Hvis det eneste som virkelig avslørte mannen din var at du fant en søppelsekk med sneiper, så har det vel ikke vært så merkbart på han ellers? Hvis han er i jobb, er en bra far og alt annet er på stell, syns jeg det virker for drøyt å skille lag med han og gjøre det ille for ungene over dette prinsippet.
Ok, så argumentet er kanskje heller at han har holdt det skjult for deg (ja, det er kjipt) - men det er jo ikke rart han ikke tør å være ærlig, når vi ser her at du er villig til å gå fra han bare på prinsippet at "hasj ikke hører hjemme i livet ditt". Jeg har selv røyka cannabis i 10år, hver eneste bidige dag og misbrukt det tungt i perioder, og angrer på det. For min del var det nok en ubehandlet adhd-diagnose som ga meg rus-suget, og cannabisen ga meg en mulighet til å sortere tanker og reflektere over mine indre perspektiver på en måte jeg ikke hadde fått til før.
Da jeg endelig fikk diagnose og medisinering for adhd, forsvant lengselen etter cannabis, og jeg har sluttet å røyke slik jeg gjorde før. Ikke så veldig viktig til diskusjonen, men det var iallefall min erfaring.
La oss si eksempelvis at din man hadde ADHD-diagnose og fikk resept på adhd-medisiner (som er amfetaminpreparater). Ville du gått fra han fordi "amfetamin ikke hører hjemme i livet ditt"?
Dette er en komplisert problemstilling med mange faktorer, og vi kan ikke avgjøre 100% med vårt perspektiv her inne, men slik det høres ut for meg er at du har et negativt syn på cannabis, og ikke er villig til å gå inn i deg selv og vurdere om dette egentlig er så ille (ihvertfall sett opp mot effekten det vil ha på barna å faktisk forlate han).
En del av problemet er at Norge fortsatt ikke har et veldig åpent og liberalt syns på cannabis (selv om det er himla mye bedre nå enn for bare 10 år siden!). Spesielt "den voksne" generasjon har mye av de samme negative holdningene de er vokst opp med, og mange av holdningene er i tillegg basert på skremselspropaganda og faktafeil fra 80-90-tallets war on drugs, eller bare de det gikk verst med i samfunnet.
Poenget er ikke å gjøre det til en "legalize weed"-debatt her, men det kan være svært vanskelig å skummelt å være ærlig og åpen om rusbruken sin, eller evt selvmedisinering. At mannen din (kanskje) smugrøyker i skjul, kan være fordi det er for skummelt og risikabelt å oppsøke hjelp/resept - enten det er pga (psykisk)"avhengighet" eller selvmedisinering. Sett fra hans perspektiv har han jo bare alt å tape på det.
Sier ikke at det er optimalt å røyke cannabis hver kveld, men i utgangspunktet høres det ikke optimalt ut å ta amfetamin hver dag heller - selv om noen altså får resept på dette og lever fine liv, til tross for medisinering. Fler og fler som får resept på medisinsk cannabis også.
Folk er forskjellige, og ting funker forskjellig for alle. Det finnes nok fler enn vi tror som ofte tar seg en kveldsblås og fungerer helt fint i jobb, selv om det også er mange som ikke kan gjøre det uten at det går ut over jobb osv.
Når jeg ser måten du tenker på i svarene dine, bærer det preg av irrasjonalitet, lite refleksjon og rett og slett bare sinne:
Sitat av
Anonym bruker
Blir litt paff av enkelte svar her, men skal la det gå.
Bare for å ha sagt det, det er ikke MIN feil om vi ikke skal leve sammen som en familie lengre. Jeg må ta det beste valget for meg og barna. Dersom min mann røyker igjen, og mener det er så viktig, javel, hans valg.
SKjønner ikke at det på død og liv skal være så prinsipp å hate cannabis. Det høres for all del ut som det delvis er DIN feil om dere ikke skal leve sammen som familie, bare fordi han røyker litt brennesle på kveldene.
Det høres heller ikke ut som det beste valget for barna, med mindre far er voldelig eller på andre måter en dårlig far.
Det er rett og slett veldig lite moden og reflektert måte å tenke på, det du skriver her... Du gjør deg selv til den absolutte dommer av rett og galt, og mener du har enerett på å bestemme hva som er best for barna? Blir litt paff av svaret ditt.
Sitat av
Anonym bruker
Jeg kan ikke leve sammen med en som jeg trodde var min bestevenn, en jeg trodde delte samme ønsker og verdier i vårt familieliv.
Jeg kan ikke leve med en som bevisst velger hasj, som ja er ulovlig som en viktig del av hand liv.
Dersom han røyker hver dag, eller annenhver dag eller samma det, så er det et misbruk, det kan jeg ikke godta for meg eller barna.
Hvem er du til å si hva som er misbruk og ikke? Du har åpenbart svært snevert syn på cannabis og hvilken effekt det kan ha på folk. Det er fler og fler som drar veldig positiv nytte av denne planten, enten som medisin eller rekreasjonelt. Virker som du har et litt vel urimelig hat for planten her, som er veldig synd, med tanke på hvor langt du er villig til å strekke deg av prinsipp.
Det er ikke sikkert han røyker kraftig cannabis engang, kanskje akkurat nok til å kjenne en medisinell og avslappende effekt, uten særlig kraftig rusvirkning. Det kan være forskjellig for alle.
Sitat av
Anonym bruker
Det er ikke verdier jeg vil lære barna videre, at det er greit å lyve for sin partner, for det er jo «bare» hasj.
Skjønner jo mer og mer hvorfor han "lyver" om reaksjonen din er så ekstrem og lite åpen for endring eller innspill. Det er selvsagt ikke greit å gå bak ryggen på partneren sin, men hvis han er åpen om det, forlater du han jo med barna på et blunk, basert på et inngrodd prinsipp. Han kan jo slutte å røyke, men for alt vi vet funker det veldig bra for han og gjør han mer fungerende i en stressende hverdag. Du hadde nok merket det mye tidligere om det virkelig var veldig problematisk bruk. Det er ihvertfall ikke spesielt positivt å kombinere skam, skyldfølelse o.l med rusbruk, det har bare tendens til å gjøre ting verre.
Sitat av
Anonym bruker
Jo, jeg trodde jeg kjente han. Da vi møttes snakket vi om fortiden, hvordan kunne jeg la være å starte på en fremtid med han når jeg trodde fortiden var fortid?
Takk for svar uansett, jeg skal snakke med min mann så får vi ta det derfra.
Jeg syns du er veldig dramatisk, altså. Han har jo ikke akkurat vært utro heller. Det høres for meg ut som det er du som er den ustabile og irrasjonelle her, og derfor den største trusselen for barna.
Alt i alt en komplisert problemstilling, men høres ikke ut som du er villig til å ta ombestemme deg, og har bestemt deg for å gjøre det så dramatisk som mulig. Ok.
Anbefaler deg å ta betenkningstid før du gjør noe drastisk, og snakk med han om det med åpent sinn (lykke til). Samtalen kan bare gjøre vondt verre om du kun skal bebreide med skam, skyldfølelse og hvor "rett" du har, fordi det "FAKTISK ER ULOVLIG". Minner meg om morra mi, og la oss bare si at det ikke hadde noen positiv effekt på noe som helst om man ikke er villig til å prøve å forstå motparten.
Mye av skadevirkningen til cannabis kommer av at det er sosial stigma rundt det, at det er ulovlig og at man begynner å leve dobbeltliv fullt av skam og skyldfølelse, som går ut over psyken. Sier ikke at det er 100% harmløst og at alle skal røyke hele tiden, men det er ganske tydelig (ut i fra det vi ser i tråden) at det gjør ting mer komplisert enn enn det hadde trengt å være.
Jeg syns det er ironisk at du er villig til å dra det så langt over noe som har langt mindre skadevirkning på familien enn ultimatumet du stiller her. Det virker forhastet, og basert på følselser, ikke fornuft.
Nå kjenner vi selvsagt ikke hele historien eller alle detaljene ut fra det lille som er skrevet her i tråden, men skadevirkningen av et samlivsbrudd er som regel mye større enn at foreldre røyker litt jazztobakk, eller tar seg et glass vin på kvelden.
