Min såkalte venn driver med konsekvent ignorering/avvisning av meg for tiden. Hvordan skal jeg reagere på dette? Hvordan kan jeg nå frem?

I en vanskelig tid for denne vennen, har jeg prøvd å oppmuntre/støtte, slik at denne tiden skulle blir litt lettere, noe han har satt pris på. Dette er ikke første gang personen gjør slik, men han klarer ikke å forklare hvorfor når vi snakker sammen, og jeg vil ikke grave for mye, da svaret som regel er at han ikke vil, men bare gjør det. Men det sårer så forbannet mye når det skjer. Jeg blir lei meg og føler meg verdiløs og usikker.

Siden han allerede ignorerer meg så hardt at jeg selv lurer på om jeg er et spøkelse, kan jeg ikke ignorere tilbake! Det nytter ikke å ringe/sende meldinger/snap ol, for de blir ikke åpnet eller svart på.
Men venner gjør ikke slik mot hverandre, eller hva? Jeg vet at jeg må kutte denne vennen, han er ikke noe å samle på, men det er vanskelig. Og det verste er at nå er jeg sint! Noen som har tips til hvordan jeg skal klare å glemme denne vennen, gi faen og konsentrere meg om de som ønsker meg i livet sitt?

Takk for svar Dodecha.
Og bare for å klargjøre litt. Denne personen er veldig aktiv på facebook og snap, og da mener jeg veeldig! Han legger masse ut på storyen, tagger andre venner på masse og styrer noe voldsomt. Jeg er glad i vennen min, men er verken intens eller masete, og tar hensyn til mennesker og deres grenser.
Men når han sender/får mange hundre snap i løpet av en dag og ikke kan åpne mine få, sendt over 2 dager, er det ignorering!Selvfølgelig!
Og klart jeg forstår at han ikke er interessert i å være venn med meg mer, når dette skjer. Men det er allikevel en forferdelig måte å avvise mennesker som har stilt opp for en på, mener jeg. Og...det er lov å bli såret og lei seg, når det skjer.
Jeg opplever at denne vennen har brukt meg. Kjekk å ha som heiagjeng og støtteperson når han satt i fengsel, men dumpet med en gang han kom ut. Jeg er tydeligvis ikke verdt en dritt, verdiløs og uviktig i hans øyne.

Av og til lurer jeg på hvordan vi mennesker har blitt? Tar vi så lite vare på hverandre? Det er en ting at vi har et bruk og kast samfunn når det kommer til ting, men mennesker? Det er ikke riktig. Slik vil i hvertfall ikke jeg være...

Om det er slik at personen er kjempeaktiv med andre så stiller det seg i et litt annet lys. Men i det store og hele er det lite å gjøre med det, om det virkelig setter et spor i deg ville jeg ha prøvd å ytre frem hva du føler. Litt mer for din egen skyld, det kan være godt å få luftet tankene, men ikke forvent noe tilbake, det kan godt hende svaret blir like ignorert som de andre meldingene dine.

Så driter du i h*n, og tar det som en lærdom videre i livet. Ikke heng deg opp i denne personen, det er det dummeste du gjør.

Jeg har opplevd at en gammel venn tar kontakt men så har jeg av en eller annen grunn ikke vert i stand til å svare med en gang eller i form til å finne på noe. Jeg har andre ting jeg må tenke på i livet og passe på at jeg ikke har for mye i hodet på en gang, og jeg begynner nå å stresse over hele situasjonen da personen skriver til meg hver uke og jeg opplever personen som ustabil da jeg har blit spurt rett ut om jeg ignorerer, og det virker som denne personen begynner å bli sint på meg. Situasjonen begynner å bli ubehagelig. Uka etter får jeg hyggelige meldinger igjen om hva jeg driver med osv og om vi skal finne på noe. jeg har litt angst over hele greia og kommer ikke på noe å svare da jeg egentlig ikke har så lyst å treffe personen fortiden, og uten at jeg har svart blir personen sint på meg igjen og spør om hvorfor jeg ignorerer. Jeg har ikke noe godt svar på dette da jeg ikke forstår meg selv, men jeg blir mer og mer stressa over denne personen. Har ikke lyst å fortelle at jeg ikke vil ha noe med personen å gjøre da jeg ser på denne personen som en gammel kompis, men så vil jeg heller ikke henge med personen. Jeg begynner å lure på hvorfor han så intenst skal henge med meg fortiden og hvorfor han ikke bare kan slappe av liksom. Jeg føler for å trekke meg lenger vekk for å få fred, og lurer på om situasjonen er så ille at jeg er nødt å konfrontere personen om hva han driver med eller noe. Det kan da ikke være meg det er noe galt med da jeg ikke har gjort noe? og bare fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med denne situasjonen? Jeg har vurdert å blokkere personen fordi jeg er redd for at han følger med på hvor aktiv jeg er på facebook og kanskje blir sint av at jeg interagerer med andre og etterhvert bygger opp et hat mot meg, men så er jeg redd det også vil bli tolket feil. Hvor skal jeg gjøre av meg?

Jeg hadde en periode hvor jeg ignorerte alle mine venner på tlf, sosiale medier og i virkeligheten. Dette var en grusom periode i livet mitt, men jeg slet ekstremt med sosial angst og depresjon.

Er du sikker på at den psykiske helsen til vennen din er på topp? Muligens han/hun skriker inni seg etter å svare deg, men ikke klarer det pga. problemer. Hvis vedkommende er "frisk" og ignorerer deg så vet jeg ikke. Nesten umulig å vite hvorfor. Hvis du vet hvor vennen din bor (som jeg regner med), så skader det ikke å ringe på døren.

Min erfaring er at med sånne så må man bare ta den kjipe konfrontasjonen. Noen folk tar dessverre ikke hintet selv den femtende gang du svarer "Kanskje det, men er litt opptatt for tiden".

Finn på en klisje om at du føler dere ikke har så mye felles lenger eller en halvveis løgn om at du er veldig opptatt på andre fronter (både nå og i fremtiden!), eller hva som helst, så lenge det er tydelig nok til å bli tolket som en klar avvisning. Hold det hyggelig og ikke gidd noen diskusjon etter at du har sagt ifra.
Han blir sikkert ganske grinete og du kan nok ikke forvente noen klem hvis du møter han på gata, men for din egen del så er det sannsynligvis mye mer behagelig enn å ha han hengende over deg.

Er selv en slik person som av og til bare må ta en time out fra alle krav, fra alle mennesker og fra alt rundt meg. Det kan være i tunge perioder hvor jeg sliter mer enn vanlig. Har informert mine venner om dette, og de er klar over at det til tider er slik for meg. Likevel så merker jeg at det ikke er alle som takler dette like bra. Noen føler seg oversett, andre føler seg kanskje ignorert eller tilsidesatt. For meg så handler det kun om at jeg noen gang er bare trenger fred og ro. Da finnes det ikke overskudd eller ledig kapasitet til å svare på meldinger, snap etc.

Det kan virke merkelig og kanskje også som er forferdelig måte å behandle sine venner på. Og kanskje er det det? Men når det er fult i hodet, det er null overskudd igjen og en knapt har overskudd til å både pusse tenner og dusje på samme dag da må en av og til prioritere for å unngå å havne i det sorte hullet.

Det er helt sikkert en grunn til at vennen din oppfører seg slik, kanskje har han det slik jeg har det? At det er en av de få mestringsstrategier som faktisk virker for ham. Du kan forsøke å snakke med ham om det når han igjen har "mobildekning", om du verdsetter vennskapet så tror jeg kanskje du bare må akseptere at slik er det for vennen din akkurat nå. Kanskje endrer det seg over tid, kanskje blir han bedre. Men han kan fortsatt være en god venn selv om det ikke skulle være mulig.

Du kaller han venn? Virker ikke mye som en venn. Ikke en god en hvertfall. Livet er for kort til å kaste bort på slike mennesker.

Tusen takk for alle de konstruktive og gode svarene dere. Det er nyttig for meg å få sortert litt, da jeg opplever denne typen oppførsel som vanskelig å takle.
Jo, jeg vet at vennen min sliter for tiden, samtidig virker det som det egentlig går veldig greit, ifølge alle oppdateringene på facebook, instagram og storyen på snap.
Jeg respekterer at han ikke vil ha kontakt, og sender ingenting, liker ingenting osv. Men blir litt usikker på om det er feil også. Burde jeg gjøre som normalt og like instagram bilder eller profiloppdateringer på facebook? Hva tenker dere?

Dessverre kan jeg ikke ta det opp med han, siden han ignorerer meg, og da vil det ikke nytte å ringe eller oppsøke ham. Og jeg vil jo ikke være påtrengende, da jeg skjønner at han avviser meg. Men jeg blir frustrert, for jeg synes en slik form for ignorering og avvisning er umodent og feigt. Det hadde vært bedre med en kort beskjed om at han ikke ønsker meg i livet sitt, eller at akkurat nå orker han ikke kontakt!

Men siden han er så aktiv med alle andre venner (vi er ikke i samme omgangskrets) må jeg vel bare innse at han ikke vil ha noe med meg å gjøre.

Uansett, er det vondt å bli "dumpa" som venn på denne måten! Men jeg har nok vært for snill, for omtenksom og omsorgsfull, tatt for mye hensyn, vært for tilgjengelig (har til og med svart og vært støttende på snap og meldinger som kom på nettene)og for gavmild. Jeg har kanskje latt denne personen få ta meg som en selvfølge og dermed gitt ham tilatelse til å være drittsekk og behandle meg som søppel.

Nå er du hard synes jeg. Husk at vi er alle forskjellige. Og vi sliter med forskjellig bagasje. For noen så kan den bagasjen tidvis være så krevende at det ikke er verken tid eller rom til andre.

Å stemme ut en venn som kanskje grunnet sykdom eller psykdom går i svart når ting blir vanskelig er kanskje ikke veldig pent gjort? Hva med å forsøke å ha forståelse? Kan veldig godt være vennen til ts setter svært stor pris på vennskapet, og det virker jo som ts også verdsetter det. For om ikke så hadde neppe denne tråden eksistert.

Ville du droppa en venn som fikk kreft med spredning? Fordi vennen din ikke kunne bruke like mye tid sammen med deg som tidligere, etter å ha blitt syk?

Hadde jeg vært deg ville jeg stoppet totalt å tekste han. Som jeg ofte gjør med mine venner, er at jeg noen ganger ikke svarer rett og slett fordi de skjønner at jeg ofte gjør andre ting og at vi ikke alltid er sammen er en selvfølge. Hørtes litt rart ut men vet ikke hvordan å forklare det. Vet ikke hvor nærme dere er/var, men om jeg hadde vært i din situasjon, hadde jeg stoppet å kontakte han totalt i fremtidig tid, og da finner du imo om han faktisk bryr seg om vennskapet deres. Tenker da at hvis han tar kontakt med deg, så har han åpenbart lyst til å bevare vennskapet. Tror det er den letteste måten, om han ikke svarer så sier det vel seg selv, han er ikke så interessert i å henge med deg.

Uansett, det er en venn, det ert jævlig kjipt men man kommer seg over det imo. Har vært i lignende situasjoner før, og så lenge man har andre ting å gjøre glemmer man fort personen.

Nja, en ignorerer ikke såpass kraftig hvis en setter pris på noen? Joda, han gir uttrykk for at han fremdeles vil ha kontakt...når han ikke ignorerer!

Jeg fortjener faktisk ikke dette, og må prøve, som flere sier å la vær å ta kontakt og prøve å glemme han. Er ikke lett da det detter inn med bilder av han og venner på Instagram som han savner, skriver han. Masse oppdateringer på snap storyen (som jeg ikke ser på). Masse på facebook osv. Jeg må bare innfinne meg med at jeg er ut...

En fin start for alle typer "breakups" er å fjerne dem fra alle form for sosiale medier. Om du føler at det ikke er noe mer i vennskapet deres ville jeg bare kjørt på og fjernet han fra hvertfall instagram og snapchat (evt facebook).

Dette er ting jeg gjør som hvertfall funker i en liten grad. Man tenker ubevisst mindre på dem så fort du gjør det, etter min mening.

Nei, jeg syntes ikke jeg var hard når jeg skrev det jeg skrev. Virker som denne vennen har mye tid til andre venner, men driter i TS.

Hvor står det at denne vennen har mye tid til andre venner? Så ikke at ts skrev noe om det? For alt vi vet så sitter denne vennen hjemme bak låste dører så full av angst og depresjon at han ikke klarer å snakke med andre mennesker. Kanskje skulle vennen veldig gjerne svart og sendt en melding eller tatt initiativ men å overleve akkurat nå må faktisk ha prioritet?

Vi vet ikke grunnen til det, jeg forsøker å dele min erfaring da jeg har vært som denne vennen. Jeg har i perioder ikke klart å ringe opp, svare på meldinger eller åpne døra om noen ringer på. Men det skjer jo ikke fordi jeg heller "leker med andre". Det skjer fordi jeg da er så nedkjørt at jeg ikke er istand til å faktisk ha kontakt med noen.

Igjen. Om en nær venn får kreft så gir vi oppmuntring, vi støtter opp og vi aksepterer om behandlingen er så krevende at de ikke har ork og overskudd til å ha kontakt med verden. Men om det er psyken til noen som er årsaken til radiotaushet da skal vi bare droppe vennen fordi "de ikke er verdt å ha"?

Kjenner jeg tar det nesten personlig når du skriver det du gjør. Fordi jeg vet hva det koster og være i en situasjon man ikke ser noen vei ut av og samtidig se at den sosiale kretsen krymper fordi venner ha urealistiske krav om deltagelse og som jeg på ingen måte er i stand til innfri. Jeg liker mine venner og jeg går langt for å hjelpe de jeg bryr meg om, og jeg er ikke alltid slik. Det er i perioder der jeg sliter tungt.

Synes du virker som en kjip person som mener det beste er å kutte ut folk fordi de ikke takler livet.

Denne såkalte vennen min har masse kontakt med andre, frtoretang. Han snapper sinnsykt mye og kjører på med oppdateringer på story. Han legger ut masse bilder på Instagram. Tagger på facebook og oppdaterer profilen.

Men jo, jeg vet at alt ikke er like lett nå. Og hadde han isolert seg og hatt kontakt med veldig få, hadde jeg forstått det. Dette skjedde veldig plutselig, nesten over natta. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd jeg hadde gjort noe alvorlig galt. Men som sagt, er det ikke første gang han oppfører seg sånn mot meg, og nå er jeg veldig nærme å gi opp vennskapet, da jeg må ta hensyn til meg selv. Dette er for sårende!

Det kan ofte gå måneder mellom kontakt jeg har med gode venner, for så å henge tett sammen en periode. Dette er som regel en helt naturlig dynamikk.
Mulig kompis til trådstarter er litt der nå, at han nå synes d er naturlig å henge med andre mennesker enn trådstarter, uten at d betyr at han gir faen. Umulig å si, men det kan være slitsomt om det blir forventa at man stadig vekk MÅ pleie vennskap.
Minner meg litt om vennskap fra enkelte andre kulturer. Der har jeg selv gått på misforståelser der en fra en annen kultur har en helt annen definisjon av vennskap enn meg, og at en periode uten å ta kontakt regnes som en hån ig intensiv gi faen holdning

kan jo hende det bygger på en misforståelse?
kan spørre han rett ut om han vil ha kontakt eller om du har gjort eller sagt noe som gjør at han er slik?

det er ikke enkelt å avvise noen, eller blir avvist. det går begge veier.
noen ganger er det enkleste og beste å bare ignorere og ta et hint.

gjør det som blir rett for deg. kanskje du har behov for å snakke med han for å få closure? kanskje han ikke er klar over hva han gjør med deg og det kan bli en learningsituasjon for han?

hva trenger DU for å komme videre?

Jeg skulle ønske jeg fikk en forklaring, eller bare en kort beskjed om at vennskapet er over.

Men har ingen mulighet å få svar på noe, da han ikke åpner/leser snap el meldinger. Så da jeg merket ignoreringen, prøvde jeg meg på en melding og noen snap, men de er like uåpnet nå etter 5 dager. Da kan jeg ikke sende mer og får ikke spurt om han ønsker kontakt.

Det siste tipset jeg kan gi til deg er å spørre bekjente om han har snakket negativt om deg til dine venner, eventuelt om han også har ignorert andre på samme slengen? Hvis du er den eneste han ignorerer så regner jeg med at han vil ha en pause/avslutte vennskapet.

Kjedelig er det, men hva skal du gjøre

Tror du har rett, vennskapet er nok over Vi har ingen felles bekjente, så det blir vanskelig å nøste..
Får bare begynne å jobbe med å glemme det som har vært, og konsentrere meg om de som ønsker å være en del av mitt liv. Er dessverre ikke mer jeg kan gjøre, ser det ut som!