Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  5 3665
Beklager på forhånd litt rotete oppsett. Det blir åpenbart hvorfor i løpet av teksten.


Hei alle freaks! Jeg har vært inaktiv bruker her i mange år, er interessert i det meste egentlig. Jeg har tenkt til å bruke freak som en slags logg på hva som skjer videre med mine planer. Er generelt veldig glad i å skrive og dette blir langt, men det har en terapeutisk effekt for meg. Er interessert i høre hva andre tenker om alt dette. Og kanskje det er noen oppegående stonere der ute med liknende tanker om fremtiden. Om ikke annet, tror jeg mange som er i startfasen til å bli stonere kan han godt av å lese dette. Merk, nå har jeg muligens en litt smal definisjon av stoner, for meg så er det bare noen som røyker jevnlig. Jeg har gjort meg mange tanker om misbruk , avhengighet og fremtiden som jeg tror kulminererer i denne tråden. Jeg har tidligere lest at de fleste stonere slutter på et eller annet tidspunkt og jeg begynner selv å kjenne på akkurat det.

Før jeg går inn på hvordan jeg gikk fra å røyke 6 kvelder i året til daglig røyking, vil jeg dele litt tanker om avhengighet og misbruk.

Avhengighet og misbruk

Når er det misbruk? Hva skal til for å kalles avhengig? Jeg velger å skille på de to, selv om de selvsagt er mye av den samme saken.

Som mer eller mindre daglig bruker av cannabis (eneste andre ulovlige jeg har prøvd er JWH i et par uker) gikk jeg rundt med innstillingen om at så lenge det ikke går ut over andre ting, så er det ikke misbruk. Har alltid hatt kontroll på alt, familie, venner, bolig, trening, økonomi, utdanning, helse, jobb, samliv, you name it. Men..Jeg lurer ikke meg selv, når man røyker hver dag er man avhengig. Alltid tenkt om mitt eget bruk at jeg rett og slett er avhengig. De dagene jeg ikke røyker (selv om forbruket på en vanlig hverdag var en tynn joint, som jeg gjerne røyket i 2 omganger) kjenner jeg at savnet er der. Dette med humør dagene man ikke røyker, kan man lett gjøre med noe selv. Det er "bare" å ta en treningsøkt og se en god film, men savnet etter å bli fjern er der fortsatt. En hva med misbruk?

Jeg snakket dypt om emnet med en venn. En venn som fikk meg til å tenke, han sa "men hva hadde du ellers gjort om du ikke satt hjemme og var fjern?" I starten av mitt cannabiskarriere var det alltid en sosial greie, slik det sikkert er for de fleste. Det gikk over til at man tok en joint alene, selv om det selvsagt var utenkelig i starten. Spørsmålet fikk meg til å tenke, faktum er at jeg ikke hadde tilbragt så mange kvelder alene i huset, om jeg ikke hadde røyket. (Jeg røyker ofte sammen med venner, hos venner, så ikke misforstå) Selv om røyking ikke direkte går ut noe av det nevnt ovenfor, er hovedfritidsysselen "røyking".

Jeg tror det er lett å lure seg selv på dette området. I tillegg har man den misbrukerfaktoren at røyker man hver dag, blir ikke rusen like bra som hvis man røyker et par ganger i måneden/halvåret/året. Jeg kom i hvert fall frem til at jeg er både avhengig og misbruker cannabis. Klarer ("klarte", mer om dette senere) jeg å ikke røyke en kveld, selv om jeg hadde noe liggende, og ikke hadde andre planer? Nei.

Det er nok et spørsmål som har like mange svar som det er røykere. Hva som er misbruk og avhengighet for en person, gjelder ikke for alle. Jeg tror ingen tenker at avhengighet bare kan være fysisk, det er det nemlig ikke.

Jeg røyker ikke fordi jeg ikke har noe annet å gjøre. Et av høydepunktene er å ta seg en joint etter at alt for dagen er ordnet, enten det er kl 17 eller 22. Dette er ærlig skrevet, og jeg tror mange stonere ikke vil innse dette. Dette definerer avhengighet for meg. At rusen blir så mye bedre når man ikke røyker jevnlig, er nå nok til å definere hva som er misbruk for meg.

Puh… Når alt dette er sagt, må jeg også fortelle at jeg er av den avhengige typen. Jeg har selvinnsikt nok til å vite dette. Jeg drikker kaffe og snuser, og har prøvd å slutte med de, og vet dermed at jeg er en avhengig person. Jeg "hører opp" sanger jeg liker den første uka etter å ha oppdaget de. Dette har ført til at jeg rett og slett er ekstremt redd for å prøve andre rusmidler, har aldri gjort det, og kommer aldri til å gjøre det. Av alle jeg kjenner som driver med rus, er jeg den som har prøvd ut minst. Jeg har vært i samme rom med folk som har inntatt alle typer rusmidler man kan tenke seg, alt fra RC til heroin. Så, over til min cannabiskarriere.


De første to årene

Bruken var så lav de første årene at jeg ikke kan karakteriseres som stoner, en tittel jeg senere har brukt mye om meg selv. Jeg er i dag en stoner som ikke er av den yngre garde.

Jeg nevnte for kjæresten jeg hadde på den tiden at jeg ville prøve, men det var totalt uaktuelt. Derfor slo jeg meg lenge til ro med den tanken. Men en sommer på kjøretur med gode venner bestemte jeg meg for å prøve. (Jeg var rundt 20 år) Husker at det var på den 4. jointen den kvelden jeg endelig merket noe, men da kom det også med full styrke. Hadde lenge lurt på hvordan det føles ut, hadde jo hengt med kameratene mine i flere år mens de røyka. "Oj oj oj, er det slik det er!" med et stort smil om munnen. Min første reaksjon på være fjern var helt konge. "Så godt, kontrollerbart og harmløst" tenkte jeg. Feilpropagandaen hadde gjort inntrykk på meg i ungdommen, med myndige politimenn som forklarte for skoleklasser at alle begynner med hasj osv. You know the story.

På den tiden var det bare sporadisk. Jeg og en god venn tok som regel en joint sammen ved sjeldne tilfeller. Når begge våre damer var bortrest så vi muligheten, dette var ikke ofte, omtrent 1 gang i halvåret. I tillegg røyket jeg (ble med på en joint med venner) da jeg var hjemme fra studiene på ferie. Dette var heller ikke ofte, da jeg studerte veldig langt unna. Sommer, jul, påske var vel stort sett de feriene jeg dro hjem.

Jeg begynte på videre studier omtrent to år etter den første gangen. Jeg hadde på dette tidspunktet ingen dame. Jeg og en venn som jeg studerte med, flyttet da sammen.

De neste to årene

De to neste årene ble det mye mer røyking enn før, men det var fortsatt ikke daglig. Kanskje var det økonomien som hindret meg, hvem vet. Jeg er ganske ærlig når jeg sier at omtrent 4/7 dager i uken var det røyking i snitt. Noen uker mindre. Og da selvfølgelig mye tenking på å røyke de dagene man ikke røyket.

Mengden vi røyket var veldig liten. Vi kjøpte og delte typisk en 5'er med standard på to, og dette varte som regel i 2++ dager. Den siste (3.) dagen mekket vi en joint hver av våre sneiper, og ble fjerne en siste gang, for denne gang Toleransen var alltid lav, vi mekket små jointer med alt fra 0.1 til 0.2 g i vanlig rizla, og prøvde å strekke tiden mellom hver joint så lenge som mulig for at alt skulle vare lengst mulig. Det var på den tiden viktig å planlegge hva man skulle gjøre. Man måtte vente med å røyke til filmen var ferdig nedlastet, til man hadde fått tak i munch, til begge var inne på serveren klare til å spille, osv. Det var alltid kos!

Denne hasjen (det var alltid bare hasj å få tak i) var den gangen dårlig i forhold til hva jeg røyker nå, men jeg tenker tilbake på dette som en magisk tid, hvor man var generelt fattig og ble sjeleglad for standard hasj som funket.

Stoner

Da jeg gikk ut i arbeidslivet (eller noen måneder rett før) "eskalerte" det til et nytt nivå. Med god økonomi og dagene hvor det ikke ble røyking på kvelden ble færre og færre. Livet gikk som normalt ellers, kontroll på det meste. Dette har vart i ca. 5 år nå. Det finnes dager hvor jeg ikke røyker, men totalt sett ca. bare 20-35 i løpet av et år. Deriblandt en uke på ferie med familie osv.

Jeg innså til slutt at jeg det er alt eller ingenting for meg i mange sammenhenger. Jeg har røyket mindre totalt sett i løpet av et år, enn tidligere, de siste 3 årene. De siste 3 årene har jeg satt meg en dato, og tatt en måned i året hvor jeg ikke røyker i det hele tatt. 31 dager. Det er når man kommer 2-3 uker inn i dette, ut av tåka, at man virkelig ser hvor unødvendig det er å være fjern hver bidige kveld. Jeg er mer fornøyd med livet, og har høyere "highs" med latter og glede. Jeg opplever at jeg snakker mer, og mer rett fra levra. Jeg tror totalt sett jeg kan være lykkeligere med å bare røyke i blant. Å være fjern hele tiden er rett og slett ikke meg. Jeg har prøvd å analysere meg selv til det kjedelige på hvorfor jeg ble stoner, gått igjennom alle dårlige episoder i mitt liv o.s.v. men jeg klarer å ikke å finne noen årsak. Jeg er glad i rusen, og blir hektet på den. Det er godt å være fjern, ferdig snakka.

Sluttfasen

Jeg har som mål å gå tilbake til følelsen slik det var rundt de første årene. Selv om den hverdagslige røykingen nå gjerne ikke er rare forbruket, er jeg også der i helger at nattingsen omtrent ikke gir rus fordi jeg har røyket så mye i løpet av dagen.

Jeg er nå på slutten av en måned uten cannabis og føler meg veldig bra. Ila. denne (og tidligere) røykfrie måneder, henger jeg med venner som røyker weed, jeg tar da bare en vanlig sigg sammen med dem. Dette er jeg meget stolt av. Kan telle fire kvelder hvor fristelsen har blitt passet forbi meg og til nestemann. Vennene mine betyr så mye for meg at det er ikke aktuelt å kutte ut å være med de fordi de røyker. Trenden blant mange er nå også at det blir mindre og mindre, og dette smitter selvsagt over på mange. En gjeng aldrende stonere

Forskjellen fra de andre røykfrie månedene er at jeg nå er motivert for å ta det et skritt videre. De andre gangene har jeg omtrent falt rett tilbake til det daglige, mitt neste skritt nå er å aldri mer røyke alene. Jeg tror også jeg skal si at jeg aldri skal røyke på ukedager mandag - torsdag. Jeg vet er teit å bruke akkurat disse ordene, men jeg vil ikke gå langt inn i tåka igjen. Jo lenger inne man går, jo lenger er veien tilbake. Å holde seg i ytterkanten bør gå greit, da blåser tåka bort på bare et par dager. Dette skal jeg klare! Jeg har også som mål å slutte helt innen 2 år. Når jeg setter meg langsiktige mål klarer jeg alltid å gjennomføre de. Jeg bruker mye tid på å tenke og motivere meg, og blir også hektet på å klare mål.

Oppdatering, over ett år etter

All tekst som er skrevet før denne setningen, skrev jeg for over et år siden. Planen var å legge det ut, men det ble bare til at jeg glemte det. Den årlige røykfrie måneden passerte, og tiden gikk. Så jeg legger det ut, med dette ferske avsnittet.

Jeg er ennå ikke 30, og det positive er at det siste året har jeg røyket mindre enn året før der igjen, som også var rekord i lite røyking. En negativ ting er at jeg denne gang skippet den røykfrie måneden, og fikk faktisk kanskje smake på en liten depresjon som jeg tror har sammenheng med røykingen. Dette er uansett over nå.

Men det må sies igjen, selv om jeg ikke hadde en hel måneds pause, har jeg totalt sett flere røykfrie dager. I tiden etter at jeg skrev avsnittet om "sluttfasen", klarte jeg å holde meg til helgebruk i mange måneder. Så kom sommerferien og alt det fører med seg, også falt jeg tilbake til gamle synder etter det. Klarte liksom ikke slutte med den daglige røykingen etter å ha gjort det hele ferien. Etter noen måneder tok jeg meg sammen igjen, og har siden holdt det til 3-4 dager i uka hvor jeg røyker. Eller 3-4 hvor jeg ikke røyker om man vil. Bruker ca 1,5 g med god weed ila en helg (altså en uke), så vil si jeg er inne i bruk og ikke misbruk. Jeg er muligens tilbake til avsnittet jeg kalte for "De neste to". Målet om å ikke røyke alene har jeg dog ikke overholdt. I det aller siste har jeg vært veldig "flink". Ser jeg på kalenderen så har jeg de siste 19 dagene røyket 4 dager, pluss 1 hvor jeg delte en citycig med en venn. Når jeg skriver dager, mener jeg ca 2-3 jointer ila. en dag. Disse 4 dagene har jeg virkelig blitt fjern, ingen dager har vært sammenhengende og jeg har kjent på hvordan det er å være skikkelig fjern med lattis og alt, hver gang.

Målet er å holde seg i ytterkanten av tåka, til den dagen jeg legger jointen på hylla for godt. Og jeg synes forsåvidt det går den riktige veien. Det er stor forskjell på mengde og frekvens fra nå og noen år tilbake! Men jeg gleder meg fortsatt til fredagkveld, for da skal jeg røyke

Ny oppdatering, 3-4-5 år etter dette igjen

Det ble selvsagt ikke til at jeg la ut teksten. Har gått igjennom en gammel harddisk i jula og fant den, nå skal den ut før harddisken formateres. Jeg må legge til en oppdatering, er nå inne i 30 årene og husker ikke helt sist jeg skrev noe på denne teksten, men ca 3-5 år. Jeg tror i hvert fall det er 7-8 år siden jeg begynte på teksten.

Status nå er at jeg de siste 3-4 årene har kjøpt ca 10g en gang i året, hver gang jeg har handlet så har det alltid vært igjen litt fra forrige gang. Jeg har altså brukt under 10g i året. Når jeg først røyker så kan det godt være alene hvis anledningen byr seg, og da mekker jeg vel en joint med 0.1 som jeg røyker over flere turer ut. Blir selvsagt ballefjern hver gang. Røyker ikke ukentlig engang nå lenger, kanskje det blir 30-40 ganger i året ca. Har vært perioder med 3-4 måneder hvor jeg ikke har følt for å røyke. Har klart å få et sunt forhold til det uten at jeg egentlig har prøvd, tror det bare blir sånn med alderen og livets som går videre for alle eks-stonere. Fortsatt er det de færreste i min normale omgangskrets som vet at jeg røyker, men har jevnlig kontakt med folk fra "den gamle gjengen". Noen av de treffer jeg i høytider/fester og da tar vi oss en blås sammen og det er alltid magisk. To fra den gamle gjengen har sluttet helt 100%. En jeg har mistet kontakt med tålte egentlig ikke å røyke, han har kuttet kontakt med alle sine bekjente og det er en trist historie om en narsissist med udiagnostiserte personlighetsforstyrrelser. En annen venn sluttet helt fordi han holdt på å bli gal, men er helt fin i dag og en god venn. Tenker jeg avslutter her, cannabis for meg per i dag er ikke noe jeg er opptatt av, men jeg bruker det fortsatt. Ellers er jeg en mann med livet på stell med mye ansvar, godt betalt jobb, mange gode venner og har god helse med en aktiv livsstil og sunne hobbyer. Peaco out freaks!
Interessant lesing. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver når det kommer til egne tanker rundt bruk av rusmidler. For min del tok paranoiaen og angsten over ganske tidlig i "karrieren", og alkohol ble mere greia for meg.

Jeg kjenner det at jeg tenker alt for mye over bruket mitt hvis jeg bruker, tar jeg en snus tenker jeg på blodtrykk, drikker jeg noen pils så tenker jeg at jeg ikke klarer å nyte lørdagskvelden uten. Det er såklart veldig viktig å ha god selvinnsikt over eget bruk, men livet for meg akkurat nå har blitt et eneste stort dopamin/stimuli jag..
Takk for historien. Interessant lesning. God jul��
▼ ... over et år senere ... ▼
Hvordan går det nå?
▼ ... over en måned senere ... ▼
Smakte min første joint i -77. Ble noen etterhvert, men kvaliteten ble etterhvert dårligere så lysta på hasj/marihuana forsvant av seg selv. Sist jeg røyka var i 2011. Har ikke noe problem med det.
Good read, kjenner meg igjen i mye av det

Gøy at du har oppdatert over flere år, selv om det kanskje ikke var helt med vilje :P

Har samme spørsmål som Majao - hvordan går det nå'a? Har du en update til oss?