi som leser med på turen.
*****2021-03-02******
Da er barnevernet på banen, som forventet.

Hvor langt er systemet villig til å gå, for å «sette på plass» en som våger å utfordre det?

Vi kommer til å fortsette å tegne innenfor linjene. Så får vi se hvor lenge «han satt sprøyte på tv. Han er farlig for alle som er rundt han» , faktisk holder i møte med virkeligheten.

Forhåpentligvis kommer vi dithen at barnevernet viser muskler, og vi får utfordret behandlingen ressurssvake systematisk utsettes for - bare med ressurser.

Siden worst case er at jeg blir hjemløs igjen så er det den ideelle scenen for dette å utspille seg. Normalt sett er det jo én - eller begge - foreldre som må gå.

Kommer ikke til å svare personangrep og usakeligheter. Håper folk kan se forbi personlige motforestillinger mot meg, og heller se på det store bildet. Dette er viktigere enn hvor idiot jeg er!

Konstruktive innspill inviterer jeg til.
Sist endret av Tøffetom; 2. mars 2021 kl. 13:24.
Anonym bruker
"Rik Svin"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Men hvorfor står du i fare for å bli hjemløs da?
Anonym bruker
"Bekymret Hærorm"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Fri spekulasjon:

Sikkert fordi barnevernet mener hans tilstedeværelse er skadelig eller uønsket på annen måte for mor og barn osv. Så da presser de på mor for kaste han ut, og truer hun med utkastelse eller andre virkemidler, som igjen legger press på tom, som ikke kan slutte, men heller ikke vil flytte.

Barnevernet blir slikt brukt til å presse folk av narkotika når de ikke direkte kan fjerne forelder fra hjem, godt forhold til barnemor.
De går da for å splitte opp paret.

Det offentlige mener sikkert på sin side: Tom bryter avtaler, så de vil ramme han, Tom på sin side har sprekker og "ulovlig fravær". Sikkert avtaler om sidemisbruk (GHB) som han bryter.


Som eskalerer og forverrer en relasjon og er kontroll forhold til å bli enda verre



På svarte dager tenker jeg at problemet er å forvente at alle kan eller skal være nøkterne, langt mindre avholdende.

Jeg syns kanskje Tom er typen som man må forvente skal fortsetter et bruk og et misbruk

Det er bare ikke noe å gjøre lenger, ting har gått for langt, for mange ganger frem og tilbake etc

Alt fiendtlighet egentlig vinner er å presse tom i retning selvmedisinering, og selvmord, hvis presset fra omverdenen ble stort nok
Utbroder litt Tom. Hva foregår?
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
*****2021-03-02******
Da er barnevernet på banen, som forventet.

Hvor langt er systemet villig til å gå, for å «sette på plass» en som våger å utfordre det?

Vi kommer til å fortsette å tegne innenfor linjene. Så får vi se hvor lenge «han satt sprøyte på tv. Han er farlig for alle som er rundt han» , faktisk holder i møte med virkeligheten.

Forhåpentligvis kommer vi dithen at barnevernet viser muskler, og vi får utfordret behandlingen ressurssvake systematisk utsettes for - bare med ressurser.

Siden worst case er at jeg blir hjemløs igjen så er det den ideelle scenen for dette å utspille seg. Normalt sett er det jo én - eller begge - foreldre som må gå.

Kommer ikke til å svare personangrep og usakeligheter. Håper folk kan se forbi personlige motforestillinger mot meg, og heller se på det store bildet. Dette er viktigere enn hvor idiot jeg er!

Konstruktive innspill inviterer jeg til.
Vis hele sitatet...
Sett opp en crowdfunding-side om du skal utfordre i retten, tipper det er mange her som har en krone å avse til det formålet.
Jeg har ikke brutt én eneste avtale, til og med skuddet på TV er drøftet med behandler. Jeg får fortsatt medisinene mine og jeg er pr helsevesenet sin definisjon rusfri. Attentin-utskrivelse ble nylig overført til fastlegen, da jeg er ferdig oppstaret og Jar vært stabil med høyt funksjonsnivå siden jeg kom ut av behandling. Det handler ikke om det. Helsevesenet, som vurderer meg ukentlig, har ikke hatt én eneste mistanke om rus på over ett år nå.

Det handler ganske enkelt om det faktum at jeg stilte opp på TV, og satt meg en smell. Intet mer, intet mindre - meg bekjent. Han jeg bor har to barn, som er der bortimot 50%. Det har aldri vært en negativ episode oss imellom, og meg (og faren) bekjent, trives de med meg sittende i stillhet og jobbe. Litt som fast inventar. Minstemann kommer jeg helt ok gjennom til, men mens datteren kommer gjerne til meg før foreldrene med sosiale utfordringer og spørsmål om livet. Faren har på sin side blitt flinkere til alt fra jobb til hushold, da han opplever at jeg hever standarden. Det er kjekt. Alt funker, faktisk overraskende bra. Selvfølgelig har vi en avtale om solid økonomisk godtgjørelse, når slikt blir mulig.

Det er altså tredjeparter, sannsynligvis på åandre siden av familien, folk som aldri har møtt meg, som har et problem med ordningen. Totalt 3 bekymringsmeldinger er kommet inn. Han (faren), er i møte med dem nå, så jeg burde vel ikke sagt noe. Men men. Jeg har ingen hemmeligheter. Det er det det er.

Hadde forstått det bedre hvis jeg hadde noe ansvar for barna eller hvis jeg gikk rundt ruset. Når ingen av delene er tilfellet, og ingen hadde ett eneste problem før et nesten halvt år gammelt opptak kommer på luften, da sliter jeg med å avskrive det som ren uvitenhet. I min bok er dette ren «rasisme», noe jeg vet at mange er dypt uenig med meg i. Nettopp derfor trenger vi diskusjonen. Ikke her, selvføglig, men i lys av rusreform og det faktum at vi liksom skal være et progressivt og tolerant folk.

Derfor håper jeg litt at dette eskalerer som diskusjon og dør hen rent praktisk. Hvis det går ut over barna, må
Jeg flytte uansett hvor rett jeg har. Men så lenge det ikke gjør det, håper jeg de ansvarlige for dette utfordres på det til de forstår hvor fordomsfulle og ignorante de faktisk er
Sist endret av Tøffetom; 2. mars 2021 kl. 17:43.
Anonym bruker
"Bekymret Hærorm"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Progressiv og snille nordmenn my ass

Vi er konforme, og strenge

Håper du vinner frem Tom, men Jens Bjørneboes ti regler for en ung mann "comes to mind" og middelklassens dom over de annerledes, de stygge, de kunstneriske og utsvevende, er nådeløs og facistoid
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Fri spekulasjon:

Alt fiendtlighet egentlig vinner er å presse tom i retning selvmedisinering, og selvmord, hvis presset fra omverdenen ble stort nok
Vis hele sitatet...
For min del er jeg ikke bekymret, ikke i det hele tatt, fordi jeg har alt mitt på det rene. Jeg har også en håndfull tunge fagfolk i ryggen, om det skulle komme til det.

Om folk vil insistere på at jeg ikke er noe spesiell og tviholde ved at jeg er vei tilbake til rennesteinen, da skal ikke jeg prøve å overbevise om noe annet. Men la oss bare enes om at dette ikke handler om min sak. Dette handler om et system som er lengre ute å kjøre enn hva jeg noensinne har vært. En institusjon som skulle hjelpe barn og støtte foreldre, er i stedet blitt skrekkeksempelet for hele Europa. Hvilken andre institusjoner demonstreres det for nedover i hele Europa?

Enn så lenge vet jeg bare at det er kommet inn bekymringsmeldinger, saken kan allerede være avsluttet for alt jeg vet. Hadde det vært med en seriøs institusjon med verdigrunnlaget på plass, feks rettsvesenet, ville jeg ikke enset det en tanke. «Bekymringsmeldinger er man lovpålagt å følge, de gjør bare jobben sin», ville jeg tenkt.

Nå er det sånn at jeg bare venter på å bli sjokkert. Hvilken absurd virkelighet er det som snart blir lagt frem for meg?

Jeg tar tilbake det jeg sa innledningsvis. Jeg er faktisk bekymret. Tar å logger av for dagen.

****

Det er veldig mye jeg er fristet til å gjøre, men jeg er dradd mellom flere momenter:

1) jeg ønsker å få stanset dette før barna merker det på kroppen. Før de brenner noe så definerende inn i selvfølelsen, identiteten og minnene fra oppveksten sin.

2) Jeg ønsker å bruke denne saken til å demonstrere en gang for alle hvor ondskapsfulle «normale» mennesker tillater seg å være, så fort det handler om noe de fordømmer, frykter og ikke forstår. «the road to hell is paved with good intentions”, som dette så vakkert illustrerer. Problemet med et samfunn som behandler rusmisbrukere som undermennesker er jo innlysende.

3) Det å bli kastet på gaten av barnevernet, akkurat når jeg er ferdig, gir jo perfekt åpning for PR. Tror ikke det blir vanskelig å gå tak i den fordømte dronen da.

4) Jeg bryr meg om og ville endt opp med å strekke meg langt for de barna. Dette er ikke første gang utenforstående kommer å bryter opp de nærmeste relasjonene jeg har hatt, noe jeg alltid har vært takknemlig for. Det er tross alt fraværet av permanente bånd som gjør meg så fleksibel som jeg er mtp fremtiden. Det er liksom ikke meningen at jeg skal være glad i folk,’og det er i alle fall ikke meningen at folk skal være glad i meg. Jeg kan stille opp på tv pg sette smeller fordi det egentlig ikke er noen som bryr seg, og det er sånn det må være. Jeg er altfor fucket i hodet til å la andre bry seg om at jeg er en forvokst klovn.

5) men om jeg så får hengt ut moren for å oppføre seg som et monster med skylapper og mentaliseringsevnen til en østers - totalt blottet for engang grunnleggende forståelse for sine egne barn’s ve og vel; hva hjelper det barna? Det er jo uansett jævlig dritt for de. Så jeg kan ikke vinne denne, kan jeg vel?

Og bare så det er sagt. Jeg pisser rent, har ingen ferske sprøytemerker osv.

Det er heller ingen som har snakket med meg, spurt om innspill etc. Men det er allerede forsøkt å begynne innhenting av opplysninger fra skolene.

Faen så feige folk er. Ryggradsløse sladdrekjerringer som står å sniker i vinduet og ringer politiet på folk uten munnbind. Og folk bekymrer seg for rusmisbrukere. Burde vært mer stresset for sjansen for mutasjon til bløtdyr
Sist endret av Tøffetom; 3. mars 2021 kl. 02:15. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jævla irriterende og provoserende når folk blander seg inn i andres business. Men det er liksom ikke så mye du får gjort enda, du får se deres innvendinger om kort tid allikevel.

Ønsker deg, far og barn lykke til. Håper dere får kommet fram til en løsning!
SMS til mor

Er denne ok?

Hei Lise.

Det er Tormher. Jeg har egentlig en forventning om at ting blåser over, men jeg kan ikke ta den sjansen.

Jeg forstår at du er bekymret og jeg forstår at du tror det du gjør er i Hanne og Jonas sin beste interesse.

I neste uke begynner barnevernet å sende ut brev. Jonas sin nye trening, Hanne sine lærere, rektor, helsesøster - alle vil involveres.

......hvis du har signert på dokumentet jeg heldigvis rakk å advare Rasmus mtp. Hadde jeg ikke gjort det, hadde det vært for sent. Alle foreldremøter, alle avslutninger, vil du vite at alle ansatte er pålagt å følge med på dere.

Det er første del i en prosess som vil gjennomsyre livet deres og for alltid bli definerende for oppveksten. Sannsynligvis vil de huske bedre når de sitter neste uke, i en kjempeanspent avhørssituasjon der praten «naturlig» styres inn på problemene med meg. Jeg tror du undervurderer barna dine konsekvent, men tvil ikke ett sekund på at de skjønner akkurat hvorfor de er der. Etterhvert vil det være innlysende hvem sitt ansvar det var og. Du vet vel at ingen andre som har sendt bekymringsmelding, noensinne har snakket med meg?

Og hva gjør du om de finner noe på deg de velger å lage et problem av? Hva gjør de med det faktum at klippet du reagerer på er et halvt år gammelt - og du ikke har merket noe før du så det på tv? Selv etter at du hadde sett klippet, sendte du ungene opp til meg. Ikke bare når de skulle, men også på dine helger - så du kunne være med Pål.

Vær så snill å tro på meg når jeg forteller deg at jeg vil gå med på mye mer enn barnevernet noensinne ville hatt mandat til å gjøre - om du bare kobler de helt av.

For min del er barnevernet helt ubetydelig, de har ingen form for makt over meg eller feks bosituasjonen min. Men du spiller rulett med oppveksten til barna dine. Hvis du har signert noe som helst så MÅ DU si det til Rasmus, slik at advokat kan engasjeres og stanse det helvete du er i ferd med å slippe løs.

Jeg har vært med på dette før, som steforelder, og det var en ubetydelig fillesak uten noe som helst fakta eller potensiale for sanksjoner av betydning. Akkurat som dette her.

Likefullt var det i gang med akkurat samme prosess, og kun etter å ha hyret advokat fikk vi satt en stopper for det.

Slik er barnevernet på sitt beste på sitt verste ødelegger de barndommer som ville kommet fint ut av det uten intervensjon. Dette skjer særlig når foreldrene ikke er omforent.

Du er nødt til å ta ansvar og ordne opp i dette her. Du kan alltid gå tilbake igjen til barnevernet, men hvis du ikke stanser det med en gang - altså NÅ, er skaden irreversibel.

De vil vri og vende på alt - og før du vet ordet av det er du et større problem enn meg. Ikke glem at selv etter st du visste om det du plutselig har et problem med meg for, så sendte du ungene opp til meg. Ikke bare i sine normale dager, men også i din helg så du kunne være med Pål. Forstår du hvor inkonsekvent du fremstår og hvor fort ethvert problem du prøver å projisere på meg, slår tilbake på deg?


Jeg vil heller at du går ned og anmelder meg for et eller annet, enn at du spiller rulett med barna dine. Jeg er utrolig glad i dem begge to, og er det én ting du kan alt om etter et tiår i rusmiljøer, så er det barnevernet. Barnevernet er stedet hvor narkomane blir narkomane, og du er allerede i god gang med å gjøre BV til en del av Hanne og Jonas sin oppvekst.

Hvorfor? Hva skal barnevernet gjøre for deg, som du ikke kan gjøre selv - ved å feks snakke med meg? Jeg kan finne meg i mye, jeg vil tørre å påstå at jeg aldri har vært så tålmodig med noen som jeg har med deg. Jeg har sett fordommer og et menneskesyn jeg trodde vi la fra oss på 50-tallet, og jeg har svelget hver eneste karamell. Men nå har du min fulle oppmerksomhet;

Jeg lover deg at jeg kan komme deg i møte på nesten hva som helst. Alt jeg vil er å finne en løsning , først og fremst for barna. Men at det er du som presser meg, ved å sette livene deres på spill - det er jo helt spinnvilt.

Alle navn og aktiviteter er byttet ut. Den er ikke sendt enda. Hjelp meg med innspill sånn at dette her blir stanset.

Jeg kan ikke ha dette på samvittigheten. Enda det er moren som gjør det, er dette noe de må gjennom fordi jeg eksisterer i deres sfære.

Vi må kronerulle til advokat hvis ikke moren snur nå. Faren skjønner ikke alvoret. Vær så snill å hjelp meg med dette hvis det ikke løser seg.

Evnt trenger jeg et sted å bo

Tok litt tid for meg å innse hvor ekstremt det blir når moren selv kontakter BV. Hun skjønner helt åpenbart ikke en døyt av hva hun faktisk gjør. Men BV i seg selv, med bekymringsmelding, var forventet. At moren selv skulle hive seg på......det er faen sånn alle de virkelig ille historiene begynner. Naive/uvitende foreldre legger barna sine liv i BV’s hender, de presses sammen og ut kommer en 18 år gammel sprøytenarkoman.
Sist endret av Tøffetom; 3. mars 2021 kl. 03:53. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Sint Gorgon"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Anbefaler deg å skaffe deg et eget sted å bo umiddelbart for å ikke skape mer drama i denne familien som ikke er din. Dropp fullstendig å ta kontakt med moren til barna. Dette handler ikke om deg, men om barna. Barna går alltid først uansett om de er dine eller andres. Hva du har gjort eller ikke er uvesentlig i denne sammenheng. Snap ut av egotrippen. Nå tar du deg sammen som den voksne mannen du er og kommer deg ut før dette får flere konsekvenser.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Anbefaler deg å skaffe deg et eget sted å bo umiddelbart for å ikke skape mer drama i denne familien som ikke er din. Dropp fullstendig å ta kontakt med moren til barna. Dette handler ikke om deg, men om barna. Barna går alltid først uansett om de er dine eller andres. Hva du har gjort eller ikke er uvesentlig i denne sammenheng. Snap ut av egotrippen. Nå tar du deg sammen som den voksne mannen du er og kommer deg ut før dette får flere konsekvenser.
Vis hele sitatet...
Hun starter en irreversibel prosess som setter permanente spor. Denne må stanses. Ellers er det ingen som har et problem.

Kommer til å overse tilsvarende meldinger fremover. Jeg har ingenting med moren å gjøre på noe vis, men hun starter en prosess som er myntet på meg som ødelegger for barna. Så lenge den er ute av verden, er problemet løst for alle parter. (Moren kan være så sur på meg hun bare vil. Så lenge hun holder misnøyen unna barna).

Og ja, jeg skal så klart flytte så fort jeg kan. Men det der går sin gang i henhold til avtaler, og det funker for alle involvere parter.
Sist endret av Tøffetom; 3. mars 2021 kl. 04:08.
Anonym bruker
"Elektronisk Mannbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
For å være ærlig med deg, så tror jeg du skjønner godt hva løsningen er på dette problemet.
Du må slutte å ta rusmidler hvis du skal bo der du bor.
Ja, jeg er enig med deg at det er for mye stigma rundt narkomane og rus, men det betyr likevel ikke at moren til disse barna skal eller må akseptere at barna skal bo i samme hus med en som driver med rusmidler. For all del Tom, du er ressurssterk, men nå er det slik at det er større sjanse for å havne på kjøret om man driver med rus for de aller fleste. Det betyr ikke at narkomane er søppel, eller noe slikt. Det er bare bedre å holde seg unna.. for de aller fleste. Det er unntak, selvfølgelig.
Har du ikke regelrett løyet til moren, og de aller fleste om at du har ruset deg med barna tilstede?

Tom, du får ikke endret hele verden eller hva alle andre syntes om bruk av rusmidler. Jeg er 100% for mere åpenhet og mindre stigmatisering, men jeg håper du også skjønner hvorfor moren reagerer som hun gjør.
Det virker som du legger deg ganske flat i meldingen, men jeg ville droppet å si "spiller rullett med barna dine" og lignende.

Du skriver også at "alle vil involveres" på grunn av noe HUN gjør.
Har du tenkt på at i det øyeblikket du valgte å skyte heroin på tv, så involverte du også alle på en måte?
Tror du ikke at for eksempel vennene til denne moren fikk med seg dette? Kollegaene hennes? Folk prater, og da setter du også hun i en vanskelig posisjon.

Og det med at hun ikke har merket noe før et halvt år etter det klippet ble laget osv, vel, hun har jo faktisk fått slengt i trynet at hun har blitt løyet til såpass lenge.

Og med dette innlegget, så vil jeg påpeke at jeg ikke tar noen side i saken. Vet ikke hvem eller hvordan hun er, eller noen andre som er nevnt. Jeg bare håper du innser hvorfor en mor vil holde barna sine unna rusmidler så langt det lar seg gjøre. Og det må respekteres. Det handler ikke bare om deg, Tom, når du bor sammen med lett påvirkelige unge barn.
Du, kjære deg, les hva jeg skriver. Jeg tar ikke rusmidler lenger, jeg gjorde det fordi det var en forutsetning for å få komme på TV. Jeg pisset faktisk tidligere på dagen - samme dag som klippet var. Jeg var nede i tunnelen og kjøpte heroin for første gang på lenge, samme dag. Går jo på metadon, så merker knapt noe til det, uansett.

Alt dette hadde hun visst hvis hun snakket med meg bare.

Jeg er ikke i aktiv rus, og jeg har ikke vært det på lenger jeg måtte spe på sentralstimulerende når
Jeg enda haddde en del arbeid igjen, men nå er jeg ferdig, jeg er rusfri og problemene som nå dukker opp er ikke reelle.

Er det så vanskelig å forstå?

Jeg går i behandling som jeg tar svært seriøst, og jeg har mer og mer å tape på å tulle ting til.

Men samtidig unngår jeg bevisst å snakke om dette, for det er ikke noen andre sin sak hva jeg tar eller ikke tar. Jeg gjorde det til andre sin sak før, jeg kommer til å gjøre det igjen når jeg skal av metadon. Men utover det så er ikke rekreasjonell rusbruk en mer definerende ting for min hverdag enn for en gjennomsnittlig kun-alkohol-drikkende familiemann.
Sist endret av Tøffetom; 3. mars 2021 kl. 04:17.