Bilder av reelle overgrep er grusomme.
Men var det riktig å kriminalisere besittelse av slike bilder?
Er det riktig at definisjonen av hva som er ulovlig er så bred at den dekker tegneserier og frivillige sexbilder tenåringer utveksler seg imellom?
Og på hvilken måte brukes barneporno som sosialt konstruert frykt for å få igjennom overvåkning og sensur?
Har fulgt med på dette siden 90-tallet.
Da hadde besittelse nettopp blitt ulovlig. Argumentet var at det var nødvendig for å kunne hindre distribusjon. Barneporno er definert i lovverket som alle seksualiserte fremstillinger av personer som er under 18 eller "kan virke som de er under 18".
Etter min mening bør besittelse av barneporno avkriminaliseres. Organisert distribusjon, produksjon og overgrep bør selvsagt forbli forbudt, og bør slås hardt ned på. Og det tror jeg også vil bli lettere når flere ledd er over jorden.
Hvorfor mener jeg dette?
- Enkelte studier viser at pedofile som benytter barneporno har et utløp som gjør at det er mindre sjanse for at de begår overgrep.
- Har liten tro på politiets forklaring om at dette er som en sykdom som kan spre seg blant vanlige voksne. Har ennå tilgode å se politiet komme med dokumentasjon på dette. Dette minner om "dataspill fører til vold" etc.
- Synes det er skremmende at definisjonen inkluderer tegneserier og sexbilder tenåringer frivillig utveksler med hverandre. Det ligger ingen lidelse bak disse. Det er selvsagt problematisk for enkelte tenåringer (og voksne) at bilder ufrivillig spres på nett, men dette kan stoppes uten å putte disse bildene i samme kategori som barneporno. Man har rett på eget bilde, og dessuten kan politiet på forespørsel etterforske den opprinnelige opplasteren. Å kriminalisere selve besittelsen vil bare kriminalisere en masse tenåringer som sitter og utveksler slikt på nett. Og det tror jeg det er mye mer av enn politikerne aner, og det er antakelig umulig å stoppe. Dessuten er det jo kvinner som elsker å kle av seg på nett. At Kripos skal bestemme at ingen elsker det, når det ikke stemmer, blir moralistisk og gammeldags. Og å definere bredt tror jeg virker mot ønskene til de som vil bekjempe dette, da man risikerer at ingen tar loven på alvor.
- Det finnes også en klassisk standup-vits som heter The Aristocrats, som i sin tegneserie-avbildning plutselig skal behandles i samme kategori som overgrepsbilder. Det samme gjelder kunsten til Bjarne Melgaard.
- Det er blitt altfor enkelt å ødelegge noens liv ved å legge inn overgrepsbilder på deres PC, noe som har skjedd med en universitetsprofessor i Sverige, og som bare tar noen sekunder.
- Det finnes ungdomsfilmer som skildrer 15- og 13-åringer som har sex, f.eks. Få meg på for faen eller Roy Anderssons En kärlekshistoria. Disse er vel strengt talt forbudt under dagens lovverk. I det siste har vi også sett selvsensur f.eks. i Den siste revejakta, der en 13-åring i boken spør de voksne om "folkens er hypp på å knulle", dette er bare fjernet i filmen...
- Det brukes for å få igjennom infrastrukturen for internettsensur og overvåkning uten demokratisk debatt, gjennom å regjere med frykt. Kripos er ikke i stand til å svare for seg i noen særlig grad, noe som vises i dette intervjuet i Gateavisa, f.eks. Man ser allerede at det skjer en glidning mot utvidelse av infrastrukturen (dns blir til proxy) og begrepene (politiet vil ha nettbordeller blokkert)
- Å forby besittelse av bilder og tekst er en farlig vei å gå ned (a la nazityskland) særlig når definisjonene utvides og vanlige folk rammes.
- I tillegg bør pedofili behandles vitenskaplig. De patologiske overgriperne som ikke klarer å la være, bør samfunnet vernes mot gjennom effektiv sanksjon eller streng straff, men det bør også være et tilbud for å få dem til å slutte, psykolog eller liknende. Evt. kjemisk kastrering bør være frivillig og ikke bundet oppimot rettslige villkår.
Hva mener dere?
Men var det riktig å kriminalisere besittelse av slike bilder?
Er det riktig at definisjonen av hva som er ulovlig er så bred at den dekker tegneserier og frivillige sexbilder tenåringer utveksler seg imellom?
Og på hvilken måte brukes barneporno som sosialt konstruert frykt for å få igjennom overvåkning og sensur?
Har fulgt med på dette siden 90-tallet.
Da hadde besittelse nettopp blitt ulovlig. Argumentet var at det var nødvendig for å kunne hindre distribusjon. Barneporno er definert i lovverket som alle seksualiserte fremstillinger av personer som er under 18 eller "kan virke som de er under 18".
Etter min mening bør besittelse av barneporno avkriminaliseres. Organisert distribusjon, produksjon og overgrep bør selvsagt forbli forbudt, og bør slås hardt ned på. Og det tror jeg også vil bli lettere når flere ledd er over jorden.
Hvorfor mener jeg dette?
- Enkelte studier viser at pedofile som benytter barneporno har et utløp som gjør at det er mindre sjanse for at de begår overgrep.
- Har liten tro på politiets forklaring om at dette er som en sykdom som kan spre seg blant vanlige voksne. Har ennå tilgode å se politiet komme med dokumentasjon på dette. Dette minner om "dataspill fører til vold" etc.
- Synes det er skremmende at definisjonen inkluderer tegneserier og sexbilder tenåringer frivillig utveksler med hverandre. Det ligger ingen lidelse bak disse. Det er selvsagt problematisk for enkelte tenåringer (og voksne) at bilder ufrivillig spres på nett, men dette kan stoppes uten å putte disse bildene i samme kategori som barneporno. Man har rett på eget bilde, og dessuten kan politiet på forespørsel etterforske den opprinnelige opplasteren. Å kriminalisere selve besittelsen vil bare kriminalisere en masse tenåringer som sitter og utveksler slikt på nett. Og det tror jeg det er mye mer av enn politikerne aner, og det er antakelig umulig å stoppe. Dessuten er det jo kvinner som elsker å kle av seg på nett. At Kripos skal bestemme at ingen elsker det, når det ikke stemmer, blir moralistisk og gammeldags. Og å definere bredt tror jeg virker mot ønskene til de som vil bekjempe dette, da man risikerer at ingen tar loven på alvor.
- Det finnes også en klassisk standup-vits som heter The Aristocrats, som i sin tegneserie-avbildning plutselig skal behandles i samme kategori som overgrepsbilder. Det samme gjelder kunsten til Bjarne Melgaard.
- Det er blitt altfor enkelt å ødelegge noens liv ved å legge inn overgrepsbilder på deres PC, noe som har skjedd med en universitetsprofessor i Sverige, og som bare tar noen sekunder.
- Det finnes ungdomsfilmer som skildrer 15- og 13-åringer som har sex, f.eks. Få meg på for faen eller Roy Anderssons En kärlekshistoria. Disse er vel strengt talt forbudt under dagens lovverk. I det siste har vi også sett selvsensur f.eks. i Den siste revejakta, der en 13-åring i boken spør de voksne om "folkens er hypp på å knulle", dette er bare fjernet i filmen...
- Det brukes for å få igjennom infrastrukturen for internettsensur og overvåkning uten demokratisk debatt, gjennom å regjere med frykt. Kripos er ikke i stand til å svare for seg i noen særlig grad, noe som vises i dette intervjuet i Gateavisa, f.eks. Man ser allerede at det skjer en glidning mot utvidelse av infrastrukturen (dns blir til proxy) og begrepene (politiet vil ha nettbordeller blokkert)
- Å forby besittelse av bilder og tekst er en farlig vei å gå ned (a la nazityskland) særlig når definisjonene utvides og vanlige folk rammes.
- I tillegg bør pedofili behandles vitenskaplig. De patologiske overgriperne som ikke klarer å la være, bør samfunnet vernes mot gjennom effektiv sanksjon eller streng straff, men det bør også være et tilbud for å få dem til å slutte, psykolog eller liknende. Evt. kjemisk kastrering bør være frivillig og ikke bundet oppimot rettslige villkår.
Hva mener dere?
Sist endret av fiberm; 29. april 2011 kl. 22:13.
