Vi har alle vært igjennom hele eller deler av det obligatoriske norske skolesystemet på en eller annen måte, og mange av oss har gått eller går på videregående skole. Da jeg gikk på skolen fikk jeg høre mye om at det store for tiden var "Ansvar for egen læring". Ansvar for egen læring innebærer at skolen tilrettelegger for at elevene selv kan tilegne seg informasjon og kunnskap. Elevene er også i større eller mindre grad med på å velge hva de blir vurdert etter, for eksempel hvordan større oppgaver skal utformes. Dette virker fint i teorien, men i praksis tror jeg at det senker læringsnivået betraktelig. Spørsmålet er:

Har "Ansvar for egen læring" blitt "Frihet til å gi faen"?

Barn og ungdom tilbringer fra en tredjedel til halvparten av den våkne delen av døgnet på skolen. I denne tiden er lærerne de eneste autoritetsfigurene elevene har å forholde seg til, og i løpet av et døgn tilbringer den gjennomsnittlige elev mer tid med lærere enn sine egne foreldre.

I den tidlige delen av livet er man avhengig av autoritetsfigurer for å lære om rett og galt, moral, etikk og generell folkeskikk. Foreldre man sjelden ser er i mine øyne ikke nok for å lære barn og ungdom alt de trenger å lære om disse emnene. Hvis lærerne har en så passiv rolle i barns oppdragelse og bare er der for å "tilrettelegge og veilede", tror jeg det fører til at barn og ungdom følger mindre med på skolen, blir mindre motivert, og finner ut at de heller vil leke og slappe av enn å gjøre skolearbeid.

Som et resultat av den nedsatte arbeidsviljen og motivasjonen gjør de fleste elevene det ganske dårlig på skolen i forhold til kravene som settes. Dette fører igjen til at lærerne etter hvert har begynt å gi karakterer basert på resten av klassen, ikke basert på læreplanen. Jeg mener at elever nå for tiden får alt for gode karakterer for alt for dårlig arbeid. Karakterene 1-4 deles ut til det som burde vært 1-2, og 5 deles ut til de som burde fått 3-4, og sekseren er relativt enkel å oppnå, selv med en del feil og mangler, på tross av at dette burde vært en svært sjelden karakter som kun deles ut til nestenperfekte elever.

La mer bruke meg selv som eksempel: Helt siden jeg begynte på videregående har jeg vært umotivert og ofte brukt tiden på andre ting en jeg skulle. Jeg gjorde nesten aldri lekser, og hvis jeg gjorde dem så var det i timen. I stedet spilte jeg kort, surfa på nettet og bretta papir. Jeg fikk en kommentar fra lærerne i ny og ne, men de var såpass vant til slik oppførsel fra elever at de ikke gjorde noe særlig med det. Jeg endte opp med 4,2 i snitt i andre klasse, og 4 i snitt i første. Selv føler jeg at jeg fortjente ca. en toer. Alt jeg trengte å gjøre var å være positiv og virke engasjert hver gang vi skulle vurderes, så fikk jeg gode karakterer. Jeg fikk aldri noe mindre enn en 4 på prosjekter og framføringer, som oftest 5 og 6. Jeg skal innrømme at jeg er flink på slikt, men det burde ikke overskygge det faktum at jeg ikke hadde fulgt med eller gjort oppgaver i ukesvis for så å bare lese i 10 min og fylle en post-it med stikkord.

Nok om meg. Se på ungdom og unge voksne i dag. Norskkunnskapene er fryktinngytende dårlige. Det samme gjelder grunnleggende matte. Jeg tror de færreste av de du kunne spurt under 25 hadde klart å svare på hva kvadratroten av 16 er. Hvor mange ganger har du sett folk i marketing skrive "Ole's bud bil servise" eller noe liknende? Vi har en media- og kommunikasjonslinje på skolen jeg jobber, og jeg har sett på oppgavene andreklassingene har gjort. Skrivefeilene florerer som AIDS i et utviklingsland, og allikevel får de gode karakterer. Burde ikke et grunnleggende krav for å gå MK være at man kan skrive korrekt norsk og engelsk?

Jeg mener at skolen i dag rett og slett er for slapp. Ingen passer på at elevene gjør det de skal, og ingen passer på at lærerne gir objektive karakterer basert på læreplanen. Jeg vet at om ting ville vært strengere ville jeg lært mer på skolen, og jeg tror kunnskapsnivået i gjennomsnittsungdom ville økt betydelig.


Ett par spørsmål til slutt:
Er du enig meg mine synspunkter? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Om du går på skolen, syntes du du gjør en god nok innsats og prøver du å sette deg inn i alt du skal?
Om du er ferdig på skolen, syntes du sluttkarakterene dine stemmer overens med dine ferdigheter i de aktuelle fagene? Skulle du ønske du hadde lært mer?
Og til sist, har du noen ideer om hva som kan gjøres med situasjonen?

Tror feilen ligger i at alle skal være så forbanna høflige og korrekte hele tida. Klassen vår i fjor var full av en gjeng idioter! Seriøst, de skjønte faen ingenting! ikke ville de heller! Jeg kjenner folk med dysleksi, ADHD og en med innvandrerbakgrunn. De klarte ikke så mye de heller, men de PRØVDE!
Og de kunne forklare hvorfor... at de ikke greide å konsetrere seg om mye stoff samtidig eller at lærerne forklarte med altfor avanserte ord.

Hvorfor de norske jentene i klassen min som umulig kan ha hatt ADHD/dysleksi hele gjengen ikke skulle klare noe som helst, fatter jeg ikke. Endte med at de frøs meg ut og baksnakket med pga jeg faktisk fulgte med, skjønte noe og klarte å formulere det jeg ikke skjønte og ikke bare si "jeg skjønner ikke noe ting av dette!" men heller si "jeg skjønte ikke helt akkurat dette avsnittet, forklar en gang til?"

Hadde jeg vært læreren vår, hadde jeg bedt dem dra til helvete ut av skolen og komt igjen når de greide å oppføre seg som de 2.klassingene på videregående (flere gikk om igjen fra andre linjer og var i sitt 3 år....) de var. Dette nivået har man ikke i 2. klasse på barneskolen engang! Der VIL de ihvertfall noe. Ikke sitte og se deilige ut hele tida. Men hadde jeg sagt dette som lærer, at om dere skal være stokk dumme så gå et annet sted og la de få som faktisk skjønner noe her være igjen, hadde jeg vel blitt anmeldt og saksøkt og gud vet hva av foreldrenes deres.

Man snakker ikke stygt til elevene sine. Man skal forstå at de sliter og forstå at det ikke er lette å være dem, man skal ikke skrike eller kjefte. Man skal tolerere... Det fungerer bare ikke. Man MÅ kunne si ifra at "du får en 2er, begynn å følg med eller spør om hjelp for det du ikke skjønner, ellers går du til helvete ut herfra! vil du ikke lære noe så gå en annen plass!"

Som ei i klassen min sa og, hun var forresten 19 det året, gikk om igjen.. "jævla drittkjerringa av en lærer ga meg 2 på prøven og sa at jeg måtte begynne og følge litt med! herregud hva feiler det henne da..."


Laurentius: Akkurat det jeg mener, du er i et flott miljø pga folk VELGER å gå der og VELGER hva de vil lære. Men det er jo sånn på vgs og, ihvertfall om man velger yrkesfag, da har man liksom bestemt at man vil bli det man går på... ikke sitte der og være idiot. Så derfor syns jeg klassen min var helt ekstremt, her har de valgt VK1 selv og vil fortsatt ikke lære noe... hadde det vært ungdomskole/allmennfag hvor man lærer mye "unyttig" skal jeg forstå dårlig motivasjon. Men ikke når halve timeplanen er om faget de har valgt selv.

Laurentius: Det er akkurat det jeg mener, vi må få en holdningsendring. Disiplin er greit for min del også, men da forsvinner jo litt av poenget med ansvar for egen læring . 100% enig i at de eldre hjelper til her. Skolene må bli flinkere til å sette begrensninger på grupper, og fordele elevene med gode holdninger ut blandt de som har dårlige holdninger. Jeg syns også det er viktig at elevene selv skjønner at nå er det de det handler om, og at deres innsats og vilje bærer hele dritten. Hvis lærere står fremme og tvinger folk til å jobbe så forsvinner litt av poenget...

q_Werty: Joa, holdningsendring har i alle fall skjedd, men jeg nekter å bli voksen!

Jeg går på vgs (visuelle kunstfag), og syns det er jævlig digg med så mye frihet som vi har nå.
Det er altfor lett å gi faen som du sier - uten at det får noe større konsekvenser karaktermessig.
Så man må jo liksom holde motivasjonen oppe om man skal få med seg noe, de tvinger ikke på oss læringa lenger, som på barne- og ungdomsskole.
Personlig liker jeg det sånn, da jeg kan vri oppgaver stort sett slik jeg vil og dermed gjøre det interessant og gøy å jobbe med.
Men har jo også mine slække perioder der jeg skulle ønske ikke alt var så jævla alternativt stress.
Man får jo ikke med seg noen ting om man ikke noterer febrilsk i visse fag, og er konstant lutter øre med altoppslukende klisterhjerne.

Dette med karakterer er jo forskjellig fra lærer til lærer - noen gir ikke over fire, andre gir deg en femmer for å smile i gangene.
Skrivefeil er imidlertid samtlige slække på, så lenge vi "får fram meininga vår" skal ikke en dum skrivefeil stå i veien for karakteren, er vel de flestes holdning. Noe som virkelig er synd.
Det er rett og slett synd å se en seriøst ment artikkel bli ødelagt av en rekke feil som ikke hører hjemme i ei fjerdeklassestilbok engang.

Edit: skrivefeil lolpops.

Jeg er helt enig i at mange ungdommer har for dårlige ferdigheter innen f.eks. norsk, og har ingen problemer med å tro at dette skyldes manglende motivasjon og følgende lite oppmerksomhet i skolen. Mye av dette kunne nok absolutt forbedret seg dersom lærerne hadde fulgt opp elevene mer aktivt. Jeg tror imidlertid prinsippet om at man skal ha ansvar for egen læring er svært viktig, og er helt enig med Tias i at det er en langt bedre måte å lære på. Dessverre tror jeg at dette ansvaret er totalt fraværende hos flesteparten av elevene i den videregående skolen. På ungdomsskolen lå ansvaret hos læreren, denne skulle dytte elevene foran seg. På videregående er læreren fratatt dette ansvaret, men jeg tror det er veldig naivt å regne med at majoriteten av elevmassen er modne nok til å plukke opp dette ansvaret av seg selv. Det kunne kanskje vært en idé å lært opp elevene til å overta dette ansvaret? Samtidig er det jo en gang slik at videregående skole er frivillig, og bør være noe man går fordi man har lyst til det, ikke fordi man føler at man må det. Kanskje burde man i typiske lese-fag (men ikke i f.eks. realfag og språkfag) lagt opp undervisningen som på universitetet, med forelesninger som dekket sentrale temaer, og så latt elevene lese resten av pensum på egen hånd, for så å bli vurdert ut fra en eksamen eller en semesteroppgave. Dette ville kanskje ført til enda dårligere kunnskap innen enkelte tema, men det er i det minste en sjanse for at elevene raskere ville skjønt at det faktisk krevde en viss egeninnsats av dem å lære stoffet i pensum.


Selv har jeg aldri hatt noen problemer med det der. Jeg føler jeg var svært heldig med lærerne mine på videregående, spesielt på VK2. Etter noen lengre diskusjoner med disse, godtok de argumentene mine om at dersom jeg skulle ha ansvaret for min egen læring, trengte jeg ikke nødvendigvis å møte opp i timene. Jeg gikk ut fra videregående med over fem i snitt, og nesten 40 dager fravær andre termin i andre klasse (noen vil kanskje si at det er idiotisk å ha et så høyt fravær med tanke på jobbsøking og sånt, men ærlig talt, et vitnemål fra allmenne fag ikke er verdt en dritt med mindre man faktisk bruker det til å søke seg inn på høyere utdanning, og der har som kjent fravær ikke noe å si). Men ikke misforstå: Det var ikke slik at jeg droppet omtrent en fjerdedel av undervisningen i vårsemesteret for å jobbe med skolearbeid på egen hånd. Neida, jeg koste meg hjemme og gjorde stort sett alt annet enn skolearbeid. Om jeg mener jeg fortjente karakterene mine? Nja. Jeg mener absolutt jeg fortjente de sekserne jeg fikk, spesielt på de skriftlige norskeksamenene. Ellers er jeg litt i tvil, mest fordi jeg er usikker på hva en sekser egentlig betyr. Dersom den betyr at man skal oppnå de målene som står i læreplanen vil jeg si at jeg fortjente alle mine karakterer. Dersom man derimot skal vurdere om man har fremragende kunnskap i faget (formuleringen er hentet fra en definisjon av karakteren A på universitetet, som jeg syns det bør være mulig å sammenligne med en sekser), var nok mange av karakterene ikke fortjente. Grunnen til det tror jeg imidlertid er at folk har vidt forskjellige oppfatninger av hvor høyt et toppnivå egentlig bør ligge. Uansett hvor mye man kan om et tema, kan man nesten være sikker på at det finnes noen som kan enda mer. Selv mener jeg at kravene til samtlige karakterer burde heves betraktelig, for ærlig talt, det finnes alt for mange "skoleflinke" mennesker som får gode karakterer, men som i realiteten er stokk dumme og ville blitt stående og gape dersom de hadde blitt presentert for et problem i en annen setting en den enkle, trygge skolen.

Det med lave krav for å oppnå en viss karakter er ikke noe som bare gjelder den videregående skolen. Senest i desember fikk jeg B på en eksamen i utviklingsgeografi på 15 studiepoeng, etter å ha lest kanskje tjue sider av et pensum på godt over 1500 sider. Jeg klager naturligvis ikke på det, og kan selvfølgelig velge å tro at jeg faktisk er så flink i faget, men faktum er at vurderingsformene som brukes, ikke strekker til når man skal teste studentens kunnskap om pensum i faget (dette gjelder iallfall samfunnsfag). Det man tester er om studenten har en grov oversikt over forskjellige tema inne faget samt hvor smart vedkommende er, først og fremst hvor flink han eller hun er til å gjøre skriftlig rede for seg. Også på en eksamen i kvalitative metoder i høst, opplevde jeg å få en B etter et par timers forberedelse. Noen vil kanskje oppfatte denne forklaringen min som et arrogant utspill fra meg for å vise hvor "flink" jeg er. Det er det ikke. Poenget er at det ikke er rart at jeg begynner å stille spørsmål ved om vurderingsformene faktisk virker slik de skal, for jeg ser mange som får C og D på disse eksamenene som har vært på samtlige forelesninger og pugget samtlige pensumbøker fra perm til perm, og da kan det umulig være det som testes på eksamen.

Beklager hvis posten ble både rotete og litt off-topic.

Skjønner egentlig ikke hva du vil fram til q_Werty. Det å ikke følge med er elevens ansvar? Vil man fram i livet må man selv ta ansvar for å komme seg dit. Lærerne er her for å rettlede og følge hver enkelt elev fram til det mål den eleven har. Skolesystemet fungerer bra synes jeg. Vil man noen plasser i livet, kommer man seg dit også ved å følge med. Om en elev vil gi faen, la eleven gjøre det. Den personen vil nok angre senere i livet for alle er ikke like vet du

Til dere som mener dere ikke gjør en dritt på skolen men likevel får 4-5 i mange fag: http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/

Send gjerne pm om dere finner noe nyttig i sida . Vet den hjalp meg mye..

Margido: så enkelt er det ikke, som du ser i mine eksempler, så sier ikke læreren "det er ditt problem, stikk fra skolen og ikke sløs med tida vår", for det har de ikke lov til/er svært lite vanlig, å gi ungdommene selv skylda for dårlige karakterer. Det går utover de som faktisk har et læreproblem eller de som faktisk vil lære noe at flertallet er så forbanna kule at de ikke trenger å følge med..