Aftenposten skriver i dag om nye tall fra SSB, som slår fast det mange har trodd lenge; befolkningsveksten drives kun av innvandring. Fra spranget fra 4.6 millioner innbyggere til 5.1 millioner, har ikke antallet nordmenn steget med en eneste mann. I dag utgjør etniske nordmenn under 80% av befolkningen i landet sitt, og dette tallet synker for hvert år. I 2055 blir vi i mindretall i vårt eget land, skal vi tro kalkylene til SSB som tar utgangspunkt i et mindre innvandringstempo enn det vi ser i dag.

Er dette bærekraftig? Noen europeiske land har allerede satt bremseklossene på, som i nabolandet vårt Danmark som har spart milliarder med innstramminger i innvandringspolitikken. Brochmann-utvalget fra forrige regjering skrev tydelig at vi må velge mellom velferdsstaten og innvandring.
Tar du valget?

http://www.aftenposten.no/nyheter/De...e-7401488.html

Det er da ganske stor forskjell på norske og danske verdier. Det så vi jo klart i nasjonalromantikken. Sett bort ifra bokmål så er det mye forskjellig.
Fordi uten vår kultur og våre tradisjoner så er det ikke mye igjen av en nordmann. Hvis du tar bort norske dialekter, norske bunader og norsk natur (olje og modernisering ødelegger naturen) så er det ikke mye igjen av "Norge". Da er det ikke noe som skiller oss fra andre land. Nasjonalitet vokste mye frem etter Wien-avtalen og det er en grunn til det. Belgere er ikke nederlendere, italienere er ikke østerikse.

Hvis du mener norrøn mytologi er norsk kultur kan ikke du mye om norsk kultur. Norsk kultur som vi kjenner til begynte å vokse frem på 1800-tallet, ikke 800-1000-tallet med vikingene dine.

Så du ser ikke på denne utviklingen som et reelt problem i det hele tatt? Stoltenbergregjeringens utvalg sa jo selv at innvandring kom til bryte ned velferdsstaten som vi nyter så godt av i dag.


Ser at spindoktor spørsmålet dukker opp; hva er [sett inn nasjonalitets] kultur?

Hva er Irakisk kultur? Hva er Nederlandsk kultur? Finnes det noen kulturer i hele tatt? Hvor stor er en stein?
Dette er en ting som ikke går an å definere enkelt i en setning, man må heller gå inn på hva kultur egentlig er.

Kultur er et sett tanker, ideer og atferd som er typisk blant en gruppe mennesker til enhver tid. Kulturer er i stadig endring, men i møte med fremmede kulturer og innvandring kan disse endringene noen ganger foregå så raskt eller være så store at det oppstår konflikt fordi kulturgrunnlagene som kolliderer er svært forskjellige.

Enhver liten kulturnyanse som kan sies å være norsk kan man ikke redegjøre for på så liten plass, men i grove trekk er den norske kulturen i sterk grad fundert på en såkalt vestlig kulturtradisjon, med opphav i hellenistisk tid.

Det som er typisk for en vestlig kultur i dag er blant annet:

- Rasjonalisme. Med dette følger et stort fokus på menneskerettigheter, kvinnefrigjøring, ytringsfrihet, religionsfrihet, individuell frihet, og sist men ikke minst den vitenskapelige ide.

- Kapitalisme, som muliggjør frihandel og økonomisk velstand

- Idrett. Den vestlige kultur kjennetegnes av idrett som folkebevegelse. Fokuset på idretten er sterkt, det finnes svært mange former for idrett en kan drive med, og enhver kan drive idrett relativt fritt

- Kunst. I vestlig kultur kan man som kunstner uten store unntak fremføre sin kunst helt fritt uten tabuisering eller sensur

Selv om dette er en helt røff oversikt over noen sentrale særtrekk, vil du raskt finne at ingen av disse kulturegenskapene lar seg fargelegge særlig godt med islamisme, som er den aller største trusselen med den ikke-europeiske innvandringen.


Som en person over her sa, så er nasjoner tradisjonelt grunnet på nasjonalstaten. Dette begrepet fikk en revitalisering etter første verdenskrig, hvor de mange nye europeiske nasjonene var bygget på en nasjonal etnisk, språklig, kulturell og historisk enhet. Som sagt, det er en grunn til dette. Uten enhet forsvinner staten, og dette har vært opphav i et hav av borgerkriger og løsriveleseskonflikter som på Balkan.

@ Choobe; mange innvandrere er også kristne, f.eks polakkene, spanjoler, filippinere og diverse kristne grupper fra Midtøsten. Allerede for noen år siden overgikk antallet katolikker antallet muslimer i Norge.

Jeg tror det er like stor sjangs for å få økt antall av russiske nynazister ála Vjatsjeslav Datsik i takt med økt innvandring fra Russland og øst-Europa, som det er medsinnsyke islamister fra folkegrupper fra Asia/Midtøsten. Men det går seg til etterhvert, sakte men sikkert blir det nordmenn av *dem* også, bare vent og se.

Til og med den tidligere fotballdommeren og nåværende islamist Ubaydullah Hussain har blitt (i relativ grad^^) snill.

Dette er jeg uenig i. Økt globalisering kan like gjerne tenkes å øke den kulturelle schizofrenien ved å fragmentere samfunnsinstitusjonene ytterligere i tillegg til å skape grobunn for subkulturelle bevegelser i enda større grad enn vi har i dag (uten at dette sikkert er tilfredsstillende med tanke på ditt personlige ståsted).

Jeg tror for eksempel visse former for identitetsskapning alltid vil formes i negasjonen av et miljø eller en samfunnsordning (om dette bare tjener til å puste liv i en dekadent drittkultur er dog et spørsmål i seg selv). En mulighet er det nå i alle fall. Hvis dette plutselig skulle stagnere, tror jeg vi i hvert fall kan trøste oss med at estetikken aldri vil bli gjort irrelevant. Den vil alltid bane vei for uenighet, åpning av sanser og sinn, og med det verden (kanskje ikke i form av de samme distinkte "dialektene" vi har nå, men på samme måte som mange språk er i fare for å utryddes, er språkpraksis i stor eller liten skala alltid en dynamisk prosess som i stor grad forstås gjennom å være i konstant utvikling).

Før vi har ødelagt jorden helt kan en jo kanskje gjøre et poeng ut av at forskjellige geografiske og klimatiske territorier alltid vil legge forskjellige føringer for kultur. Jeg skjønner at det er denne potensielle nedskaleringen av distinkte uttrykk som plager deg (om det ikke bare er nasjonalisme og frykt, da), og jeg syns også det er trist at vi kontinuerlig utrydder språk, kunst, kulturskatter, dyr, planter og oss selv. Noe må man imidlertid bare leve med og gjøre det beste ut av - det er ikke mange som har mye i mot en nyere allmennkulturell utgave av Asbjørnsen og Mo, Aasen osv.

For det første finnes det vel snart ikke noen gammeldagse nordmenn igjen, for det andre har du små (og man kan kanskje si truede) kulturelle tradisjoner og estetiske praksiser som, istedenfor å rette seg ut, heller blir enda mer eksklusive (sikkert med god grunn og genuin frykt/omsorg for uttrykket) og marginaliserte. Spellemannskulturen/folkemusikkmiljøet kan kanskje tjene som eksempel på en utbredt hverdagslig praksis som nå i større grad har blitt institusjonalisert, men samtidig står i fare for å utslette aspekter ved seg selv de nettopp forsøker å verne om. Eksempelvis som resultat av svært rigide tradisjoner som ikke akkurat åpner feltet i nevneverdig grad, men lukker det (og jeg forstår jo samtidig grunnene til dette, men det vil fortsatt kunne bli problem etter hvert).
Vi har nå imidlertid arkiver med innspilt materiale, leik, dans og spill rundt i landet, samt trofaste spelemenn som bærer de ulike stil/dialekt-tradisjonene videre på mikronivå i tillegg til "folkemusikk/dans" på makronivå.

Jeg tror for øvrig plyndring av ressurser er mer sannsynlig enn borgerkrig i nærmeste fremtid. Lurer på hvordan en borgerkrig her til lands ville sett ut.