Fast forward til siste dagen. Kompis T og K hadde dratt hjem. C og L var igjen. C og L tok to lapper hver, og jeg slukte mine tre på en gang. Denne gangen tok det heller ikke lang tid før jeg merket effekten, og den kom fort og hardt! Reisen begynte på chilloutscenen men av behov for raskere musikk bestemte alle seg for å gå til stranda. Der spiltes det tech-house. Dyp og tung, men likevel leken og morsom. De som spilte var Tod Louie & solaris. Det var tre karer som koste seg noe jævelig sammen, noe som smittet over på dansegulvet. Jeg husker jeg satt i sanden rett foran subbene da det skulle mixes inn en ny sang. Hørte plutselig jodling som ble høyere og høyere med kul ”vocal-mixing” jeg døde av dette da jodling er noe spess greier for seg selv. Jeg hoppet opp og danset og utrykte min morsomme beundring med det største gliset så DJene så meg og pekte og lo. De kunne da sangene sine utenatt og jodlet i kor mens de sendte rundt en flaske rom.
Det var nå jeg for alvor nådde høyden på trippen og det var veldig intense visuals. Om jeg så på en som gikk helt vanlig ville det se ut som hele personen hang igjen etter seg selv ca en kroppsbredde. Om jeg så på de som danset så jeg nesten bare en klump av energi snurre og bevege seg majestetisk med musikken. Ansikter kunne smelte til hoftene på folk og tilbake igjen, men selv da var ansiktene bare en klump med firkanta pixler i bevegelse.
Noe med denne housemusikken fikk jeg ikke til å stemme helt. Det var så straight forward og vanskelig å danse til og jeg fikk noe bad vibes. Da bestemte jeg meg for å dra til hovedscenen der psytrancen dundra.
Av med buksene, av med jakken. Jeg sto igjen med bare en ull-onepiece som var lett og behagelig å ha på seg. Da jeg gikk mot mainstage måtte jeg bevege meg i takt med den intense energien jeg følte inni kroppen min. Det må ha sett ut som noe aktiv yoga greier men det var det som føltes riktig. Stupte litt kråke og rullet meg i gresset på rene impulser. Det føltes fantastisk, men det måtte til for å holde intensiteten i sjakk. Det var så kult å høre den økende tordningen fra de enorme anleggene komme nærmere og nærmere. Jeg slang fra meg klærne mine, tok på meg ørepropper og satte i gang. Wooooow skjønner hvorfor det heter psy-trance for en grunn! Så straks jeg landet på dansegulvet tok musikken tak i både kropp og sinn. Alt klikket seg på plass i et brøkdel av et sekund og jeg var i en transe. Fy faen, den musikken… i min tilstand kunne jeg både se og føle musikken rundt meg som ett 4d hologram av konkrete lyder, fargen og energier. I edru tilstand kan psytrance høres ut som monotomt pling plong, ding dang, men på syre som jo denne musikken er laget for blir hensikten med denne musikken smelt i tryne på deg. Det gikk ikke mer enn 8-16 beats før ett vendepunkt skjedde og noe nytt like awesome tok over. Hele tiden føltes det ut som musikken bygget seg opp til noe som aldri kom, men det gjorde bevisstheten min og! Tanker som: åh nå kommer det, å fy faen, ooohhh damn WOOOHHHH pjaaaaææææing vendepunkt rince & repeat. Den musikken er så leken
man får lættis av hvordan den drar og tvister sinnet ditt som en slimgummiball, og med det følger kroppen etter i noe som er en blanding av dans og div kroppslig nytelse.
Stort sett alle på mainstage hadde tatt lsd. Man merka det på dem. Måten de danset på, det ”tomme” blikke deres som fulgte musikken. Det var noe annet enn å være på dansegulvet på stranda der flere hadde tatt mdma etter min bedømming. Jeg merket jeg savnet noe å ha i munnen som en tyggis for kjeften min var ikke rolig akuratt. AHA jeg har jo snus! Fram med jakken og buksen min… hmm hvilken lomme la jeg den i da? Har jeg den i onepiecen min? Nei… der var lommeboken og mobilen min. Jeg tar ut de, så vet jeg hvor jeg har de. Så var det på tide å sjekke jakken… der var det litt av hvert som var like interessant å sjekke som det jeg lette etter hva nå enn det var. Kanskje jeg kunne finne noe interessant å putte i munnen? Nei nå ble det rot… La meg brette ut jakken og buksen min, legge de pent ved siden av hverandre så jeg fikk bedre kontroll på hva som var hva, ettersom jeg var ganske forvirra. NÆH der er jo snusboksen min! Det var jo den jeg lette etter jo! Victoryyy! Men fy så keen jeg ble på en vaffel nå… svish! Jeg var som en duracellkanin.
Jeg løp ned til sjappa de solgte litt av hvert i. Litt kø, men det klarte jeg. Folka jobbet der frivillig og var dårlige på å time rusen sin med når de skulle jobbe så det var et forvirrende virrvar av en handlerunde. Husker jeg satte inn kortet mitt i terminalen tok det ut igjen uten å tenke meg om, uten å betale og fikk igjen 80 kroner av dama i kassen cash. Velvel deres feil tenkte jeg da jeg mottok en suppe og et kakestykke.
Jeg skyndte meg bort derfra i vill forvirring men det slapp fort taket da jeg smakte på den deilige kaken.
Da jeg kom til stranda så jeg strax mine kompiser L og C ved vannet 50 meter borte. Jeg løftet kaken min for å vise at jeg hadde kjøpt kake til deres store glede. Kaken ble til et fly som suste gjennom luften i hånda mi mot C som gjorde seg klar for landing ooooggg bam så stappa jeg hele kaken i munnen hans. Han elska det. de hadde i mellomtiden blitt kjent med en hyggelig god og rund brite. Jeg hilste og sjekket tilfeldig i lomma mi om det var noe nytt som hadde dukket opp der siden sist, OG DÆVEN der lå det både en vaffel OG en marijuana bud!! Åssen i…? Jaja det spiller ingen rolle… la oss stikke å mekke en bønne <3 NAM vaffel! OMG alt er så jævla fint!
Litt bortenfor scenen på stranda lå det overalt disse svære steinene, men en av disse var enorm i forrhold. Sikkert 10 meter høy med et tau festet til den så man kunne klatre opp. Vi fant ut at vi skulle lage denne jointen (jeg og den britiske jenta) før vi klatret opp på den store steinen. I tillegg var veien bort dit en interessant og krevende ferd. Det tok mye tid og latter til før denne kladden vi kunne kalle en joint var ferdigmekka. Vi skulle IKKE fyre denne jointen før vi var på toppen av den store steinen. Det ble ett slags mål på det missionet vi satt i gang. Elsker de oppdragene/eventyrene man setter i gang bare av en iten detalj når man turer på syre. Skulle tross alt bare rulle en joint. Men det skulle gjøres på et spesielt sted og røykes på toppen av toppen av verden!
Omsider var alle 4 oppe og da gjensto det bare å få fyr på denne jointen da. Det viste seg å være ett like stort oppdrag som alt før vi kom dit. Vi var litt mer utsatt for vind der oppe enn der nede så det var bare å ta frem alle lighterene vi kunne finne og sette i gang. Gløden lot seg ikke rikke. Nå var jo denne jointen rullet av to veldig tura mennesker, noe som var veldig vanskelig. Like vanskelig var det å få fyr. Vi endte opp med at to stykker holdt to jakker over meg og L som holdt jointen og tre lightere for ooommmsider endelig å få fyr på jointen etter å ha ødelagt hvertfall 1/3 av den fra tuppen men hva hadde det å si? VI FIKK FYR PÅ DEN JOINTEN!!!! Å gud for en stemning det ble. Jeg holdt jointen opp som simba fra løvenes konge, mens alle de andre jublet og tilba den. Den gikk på rundgang til den var tom og da var oppdraget fullført. Vi klatret ned og alle inntok dansegulvet. Vi ga hverandre en god klem som takk for opplevelsen.
Følte fortsatt ikke musikken på stranda og suste bort til mainstage igjen. Merket på veien at det verste (beste) av peaken var roet seg så jeg bestemte meg for å ta en lapp til. Fikk kjøpt av en trivelig kar som danset med et stort sjal/teppe preget av kule mønstre. Tror ikke jeg dansa mer enn i ti minutter før den kicka for fult og fjellene rundt meg doblet den vakre mønsterpregete nedsmeltingen sin. Ansiktet til mennesker ble bare pixler og jeg så trails overalt.
På en så høy dose ble ikke bare overflater bevegelige med mønstere på. Jeg så figurer danse langs flatene på gresslettene, jeg så diverse sopp og andre magiske planter vokse for så å visne og bli til nye like kule snåle ting bare en kan forstå om man har sett det selv. Samme var det med skyene. Husker også på stranda at steinene ikke var steiner, men mennesker/entiteter i kvinnefasong lå stablet oppå hverandre og beveget seg sakte og psykedelisk over, under og gjennom hverandre. DRITKULT!!
Tilbake til dansegulvet. Fikk bomme en sigg av en vennlig sjel betalt med en lang og god klem. Denne tok jeg meg god tid til å røyke. Hadde den bare i munnen for å ha noe å bite på mellom tennene. Plutselig kom det en kar som delte ut noe tørrfisk . Fikk en bit av han. Den smakte salt og dritt så var ikke til å spise opp, men veldiggod å bare bite på. Hadde faktisk også en kjærlighet i munnen. Det ble vanskelig og må ha sett dumt ut da jeg skulle drikke vann med en sigg, en bit tørrfisk og en kjærlighet på pinne i kjeften.
Mer dansing hopping spretting løping i vill insaiiinitet jeg følte av denne grove sjangeren. Jeg var ikke den eneste som løp rundt sånn. I forbifarten løp jeg forbi en jente som løp forbi meg. Blikkene våre møtes og med en gang føltes det ut som om hjertene våre koblet seg sammen som gravitasjon. Vi svevde (følte ikke føttene mine mot bakken helt serr) rundt hverandre som to svarte hull som spinner rundt hverandre. Når vi møttes på midten snurret kroppene og armene rundt hverandre før vi slapp taket og snurret en ny runde. Møttes igjen på midten og vi bare kobla oss sammen på en syk måte som om vi var ett og hørte sammen som en bevissthet. Alt skjedde så synkront. Det er ikke mulig å gjennomføre dette uten å være på syre. Det bare skjedde. WOHOOO, jeg bukket og hun neiet til meg som takk for dansen.
Det var veldig gøy å danse med diverse leker som en gåstokk av tre jeg fant på bakken, et teppe jeg fikk låne av han jeg kjøpte en xtra lapp av som gjorde at jeg fikk vinger og kunne fly rundt på dansegulvet som en flaggermus! Jeg sjonglerte med noen neonoransje baller og kastet de perfekt til flere av danserene som kastet de videre til andre for så å bli kastet til meg igjen.
Og dere… utsikten! Nå sto sola rett over noen kollosale fjeller lengere inn i lofoten over noen vakre skyer. Fy faen så majestetisk det var… har ikke ord. Det var flere ravere som så på dette og du så i blikket deres hvor stort dette øyeblikket var og hvor mye det betydde for dem. Plutselig føltes omgivelsene rundt meg som et enormt rom der alt hang sammen. Skyene og himmelen var vegger på lik måte som fjellene og bakken. Dette rommet hadde formen som et enormt sirkustelt sett innenifra. Langs det som hadde vært hjørnene eller stengene i teltet rant det energier formet som skinnende krystaller nedover. Jeg så elver av disse vakre flerfargede krystallene renne nedover fjellene ved festivalen og fjellene lengere inn i lofoten. Det er det vakreste øyeblikket jeg har opplevd i hele mitt liv, og noen tårer datt ut av øynene mine.
Det var flere ganger noen momenter i sangene som skilte seg ut som ekstra kule. Husker en gang da DJen bytta sang i en grov overgang dritkult mixa, og den nye sangen som kom fikk alt til å virke baklengs… jeg bare hæ? Tok litt tid før jeg merket at basslinjen var designet så den på en måte gikk motsatt vei av beaten og hørtes baklengs ut! Med en gang jeg merket dette snudde jeg meg mot resten av danserene, pekte mot begge ørene mine med det største gliset som et spørsmål rettet mot de andre: HAHAHAH HØRER DERE DET OG????!!!?! Og alle sammen bare JAAAAAA HAHAHA gjennom ordløs forståelse og blikkveksling. Magisk! Hele denne opplevelsen handlet også om rett og slett bare gleden av det å eksistere på et plan ulikt noe annet i verden. Syre er magisk! Lofoten er magisk! Livet er magisk!
Brått så sluttet DJen å spille og hovedscenen stengte. Det var jo siste dagen og resten skjedde på stranda. Alle tok med seg trepynten til scenen for å lage et mye større bål ut av det som allerede var der. Folk gråt nesten av fortvilelse for at denne fantastiske opplevelsen nærmet seg slutten, og glede for det som har tatt plass. Mange gode, virkelig lange og gode klemmer ble utvekslet av dansegulvets deltakere som hadde ravet sammen i flere timer og dannet ett spesielt bånd mellom seg. Jeg kunne ikke legge meg enda da det fortsatt var veldig intenst, men jeg merket jeg begynnte å bli sliten. Måtte ta en iten dropp MDMA for å gjøre de siste timene litt lettere for jeg måtte fortsatt danse som en gærning for ikke å bli gærn selv. House gikk over til grooov rask tekno/trance noe jeg ikke har hørt før som jo var dritfett.
Til slutt måtte jeg takke for meg da jeg var så sliten og hadde vondt i både knær og rygg etter nesten 15 timer hardcore nonstop dansing. Hentet tingene mine som jeg utrolig nok klarte å holde orden på, eller hvertfall ikke miste da. Gikk gjennom chilloutstagen der det ble spilt dritfet groovy deep house. Danset i 10 min vel men var ikke langt unna å kollapse haha. Tok meg en matbit og en innsovningspille og sluknet i teltet.
Fy faen for en opplevelse. For noen opplevelser! For noen fantastiske mennesker, og fantastisk natur! Dette var virkelig to terapeutiske, spirituelle, ekstremt morsomme givende opplevelser. Helt klart de beste opplevelsene jeg noensinne har hatt og muligens kommer til å ha på lenge når det kommer til psykadelika! Følte jeg tok med meg litt av mindsettet jeg fikk av å være på festival der oppe hjem igjen. Håper du likte den lange lesingen☺ peaaaaace
Det var nå jeg for alvor nådde høyden på trippen og det var veldig intense visuals. Om jeg så på en som gikk helt vanlig ville det se ut som hele personen hang igjen etter seg selv ca en kroppsbredde. Om jeg så på de som danset så jeg nesten bare en klump av energi snurre og bevege seg majestetisk med musikken. Ansikter kunne smelte til hoftene på folk og tilbake igjen, men selv da var ansiktene bare en klump med firkanta pixler i bevegelse.
Noe med denne housemusikken fikk jeg ikke til å stemme helt. Det var så straight forward og vanskelig å danse til og jeg fikk noe bad vibes. Da bestemte jeg meg for å dra til hovedscenen der psytrancen dundra.
Av med buksene, av med jakken. Jeg sto igjen med bare en ull-onepiece som var lett og behagelig å ha på seg. Da jeg gikk mot mainstage måtte jeg bevege meg i takt med den intense energien jeg følte inni kroppen min. Det må ha sett ut som noe aktiv yoga greier men det var det som føltes riktig. Stupte litt kråke og rullet meg i gresset på rene impulser. Det føltes fantastisk, men det måtte til for å holde intensiteten i sjakk. Det var så kult å høre den økende tordningen fra de enorme anleggene komme nærmere og nærmere. Jeg slang fra meg klærne mine, tok på meg ørepropper og satte i gang. Wooooow skjønner hvorfor det heter psy-trance for en grunn! Så straks jeg landet på dansegulvet tok musikken tak i både kropp og sinn. Alt klikket seg på plass i et brøkdel av et sekund og jeg var i en transe. Fy faen, den musikken… i min tilstand kunne jeg både se og føle musikken rundt meg som ett 4d hologram av konkrete lyder, fargen og energier. I edru tilstand kan psytrance høres ut som monotomt pling plong, ding dang, men på syre som jo denne musikken er laget for blir hensikten med denne musikken smelt i tryne på deg. Det gikk ikke mer enn 8-16 beats før ett vendepunkt skjedde og noe nytt like awesome tok over. Hele tiden føltes det ut som musikken bygget seg opp til noe som aldri kom, men det gjorde bevisstheten min og! Tanker som: åh nå kommer det, å fy faen, ooohhh damn WOOOHHHH pjaaaaææææing vendepunkt rince & repeat. Den musikken er så leken
man får lættis av hvordan den drar og tvister sinnet ditt som en slimgummiball, og med det følger kroppen etter i noe som er en blanding av dans og div kroppslig nytelse. Stort sett alle på mainstage hadde tatt lsd. Man merka det på dem. Måten de danset på, det ”tomme” blikke deres som fulgte musikken. Det var noe annet enn å være på dansegulvet på stranda der flere hadde tatt mdma etter min bedømming. Jeg merket jeg savnet noe å ha i munnen som en tyggis for kjeften min var ikke rolig akuratt. AHA jeg har jo snus! Fram med jakken og buksen min… hmm hvilken lomme la jeg den i da? Har jeg den i onepiecen min? Nei… der var lommeboken og mobilen min. Jeg tar ut de, så vet jeg hvor jeg har de. Så var det på tide å sjekke jakken… der var det litt av hvert som var like interessant å sjekke som det jeg lette etter hva nå enn det var. Kanskje jeg kunne finne noe interessant å putte i munnen? Nei nå ble det rot… La meg brette ut jakken og buksen min, legge de pent ved siden av hverandre så jeg fikk bedre kontroll på hva som var hva, ettersom jeg var ganske forvirra. NÆH der er jo snusboksen min! Det var jo den jeg lette etter jo! Victoryyy! Men fy så keen jeg ble på en vaffel nå… svish! Jeg var som en duracellkanin.
Jeg løp ned til sjappa de solgte litt av hvert i. Litt kø, men det klarte jeg. Folka jobbet der frivillig og var dårlige på å time rusen sin med når de skulle jobbe så det var et forvirrende virrvar av en handlerunde. Husker jeg satte inn kortet mitt i terminalen tok det ut igjen uten å tenke meg om, uten å betale og fikk igjen 80 kroner av dama i kassen cash. Velvel deres feil tenkte jeg da jeg mottok en suppe og et kakestykke.
Jeg skyndte meg bort derfra i vill forvirring men det slapp fort taket da jeg smakte på den deilige kaken.
Da jeg kom til stranda så jeg strax mine kompiser L og C ved vannet 50 meter borte. Jeg løftet kaken min for å vise at jeg hadde kjøpt kake til deres store glede. Kaken ble til et fly som suste gjennom luften i hånda mi mot C som gjorde seg klar for landing ooooggg bam så stappa jeg hele kaken i munnen hans. Han elska det. de hadde i mellomtiden blitt kjent med en hyggelig god og rund brite. Jeg hilste og sjekket tilfeldig i lomma mi om det var noe nytt som hadde dukket opp der siden sist, OG DÆVEN der lå det både en vaffel OG en marijuana bud!! Åssen i…? Jaja det spiller ingen rolle… la oss stikke å mekke en bønne <3 NAM vaffel! OMG alt er så jævla fint!
Litt bortenfor scenen på stranda lå det overalt disse svære steinene, men en av disse var enorm i forrhold. Sikkert 10 meter høy med et tau festet til den så man kunne klatre opp. Vi fant ut at vi skulle lage denne jointen (jeg og den britiske jenta) før vi klatret opp på den store steinen. I tillegg var veien bort dit en interessant og krevende ferd. Det tok mye tid og latter til før denne kladden vi kunne kalle en joint var ferdigmekka. Vi skulle IKKE fyre denne jointen før vi var på toppen av den store steinen. Det ble ett slags mål på det missionet vi satt i gang. Elsker de oppdragene/eventyrene man setter i gang bare av en iten detalj når man turer på syre. Skulle tross alt bare rulle en joint. Men det skulle gjøres på et spesielt sted og røykes på toppen av toppen av verden!
Omsider var alle 4 oppe og da gjensto det bare å få fyr på denne jointen da. Det viste seg å være ett like stort oppdrag som alt før vi kom dit. Vi var litt mer utsatt for vind der oppe enn der nede så det var bare å ta frem alle lighterene vi kunne finne og sette i gang. Gløden lot seg ikke rikke. Nå var jo denne jointen rullet av to veldig tura mennesker, noe som var veldig vanskelig. Like vanskelig var det å få fyr. Vi endte opp med at to stykker holdt to jakker over meg og L som holdt jointen og tre lightere for ooommmsider endelig å få fyr på jointen etter å ha ødelagt hvertfall 1/3 av den fra tuppen men hva hadde det å si? VI FIKK FYR PÅ DEN JOINTEN!!!! Å gud for en stemning det ble. Jeg holdt jointen opp som simba fra løvenes konge, mens alle de andre jublet og tilba den. Den gikk på rundgang til den var tom og da var oppdraget fullført. Vi klatret ned og alle inntok dansegulvet. Vi ga hverandre en god klem som takk for opplevelsen.
Følte fortsatt ikke musikken på stranda og suste bort til mainstage igjen. Merket på veien at det verste (beste) av peaken var roet seg så jeg bestemte meg for å ta en lapp til. Fikk kjøpt av en trivelig kar som danset med et stort sjal/teppe preget av kule mønstre. Tror ikke jeg dansa mer enn i ti minutter før den kicka for fult og fjellene rundt meg doblet den vakre mønsterpregete nedsmeltingen sin. Ansiktet til mennesker ble bare pixler og jeg så trails overalt.
På en så høy dose ble ikke bare overflater bevegelige med mønstere på. Jeg så figurer danse langs flatene på gresslettene, jeg så diverse sopp og andre magiske planter vokse for så å visne og bli til nye like kule snåle ting bare en kan forstå om man har sett det selv. Samme var det med skyene. Husker også på stranda at steinene ikke var steiner, men mennesker/entiteter i kvinnefasong lå stablet oppå hverandre og beveget seg sakte og psykedelisk over, under og gjennom hverandre. DRITKULT!!
Tilbake til dansegulvet. Fikk bomme en sigg av en vennlig sjel betalt med en lang og god klem. Denne tok jeg meg god tid til å røyke. Hadde den bare i munnen for å ha noe å bite på mellom tennene. Plutselig kom det en kar som delte ut noe tørrfisk . Fikk en bit av han. Den smakte salt og dritt så var ikke til å spise opp, men veldiggod å bare bite på. Hadde faktisk også en kjærlighet i munnen. Det ble vanskelig og må ha sett dumt ut da jeg skulle drikke vann med en sigg, en bit tørrfisk og en kjærlighet på pinne i kjeften.
Mer dansing hopping spretting løping i vill insaiiinitet jeg følte av denne grove sjangeren. Jeg var ikke den eneste som løp rundt sånn. I forbifarten løp jeg forbi en jente som løp forbi meg. Blikkene våre møtes og med en gang føltes det ut som om hjertene våre koblet seg sammen som gravitasjon. Vi svevde (følte ikke føttene mine mot bakken helt serr) rundt hverandre som to svarte hull som spinner rundt hverandre. Når vi møttes på midten snurret kroppene og armene rundt hverandre før vi slapp taket og snurret en ny runde. Møttes igjen på midten og vi bare kobla oss sammen på en syk måte som om vi var ett og hørte sammen som en bevissthet. Alt skjedde så synkront. Det er ikke mulig å gjennomføre dette uten å være på syre. Det bare skjedde. WOHOOO, jeg bukket og hun neiet til meg som takk for dansen.
Det var veldig gøy å danse med diverse leker som en gåstokk av tre jeg fant på bakken, et teppe jeg fikk låne av han jeg kjøpte en xtra lapp av som gjorde at jeg fikk vinger og kunne fly rundt på dansegulvet som en flaggermus! Jeg sjonglerte med noen neonoransje baller og kastet de perfekt til flere av danserene som kastet de videre til andre for så å bli kastet til meg igjen.
Og dere… utsikten! Nå sto sola rett over noen kollosale fjeller lengere inn i lofoten over noen vakre skyer. Fy faen så majestetisk det var… har ikke ord. Det var flere ravere som så på dette og du så i blikket deres hvor stort dette øyeblikket var og hvor mye det betydde for dem. Plutselig føltes omgivelsene rundt meg som et enormt rom der alt hang sammen. Skyene og himmelen var vegger på lik måte som fjellene og bakken. Dette rommet hadde formen som et enormt sirkustelt sett innenifra. Langs det som hadde vært hjørnene eller stengene i teltet rant det energier formet som skinnende krystaller nedover. Jeg så elver av disse vakre flerfargede krystallene renne nedover fjellene ved festivalen og fjellene lengere inn i lofoten. Det er det vakreste øyeblikket jeg har opplevd i hele mitt liv, og noen tårer datt ut av øynene mine.
Det var flere ganger noen momenter i sangene som skilte seg ut som ekstra kule. Husker en gang da DJen bytta sang i en grov overgang dritkult mixa, og den nye sangen som kom fikk alt til å virke baklengs… jeg bare hæ? Tok litt tid før jeg merket at basslinjen var designet så den på en måte gikk motsatt vei av beaten og hørtes baklengs ut! Med en gang jeg merket dette snudde jeg meg mot resten av danserene, pekte mot begge ørene mine med det største gliset som et spørsmål rettet mot de andre: HAHAHAH HØRER DERE DET OG????!!!?! Og alle sammen bare JAAAAAA HAHAHA gjennom ordløs forståelse og blikkveksling. Magisk! Hele denne opplevelsen handlet også om rett og slett bare gleden av det å eksistere på et plan ulikt noe annet i verden. Syre er magisk! Lofoten er magisk! Livet er magisk!
Brått så sluttet DJen å spille og hovedscenen stengte. Det var jo siste dagen og resten skjedde på stranda. Alle tok med seg trepynten til scenen for å lage et mye større bål ut av det som allerede var der. Folk gråt nesten av fortvilelse for at denne fantastiske opplevelsen nærmet seg slutten, og glede for det som har tatt plass. Mange gode, virkelig lange og gode klemmer ble utvekslet av dansegulvets deltakere som hadde ravet sammen i flere timer og dannet ett spesielt bånd mellom seg. Jeg kunne ikke legge meg enda da det fortsatt var veldig intenst, men jeg merket jeg begynnte å bli sliten. Måtte ta en iten dropp MDMA for å gjøre de siste timene litt lettere for jeg måtte fortsatt danse som en gærning for ikke å bli gærn selv. House gikk over til grooov rask tekno/trance noe jeg ikke har hørt før som jo var dritfett.
Til slutt måtte jeg takke for meg da jeg var så sliten og hadde vondt i både knær og rygg etter nesten 15 timer hardcore nonstop dansing. Hentet tingene mine som jeg utrolig nok klarte å holde orden på, eller hvertfall ikke miste da. Gikk gjennom chilloutstagen der det ble spilt dritfet groovy deep house. Danset i 10 min vel men var ikke langt unna å kollapse haha. Tok meg en matbit og en innsovningspille og sluknet i teltet.
Fy faen for en opplevelse. For noen opplevelser! For noen fantastiske mennesker, og fantastisk natur! Dette var virkelig to terapeutiske, spirituelle, ekstremt morsomme givende opplevelser. Helt klart de beste opplevelsene jeg noensinne har hatt og muligens kommer til å ha på lenge når det kommer til psykadelika! Følte jeg tok med meg litt av mindsettet jeg fikk av å være på festival der oppe hjem igjen. Håper du likte den lange lesingen☺ peaaaaace
