Hei, alle sammen.
Jeg er altså helt ny her, men jeg vil gjerne lage to rapporter likevel. Håper de kan være interessante for noen!
[COLOR="SeaGreen"]Grønt:[/COLOR] (første opplevelse)
Jeg og en venn av meg (A) hadde vært ute på byen og drukket litt. Det ble jo en del drinker og slikt, men ingen av oss var på noen måte fulle. Deretter møtte vi to kompiser på et utested (B og C). I fellesskap bestemte vi oss for å røyke med dem. Det ble taxi opp til leiligheten til B, der vi satt oss ned på sofaen hans og lot det stå til. Det lot ikke til å virke inn ordentlig med en gang, så vi gikk ned til C for å prate litt og hilse på hunden hans, eller noe slikt. De bestemte seg for å finne frem bongen nok en gang, og jeg fikk et nytt drag. Denne gangen tok det bare et par minutter før rusen kicket inn som aldri før!
Lente meg tilbake i sofaen og kjente hvordan det var å flyte ut av sin egen kropp. Jeg ble bare sittende og lytte til samtalen vennene mine hadde, ettersom konsentrasjonen ikke var helt på topp på dette tidspunktet. Etterhvert begynte C å si et spesielt ord gjentatte ganger, og dette drev meg fullstendig til vanvidd. Jeg vet at han antagelig bare sa det tre ganger, men i mitt hode ble det til seks, syv. Begynte å holde meg for ørene og hadde lyst til å skrike. På dette tidspunktet var jeg klar over at jeg hadde røyket, og bestemte meg for å prøve å holde meg med beina på jorda. Det varte ikke lenge, riktignok.
I det ene øyeblikket satt vi alle og lo. I det neste er samspillet mellom sanser, nerver og muskler totalt på trynet. Det var som å være midt i den verste laggen på et Online MMO (Dalaran, anyone?). Det var selvfølgelig skremmende for en uerfaren pyse som meg. Det var nå alle begynte å stirre intenst på meg, og spørre om jeg var redd. Det førte til villpanikk, og jeg kastet meg ned på gulvet og begynte å skrike med armene beskyttende over hodet. Litt usikker på hva som skjedde etter dette, men A mente at det var best vi dro hjem. Vi kom oss opp til B, og det var nå merkelige saker begynte å skje.
Jeg var overbevist om at jeg var fanget i en konstruert virkelighet. Stemningen kunne minne veldig mye om filmene til David Lynch, og jeg har aldri noen sinne vært så redd. Jeg ble ført gjennom ganger som var helt like, og lot til å aldri ta slutt. Var også helt sikker på at tiden spolte frem og tilbake, og at vi var kommet hjem til A. Da vi endelig kom inn i leiligheten til B måtte jeg skifte. Jeg forsto knapt hvordan jeg skulle ta av meg en bukse!
I heisen ned igjen brukte jeg en del tid på å spørre ut A og B om ikke de følte det samme som meg. Det var jo utrolig ekkelt å være den eneste som gikk bananas. Det eneste det førte til var å føle enda sterkere at alle andre bare lo av meg og så ned på meg.
Herfra var det en gå tur som innebar enda mer tenking fra min side. Jeg trodde munnen min smeltet og ville derfor unngå å snakke. Det lille jeg sa ga mest sannsynlig ingen mening uansett. Jeg var for opptatt til å prøve å huske at jeg hadde en familie, venner, minner. Og ikke minst at det finnes rusmidler som kan gjøre slike ting. Det hjalp i grunnen litt å se kjente bygninger og slike ting. Jeg var dog fremdeles helt borte, og A måtte passe på så jeg ikke gikk ut i veien og ble påkjørt. Vi tok derfor Taxi hjem til kjæresten hennes. Det var en lang og ubehagelig tur. Da A spurte om jeg hadde det bra, ville jeg svare så naturlig som mulig. Noe som absolutt ikke fungerte. "MhhhMMMhh!".
Vi kom hjem, jeg snakket litt bullshit, jeg la meg. Det var utrolig ekkelt å ta på sin egen kropp. Det var som om reaksjonen på berøringen var elektrisk og kom et par sekunder for sent. Det tok meg også utrolig lang tid å bli fin igjen.
[COLOR="Indigo"]MDMA:[/COLOR] (første opplevelse)
Jeg og en kompis (D) fikk tak i noen krystaller som vi knuste. I starten bare tok vi litt på fingrene, men etterhvert som tiden gikk bestemte vi oss for å bare helle resten i brusen vår. Det hadde vel kanskje gått rundt tyve minutter. Ingen av oss merket noe, så vi gikk ut for å strekke litt på beina. Jeg følte meg veldig tung i kroppen og daff. D følte det samme, sa han. Vi gikk inn igjen etter rundt fem minutter. Satt oss ned i sofaen og slappet av til litt musikk. Plutselig kicket det inn for meg. Jeg spacet ut helt, og alt virket så forskrudd. Det er veldig vanskelig å forklare. Like etterpå begynte føttene og armene mine å nærmest bevege seg av seg selv.
Jeg ble helt besatt av å tegne. Rev ut sider fra kataloger, gamle brev og i det hele tatt alt som kunne tegnes på. Det var papir og rot på hele gulvet! Tror jeg tegnet rundt førti forskjellige tegninger. Motivene var som oftest sommerfugler med psykedeliske mønstre, måner, ansikter med pikker som munn, pikker med små øyne og lepper med tenner (alt med mønster var veldig interessant). Samt flere forskjellige dikt om at meningen med livet var selvlysende blodårer. Vi prøvde også å tegne fitte, men det ble bare noe rart noe med vinger. "Hadde en fitte sett sånn ut ville jeg ikke hatt lyst på det!". Dermed ga vi opp det prosjektet og gikk ut en tur isteden.
Vi satt i klatrestativet og så på alle bygningene og de pene lysene. Jeg forsøkte å holde puste, og oppdaget at det i grunnen var veldig deilig. Det var som om jeg ikke trengte å puste for å leve. Forøvrig var det veldig godt å puste ut også, da. Vi satt vel der og pratet en stund før vi kom på at det faktisk var ganske kaldt ute. Jeg følte meg jo varm, så det var like greit at vi gikk inn igjen. D kommenterte ofte hvor mye jeg grindet tennene mine. Selv la jeg ikke spesielt merke til det, og klarte heller ikke la være. Jeg hadde tyggis, men det hjalp lite. Å spise kom heller ikke på tale. Det var som om alt skjedde i slow motion. "ÅÅÅÅM...NOOOOM...NOOOM". Det tok rett og slett altfor langt tid, og var for slitsomt til at jeg orket. Spesielt interessant var det heller ikke. Godt vi spiste druer og bananer før vi ble ruset!
Etterhvert som det dabbet av bestemte jeg meg for å ringe noen venner. Trodde jeg var helt klar i hodet, men så plutselig hørte jeg stemmen til en helt annen enn han jeg ringte. Jeg hørte også at han sa noe han ikke sa. Ble litt småskremt i et øyeblikk, men skjerpet konsentrasjonen og innså at det faktisk VAR riktig person jeg hadde ringt til. D hadde allerede rukket å bli trøtt og daff på dette tidspunktet. Vel, allerede er vel å ta i. Tiden bare ble borte på et øyeblikk, i grunnen. Når D sa at vi ikke trengte noe spesielt for å underholde oss hadde han rett. Deretter gikk vi til hver vår seng og forsøkte å sove. D sloknet på et blunk, mens jeg mer eller mindre duppet av gjennom hele natten uten å få sove ordentlig.
Dagene etter var jeg plaget av utrolig dårlig matlyst, og sår i hele munnen etter å ha skjært tennene så heftig.
Ja, det er vel i grunnen det. Tror ikke jeg har glemt noen detaljer.
- Skrillex
Jeg er altså helt ny her, men jeg vil gjerne lage to rapporter likevel. Håper de kan være interessante for noen!
[COLOR="SeaGreen"]Grønt:[/COLOR] (første opplevelse)
Jeg og en venn av meg (A) hadde vært ute på byen og drukket litt. Det ble jo en del drinker og slikt, men ingen av oss var på noen måte fulle. Deretter møtte vi to kompiser på et utested (B og C). I fellesskap bestemte vi oss for å røyke med dem. Det ble taxi opp til leiligheten til B, der vi satt oss ned på sofaen hans og lot det stå til. Det lot ikke til å virke inn ordentlig med en gang, så vi gikk ned til C for å prate litt og hilse på hunden hans, eller noe slikt. De bestemte seg for å finne frem bongen nok en gang, og jeg fikk et nytt drag. Denne gangen tok det bare et par minutter før rusen kicket inn som aldri før!
Lente meg tilbake i sofaen og kjente hvordan det var å flyte ut av sin egen kropp. Jeg ble bare sittende og lytte til samtalen vennene mine hadde, ettersom konsentrasjonen ikke var helt på topp på dette tidspunktet. Etterhvert begynte C å si et spesielt ord gjentatte ganger, og dette drev meg fullstendig til vanvidd. Jeg vet at han antagelig bare sa det tre ganger, men i mitt hode ble det til seks, syv. Begynte å holde meg for ørene og hadde lyst til å skrike. På dette tidspunktet var jeg klar over at jeg hadde røyket, og bestemte meg for å prøve å holde meg med beina på jorda. Det varte ikke lenge, riktignok.
I det ene øyeblikket satt vi alle og lo. I det neste er samspillet mellom sanser, nerver og muskler totalt på trynet. Det var som å være midt i den verste laggen på et Online MMO (Dalaran, anyone?). Det var selvfølgelig skremmende for en uerfaren pyse som meg. Det var nå alle begynte å stirre intenst på meg, og spørre om jeg var redd. Det førte til villpanikk, og jeg kastet meg ned på gulvet og begynte å skrike med armene beskyttende over hodet. Litt usikker på hva som skjedde etter dette, men A mente at det var best vi dro hjem. Vi kom oss opp til B, og det var nå merkelige saker begynte å skje.
Jeg var overbevist om at jeg var fanget i en konstruert virkelighet. Stemningen kunne minne veldig mye om filmene til David Lynch, og jeg har aldri noen sinne vært så redd. Jeg ble ført gjennom ganger som var helt like, og lot til å aldri ta slutt. Var også helt sikker på at tiden spolte frem og tilbake, og at vi var kommet hjem til A. Da vi endelig kom inn i leiligheten til B måtte jeg skifte. Jeg forsto knapt hvordan jeg skulle ta av meg en bukse!
I heisen ned igjen brukte jeg en del tid på å spørre ut A og B om ikke de følte det samme som meg. Det var jo utrolig ekkelt å være den eneste som gikk bananas. Det eneste det førte til var å føle enda sterkere at alle andre bare lo av meg og så ned på meg.
Herfra var det en gå tur som innebar enda mer tenking fra min side. Jeg trodde munnen min smeltet og ville derfor unngå å snakke. Det lille jeg sa ga mest sannsynlig ingen mening uansett. Jeg var for opptatt til å prøve å huske at jeg hadde en familie, venner, minner. Og ikke minst at det finnes rusmidler som kan gjøre slike ting. Det hjalp i grunnen litt å se kjente bygninger og slike ting. Jeg var dog fremdeles helt borte, og A måtte passe på så jeg ikke gikk ut i veien og ble påkjørt. Vi tok derfor Taxi hjem til kjæresten hennes. Det var en lang og ubehagelig tur. Da A spurte om jeg hadde det bra, ville jeg svare så naturlig som mulig. Noe som absolutt ikke fungerte. "MhhhMMMhh!".
Vi kom hjem, jeg snakket litt bullshit, jeg la meg. Det var utrolig ekkelt å ta på sin egen kropp. Det var som om reaksjonen på berøringen var elektrisk og kom et par sekunder for sent. Det tok meg også utrolig lang tid å bli fin igjen.
[COLOR="Indigo"]MDMA:[/COLOR] (første opplevelse)
Jeg og en kompis (D) fikk tak i noen krystaller som vi knuste. I starten bare tok vi litt på fingrene, men etterhvert som tiden gikk bestemte vi oss for å bare helle resten i brusen vår. Det hadde vel kanskje gått rundt tyve minutter. Ingen av oss merket noe, så vi gikk ut for å strekke litt på beina. Jeg følte meg veldig tung i kroppen og daff. D følte det samme, sa han. Vi gikk inn igjen etter rundt fem minutter. Satt oss ned i sofaen og slappet av til litt musikk. Plutselig kicket det inn for meg. Jeg spacet ut helt, og alt virket så forskrudd. Det er veldig vanskelig å forklare. Like etterpå begynte føttene og armene mine å nærmest bevege seg av seg selv.
Jeg ble helt besatt av å tegne. Rev ut sider fra kataloger, gamle brev og i det hele tatt alt som kunne tegnes på. Det var papir og rot på hele gulvet! Tror jeg tegnet rundt førti forskjellige tegninger. Motivene var som oftest sommerfugler med psykedeliske mønstre, måner, ansikter med pikker som munn, pikker med små øyne og lepper med tenner (alt med mønster var veldig interessant). Samt flere forskjellige dikt om at meningen med livet var selvlysende blodårer. Vi prøvde også å tegne fitte, men det ble bare noe rart noe med vinger. "Hadde en fitte sett sånn ut ville jeg ikke hatt lyst på det!". Dermed ga vi opp det prosjektet og gikk ut en tur isteden.
Vi satt i klatrestativet og så på alle bygningene og de pene lysene. Jeg forsøkte å holde puste, og oppdaget at det i grunnen var veldig deilig. Det var som om jeg ikke trengte å puste for å leve. Forøvrig var det veldig godt å puste ut også, da. Vi satt vel der og pratet en stund før vi kom på at det faktisk var ganske kaldt ute. Jeg følte meg jo varm, så det var like greit at vi gikk inn igjen. D kommenterte ofte hvor mye jeg grindet tennene mine. Selv la jeg ikke spesielt merke til det, og klarte heller ikke la være. Jeg hadde tyggis, men det hjalp lite. Å spise kom heller ikke på tale. Det var som om alt skjedde i slow motion. "ÅÅÅÅM...NOOOOM...NOOOM". Det tok rett og slett altfor langt tid, og var for slitsomt til at jeg orket. Spesielt interessant var det heller ikke. Godt vi spiste druer og bananer før vi ble ruset!
Etterhvert som det dabbet av bestemte jeg meg for å ringe noen venner. Trodde jeg var helt klar i hodet, men så plutselig hørte jeg stemmen til en helt annen enn han jeg ringte. Jeg hørte også at han sa noe han ikke sa. Ble litt småskremt i et øyeblikk, men skjerpet konsentrasjonen og innså at det faktisk VAR riktig person jeg hadde ringt til. D hadde allerede rukket å bli trøtt og daff på dette tidspunktet. Vel, allerede er vel å ta i. Tiden bare ble borte på et øyeblikk, i grunnen. Når D sa at vi ikke trengte noe spesielt for å underholde oss hadde han rett. Deretter gikk vi til hver vår seng og forsøkte å sove. D sloknet på et blunk, mens jeg mer eller mindre duppet av gjennom hele natten uten å få sove ordentlig.
Dagene etter var jeg plaget av utrolig dårlig matlyst, og sår i hele munnen etter å ha skjært tennene så heftig.
Ja, det er vel i grunnen det. Tror ikke jeg har glemt noen detaljer.
- Skrillex
