Når man er fylt 16 år er man i utgangspunktet myndig når det gjelder helsespørsmål. Det vil si at man, på lik linje med voksne, har rett til å få informasjon og ta avgjørelser om egen helse. Helsepersonellet har i utgangspunktet taushetsplikt overfor foreldre og andre pårørende til pasienter som er over 16 år. Det vil med andre ord si at har man fylt 16 år, kan man bestemme om foreldre skal informeres eller ikke. Det finnes imidlertid unntak fra dette.

Unntak:
Foreldre til barn under 18 år skal gis informasjon som er nødvendig for at de skal kunne oppfylle foreldreansvaret, selv om ikke barnet ønsker det. Dette kan for eksempel være informasjon om selvmordsfare, hvor pasienten befinner seg og innleggelse på sykehus på grunn av livstruende skader.
Det kan også tenkes at helsehjelpen er av en slik art at en pasient som er mellom 16 og 18 år ikke bør ta avgjørelsen på egenhånd. I slike tilfeller er det foreldre eller andre med foreldreansvar som kan ta den endelige avgjørelsen. Det vil for eksempel kunne gjelde deltakelse i eksperimentell behandling, smertefull eller risikofylt behandling og behandling som er irreversibel, herunder plastisk kirurgi. Det finnes også lover som slår fast at man må være mer enn 16 år for å samtykke til visse typer helsehjelp. Det gjelder for eksempel ved sterilisering og transplantasjon.
Dersom en pasient som er mellom 16 og 18 år åpenbart ikke er i stand til å ta vare på sine interesser, har både pasienten og foreldre eller andre med foreldreansvaret rett til informasjon om helsehjelpen. Dersom pasienten åpenbart ikke er i stand til å forstå hva et eventuelt samtykke til helsehjelp omfatter, har foreldre eller andre med foreldreansvaret rett til å samtykke til helsehjelp på vegne av pasienten.