Jeg klarer aldri å slappe av helt i hjernen,
Nå har jeg kjærlighetssorg og har tatt litt minus her og der etter behandling. Hjernen slapper aldri av og tankene går mye på hun dama.
Jeg er en ung mann, alle mener de ser så mye godhet i meg, og et godt hjerte og at jeg er lett å like. Jeg får ofte tanker om hvorfor, jeg ser det bare ikke, jeg ser meg selv som litt dumsnill noen ganger, og da blir man spist opp i den narkobransjen jeg og mange vennene mine er i.
Da har jeg tydd til Anabole Steroider for å klare å være kynisk.
Har aldri skadet noen fysisk. Men jeg føler meg aldri bra nok, alltid noe som bekymrer meg. Og dette har vært siden ung alder. Dessverre er det slik at det å være for snill i denne verden blir sett som en svakhet og derfor tyr jeg til rusmidler, alt jeg kan få tak i, minus iblant, amfetamin er en av favorittene det bare slår av følelsene helt, det i kombinasjon med Anabole Steroider gjorde meg til en selvnytende eplekjekk kynisk kar.
Nå bruker jeg ikke bol lenger, men det er snakk om tid før jeg tyr til det igjen, det i kombinasjon med amfetamin og coke gir meg en enorm maktfølelse og selvtillit. Men fortsatt klarer jeg aldri og slappe helt av så da tyr jeg til minus og benzo. Vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden her egentlig. Er ung og er i et tung rusmiljø vil jeg si. Og jeg er redd for å bli nykter igjen fordi jeg sliter med å komme tilbake til det normale samfunnet. Har fått smålig ptsd av ting som har skjedd med meg i miljøet og nå har xen bare ditcha meg som søppel. Hun likte meg aldri. Bare rusen jeg ga henne. Ellers hadde hun ikke forlatt meg på denne måten som hun gjorde. Jeg skal ikke gå i noe forhold på en god stund, hatt en del damer i livet, og når jeg får følelser så ender det alltid opp slik som nå. Jeg liker ikke den jeg er når jeg er nykter, forsiktig, høflig, og angst har jeg pådratt av meg pga langvarig benzomisbruk. Så jeg bare føler meg fanget i denne verden og vet ikke når neste smertefull hendelse skal skje. Kjøpte litt minus idag av en ukjent vil ikke si hvor eller hva fordi det bryter forumets regler. Jeg røyker det og fikk minimal funk. Slitt med depresjon og angst i mange år, og begynner virkelig og miste håpet på et nykternt liv. Selvom jeg er ganske ung. Smertene forsvinner aldri. Sikkert noen som kan relatere. Og jeg forventer ikke noe særlig svar. hva skal man si til det her liksom? Hvis budhistene har rett så har nok vært en jævel i forrige liv. Fordi jeg har hatt en del uflaks i livet. Og skjedd mye dritt både i barndom og voksen alder. Mvh Fortvilet Ung Mann. Sprøyter gir vel mer funk uansett, gjort det engang, waster så mye når jeg røyker fordi jeg er dårlig på den folie metoden. Så takk karma, kjærlighetssorg,smerten bare baller på seg.
Nå har jeg kjærlighetssorg og har tatt litt minus her og der etter behandling. Hjernen slapper aldri av og tankene går mye på hun dama.
Jeg er en ung mann, alle mener de ser så mye godhet i meg, og et godt hjerte og at jeg er lett å like. Jeg får ofte tanker om hvorfor, jeg ser det bare ikke, jeg ser meg selv som litt dumsnill noen ganger, og da blir man spist opp i den narkobransjen jeg og mange vennene mine er i.
Da har jeg tydd til Anabole Steroider for å klare å være kynisk.
Har aldri skadet noen fysisk. Men jeg føler meg aldri bra nok, alltid noe som bekymrer meg. Og dette har vært siden ung alder. Dessverre er det slik at det å være for snill i denne verden blir sett som en svakhet og derfor tyr jeg til rusmidler, alt jeg kan få tak i, minus iblant, amfetamin er en av favorittene det bare slår av følelsene helt, det i kombinasjon med Anabole Steroider gjorde meg til en selvnytende eplekjekk kynisk kar.
Nå bruker jeg ikke bol lenger, men det er snakk om tid før jeg tyr til det igjen, det i kombinasjon med amfetamin og coke gir meg en enorm maktfølelse og selvtillit. Men fortsatt klarer jeg aldri og slappe helt av så da tyr jeg til minus og benzo. Vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden her egentlig. Er ung og er i et tung rusmiljø vil jeg si. Og jeg er redd for å bli nykter igjen fordi jeg sliter med å komme tilbake til det normale samfunnet. Har fått smålig ptsd av ting som har skjedd med meg i miljøet og nå har xen bare ditcha meg som søppel. Hun likte meg aldri. Bare rusen jeg ga henne. Ellers hadde hun ikke forlatt meg på denne måten som hun gjorde. Jeg skal ikke gå i noe forhold på en god stund, hatt en del damer i livet, og når jeg får følelser så ender det alltid opp slik som nå. Jeg liker ikke den jeg er når jeg er nykter, forsiktig, høflig, og angst har jeg pådratt av meg pga langvarig benzomisbruk. Så jeg bare føler meg fanget i denne verden og vet ikke når neste smertefull hendelse skal skje. Kjøpte litt minus idag av en ukjent vil ikke si hvor eller hva fordi det bryter forumets regler. Jeg røyker det og fikk minimal funk. Slitt med depresjon og angst i mange år, og begynner virkelig og miste håpet på et nykternt liv. Selvom jeg er ganske ung. Smertene forsvinner aldri. Sikkert noen som kan relatere. Og jeg forventer ikke noe særlig svar. hva skal man si til det her liksom? Hvis budhistene har rett så har nok vært en jævel i forrige liv. Fordi jeg har hatt en del uflaks i livet. Og skjedd mye dritt både i barndom og voksen alder. Mvh Fortvilet Ung Mann. Sprøyter gir vel mer funk uansett, gjort det engang, waster så mye når jeg røyker fordi jeg er dårlig på den folie metoden. Så takk karma, kjærlighetssorg,smerten bare baller på seg.