[CENTER]Facebookslaveriet[/CENTER]
Heisann freaks!
Tenkte å skrive litt om mine tanker rundt facebook og hva det har gjort med oss.
Facebook tok verden med storm, og allerede har det for de aller fleste blitt en naturlig del av hverdagen som hjelper oss å holde kontakt med venner og kjente, dele informasjon om og med hverandre, planlegge arrangementer, spille spill, følge med på hva andre driver med, holde styr på bursdager, og mange andre ting.
Facebook har gjort det å få kontakt med andre mye raskere og enklere, og det sosiale mediet har blitt en slags arena for vårt sosiale liv. Til og med i skole/jobb-sammenheng kan facebook til tider være vesentlig.
Det som skremmer meg er at vi alle har akseptert dette og latt oss rive med av bølgen, uten å se ut til å stille spørsmål ved hvor vidt dette har konsekvenser og negative sider!
Istedetfor å faktisk møte menneskene rundt oss i virkeligheten, virker det som om vi tror at vi er sosiale om vi chatter med noen på face, og en fare kan være at vi i mer eller mindre grad erstatter sosial omgang med noe som foregår på internett. Facebookprofilen din sier noe om dine interesser, hva du driver med, hva du holder på med og til en viss grad hva slags person du er. Men gir facebookprofilen din et ekte bilde av den du er? Svaret er soleklart NEI; vi mennesker er ufattelig redde for å vise svakhet, så vi legger bare ut ting på facebook som stiller oss i et godt lys.
Har du noen gang lest en status der det står "Jeg føler meg ensom og er utrolig lei meg i dag" eller "Jeg er ikke god på noe som helst, tror ikke jeg kommer til å bli noe her i verden"?
Eller lagt ut bilder av oss selv under alle de tusen timene vi har sittet på rommet foran PCen og kastet bort tid, og laget et album der det står "livet mitt" ?
Vi har blitt så avhengige at vi bruker timesvis hver dag på å sitte og refreshe homepagen på facebook, og når en tenker seg om er det sjelden det faktisk skjer noe spennende der. Du lite nyttig av det, og det er bare et meningsløst tidsfordriv. Men vi fortsetter å bruke det, fordi vi er redde for de sosiale konsekvensene det å slette profilen kan bety; miste kontakten med folk, ikke være oppdatert på hva som skjer i vennegjengen, bli sett ned på for å ikke være på facebook, ikke føle seg tilgjengelig og å gå glipp av ting.
Vi ser på avhengighet som en svakhet, enten det er å bite negler, spillegalskap eller rusavhengighet. Men facebookavhengighet, ja det er helt greit! Eller?
Jeg sier ikke at vi alle skal slette profilen vår, men jeg syntes det er noe å tenke på, og man burde kanskje vurdere å kutte ned på bruket, og istedetfor å sende en melding på chat til en venn for å avtale å møtes, kanskje ta en tur bort og ringe på! Mye hyggeligere men det er vi blitt redde for. I det minste ring på telefonen! Og en bursdagshilsen i form av face-to-face kommunikasjon betyr så utrolig mye mer enn en "Gratulerer med dagen" på veggen. På min bursdag fikk jeg nesten INGEN meldinger på mobilen eller telefonsamtaler med gratulasjoner, og mange visste ikke at jeg hadde bursdag. Derimot fikk jeg rundt 300 gratulasjoner på facebook veggen. Upersonlig, og det betyr ingenting!
Så om du sitter der klistret foran datamaskinen på en varm sommerdag, kom deg ut! ring en venn, dra på tur! Opplev ting, og del ekte erfaringer og opplevelser
Jeg har besluttet å ha en facebookfri uke, for å se hvilke sosiale konsekvenser det medfører, og har vært uten i tre dager nå. Når var forrige gang du gikk bare en hel dag uten? Om du ikke husker det, burde kanskje du også ta deg en uke uten! Merker allerede at jeg ikke har fått med meg ting. Skulle på dugnad idag og det var kun informert på face, så jeg gikk nesten glipp av det.
Skal oppdaterer når uken er slutt med en rapport over hvilke sosiale konsekvenser det fikk og hvilke positive sider det hadde!
Heisann freaks!
Tenkte å skrive litt om mine tanker rundt facebook og hva det har gjort med oss.Facebook tok verden med storm, og allerede har det for de aller fleste blitt en naturlig del av hverdagen som hjelper oss å holde kontakt med venner og kjente, dele informasjon om og med hverandre, planlegge arrangementer, spille spill, følge med på hva andre driver med, holde styr på bursdager, og mange andre ting.
Facebook har gjort det å få kontakt med andre mye raskere og enklere, og det sosiale mediet har blitt en slags arena for vårt sosiale liv. Til og med i skole/jobb-sammenheng kan facebook til tider være vesentlig.
Det som skremmer meg er at vi alle har akseptert dette og latt oss rive med av bølgen, uten å se ut til å stille spørsmål ved hvor vidt dette har konsekvenser og negative sider!
Istedetfor å faktisk møte menneskene rundt oss i virkeligheten, virker det som om vi tror at vi er sosiale om vi chatter med noen på face, og en fare kan være at vi i mer eller mindre grad erstatter sosial omgang med noe som foregår på internett. Facebookprofilen din sier noe om dine interesser, hva du driver med, hva du holder på med og til en viss grad hva slags person du er. Men gir facebookprofilen din et ekte bilde av den du er? Svaret er soleklart NEI; vi mennesker er ufattelig redde for å vise svakhet, så vi legger bare ut ting på facebook som stiller oss i et godt lys.
Har du noen gang lest en status der det står "Jeg føler meg ensom og er utrolig lei meg i dag" eller "Jeg er ikke god på noe som helst, tror ikke jeg kommer til å bli noe her i verden"?
Eller lagt ut bilder av oss selv under alle de tusen timene vi har sittet på rommet foran PCen og kastet bort tid, og laget et album der det står "livet mitt" ?
Vi har blitt så avhengige at vi bruker timesvis hver dag på å sitte og refreshe homepagen på facebook, og når en tenker seg om er det sjelden det faktisk skjer noe spennende der. Du lite nyttig av det, og det er bare et meningsløst tidsfordriv. Men vi fortsetter å bruke det, fordi vi er redde for de sosiale konsekvensene det å slette profilen kan bety; miste kontakten med folk, ikke være oppdatert på hva som skjer i vennegjengen, bli sett ned på for å ikke være på facebook, ikke føle seg tilgjengelig og å gå glipp av ting.
Vi ser på avhengighet som en svakhet, enten det er å bite negler, spillegalskap eller rusavhengighet. Men facebookavhengighet, ja det er helt greit! Eller?
Jeg sier ikke at vi alle skal slette profilen vår, men jeg syntes det er noe å tenke på, og man burde kanskje vurdere å kutte ned på bruket, og istedetfor å sende en melding på chat til en venn for å avtale å møtes, kanskje ta en tur bort og ringe på! Mye hyggeligere
men det er vi blitt redde for. I det minste ring på telefonen! Og en bursdagshilsen i form av face-to-face kommunikasjon betyr så utrolig mye mer enn en "Gratulerer med dagen" på veggen. På min bursdag fikk jeg nesten INGEN meldinger på mobilen eller telefonsamtaler med gratulasjoner, og mange visste ikke at jeg hadde bursdag. Derimot fikk jeg rundt 300 gratulasjoner på facebook veggen. Upersonlig, og det betyr ingenting!Så om du sitter der klistret foran datamaskinen på en varm sommerdag, kom deg ut! ring en venn, dra på tur! Opplev ting, og del ekte erfaringer og opplevelser
Jeg har besluttet å ha en facebookfri uke, for å se hvilke sosiale konsekvenser det medfører, og har vært uten i tre dager nå. Når var forrige gang du gikk bare en hel dag uten? Om du ikke husker det, burde kanskje du også ta deg en uke uten! Merker allerede at jeg ikke har fått med meg ting. Skulle på dugnad idag og det var kun informert på face, så jeg gikk nesten glipp av det.
Skal oppdaterer når uken er slutt med en rapport over hvilke sosiale konsekvenser det fikk og hvilke positive sider det hadde!
) ellers synes jeg det er viktig å få med seg hvordan samfunnet beveger seg rundt en!! men jeg synes ikke synd på meg selv om Facebook skulle plutselig forsvinne
