Jeg står midt i et samlivsbrudd og må søke husbanken om lån for å kjøpe nytt.
Men jeg sliter mye med angst og psykiske problemet så håper noen sjeler her inne kan hjelpe med svar på ting.
Skal være ærlig si jeg sliter med selvmordstanker daglig og er på en virkelig mørk plass mentalt.
Saken er idag bor meg og x i en storby hvor det er alt for dyrt for meg alene. Vi selger leilighet nå til uka og vi vil sitte igjen med over 500k hver i fortjeneste.
Vi har (eller jeg) et billån hvor vi vil tape bortimot 80k om bilen må selges.
Men med lånet på bilen blir gjelden min alt for mye for å få lån i bank. Og uten bilen er det fremdeles ikke veldig stor sum. Og der jeg ønsker flytte er jeg avhengig av bil.
Leiligheten idag fikk vi innvilga lån fra husbanken selv om vi hadde høyt bilån på den tiden også (300k ca) og ingen EK.
Billån ble godkjent siden jeg har mye utbytte av den grunnet angst, hadde skriv fra lege så det ble godkjent.
Saken nå er at jeg vil bort fra storby, litt landlige omgivelser. Og helst ikke fult av naboer i høyden og bredden.
Men etter at xen snakket med husbanken for meg, fikk hun inntrykk av at jeg som enslig aldri vil få midler av dem til å kjøpe noe så stort. (Altså fler en 1-2 soverom.)
Men jeg syntes dette er veldig feil. Siden årsaken til at jeg ønsker en slik bolig er like mye omstendigheten rundt helsen min. Jeg selv mener at med en slik bolig har jeg mange muligheter for noe å gjøre gjennom dagene. Mens i en leilighet vil mye av hvordan bli styrt av angsten.
Jeg liker dyrke grønnsaker og holde på i hage. Men har for mye angst til at utbytte av og vært med i hagelag ikke er verdt det.
Jeg liker også holde på med trearbeid, noe som ofte kan bråke som gjør at jeg unngår det av hensyn til naboer som kanskje kommer å gir beskjed/klager.
Jeg kan forsette evig å argumtere for enebolig men dere fatter.
Jeg ser også for meg at behandlingskostnader jeg vil få er mye mye høyere om jeg ikke flytter en plass jeg vil trives!
Så at jeg ikke skal kunne få låne 2-2,5 mil for å kjøpe enebolig forstår jeg ikke. Jeg ber ikke om en villa! Tomta har mer betydning en huset, for det vil jeg pusse opp med tiden som en aktivitet/hobby. Her i Oslo hadde jeg fått 3-3,5 mil, og med avkastningen leiligheten gir på 1-2 år kunne lett utnyttet systemet og kjøpt for å selge. Men jeg vil bare ha en plass jeg føler meg hjemme og trygg! Ikke noe jeg skal tjene meg rik på.
Ble en lang tekst dette, men følte det var viktig med litt kontekst. For jeg er fult klar over at det å forvente 2-3mil i lån kan oppfattes veldig bortskjemt og muligens umodent.
Så det jeg lurer på, er det noen enslige her inne som har fått innvilga enebolig av husbanken til primær bolig? Og gitt alle opplysningen dere vet nå, ville dere sagt at jeg krever for mye og bare må jekke meg ned og være glad jeg kan få støtte å kjøpe leilighet.
For saken er jeg ønsker være i Norge om dette er mulig å kjøpe noe som blir privat.
Men om det faktisk ikke er gjennomførbart vurdere jeg flytte utenlands å leve på trygda og bruke fortjenesten fra salget på aksjer og fond.
Enkelte syntes nok jeg krever mye, men saken er at jeg prøver finne noe som gjør det verdt å leve videre. Dette sier jeg aldri høyt, fordi jeg vet hvor sprengt det er å si høyt.
Men kanskje noen her forstår tankegangen og har noen gode input.
igjen, takk for at du tok deg tid å lese alt! Det betyr faktisk mye at noen gidder lese gjennom det, selv om ikke alle vil svare.
For ordens skyld så har jeg vært aktiv leser her over 15 år straks. Men ville ikke avsløre brukeren så oppretta en ny. Håper jeg postet i rett forum
Men jeg sliter mye med angst og psykiske problemet så håper noen sjeler her inne kan hjelpe med svar på ting.
Skal være ærlig si jeg sliter med selvmordstanker daglig og er på en virkelig mørk plass mentalt.
Saken er idag bor meg og x i en storby hvor det er alt for dyrt for meg alene. Vi selger leilighet nå til uka og vi vil sitte igjen med over 500k hver i fortjeneste.
Vi har (eller jeg) et billån hvor vi vil tape bortimot 80k om bilen må selges.
Men med lånet på bilen blir gjelden min alt for mye for å få lån i bank. Og uten bilen er det fremdeles ikke veldig stor sum. Og der jeg ønsker flytte er jeg avhengig av bil.
Leiligheten idag fikk vi innvilga lån fra husbanken selv om vi hadde høyt bilån på den tiden også (300k ca) og ingen EK.
Billån ble godkjent siden jeg har mye utbytte av den grunnet angst, hadde skriv fra lege så det ble godkjent.
Saken nå er at jeg vil bort fra storby, litt landlige omgivelser. Og helst ikke fult av naboer i høyden og bredden.
Men etter at xen snakket med husbanken for meg, fikk hun inntrykk av at jeg som enslig aldri vil få midler av dem til å kjøpe noe så stort. (Altså fler en 1-2 soverom.)
Men jeg syntes dette er veldig feil. Siden årsaken til at jeg ønsker en slik bolig er like mye omstendigheten rundt helsen min. Jeg selv mener at med en slik bolig har jeg mange muligheter for noe å gjøre gjennom dagene. Mens i en leilighet vil mye av hvordan bli styrt av angsten.
Jeg liker dyrke grønnsaker og holde på i hage. Men har for mye angst til at utbytte av og vært med i hagelag ikke er verdt det.
Jeg liker også holde på med trearbeid, noe som ofte kan bråke som gjør at jeg unngår det av hensyn til naboer som kanskje kommer å gir beskjed/klager.
Jeg kan forsette evig å argumtere for enebolig men dere fatter.
Jeg ser også for meg at behandlingskostnader jeg vil få er mye mye høyere om jeg ikke flytter en plass jeg vil trives!
Så at jeg ikke skal kunne få låne 2-2,5 mil for å kjøpe enebolig forstår jeg ikke. Jeg ber ikke om en villa! Tomta har mer betydning en huset, for det vil jeg pusse opp med tiden som en aktivitet/hobby. Her i Oslo hadde jeg fått 3-3,5 mil, og med avkastningen leiligheten gir på 1-2 år kunne lett utnyttet systemet og kjøpt for å selge. Men jeg vil bare ha en plass jeg føler meg hjemme og trygg! Ikke noe jeg skal tjene meg rik på.
Ble en lang tekst dette, men følte det var viktig med litt kontekst. For jeg er fult klar over at det å forvente 2-3mil i lån kan oppfattes veldig bortskjemt og muligens umodent.
Så det jeg lurer på, er det noen enslige her inne som har fått innvilga enebolig av husbanken til primær bolig? Og gitt alle opplysningen dere vet nå, ville dere sagt at jeg krever for mye og bare må jekke meg ned og være glad jeg kan få støtte å kjøpe leilighet.
For saken er jeg ønsker være i Norge om dette er mulig å kjøpe noe som blir privat.
Men om det faktisk ikke er gjennomførbart vurdere jeg flytte utenlands å leve på trygda og bruke fortjenesten fra salget på aksjer og fond.
Enkelte syntes nok jeg krever mye, men saken er at jeg prøver finne noe som gjør det verdt å leve videre. Dette sier jeg aldri høyt, fordi jeg vet hvor sprengt det er å si høyt.
Men kanskje noen her forstår tankegangen og har noen gode input.
igjen, takk for at du tok deg tid å lese alt! Det betyr faktisk mye at noen gidder lese gjennom det, selv om ikke alle vil svare.
For ordens skyld så har jeg vært aktiv leser her over 15 år straks. Men ville ikke avsløre brukeren så oppretta en ny. Håper jeg postet i rett forum
Sist endret av Broken_soul; 13. august 2023 kl. 02:19.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
