Hei, jeg er i midten av 20 årene å sliter med noe veldig pinlig. Når jeg er sliten, nedfor, eller trøtt lager jeg masse lyder og skriker ting, og det føles som mot min vilje.
Jeg kan rope så flaue ting at jeg ikke tør å gi eksempler engang. Mye perverse utsagn. Dette har jeg hatt siden tidlig tennårene. Da trodde jeg ingen hørte meg og at jeg kunne snakke trygt til meg selv om sexlivet mitt og mine dypeste hemmligheter. Men neida, alle i familien hørte alle mine hemmligheter og de kødder med det fortsatt selv 11 år senere... Virkelig rare ting, noenganger fæle som jeg roper.
Når for eksempel utleier, som også er nabo, banker i veggen av skrikene mine stivner jeg og har en angst ute av dimensjoner. Prøver alt jeg kan å holde kjeft, men jo reddere jeg er, jo værre er det. Etter alt utleier og de andre naboene har hørt må de tro jeg er klin kokos. Tør nesten ikke å gå ut, og er naboene ute, gjemmer jeg meg bak persienne til de er borte. Er en voksen mann, men føler meg som et problembarn med ADHD.
Når jeg ruser meg går det bort med en gang, men kommer tilbake sterkere på nedturen.
Noen som har opplevd lignende eller tror det er tourettes?
I dag ruser jeg meg ofte en-to gangier i uka på diverse rusmiddler. ofte kan det gå 2 uker imellom også. Jeg er ikke i topp form, litt deppa og mye sliten av student livet, men ikke så mye at det er noe handicap.
Hadde en periode for 1,5 år siden jeg hadde det en del bedre. Var med en spirituell nydlig jente, trente mye, var slank og ripped, bedre konsentrasjon og jeg mediterte 1 time hver morgen. Meditasjon og alt det andre hjalp veldig på psyken, men faktisk endret det ingen ting på ticksens. Ett vanlig scenario fra den tiden er at exen var på vei, jeg lagde mat og var småstressa, begynner da å skrike sårende ting om henne jeg absolutt ikke mener. Midt under roping banker stakkars exen på, hun ser fortvilet ut men sier ingen ting.
Jeg gjør absolutt alle ukomfortable, og jeg har ingen metoder for å dempe det. Når ikke en skikkelig meditasjonsrutine kan dempe "ticsene", da mistenker jeg det er noe nevrologisk og ikke psykisk
Jeg kan rope så flaue ting at jeg ikke tør å gi eksempler engang. Mye perverse utsagn. Dette har jeg hatt siden tidlig tennårene. Da trodde jeg ingen hørte meg og at jeg kunne snakke trygt til meg selv om sexlivet mitt og mine dypeste hemmligheter. Men neida, alle i familien hørte alle mine hemmligheter og de kødder med det fortsatt selv 11 år senere... Virkelig rare ting, noenganger fæle som jeg roper.
Når for eksempel utleier, som også er nabo, banker i veggen av skrikene mine stivner jeg og har en angst ute av dimensjoner. Prøver alt jeg kan å holde kjeft, men jo reddere jeg er, jo værre er det. Etter alt utleier og de andre naboene har hørt må de tro jeg er klin kokos. Tør nesten ikke å gå ut, og er naboene ute, gjemmer jeg meg bak persienne til de er borte. Er en voksen mann, men føler meg som et problembarn med ADHD.
Når jeg ruser meg går det bort med en gang, men kommer tilbake sterkere på nedturen.
Noen som har opplevd lignende eller tror det er tourettes?
I dag ruser jeg meg ofte en-to gangier i uka på diverse rusmiddler. ofte kan det gå 2 uker imellom også. Jeg er ikke i topp form, litt deppa og mye sliten av student livet, men ikke så mye at det er noe handicap.
Hadde en periode for 1,5 år siden jeg hadde det en del bedre. Var med en spirituell nydlig jente, trente mye, var slank og ripped, bedre konsentrasjon og jeg mediterte 1 time hver morgen. Meditasjon og alt det andre hjalp veldig på psyken, men faktisk endret det ingen ting på ticksens. Ett vanlig scenario fra den tiden er at exen var på vei, jeg lagde mat og var småstressa, begynner da å skrike sårende ting om henne jeg absolutt ikke mener. Midt under roping banker stakkars exen på, hun ser fortvilet ut men sier ingen ting.
Jeg gjør absolutt alle ukomfortable, og jeg har ingen metoder for å dempe det. Når ikke en skikkelig meditasjonsrutine kan dempe "ticsene", da mistenker jeg det er noe nevrologisk og ikke psykisk
Sist endret av CharterSvein; 7. januar 2022 kl. 02:14.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
