Etter 8 timer er alt delta-9-THC nedbrutt til avstoffer uten virkning, etter 5 dager er hjernen din 100% "vedlike" igjen, etter ca. en måned kan ingenting spores i urin eller blod.

Missbruk har etter min mening ingenting å gjøre med mengde. Røyker du for å få en hvilken som helst form for rus eller for å "komme bort fra virkeligheten" kan det i noen tilfeller klassifiseres som missbruk.

Å slutte er nok ingen problem. Større problem er det hvis du blander med tobakk og slutter med dette samtidig, tobakk er et helvete...

Hagr

kenokid:
Etter regelmessig bruk av rusmidler har nervecellene tilpasset seg. Når en da slutter med rusmidler kommer abstinensreaksjoner. Cannabis kan gi sterk psykisk tilvenning. Den fysiske tilvenningen er mer skjult fordi stoffene går sakte ut av kroppen. Abstinenssymptomer er angst, irritasjon, søvnforstyrrelser og depresjon. De alvorligste reaksjonene varer oftest en til tre uker, men det kan ta betydelig lenger tid før nervesystemet fungerer godt igjen. I tillegg kan det komme sug eller trang etter der igjen, og det kan dukke opp flere år etterpå. Suget eller trangen etter stoff skyldes en slags innlæringsmekanisme i hjernen som vi ennå ikke riktig har forstått.

Det er dette suget som fører til avhengighet. Hjernen lærer at rusmidlene er viktig for å overleve, på samme måte som vann og mat. Brukeren får en sterk trang til å bruke rusmiddelet på nytt. Rusfølelsen og velværefølelsen er størst den første tiden man bruker rusmiddelet. Etter noen måneders bruk svekkes velbehaget. Da ønsker man kanskje å slutte med stoffet. Men da har hjernen "lært" at den vil ha rusmiddelet, og derfor fortsetter trangen etter stoff. Hos de som er blitt rusfrie, er suget størst de første tre-fire månedene etter at man har sluttet med rusmiddelet. Selvom suget blekner etter hvert kan den vekkes igjen etter flere år. Ikke sjelden er det situasjoner eller hendelser som minner om rusmisbruket, som vekker opp suget.

Kilde: Rus og psykisk helse, et informasjonshefte fra Rådet For Psykisk Helse. Informasjon er hentet fra forskjellige artikler og satt sammen her.

Det er en individuell risiko for alle typer rusmidler, og cannabis er intet unntak. Noen mennesker kan bruke det over lang tid uten å bli psykisk avhengig av det. Andre blir avhengige etter kort tids bruk. Dette varierer med individuell disposisjon for avhengighet og hvordan man har brukt stoffet. Arv har trolig også betydning. Man kan også komme i et sosialt avhengighetsforhold til brukermiljøet, men dette defineres ikke som avhengighet i medisinsk forstand. Det ser ut til å være ulikt hvor raskt hjernen lærer seg å bedømme om bruken er viktig. Dermed varierer det også hvor lang tid det tar å utvikle sug og tenningsreaksjoner. Som jeg var tidligere inne på, er det disse mekanismene som kan føre til avhengighet. All tilvenning fører med seg noen symptomer uansett om tilvenningen er blitt så sterk som avhengighet eller ikke.

Dette kan som nevnt føre til fysiske reaksjoner som for eksempel økt svetteproduksjon. I tillegg kan det oppstå psykiske reaksjoner som angst, irritablitiet og depresjoner. Varigheten på slike symptomer kan variere, men er oftest fra en til tre uker, deretter svekkes symptomene gradvis. Dette er avhengig av tilvenningsgraden til brukeren, der sterk psykisk tilvenning er det en kan regne som sikkert vil gi slike bivirkninger og lengst varighet. Moderat til lett psykisk tilvenning kan lettere form av symptomene opptre, eller være totalt fraværende. Ingen psykisk tilvenning klarer du deg mest sannsynlig med de normale abstinensreaksjonene som er svette, irritabilitet, søvnløshet og "tomhet".

Du kan, under visse betingelser som nevnt over, pådra deg angst og depresjon etter langvarig bruk av cannabis. En eventuell kortvarig nedtrapping i dose og hyppighet av inntak kan kanskje hjelpe. Nedtrappingen strekker seg til et moderat forhold og deretter kan en slutte. Perioden for nedtrappingsfasen bør ikke vare for lenge, en to-tre uker er kanskje greit. Dette vil variere forskjellig fra folk, noen vil kanskje ikke greie nedtrapping og disse bør selvsagt stoppe umiddelbart, hvis total stopp av cannabisbruk er målet.

Edit:
En kan selvsagt pådra seg angst og depresjon i perioden en bruker cannabis også, i ditt tilfelle innen de to årene, men det er mer sammensatt igjen. Dette vil i aller høyest grad variere fra individ til individ!

Det er ingen andre enn deg selv som kan definere om forbruket ditt er overforbruk, og det er ikke nødvendigvis så lett for deg heller. Det at du stiller deg selv spørsmålet er jo et tegn på at du i det minste har et forsvarlig syn på rus. Ettersom vi i all hovedsak snakker om eventuell psykisk avhengighet er det veldig individuelt hvor vanskelig det kan være å komme seg ut av det. Det er viktig å huske på at det er ikke vanskeligere enn du gjør det til selv. Åndens seier over materien er ofte undervurdert.

Men nå er det kanskje ikke slik at du nødvendigvis trenger slutte helt, kanskje en liten pause for å kjenne litt på kroppens signaler kunne vært en ide? Eller trappe ned til å utelukkende røyke i helger etc. Noen enkle begrensninger kan gjøre underverker. Kanskje vi kunne trengt en slutte/trappe ned samletråd der vi spurt om råd, gitt tips osv. Ser at det fra tid til annen dukker opp tråder som omhandler dette aspektet ved bruk av rusmidler.

vil si at misbruk er når du bruker stoffer fordi du trenger det. eller da på noen måte føler at du trenger det...
som sagt tidligere av andre og, fex. for å flykte fra virkeligheten eller problemer o.l... won't work, må bli klein en elleranna gang uansett "lizm" :P

ville kansje heller sagt at nettopp FORDI han spør så er han bevisst nok til å kontrollere seg selv.

Grensen er individuell. Det er bare du og til en hvis grad de rundt deg som vet om bruken din er ett misbruk. Jeg vil si grensen går hvis du føler at du sier nei til noe i livet fordi du vet at det kommer i veien for røykinga di enten det er vennebesøk eller jobb relatert. Så fort du oppdager at rusmiddelet er viktigere for deg enn det som faktisk betyr noe i livet så vet du at det er ett mildt misbruk på gang. Da bør du tenke på reduksjon uannsett hvor relativt lite eller mye du røyker. Dette har jeg levd ved i 16 år nå og det har aldri oppstått noen problemer som ikke lett kinne løses via denne metoden/tankegangen. Jeg har kuttet ned og i perioder kuttet ut helt slik at andre viktigere ting i livet kommer først.