På oppfordring lager jeg en liten guide til vannkjøling. Selv har jeg kun drevet med dette i et års tid så jeg vil derfor ikke bevege meg inn på de alt for avanserte områder. Det mest nødvendige skal jeg nok dog få belyst
[CENTER]Hvorfor vannkjøle?[/CENTER]
Det du må tenke over er om du vil ha ytelse, et støysvakt oppsett eller begge deler. Som mange sikkert vet er ikke vannkjøling nødvendigvis mer stillegående enn luftkjøling da man også her behøver vifter til å dytte luft gjennom radiatorene. Hvis du først skal begynne med vannkjøling vil jeg også anbefale deg å legge litt penger i det i første omgang. Vannkjøling kan være svært avhengighetsskapende og hvis du starter med kun CPU vil du etter all sannsynlighet ønske å inkludere skjermkort i loopen etter kort tid og da er det isåfall surt å sitte der uten mulighet for oppgradering. Radiatorer kan man alltids kjøpe flere av, men å kjøpe en god og forholdsvis sterk pumpe i første omgang kan være lurt hvis du mistenker at dette er noe du vil fortsette med. Vannkjøling krever også mer vedlikehold og "omtanke" enn luft så du må være forberedt på at dette vil kreve litt tid og arbeid.
[CENTER]Utstyr:[/CENTER]
Det du hovedsaklig må ha er blokker, nipler, slange, radiator, kjøleveske og pumpe. Videre kan det være nyttig med slangeklemmer, slangeavstivere og strips. Sistnevnte kan også brukes som slangeklemmer. Et reservoar/tank er også en stor fordel, men strengt tatt ikke nødvendig. Et vannkjølingssystem må jo selvfølgelig fylles. Ikke bare første gang, men også ved jevne mellomrom da små mengder vann faktisk fordamper gjennom slangeveggene og andre passende steder. Dette er dog snakk om svært små mengder så med en tank på 2dl. vil det kanskje forsvinne ca. 5-10ml per uke. Hvor stor denne mengden er avhenger også mye av hvor varmt vannet er.
Hvis man ikke bruker en tank kan man lage en t-linje ved hjelp av f.eks en slik på det høyeste punktet av loopen som man kan bruke til påfylling. I likhet kan man også lage en t-linje på det laveste punktet i loopen for drenering.
[CENTER]http://img15.imageshack.us/img15/6695/skjermbilde4.th.png[/CENTER]
Ang. nipler har du stort sett to valg. Barbs/spikes er en helt enkel nippel du bare trer slangen på for så å ev. sette på en klemme. Kompresjonsnipler er et annet alternativ. Disse er som oftest mye penere å se på i tillegg til at man slipper å tenke på slangeklemmer. Ulempen er at disse ofte er mye dyrere og at man både må ta hensyn til indre og ytre diameter av slangen. (ID og OD)
[CENTER]Barb:
http://img819.imageshack.us/img819/5497/barbwo.th.jpg
Kompresjonsnippel:
http://img835.imageshack.us/img835/1013/compbarb.th.jpg
Kjølevæske:[/CENTER]
Her finner du et stort utvalg til varierende pris. Destillert vann ev. batterivann (deionisert)fungerer dog utmerket og er dessuten svært billig. I tillegg til vann må man ofte tilsette algedrepende midler og ev. midler mot korrosjon. Sistnevnte er sjeldent nødvendig da korrosjon svært sjeldent vil inntreffe i en loop bestående av kobber, messing, nikkel og ev. sølv. Dette er dog et noe omdiskutert tema, spesielt mtp. bruk av sølv i loopen så det skader alldeles ikke å tilsette en korrosjonsstopper som ethylenglykol/frostvæske eller spesialmidler utviklet for vannkjøling. Ethylenglykol har også en dobbeltfunksjon når det brukes i vannkjøling. I riktige mengder forhindrer det som sagt korrosjon, men det er også svært giftig så alger trives derfor svært dårlig i et slikt miljø.
Alimumium er noe du helst ikke vil ha i loopen. Det vil korrodere i rent vann, spesielt i kontakt med andre metaller som kobber. Hvis du har aliminium i loopen må du derfor bruke antikorrosjonsmiddel.
Du lurer kanskje på hvorfor sølv brukes i vannkjøling. Sølv har gode anibakterielle egenskaper så ved å plassere en strimle rent 999 sølv i loopen vil sølv-ioner frigis i vannet og drepe baktereier og dermed forhindre algevekst. Hvorvidt dette faktisk fungerer er noe omdiskutert og enkelte hevder faktisk at sølv kan føre til korrosjon på bla. nikkel. Uansett er det drøssevis av vannkjølere -meg inkludert -som bruker sølv i loopen og som aldri har hatt noen problemer.
Farget vann kan sikkert være fristende for å sette en liten snert på herligheten. Det er dog ikke spesielt sunt for systemet da farget vann innholder fargepartikler som til syvende og sist vil føre til avleiringer/gøgg. For å sørge for optimal varmeoverføring er det i blokker svært små passasjer der man kan risikere en fullstendig tilstopping ved bruk av farget vann. Dette kan videre bety full krise og store ødeleggelser. Total tilstopping skal ganske godt gjøres, men det har skjedd. Fargede slanger er et mye bedre alternativ til farget vann. Frostvæske er også tilsatt farge, men blandingsforholdet er ofte så lite som 1:20 så vannet vil kun bli svakt farget.
[CENTER]Pris:[/CENTER]
Vannkjøling er dessverre dyrt, fryktelig dyrt. For kjøling kun av CPU kan man slippe unna med ca. 1000kr for et sett, men ytelsen vil ofte ikke bli bedre enn lukkede vannkjølere så poenget forsvinner til dels. Kvaliteten på delene i slike sett er ofte helt OK, men de er som oftest ikke beregnet på senere utvidelser da pumpen er for svak og radiatoren for liten. Hvis du skal inkludere både CPU og GPU i loopen må du forberede deg på å kvitte deg med flere tusen kroner.
Det er litt vanskelig å komme med et overslag over hva de ulike delene koster, men dette er sånn noenlunde:
[CENTER]Hvilken pumpe behøver jeg?[/CENTER]
Det finnes et knippe pumper som går igjen i vannkjølte systemer. Dette er som oftest Laing D5 og Laing DDC-baserte pumper som finnes i flere ulike varianter fra ulike produsenter. Fellesnevneren for disse er at de er svært pålitelige pumper av et forholdsvis enkelt design som har lang levetid. I tillegg har man en Eheim-baserte pumper som opprinnelig ble produsert for akvarium. Av disse er det kun Aquastream XT jeg vil anbefale. Dette er forresten en svært avansert pumpe med mange muligheter for overvåkning og styring via OS og er dessuten tilnærmet lydløs når den blir montert riktig.
Avhengig av hvor mye du har i loopen din vil det bli en økning i trykkfall/motstand som måles i PSI. I en restriktiv loop kan en svak pumpe med lite head/trykk få problemer med å sirkulere tilstrekkelig med vann for at ytelsen skal opprettholdes. Sirkulasjon/flow måles ofte i GPM (Gallons pr. minute 1 gallon=3.7 l.) der 1GPM er den magiske grensen for tilstrekkelig ytelse. Høyere flow bidrar til noe lavere temperaturer, men ikke så mye at det er nødvendig å strebe etter for en vanlig bruker.
Her ser du hva ulike komponenters motstand ligger på: (Kopiert fra Overclock.net)
HW Labs GTX Radiatorer har en motstand på ca. 1.2 PSI.
Aquacomputers utstyr har omtrent det dobbelte av normal motstand.
For å regne ut hvor sterk pumpe du behøver kan du se av denne oversikten hvilke pumper som har nok head/trykk for å opprettholde 1GPM ved ulik motstand:
F.eks, hvis du skal kjøle to skjermkort og CPU behøver du noe sånt som MCP350 + Top/4.48PSI. For ekstremt restriktive oppsett kan man vurdere to pumper i serie.
[CENTER]Hvilken radiator skal jeg velge?[/CENTER]
En radiator består av vannkanaler og finner som leder varmen bort fra kanalene/vannet. Med mindre man har en enorm radiator må man bruke vifter for å føre den varme luften bort fra finnene og ut av radiatoren. Prinsippet er i utgangspunktet ganske enkelt så jeg regner med de fleste vet hvordan dette foregår. Dog er det en del man må ta hensyn til når man velger radiator til en vannkjølt PC. Finnetetthet/FPI(Fins per inch) har ganske stor betydning for hvor mye varme en radiator kan kvitte seg med. F.eks kan man med en radiator med lav finnetthet (7-10FPI) bruke vifter med lav rpm. da den store avstanden mellom finnene bidrar til lav luftmotstand. Lav rpm. betyr som kjent også mindre støy. På radiatorer med høy finnetetthet (20FPI+) må man derimot ha relativt kraftige vifter med godt statisk trykk for å presse tilstrekkelig mengde luft gjennom radiatoren. Dette bidrar selvfølgelig til økt støy, men også bedre ytelse.
I et vannkjølt system vil selvfølgelig vanntemperaturen bestemme hvor effektiv kjølingen av komponentene blir. I en gjennomsnittlig loop med CPU og evt. skjermkort bør derfor ikke vanntemperaturen overstige 10C over romtemperatur(delta-t) under maks load. Blir det varmere forsvinner fort poenget med vannkjøling, men man har likevel en del å gå på før temperaturene blir dårligere enn på luftkjøling. Det skal også sies at dette hovedsaklig gjelder i en loop der CPU er inkludert da kjernetemeraturen på denne som oftest ligger mye høyere enn vanntemperaturen. Skjermkortkjernen vil derimot kun ligge noen grader over vanntemperaturen under load så i en loop med kun skjermkort kan delta-t være mye høyere. De fleste pumper foretrekker temperaturer under 60C og mange typer slanger kan kollapse under høye temperaturer så man må altså likevel ta litt hensyn til dette selv om man kun kjøler skjermkort.
Før du velger radiator kan du regne ut hvor mye varme/watt komponentene du skal vannkjøle avgir. TDP/strømforbruk for komponenter finner du alltid et eller annet sted på nett. Hvis du skal kjøle et GTX570 og en i7 2500k må du f.eks velge en radiator som kan kvitte seg med ca 400W(litt rom overklokking) ved 10C delta-t og med ønskede vifter.
Som man kan se av denne grafen fra en anmeldelse av HW Labs GTX360 som er en radiator med 20FPI, kan den med 10C delta-t kvitte seg med ca. 400W ved 1200rpm og 1GPM. Som du også kan se øker ytelsen noe med flow over 1GPM.
http://img39.imageshack.us/img39/9576/skjermbildew.th.png
En annen svært populær radiator er XSPC RX360. Denne har kun 7-8FPI og yter som man kan se bedre med vifter med lav rpm. Etterhvert som viftene blir kraftigere yter dog HW Labs GTX360 bedre pga. dens høye FPI.
http://img11.imageshack.us/img11/2034/skjermbilde2.th.png
Tommelfingerregelen er at man bør ha en 120-radiator for hver komponent man skal kjøle. Selv om det jevnt over er en grei metode kan det dog bli noe unøyaktig da man både må ta hensyn til tykkelsen på radiatoren og hvor mange watt den spesifikke komponenten avgir. Hvis man er usikker kan man altså få en ganske god pekepinn ved å undersøke litt på forhånd. Skinneelabs og Martinsliquidlab har mange svært gode tester av alt fra radiatorer til blokker og pumper.
Hvilke vifter du bør gå for kommer an på hvilken radiator du velger, men et generelt svært godt valg er Scythe Gentle Typhoon. Disse finner du i 6-7 varianter med alt fra 800rpm til over 5000. For tykke radiatorer med høy FPI kan man også vurdere 35mm tykke vifter da disse har et høyere statisk trykk. Gode eksempler på slike -som forøvrig er rene legender i vannkjølingsammenheng -er bla. Sanyo Denkis San Ace: http://www.petrastechshop.com/12x38sadesan.html og Delta-vifter som f.eks http://www.sidewindercomputers.com/deaf12rechis.html. Skal du bruke slike bør du dog ikke være redd for støy for disse er regelrett monstrøse.
[CENTER]Vedlikehold:[/CENTER]
Selv om mange sikkert er litt skeptisk til dette med vedlikehold er det ikke så omfattende som du kanskje tror. Hvis man er nøye første gang man monterer loopen kan man ofte kjøre den i lang tid før det er nødvendig med vedlikehold. Det er ikke uvanlig at det går et år mellom hver gang og selv da er det egentlig ikke nødvendig. Dette er dog noe du selv må holde et lite øye med. Så lenge vannet ser rent ut og temperaturene holder seg på samme nivå er det etter all sannsynlighet ingen grunn til å foreta seg noe. Selv foretrekker jeg å bytte vann samt ev. rensing en gang i halvåret. Enkelte tilsettinger og kjølevæsker mister også egenskapene sine etter et års tid og må derfor byttes. Dette står isåfall opplyst på produktet.
Selve vedlikeholdet kan ofte være så enkelt som å drenere loopen og skylle den med destillert vann. Hvis man derimot ser at vannet er grumsete og/eller at det har oppstått korrosjon på blokker, nipler ol. bør man skru opp hele røklet og evt. rense blokker og radiatorer. Dette er omfattende og kan fort ta hele dagen. Hvis det er nødvendig vil Ketchup og tannbørste fungere fint til rensing av blokker. Radiatorer fylles 2/3 fulle med varmt vann, men ikke for varmt og ristes kraftig helt til det ikke kommer ev. urenheter ut igjen.
OBS: Det er også viktig å skylle radiatorer før første gangs bruk. Som oftest ligger det igjen rusk og rask fra produksjon som du absolutt ikke vil ha i loopen din. Det kan i enkelte tilfeller ligge igjen uhumskheter i blokker også så ta en kjapp inspeksjon av utstyret før du monterer.
(Fortsettes pga. 15000-tegns grense)
[CENTER]Hvorfor vannkjøle?[/CENTER]
Det du må tenke over er om du vil ha ytelse, et støysvakt oppsett eller begge deler. Som mange sikkert vet er ikke vannkjøling nødvendigvis mer stillegående enn luftkjøling da man også her behøver vifter til å dytte luft gjennom radiatorene. Hvis du først skal begynne med vannkjøling vil jeg også anbefale deg å legge litt penger i det i første omgang. Vannkjøling kan være svært avhengighetsskapende og hvis du starter med kun CPU vil du etter all sannsynlighet ønske å inkludere skjermkort i loopen etter kort tid og da er det isåfall surt å sitte der uten mulighet for oppgradering. Radiatorer kan man alltids kjøpe flere av, men å kjøpe en god og forholdsvis sterk pumpe i første omgang kan være lurt hvis du mistenker at dette er noe du vil fortsette med. Vannkjøling krever også mer vedlikehold og "omtanke" enn luft så du må være forberedt på at dette vil kreve litt tid og arbeid.
[CENTER]Utstyr:[/CENTER]
Det du hovedsaklig må ha er blokker, nipler, slange, radiator, kjøleveske og pumpe. Videre kan det være nyttig med slangeklemmer, slangeavstivere og strips. Sistnevnte kan også brukes som slangeklemmer. Et reservoar/tank er også en stor fordel, men strengt tatt ikke nødvendig. Et vannkjølingssystem må jo selvfølgelig fylles. Ikke bare første gang, men også ved jevne mellomrom da små mengder vann faktisk fordamper gjennom slangeveggene og andre passende steder. Dette er dog snakk om svært små mengder så med en tank på 2dl. vil det kanskje forsvinne ca. 5-10ml per uke. Hvor stor denne mengden er avhenger også mye av hvor varmt vannet er.
Hvis man ikke bruker en tank kan man lage en t-linje ved hjelp av f.eks en slik på det høyeste punktet av loopen som man kan bruke til påfylling. I likhet kan man også lage en t-linje på det laveste punktet i loopen for drenering.
[CENTER]http://img15.imageshack.us/img15/6695/skjermbilde4.th.png[/CENTER]
Ang. nipler har du stort sett to valg. Barbs/spikes er en helt enkel nippel du bare trer slangen på for så å ev. sette på en klemme. Kompresjonsnipler er et annet alternativ. Disse er som oftest mye penere å se på i tillegg til at man slipper å tenke på slangeklemmer. Ulempen er at disse ofte er mye dyrere og at man både må ta hensyn til indre og ytre diameter av slangen. (ID og OD)
[CENTER]Barb:
http://img819.imageshack.us/img819/5497/barbwo.th.jpg
Kompresjonsnippel:
http://img835.imageshack.us/img835/1013/compbarb.th.jpg
Kjølevæske:[/CENTER]
Her finner du et stort utvalg til varierende pris. Destillert vann ev. batterivann (deionisert)fungerer dog utmerket og er dessuten svært billig. I tillegg til vann må man ofte tilsette algedrepende midler og ev. midler mot korrosjon. Sistnevnte er sjeldent nødvendig da korrosjon svært sjeldent vil inntreffe i en loop bestående av kobber, messing, nikkel og ev. sølv. Dette er dog et noe omdiskutert tema, spesielt mtp. bruk av sølv i loopen så det skader alldeles ikke å tilsette en korrosjonsstopper som ethylenglykol/frostvæske eller spesialmidler utviklet for vannkjøling. Ethylenglykol har også en dobbeltfunksjon når det brukes i vannkjøling. I riktige mengder forhindrer det som sagt korrosjon, men det er også svært giftig så alger trives derfor svært dårlig i et slikt miljø.
Alimumium er noe du helst ikke vil ha i loopen. Det vil korrodere i rent vann, spesielt i kontakt med andre metaller som kobber. Hvis du har aliminium i loopen må du derfor bruke antikorrosjonsmiddel.
Du lurer kanskje på hvorfor sølv brukes i vannkjøling. Sølv har gode anibakterielle egenskaper så ved å plassere en strimle rent 999 sølv i loopen vil sølv-ioner frigis i vannet og drepe baktereier og dermed forhindre algevekst. Hvorvidt dette faktisk fungerer er noe omdiskutert og enkelte hevder faktisk at sølv kan føre til korrosjon på bla. nikkel. Uansett er det drøssevis av vannkjølere -meg inkludert -som bruker sølv i loopen og som aldri har hatt noen problemer.
Farget vann kan sikkert være fristende for å sette en liten snert på herligheten. Det er dog ikke spesielt sunt for systemet da farget vann innholder fargepartikler som til syvende og sist vil føre til avleiringer/gøgg. For å sørge for optimal varmeoverføring er det i blokker svært små passasjer der man kan risikere en fullstendig tilstopping ved bruk av farget vann. Dette kan videre bety full krise og store ødeleggelser. Total tilstopping skal ganske godt gjøres, men det har skjedd. Fargede slanger er et mye bedre alternativ til farget vann. Frostvæske er også tilsatt farge, men blandingsforholdet er ofte så lite som 1:20 så vannet vil kun bli svakt farget.
[CENTER]Pris:[/CENTER]
Vannkjøling er dessverre dyrt, fryktelig dyrt. For kjøling kun av CPU kan man slippe unna med ca. 1000kr for et sett, men ytelsen vil ofte ikke bli bedre enn lukkede vannkjølere så poenget forsvinner til dels. Kvaliteten på delene i slike sett er ofte helt OK, men de er som oftest ikke beregnet på senere utvidelser da pumpen er for svak og radiatoren for liten. Hvis du skal inkludere både CPU og GPU i loopen må du forberede deg på å kvitte deg med flere tusen kroner.
Det er litt vanskelig å komme med et overslag over hva de ulike delene koster, men dette er sånn noenlunde:
- CPU-blokk: 400kr+
- GPU-blokk fullcover: 800kr+
- GPU-blokk universal: 500kr
- Radiator: Alt fra 2-300kr og opp til godt over tusenlappen.
- Slanger: 20kr+ 100kr+/m.
- Nipler: Fra 30kr og opp til 150+
- Pumpe: 500kr+
[CENTER]Hvilken pumpe behøver jeg?[/CENTER]
Det finnes et knippe pumper som går igjen i vannkjølte systemer. Dette er som oftest Laing D5 og Laing DDC-baserte pumper som finnes i flere ulike varianter fra ulike produsenter. Fellesnevneren for disse er at de er svært pålitelige pumper av et forholdsvis enkelt design som har lang levetid. I tillegg har man en Eheim-baserte pumper som opprinnelig ble produsert for akvarium. Av disse er det kun Aquastream XT jeg vil anbefale. Dette er forresten en svært avansert pumpe med mange muligheter for overvåkning og styring via OS og er dessuten tilnærmet lydløs når den blir montert riktig.
Avhengig av hvor mye du har i loopen din vil det bli en økning i trykkfall/motstand som måles i PSI. I en restriktiv loop kan en svak pumpe med lite head/trykk få problemer med å sirkulere tilstrekkelig med vann for at ytelsen skal opprettholdes. Sirkulasjon/flow måles ofte i GPM (Gallons pr. minute 1 gallon=3.7 l.) der 1GPM er den magiske grensen for tilstrekkelig ytelse. Høyere flow bidrar til noe lavere temperaturer, men ikke så mye at det er nødvendig å strebe etter for en vanlig bruker.
Her ser du hva ulike komponenters motstand ligger på: (Kopiert fra Overclock.net)
- Radiator: 0.20 PSI hver (Størrelsen har liten betydning)
- CPU-Blokk: 1.1 PSI
- GPU-blokk: 0.9 PSI
- Hovedkort-blokk: 2.0 PSI (fullcover)
- Nipler: 0.3 PSI for the entire loop
- Slange: 0.5 PSI per meter
- Reservoir: Ikkeeksistrende
HW Labs GTX Radiatorer har en motstand på ca. 1.2 PSI.
Aquacomputers utstyr har omtrent det dobbelte av normal motstand.
For å regne ut hvor sterk pumpe du behøver kan du se av denne oversikten hvilke pumper som har nok head/trykk for å opprettholde 1GPM ved ulik motstand:
- Iwaki RD-30: 13.72 PSI
- MCP35X Stock: 6.52 PSI
- MCP355 + XSPC Top: 6.14 PSI
- MCP655 + EK Top: 4.95 PSI
- MCP655 Stock: 4.72 PSI
- MCP355 Stock: 4.63 PSI
- MCP350 + Top: 4.48 PSI
- DCP 4.0 Stock: 3.83 PSI
- XSPC 750: 3.59 PSI
- Aquastream XT: 3.50 PSI
- 655-B + EK Top: 3.38 PSI
- MCP350: 3.25 PSI
- 655-B Stock: 3.23 PSI
- DCP 2.6: 2.55 PSI
- Eheim 1250: 2.41 PSI
- DCP 2.2: 2.08 PSI
- Eheim 1048: 1.78
- Eheim 1046: 1.02 PSI
F.eks, hvis du skal kjøle to skjermkort og CPU behøver du noe sånt som MCP350 + Top/4.48PSI. For ekstremt restriktive oppsett kan man vurdere to pumper i serie.
[CENTER]Hvilken radiator skal jeg velge?[/CENTER]
En radiator består av vannkanaler og finner som leder varmen bort fra kanalene/vannet. Med mindre man har en enorm radiator må man bruke vifter for å føre den varme luften bort fra finnene og ut av radiatoren. Prinsippet er i utgangspunktet ganske enkelt så jeg regner med de fleste vet hvordan dette foregår. Dog er det en del man må ta hensyn til når man velger radiator til en vannkjølt PC. Finnetetthet/FPI(Fins per inch) har ganske stor betydning for hvor mye varme en radiator kan kvitte seg med. F.eks kan man med en radiator med lav finnetthet (7-10FPI) bruke vifter med lav rpm. da den store avstanden mellom finnene bidrar til lav luftmotstand. Lav rpm. betyr som kjent også mindre støy. På radiatorer med høy finnetetthet (20FPI+) må man derimot ha relativt kraftige vifter med godt statisk trykk for å presse tilstrekkelig mengde luft gjennom radiatoren. Dette bidrar selvfølgelig til økt støy, men også bedre ytelse.
I et vannkjølt system vil selvfølgelig vanntemperaturen bestemme hvor effektiv kjølingen av komponentene blir. I en gjennomsnittlig loop med CPU og evt. skjermkort bør derfor ikke vanntemperaturen overstige 10C over romtemperatur(delta-t) under maks load. Blir det varmere forsvinner fort poenget med vannkjøling, men man har likevel en del å gå på før temperaturene blir dårligere enn på luftkjøling. Det skal også sies at dette hovedsaklig gjelder i en loop der CPU er inkludert da kjernetemeraturen på denne som oftest ligger mye høyere enn vanntemperaturen. Skjermkortkjernen vil derimot kun ligge noen grader over vanntemperaturen under load så i en loop med kun skjermkort kan delta-t være mye høyere. De fleste pumper foretrekker temperaturer under 60C og mange typer slanger kan kollapse under høye temperaturer så man må altså likevel ta litt hensyn til dette selv om man kun kjøler skjermkort.
Før du velger radiator kan du regne ut hvor mye varme/watt komponentene du skal vannkjøle avgir. TDP/strømforbruk for komponenter finner du alltid et eller annet sted på nett. Hvis du skal kjøle et GTX570 og en i7 2500k må du f.eks velge en radiator som kan kvitte seg med ca 400W(litt rom overklokking) ved 10C delta-t og med ønskede vifter.
Som man kan se av denne grafen fra en anmeldelse av HW Labs GTX360 som er en radiator med 20FPI, kan den med 10C delta-t kvitte seg med ca. 400W ved 1200rpm og 1GPM. Som du også kan se øker ytelsen noe med flow over 1GPM.
http://img39.imageshack.us/img39/9576/skjermbildew.th.png
En annen svært populær radiator er XSPC RX360. Denne har kun 7-8FPI og yter som man kan se bedre med vifter med lav rpm. Etterhvert som viftene blir kraftigere yter dog HW Labs GTX360 bedre pga. dens høye FPI.
http://img11.imageshack.us/img11/2034/skjermbilde2.th.png
Tommelfingerregelen er at man bør ha en 120-radiator for hver komponent man skal kjøle. Selv om det jevnt over er en grei metode kan det dog bli noe unøyaktig da man både må ta hensyn til tykkelsen på radiatoren og hvor mange watt den spesifikke komponenten avgir. Hvis man er usikker kan man altså få en ganske god pekepinn ved å undersøke litt på forhånd. Skinneelabs og Martinsliquidlab har mange svært gode tester av alt fra radiatorer til blokker og pumper.
Hvilke vifter du bør gå for kommer an på hvilken radiator du velger, men et generelt svært godt valg er Scythe Gentle Typhoon. Disse finner du i 6-7 varianter med alt fra 800rpm til over 5000. For tykke radiatorer med høy FPI kan man også vurdere 35mm tykke vifter da disse har et høyere statisk trykk. Gode eksempler på slike -som forøvrig er rene legender i vannkjølingsammenheng -er bla. Sanyo Denkis San Ace: http://www.petrastechshop.com/12x38sadesan.html og Delta-vifter som f.eks http://www.sidewindercomputers.com/deaf12rechis.html. Skal du bruke slike bør du dog ikke være redd for støy for disse er regelrett monstrøse.
[CENTER]Vedlikehold:[/CENTER]
Selv om mange sikkert er litt skeptisk til dette med vedlikehold er det ikke så omfattende som du kanskje tror. Hvis man er nøye første gang man monterer loopen kan man ofte kjøre den i lang tid før det er nødvendig med vedlikehold. Det er ikke uvanlig at det går et år mellom hver gang og selv da er det egentlig ikke nødvendig. Dette er dog noe du selv må holde et lite øye med. Så lenge vannet ser rent ut og temperaturene holder seg på samme nivå er det etter all sannsynlighet ingen grunn til å foreta seg noe. Selv foretrekker jeg å bytte vann samt ev. rensing en gang i halvåret. Enkelte tilsettinger og kjølevæsker mister også egenskapene sine etter et års tid og må derfor byttes. Dette står isåfall opplyst på produktet.
Selve vedlikeholdet kan ofte være så enkelt som å drenere loopen og skylle den med destillert vann. Hvis man derimot ser at vannet er grumsete og/eller at det har oppstått korrosjon på blokker, nipler ol. bør man skru opp hele røklet og evt. rense blokker og radiatorer. Dette er omfattende og kan fort ta hele dagen. Hvis det er nødvendig vil Ketchup og tannbørste fungere fint til rensing av blokker. Radiatorer fylles 2/3 fulle med varmt vann, men ikke for varmt og ristes kraftig helt til det ikke kommer ev. urenheter ut igjen.
OBS: Det er også viktig å skylle radiatorer før første gangs bruk. Som oftest ligger det igjen rusk og rask fra produksjon som du absolutt ikke vil ha i loopen din. Det kan i enkelte tilfeller ligge igjen uhumskheter i blokker også så ta en kjapp inspeksjon av utstyret før du monterer.
(Fortsettes pga. 15000-tegns grense)