Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 5273
Jeg dreit meg ut. Klarte (høyst uforventet) å oppnå kravene til å kunne søke på siv.ing-linjer, og klarte ikke la være å gå for det. Jeg trodde jeg fant verdens kuleste linje, og tenkte at det sikkert ikke kunne bli så tungt. Så kom en blanding av litt uheldige omstendigheter, depresjon som var værre enn jeg innså, en interesse for faget som dabbet av litt for fort, og et vanskelighetsnivå som vokste litt for fort. Nå sitter jeg igjen med en del spørsmål, som jeg delvis finner svar på, og delvis blir sittende å stresse over.

Magefølelsen sier nå at jeg burde lande på linjen jeg egentlig så for meg for en god stund siden, selv om det er en ganske heftig "nedgradering". Blir det for dumt å ikke bruke "potensialet" når man egentlig er mer enn kvalifisert til "bedre" linjer? Jeg har allerede tulla litt og droppa ut fra en linje før, men den var derimot alt for lite innholdsrik. Kanskje det gir mening å legge seg på noe midt imellom, istedenfor å ta enda flere sjanser.

Det fører meg til neste spørsmål: Jeg er (så vidt jeg vet) 30 studiepoeng forsinket. Har vært langt nede en periode nå, og har drevet og utsatt skolearbeid, men kan heldigvis gå opp til eksamen. Hvis det derimot skulle skjære seg, og jeg havner 30 nye studiepoeng bak - er løpet da kjørt? Kan vel forsåvidt kontakte Lånekassen direkte, men kanskje noen vet?

Og så siste spørsmål: Hva i alle dager kan jeg finne på neste halvår? Føles ikke så kult å flytte hjem igjen på gutterommet i en alder av 25 - atpåtil for andre gang i løpet av et år. I tillegg er det få muligheter der hjemme, spesielt nå. Alternativet er nok å søke jobb hos dagligvarekjeder, men boende hos foreldre som nærmer seg 60 føles det litt ekstra feil akkurat nå. Men så har jeg kvikna litt til den siste uka, og begynte å undersøke litt. Da fant jeg ut at jeg kan ta to fag neste halvår som vil kunne erstatte fag på den linja jeg tenker å søke på til sommeren. Hvis jeg da fyller på med to fag, bare for å ta noe, kan jeg da ta de enkeltfagene uten noe tull med Lånekassen? Litt kjedelig blir det å sitte her, ganske så ensom og venneløs, men nå har jeg behandlingstilbud for depresjon her, og aner ikke hvordan det skal ordne seg videre hvis jeg flytter hjem og sitter med null kroner og null inntekt. Alt i alt er det kanskje bedre? Skjer ikke så veldig mye mer der enn her uansett, bortsett fra at jeg da vil ha null inntekt og må leve på foreldre. Litt ekstra lån vil jeg sikkert angre på senere, men ser ikke på det som verdens undergang.

Beklager hvis dette ble en litt sånn "hjelp meg å finne ut av mine umulige spørsmål" tråd, med spørsmål jeg heller burde ta med mine nærmeste. Dessverre føles det vanskelig å ta opp desse tingene med familie, og vet ikke helt hvor jeg skal stille mange av disse spørsmålene ellers. Prøvde å ta det opp med en behandler, men virka ikke som han egentlig var interessert i å snakke så mye om det. Dette er jo ting som stresser meg veldig, og på en dårlig dag blir spørsmålet gjerne om jeg har en fremtid å holde meg gående for, så jeg skriver denne tråden i håp om å kanskje få litt bekreftelse på at jeg ikke faktisk har gjort alt umulig for meg selv - som jeg gjerne kan tro i tåkesynet jeg opplever for tiden. Setter stor pris på relevante erfaringer eller kunnskap rundt mine problemstillinger, som kan hjelpe meg å lande på trygg jord rundt fremtiden!
Blir det for dumt å ikke bruke "potensialet" når man egentlig er mer enn kvalifisert til "bedre" linjer?
Vis hele sitatet...
Potensial, schmotensial. Det der har jeg hørt hele livet. Du må gjøre noe du har lyst til, og hvis du går inn for å gjøre det dritbra så er det ambisiøst som faen uansett hva det er snakk om. Ekte ambisjoner handler om litt andre ting enn status, lønn og karaktersnitt.

Jeg rotet også noen år med utdanning som ikke interesserer meg, og jeg vet det føles litt som bortkastet tid. Men til syvende og sist er det ganske sjelden lærdom er bortkastet, og folk flest roter mye rundt før de finner ut av ting. Kall det en dannelseprosess, hvis det høres bedre ut.

Hva som er lurt når det gjelder lånekassen har jeg ikke peiling på. Ellers virker det som en god idé å prioritere behandlingsopplegget hvis det fungerer for deg. Lykke til!
Sitat av qumelk Vis innlegg
Magefølelsen sier nå at jeg burde lande på linjen jeg egentlig så for meg for en god stund siden, selv om det er en ganske heftig "nedgradering". Blir det for dumt å ikke bruke "potensialet" når man egentlig er mer enn kvalifisert til "bedre" linjer?
Vis hele sitatet...
Ikke i det hele tatt! Det er ikke alle som har lyst til å bli leger, advokater og sivilingeniører, så hvorfor skulle man måtte bli det da, bare fordi man kan? Jeg kjenner en som gikk medisinstudiet (lege), som heller ville bli sykepleier. Jeg kjenner flere som har droppet ut etter flere år på sivilingeniørstudie, for å heller begynne med bl.a. frisør, butikkmedarbeider, makeup-artist, asfaltarbeider, kjøreskolelærer, ... Og det er helt topp! Man må gjøre noe man trives med!

Sitat av qumelk Vis innlegg
Det fører meg til neste spørsmål: Jeg er (så vidt jeg vet) 30 studiepoeng forsinket. Har vært langt nede en periode nå, og har drevet og utsatt skolearbeid, men kan heldigvis gå opp til eksamen. Hvis det derimot skulle skjære seg, og jeg havner 30 nye studiepoeng bak - er løpet da kjørt? Kan vel forsåvidt kontakte Lånekassen direkte, men kanskje noen vet?
Vis hele sitatet...
Hvis du er nøyaktig 60 studiepoeng bak skjema, så får du studielån. Det betyr at om du henger 30 stp bak fra før, og ikke består noen fag nå, så vil du ligge 60 stp bak, og dermed få studielån. Hvis du ikke opprettholder minst 30 stp godkjent pr semester fra og med våren av, så faller du mer enn 60 stp bak, og mister lånet.

Men i august så søkte du vel for hele året uansett? Da har du sannsynligvis fått innvilget lån helt frem til sommeren, helt uavhengig av hvor mange studiepoeng du greier å ta. Da er spørsmålet bare om du vil få lån igjen neste høst (2021). Hvis du får lån både nå og i vår, så må du altså få godkjent minst 30 av 60 studiepoeng dette året. Dvs, hvis du ikke står på noen fag før jul, så må du ta 30 stp til våren. Alternativt kan du ta f.eks. 15 stp før jul og 15 stp etter jul. Da vil du holde deg nøyaktig 60 stp bak skjema, og det er så vidt innenfor grensen til Lånekassen.
Sist endret av Realist1; 17. november 2020 kl. 18:27.
Trådstarter
6 1
Sitat av *pi Vis innlegg
Potensial, schmotensial. Det der har jeg hørt hele livet. Du må gjøre noe du har lyst til, og hvis du går inn for å gjøre det dritbra så er det ambisiøst som faen uansett hva det er snakk om. Ekte ambisjoner handler om litt andre ting enn status, lønn og karaktersnitt.

Jeg rotet også noen år med utdanning som ikke interesserer meg, og jeg vet det føles litt som bortkastet tid. Men til syvende og sist er det ganske sjelden lærdom er bortkastet, og folk flest roter mye rundt før de finner ut av ting. Kall det en dannelseprosess, hvis det høres bedre ut.

Hva som er lurt når det gjelder lånekassen har jeg ikke peiling på. Ellers virker det som en god idé å prioritere behandlingsopplegget hvis det fungerer for deg. Lykke til!
Vis hele sitatet...
Jeg er nok egentlig enig med deg, men kan ikke legge skjul på at det føles litt teit. Men når man sliter med å holde motet oppe allerede på første av ti semester er det kanskje ikke så mye å lure på. Begynner vel å se hva jeg må gjøre. Takker for innspill

Sitat av Realist1 Vis innlegg
Ikke i det hele tatt! Det er ikke alle som har lyst til å bli leger, advokater og sivilingeniører, så hvorfor skulle man måtte bli det da, bare fordi man kan? Jeg kjenner en som gikk medisinstudiet (lege), som heller ville bli sykepleier. Jeg kjenner flere som har droppet ut etter flere år på sivilingeniørstudie, for å heller begynne med bl.a. frisør, butikkmedarbeider, makeup-artist, asfaltarbeider, kjøreskolelærer, ... Og det er helt topp! Man må gjøre noe man trives med!


Hvis du er nøyaktig 60 studiepoeng bak skjema, så får du studielån. Det betyr at om du henger 30 stp bak fra før, og ikke består noen fag nå, så vil du ligge 60 stp bak, og dermed få studielån. Hvis du ikke opprettholder minst 30 stp godkjent pr semester fra og med våren av, så faller du mer enn 60 stp bak, og mister lånet.

Men i august så søkte du vel for hele året uansett? Da har du sannsynligvis fått innvilget lån helt frem til sommeren, helt uavhengig av hvor mange studiepoeng du greier å ta. Da er spørsmålet bare om du vil få lån igjen neste høst (2021). Hvis du får lån både nå og i vår, så må du altså få godkjent minst 30 av 60 studiepoeng dette året. Dvs, hvis du ikke står på noen fag før jul, så må du ta 30 stp til våren. Alternativt kan du ta f.eks. 15 stp før jul og 15 stp etter jul. Da vil du holde deg nøyaktig 60 stp bak skjema, og det er så vidt innenfor grensen til Lånekassen.
Vis hele sitatet...
Alt i alt er det kanskje bra at jeg tenker meg om på første år istedenfor tredje år, selv om jeg gjerne skulle skrudd tilbake tiden bittelitt og tenkt meg litt mer om i sommer.

Klarte ikke finne noe om hvor mange studiepoeng jeg mangler, men det har kanskje ikke kommet vedtak for den perioden enda. Jeg droppa ut fra studieåret 2020-2021, tidlig på høsten, så der mangler jeg nok 30 der. Våren 2021 tok jeg et forkurs på universitet, og fra det jeg kan se så skal jeg ha fått totalt 39 studiepoeng fra dette (15 fra ett fag og 24 fra det andre). Virker litt rart, men er ihvertfall det som står. Vil det da stemme at de poengene jeg har fått fra forkurset "overskriver" det jeg aldri tok av det jeg opprinnelig søkte lån for? Og vil det samme skje dersom jeg tar andre fag denne våren enn de som er inkludert i studiet jeg opprinnelig har søkt lån for? Jeg trodde egentlig at det stoppa å telle så lenge man meldte seg ut av studiet og avbrøt lånet, så det er bra du sa ifra at det gjelder hele året.

Jeg bør vel kanskje la fornuften gå forran bekymringene og ta en telefon til Lånekassen for å forhøre meg litt med de. Det har vært litt for skummelt å finne ut av hvordan det faktisk ligger an.
Sitat av qumelk Vis innlegg
Jeg droppa ut fra studieåret 2020-2021, tidlig på høsten, så der mangler jeg nok 30 der. Våren 2021 tok jeg et forkurs på universitet, og fra det jeg kan se så skal jeg ha fått totalt 39 studiepoeng fra dette (15 fra ett fag og 24 fra det andre). Virker litt rart, men er ihvertfall det som står. Vil det da stemme at de poengene jeg har fått fra forkurset "overskriver" det jeg aldri tok av det jeg opprinnelig søkte lån for? Og vil det samme skje dersom jeg tar andre fag denne våren enn de som er inkludert i studiet jeg opprinnelig har søkt lån for? Jeg trodde egentlig at det stoppa å telle så lenge man meldte seg ut av studiet og avbrøt lånet, så det er bra du sa ifra at det gjelder hele året.
Vis hele sitatet...
Antar du mener 2019-2020. Jeg har i alle fall ikke overstått våren 2021 ennå.

Regnestykket er egentlig ganske enkelt:

Forventet = 30 * antall semestre du har fått utbetalt fra Lånekassen
Oppnådd = antall studiepoeng du har oppnådd

Hvis (Oppnådd – Forventet ≥ –60) så får du støtte.

Kort sagt, hvis du har fått utbetalt lån hele 2019-2020, OG nå 2020-2021, så har du altså hatt 4 semestre med støtte, og det er da forventet at du har oppnådd 120 stp. For å fortsatt få studielån til høsten må du da ha oppnådd minst 60 stp tidligere. Du sier du har 39 fra før, så da må du altså oppnå minst 21 stp til i løpet av denne høsten og våren. Hvilke fag du består, og om du gjør det til jul eller til våren, er helt revnende likegyldig. Så lenge du har fått godkjent minimum Lånekassens forventede stp minus 60, så får du lån.

Hvis jeg forstår deg riktig (her setter jeg bare inn hypotetisk sett at du får godkjent 10 stp nå før jul og 15 stp til våren):

Kode

Sem. | Forventet | Oppnådd | Total status
-----+-----------+---------+-------------
H19  | 30 stp    | 0 stp   | -30 stp
V20  | 30 stp    | 39 stp  | -21 stp
H20  | 30 stp    | 10 stp  | -41 stp
V21  | 30 stp    | 15 stp  | -56 stp
Da vil du altså neste sommer ligge 56 poeng bak skjema, og du vil da få lån til høsten
Sist endret av Realist1; 17. november 2020 kl. 20:08.
Trådstarter
6 1
Mente absolutt 2019-2020 angående forkurs ja. Gikk litt i surr der.

Tror du har fått satt det opp ganske bra der! Ser ut som det bør ordne seg greit! Er sånn sett litt heldig med fag dette semesteret også, så det er ikke umulig at jeg får 30 studiepoeng i høst. Da er jeg egentlig veldig mye nærmere en ganske solid plan! Mange takk for at du tok deg bryet med å se over!
Sitat av qumelk Vis innlegg
Mente absolutt 2019-2020 angående forkurs ja. Gikk litt i surr der.

Tror du har fått satt det opp ganske bra der! Ser ut som det bør ordne seg greit! Er sånn sett litt heldig med fag dette semesteret også, så det er ikke umulig at jeg får 30 studiepoeng i høst. Da er jeg egentlig veldig mye nærmere en ganske solid plan! Mange takk for at du tok deg bryet med å se over!
Vis hele sitatet...
Du kan ligge opptil ett år etter, 60 poeng, og allikevel få studielån fra lånekassen. Jeg lå selv 60 poeng bak i ett helt studieløp, fra start til slutt, fordi jeg hadde droppa ut fra et annet studie og ikke meldt ifra til lånekassen. En måte du kan hente deg inn på er å bare be om lån til to fag et semester for eksempel, da vil du ha mulighet i fremtiden til å stryke i et fag uten å måtte stress for å ikke få lån. Vil uansett anbefale en deltidsjobb for å få inn rutiner i livet, hjalp meg veldig når jeg slet med motivasjonen. Tok et år med deltidsjobbing til jeg fant meg noe jeg ville studere, så var det bare til å hoppe i det igjen og det endte godt!
Sist endret av Jorg; 17. november 2020 kl. 22:27.
Sitat av qumelk Vis innlegg
Magefølelsen sier nå at jeg burde lande på linjen jeg egentlig så for meg for en god stund siden, selv om det er en ganske heftig "nedgradering". Blir det for dumt å ikke bruke "potensialet" når man egentlig er mer enn kvalifisert til "bedre" linjer?
Vis hele sitatet...
Det er absolutt ikke noe å bekymre seg over. Jeg tar selv en bachelor i et studie som hadde rundt 38 studiepoeng i inntakskrav, selv om jeg har 55 studiepoeng med alderspoengene osv lagt til. Jeg stortrives, og ser muligens for meg å ta en master innenfor det jeg nå studerer. Tidligere har jeg en bachelor fra før der jeg pinte meg gjennom noe jeg i utgangspunktet syntes virket gøy, men etter litt ombestemmelser og lignende, fant jeg ut at dette ikke var noen bransje jeg ønsket å jobbe i, som bringer meg videre til neste del av posten din:

Sitat av qumelk Vis innlegg
Det fører meg til neste spørsmål: Jeg er (så vidt jeg vet) 30 studiepoeng forsinket. Har vært langt nede en periode nå, og har drevet og utsatt skolearbeid, men kan heldigvis gå opp til eksamen. Hvis det derimot skulle skjære seg, og jeg havner 30 nye studiepoeng bak - er løpet da kjørt? Kan vel forsåvidt kontakte Lånekassen direkte, men kanskje noen vet?
Vis hele sitatet...
Underveis i det første studiet jeg gikk på ombestemte jeg meg, og byttet studie på samme skole. Strøk også i noen fag (Som jeg senere kontinuerte for å gjøre opp for faglig forsinkelse), og endte opp med 67,5 poeng faglig forsinkelse. Det neste semesteret fikk jeg ikke studiestøtte fra Lånekassen fordi jeg hadde over 60 poeng forsinkelse. Dersom du har 60p forsinkelse får du fremdeles lån og stipend, men alt over fører til forsinkelse og avslag fra Lånekassen. 30 poeng er dermed å betegne som "safe".

Sitat av qumelk Vis innlegg
Og så siste spørsmål: Hva i alle dager kan jeg finne på neste halvår?
Vis hele sitatet...
Det er da ingen skam å bo hjemme i et halvår mens du stabler deg selv på beina igjen. I tillegg kan man skylde på coronapandemien, og du kan f.eks jobbe og bo hjemme, slik at du har oppsparte midler fra det du evt. hadde brukt på leie og andre "kjedelige" utgifter. Bruk det neste semesteret på å ta opp fag, eller finn pensumlisten til det du interesserer deg for og les litt på dette, slik at du vet hva du har å forvente fra et potensielt nytt studie. I tillegg kommer du kanskje frempå på det faglige, som gir deg en fordel når/om du begynner på et nytt studie. Med tanke på at du nevner at du har hatt noen problemer med depresjon kan det også være greit å finne seg noe å fylle tiden med på fritiden. Finn en hobby som har lave inngangsbarrierer, enten det er å gå på fjellet noen ganger i uka (Dette gjorde jeg da jeg hadde problemer med depresjon i vår, og det fungerte svært godt), eller noe annet som du selv synes er interessant.

Stå på, så ser du at dette skal gå helt fint. Lykke til!
Trådstarter
6 1
Sitat av Sargasm Vis innlegg
Du kan ligge opptil ett år etter, 60 poeng, og allikevel få studielån fra lånekassen. Jeg lå selv 60 poeng bak i ett helt studieløp, fra start til slutt, fordi jeg hadde droppa ut fra et annet studie og ikke meldt ifra til lånekassen. En måte du kan hente deg inn på er å bare be om lån til to fag et semester for eksempel, da vil du ha mulighet i fremtiden til å stryke i et fag uten å måtte stress for å ikke få lån. Vil uansett anbefale en deltidsjobb for å få inn rutiner i livet, hjalp meg veldig når jeg slet med motivasjonen. Tok et år med deltidsjobbing til jeg fant meg noe jeg ville studere, så var det bare til å hoppe i det igjen og det endte godt!
Vis hele sitatet...
Jobb var på listen over ting som skulle på plass denne gangen, før alt gikk feil vei. Men det er jo en gyllen mulighet å få en fot innforbi et sted i vår, i lag med et par fag og litt mer tid til å jobbe. Absolutt verdt å sjekke ut

Sitat av Deadlock Radium Vis innlegg
Det er absolutt ikke noe å bekymre seg over. Jeg tar selv en bachelor i et studie som hadde rundt 38 studiepoeng i inntakskrav, selv om jeg har 55 studiepoeng med alderspoengene osv lagt til. Jeg stortrives, og ser muligens for meg å ta en master innenfor det jeg nå studerer. Tidligere har jeg en bachelor fra før der jeg pinte meg gjennom noe jeg i utgangspunktet syntes virket gøy, men etter litt ombestemmelser og lignende, fant jeg ut at dette ikke var noen bransje jeg ønsket å jobbe i, som bringer meg videre til neste del av posten din:



Underveis i det første studiet jeg gikk på ombestemte jeg meg, og byttet studie på samme skole. Strøk også i noen fag (Som jeg senere kontinuerte for å gjøre opp for faglig forsinkelse), og endte opp med 67,5 poeng faglig forsinkelse. Det neste semesteret fikk jeg ikke studiestøtte fra Lånekassen fordi jeg hadde over 60 poeng forsinkelse. Dersom du har 60p forsinkelse får du fremdeles lån og stipend, men alt over fører til forsinkelse og avslag fra Lånekassen. 30 poeng er dermed å betegne som "safe".


Det er da ingen skam å bo hjemme i et halvår mens du stabler deg selv på beina igjen. I tillegg kan man skylde på coronapandemien, og du kan f.eks jobbe og bo hjemme, slik at du har oppsparte midler fra det du evt. hadde brukt på leie og andre "kjedelige" utgifter. Bruk det neste semesteret på å ta opp fag, eller finn pensumlisten til det du interesserer deg for og les litt på dette, slik at du vet hva du har å forvente fra et potensielt nytt studie. I tillegg kommer du kanskje frempå på det faglige, som gir deg en fordel når/om du begynner på et nytt studie. Med tanke på at du nevner at du har hatt noen problemer med depresjon kan det også være greit å finne seg noe å fylle tiden med på fritiden. Finn en hobby som har lave inngangsbarrierer, enten det er å gå på fjellet noen ganger i uka (Dette gjorde jeg da jeg hadde problemer med depresjon i vår, og det fungerte svært godt), eller noe annet som du selv synes er interessant.

Stå på, så ser du at dette skal gå helt fint. Lykke til!
Vis hele sitatet...
Hvordan klarte du deg det semesteret du ikke fikk støtte fra lånekassen? Det er nok blant det som har stressa meg mest, å tenke på at et nytt forsøk ikke ville la seg gjøre på grunn av tidligere feilsteg som får større følger enn man hadde trodd. Ser uansett ut som jeg burde være ganske safe, men skal høre med Lånekassen for å se om de har noe lurt å legge til. Ble litt mindre redd for å sjekke opp i det nå

Hadde jeg hatt litt flere muligheter å gå til der hjemme hadde jeg sett litt mindre svart på å dra hjem en liten periode, men jeg kommer fra en liten plass med få muligheter. Har vært arbeidsledig der før, og det tok rimelig lang tid før jeg fikk meg deltidsjobb i en butikk. I tillegg skjer det ikke veldig mye generelt sett, og enda mindre akkurat nå. Jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg svært sannsynlig vil isolere meg selv mye på gutterommet, og det har jeg ikke godt av nå. Det er kanskje det beste økonomisk sett, men helsemessig tror jeg det kan være best å bli her, selv om jeg også blir sittende mye alene her.

Når det kommer til hobbyer har jeg hatt lett for å ha en negativ innstilling til å prøve på det. "Funker ikke uansett"-innstilling. Det er kanskje på tide å snu på det, så det skal jeg også ha i bakhodet. Spesielt hvis jeg kommer meg litt mer ovenpå. Men det er også en ting som egentlig bare er aktuelt der jeg studerer. Små distriktskommuner har skremmende lite å by på. Det lille hjørnet jeg stammer fra har håndball og fotball, for de som vokste opp i håndball- eller fotballmiljøet. I frykt for å høres negativ ut må jeg bare legge frem det som en ærlig sak.
Sitat av qumelk Vis innlegg
Hvordan klarte du deg det semesteret du ikke fikk støtte fra lånekassen?
Vis hele sitatet...
Jeg hadde heldigvis oppspart en buffer, og fikk litt hjelp av foreldrene mine, der jeg senere betalte dem tilbake for utleggene de gjorde for meg.

Sitat av qumelk Vis innlegg
Når det kommer til hobbyer har jeg hatt lett for å ha en negativ innstilling til å prøve på det. "Funker ikke uansett"-innstilling. Det er kanskje på tide å snu på det, så det skal jeg også ha i bakhodet.
Vis hele sitatet...
Jeg har vært i samme sinnsstemning som deg her, og bare det å komme seg ut litt i ny og ne hjalp veldig på. Jeg gikk en fjelltur og syntes det var ganske greit. Gikk med noen venner, og i etterkant gikk jeg én fjelltur i uka alene, og som regel minst én fjelltur i uka sammen med en kompis. Det er selvfølgelig kjipt å komme i gang, men så snart man er i gang er det bare å kjøre på, har jeg funnet ut. Det fine med fjellturer er at ingen dømmer deg for å gå i fjellet fordi de er opptatt med sitt eget, så ingen sa noe på at jeg måtte ta pause hver 500. meter på vei opp, for eksempel.

Dersom du f.eks ikke har fjellturer eller lignende turtilbud ville jeg anbefalt deg å sykle, spesielt om terrenget er flatt! Hiv noen ørepropper i ørene og sett på en podcast, musikk eller lydbok.

Andre ting jeg har merket som virker spesielt godt på kort sikt mot ting som depresjon er å ta en skikkelig rengjøring av leiligheten. Etter en ganske tung periode i vår bestemte jeg meg for å rydde, vaske og skrubbe hele leiligheten min, samt å kaste unødvendig dritt jeg hadde liggende som hadde hopet seg opp over årene. Følelsen da jeg var ferdig var deilig, og jeg har holdt leiligheten ryddig siden da.

Kort sagt ville jeg oppfordret deg til å utfordre dine egne komfortsoner, men ikke for mye, for plutselig finner du noe du ikke trodde du likte som du faktisk ender opp med å like.
Hvorfor valgte du et siv.ing studie?

Synes det er tull at folk tenker at de må gå medisin, juss eller siv.ing bare fordi de fikk gode karakterer på vgs.

Karaktererene fra videregående har mye med andre omstendigheter enn kun bare faglige evner spør du meg. Vet om mange som er mer kompentente på ulike områder enn de som går på mange av disse "prestisjestudiene" - de passet bare ikke inn i det firkantede utdanningssystemet på vgs. Det er så utrolig mange individer som besitter så mye kunnskap innen spesifikke områder på gutterommet, men som aldri fikk/får sjangsen. Det er det triste...
Sitat av Søvndemonen Vis innlegg
Karaktererene fra videregående har mye med andre omstendigheter enn kun bare faglige evner spør du meg.
Vis hele sitatet...
Har det mye med andre omstendigheter å gjøre?
At noe forskjellsbehandling forekommer skal jeg ikke motsi, men om du får "feil karakter" i mange fag, så er det kanskje eleven/studenten det er noe galt med.

Sitat av Søvndemonen Vis innlegg
Vet om mange som er mer kompentente på ulike områder enn de som går på mange av disse "prestisjestudiene" - de passet bare ikke inn i det firkantede utdanningssystemet på vgs.
Vis hele sitatet...
Ville disse personene ha passet inn i de "firkantede arbeidsrammene" for leger, advokater eller ingeniører da?

Hva ser du av alternative løsninger på utdanningssystemet?

Sitat av Søvndemonen Vis innlegg
Det er så utrolig mange individer som besitter så mye kunnskap innen spesifikke områder på gutterommet, men som aldri fikk/får sjangsen. Det er det triste...
Vis hele sitatet...
Ja, det er trist. Men det er ikke noe som stopper deg i å forsøke å få en jobb uten skolegang.
Problemet er nok at de fleste faktisk ikke ikke har noe håndfast å vise til (dokumentasjon på at de behersker alle minimumskrav som man får etter endt studium).

Du skriver at de aldri fikk sjansen. De hadde sjansen slik jeg ser det - de tok den bare ikke.
Ja, du må følge systemet og holde ut i X år, men det er nok den aller beste sjansen du får.
Og om du ikke holder ut, så er det kanskje ikke dette som interesserer deg likevel?
Sist endret av Grimdoc; 20. november 2020 kl. 01:17.
Sitat av Grimdoc Vis innlegg
Har det mye med andre omstendigheter å gjøre?
At noe forskjellsbehandling forekommer skal jeg ikke motsi, men om du får "feil karakter" i mange fag, så er det kanskje eleven/studenten det er noe galt med.


Ville disse personene ha passet inn i de "firkantede arbeidsrammene" for leger, advokater eller ingeniører da?

Hva ser du av alternative løsninger på utdanningssystemet?


Ja, det er trist. Men det er ikke noe som stopper deg i å forsøke å få en jobb uten skolegang.
Problemet er nok at de fleste faktisk ikke ikke har noe håndfast å vise til (dokumentasjon på at de behersker alle minimumskrav som man får etter endt studium).

Du skriver at de aldri fikk sjansen. De hadde sjansen slik jeg ser det - de tok den bare ikke.
Ja, du må følge systemet og holde ut i X år, men det er nok den aller beste sjansen du får.
Og om du ikke holder ut, så er det kanskje ikke dette som interesserer deg likevel?
Vis hele sitatet...
Jeg snakker ikke om forskjellsbehandling og latskap, men jeg har en oppfatning om at den videregående skolen er dårlig til å fange opp elever som sliter og ramler utenfor pga andre faktorer som psykisk helse, sosiale problemer, problemer hjemme osv. At man ikke får toppkarakterer trenger ikke å bety at man mangler evner. Mulig at det er noen videregående skoler som er flinkere til å oppdage dette og tilrettelegge for disse elevene, men på den skolen jeg gikk på var det i hvertfall svært lite oppfølging og tilrettelegging. Og flere av disse har i ettertid vist seg å få toppkarakterer gjennom privatisteksamener og høyere utdanning.
Trådstarter
6 1
Sitat av Deadlock Radium Vis innlegg

Kort sagt ville jeg oppfordret deg til å utfordre dine egne komfortsoner, men ikke for mye, for plutselig finner du noe du ikke trodde du likte som du faktisk ender opp med å like.
Vis hele sitatet...
Mange kloke ord! Setter pris på det Skal prøve å utfordre meg selv litt mer på slike ting etter nyttår!

Sitat av Søvndemonen Vis innlegg
Hvorfor valgte du et siv.ing studie?

Synes det er tull at folk tenker at de må gå medisin, juss eller siv.ing bare fordi de fikk gode karakterer på vgs.

Karaktererene fra videregående har mye med andre omstendigheter enn kun bare faglige evner spør du meg. Vet om mange som er mer kompentente på ulike områder enn de som går på mange av disse "prestisjestudiene" - de passet bare ikke inn i det firkantede utdanningssystemet på vgs. Det er så utrolig mange individer som besitter så mye kunnskap innen spesifikke områder på gutterommet, men som aldri fikk/får sjangsen. Det er det triste...
Vis hele sitatet...
Det var litt forskjellige grunner til at jeg endte opp med å velge en siv.ing linje. Det var ikke kun fordi jeg klarte å møte kravene (som for min del ikke bare var gode karakterer fra VGS). Forsåvidt så tror jeg hele greia kunne gått helt annerledes om min egen mentale helse hadde vært litt bedre, og til og med om et par enkelthendelser ikke hadde skjedd i starten av semesteret. Jeg kunne nok klart å komt meg igjennom et siv.ing studie, men nå som jeg har havna skeivt ut så vil jeg ikke skyte for høyt på det som blir forsøk nummer tre. Mulig at plassen min kunne gått til noen som hadde klart seg bedre, men snittet hadde uansett vært skyhøyt, så det hadde fortsatt vært en skoleflink person.

Og jeg skjønner hvor du kommer fra med det du skriver. Jeg har ikke alltid vært en stjerneelev selv. Tvert imot var det så vidt jeg kom meg ut av ungdomsskolen uten flere strykkarakterer. I tillegg var det så vidt jeg kom inn på det jeg ville på VGS. Første uken gikk jeg studiespesialiserende, og var allerede da i gang med å bli sendt ut av klasserom fordi jeg ikke hadde tatt med bøker eller skrivesaker. Ren og skjær flaks gjor at jeg fikk en resteplass på linja jeg hadde på førstevalget, helt i siste liten, og miljøet på yrkesfaglig skole gjorde at alt snudde nærmest på dagen. Hadde det ikke vært for det så vet jeg helt ærlig ikke hvordan det skulle gått med meg.

I mitt tilfelle ble jeg nesten redda av en helsesøster i 8. klasse, men etter første samtale ble det aldri noe mer ut av det. Etter det gikk det rett ned, og jeg tipper jeg må ha noen lokalrekorder i fravær uten gyldig grunn. Så ja, jeg skjønner godt hvor du kommer fra med det du skriver, jeg har nesten vært en del av den statistikken selv. Uansett tror jeg en videre diskusjon rundt utdanningssystemet i Norge er et emne verdt sin egen tråd, som jeg absolutt oppfordrer deg til å opprette