Min såkalte venn driver med konsekvent ignorering/avvisning av meg for tiden. Hvordan skal jeg reagere på dette? Hvordan kan jeg nå frem?
I en vanskelig tid for denne vennen, har jeg prøvd å oppmuntre/støtte, slik at denne tiden skulle blir litt lettere, noe han har satt pris på. Dette er ikke første gang personen gjør slik, men han klarer ikke å forklare hvorfor når vi snakker sammen, og jeg vil ikke grave for mye, da svaret som regel er at han ikke vil, men bare gjør det. Men det sårer så forbannet mye når det skjer. Jeg blir lei meg og føler meg verdiløs og usikker.
Siden han allerede ignorerer meg så hardt at jeg selv lurer på om jeg er et spøkelse, kan jeg ikke ignorere tilbake! Det nytter ikke å ringe/sende meldinger/snap ol, for de blir ikke åpnet eller svart på.
Men venner gjør ikke slik mot hverandre, eller hva? Jeg vet at jeg må kutte denne vennen, han er ikke noe å samle på, men det er vanskelig. Og det verste er at nå er jeg sint! Noen som har tips til hvordan jeg skal klare å glemme denne vennen, gi faen og konsentrere meg om de som ønsker meg i livet sitt?
I en vanskelig tid for denne vennen, har jeg prøvd å oppmuntre/støtte, slik at denne tiden skulle blir litt lettere, noe han har satt pris på. Dette er ikke første gang personen gjør slik, men han klarer ikke å forklare hvorfor når vi snakker sammen, og jeg vil ikke grave for mye, da svaret som regel er at han ikke vil, men bare gjør det. Men det sårer så forbannet mye når det skjer. Jeg blir lei meg og føler meg verdiløs og usikker.
Siden han allerede ignorerer meg så hardt at jeg selv lurer på om jeg er et spøkelse, kan jeg ikke ignorere tilbake! Det nytter ikke å ringe/sende meldinger/snap ol, for de blir ikke åpnet eller svart på.
Men venner gjør ikke slik mot hverandre, eller hva? Jeg vet at jeg må kutte denne vennen, han er ikke noe å samle på, men det er vanskelig. Og det verste er at nå er jeg sint! Noen som har tips til hvordan jeg skal klare å glemme denne vennen, gi faen og konsentrere meg om de som ønsker meg i livet sitt?