Hvem: 6 gode venner Simen, Rasmus, Molly, meg og vertene Petter og Nina. Alle30 - 40 år
Hvor: Et sommerhus noen timer fra Oslo, «midt i skogen» med god utsikt.
Hva: Partypack: 25 g meksikansk shrooms. 7g hasj 2g MDMA, 1g cola 0,3g dmt + alkohol
Jeg, Simen, Petter og Nina hadde en liten oppvarmingsrunde fredagen i forveien. Ingen sopp selvsagt, men litt emma gjorde susen og klokka ble fort seint. Noen timer senere, våknet vi fin i formen og startet opp med en joint og noen øl/rusbrus, mens vi målte opp sopp og emma og ventet på de to siste. Alle fikk 0.1 med emma og soppen varierte fra 0,6 til 1,4. Ganske beskjedne altså, men hippieflipping hadde vi lite erfaring med og planen om 2,5g sopp på meg selv gikk i vasken. Rasmus hadde aldri prøvd sopp før, man var stor fan av mdma. Så hippieflipping var ikke vanskelig å få han med på, siden han allerede var innstilt på å debutere med sopp. Molly, siste mann inn døra, er alltid klar for dop og hadde vært innom alt på kveldens meny fra før.
Etter at jeg og Simen hadde målt opp, spiste vi alle emman og gjorde oss litt klare for en liten utflukt. Klokka var da 13.00. Jeg hadde tidligere på dagen vært ute og sett etter flein. Forholdene ser nemlig meget bra ut, og utgangspunktet for turen, som var spikret en mnd i forveien, var nettopp å lete etter flein. Men det eneste jeg fant var en super fin utsiktsspot, fullstendig skjermet fra de få husene i nærheten. Fint grønn gresslette med grønn skog i nærheten. Jeg meldte tilbake om spotten jeg hadde funnet og det viste seg at kompisen min eide også den plassen. Nå lå alt til rette, bortsett fra et gråvær vi hadde forhåpninger om skulle forsvinne.
En halvtime etter emman, tok vi soppen. Jeg mest og Rasmus minst. resten på ca 1. Vi tok med oss pledd, en joint, 3 gram sopp , en ecig med en dmt og rusla opp, snaue 300 meter fra huset. Etter en tur i skogen gikk vi tilbake til spotten og satt base. Flere snakket allerede om at det hadde begynt å funke. Selv begynte jeg å bli litt skeptisk. Ikke bare hadde jeg tatt mest sopp, men jeg var vel også den som hadde fastet lengst og kutta frokost. C-vitaminer var også med i tripplanen. Emman var tidligere prøvd ut og besto med beste karakter. Det tok derfor ikke mer enn en halvtime før jeg begynte å spise et par stilker til. Et par gikk bort i buskene og spøy. Nina kom sprudlende tilbake med godformen tilbake.
Jointen blir tatt fram, kanskje litt tidlig, men enkelte av oss er ikke så flinke med å vente når det kommer til jointer. I det vi ligger der bryter sola fram og frøken skyporn bretter seg utover himmelen. - Været retter seg alltid etter soppen, har ei mer erfaren venninne av meg sagt. Dette videreformidlet jeg til gjengen i forveien da værmeldingen så dyster ut. Så når sola kom fram og himmelen åpnet seg rett over oss, merket jeg at formen steg. Dette var akkurat det vi i 1 måned hadde håpa på. Vi lå lett spredd utover gressletta, litt kjisjeaktig tatt ut fra en film. Flere følte seg slappe, men da førstemann reiste seg og fortalte resten om følelsen, reiste alle seg og forbløffet seg over lettheten i kroppen. Noen begynte å tusle litt rundt i høygresset.
Så nå var tida kommet for å ta fram the magic pen. Timingen kunne ikke vært bedre!
Dmt-trip på hippieflipp høres jo kanskje litt mye ut. Min erfaring med stoffet har vært rimelig moderate inntak, men nok ti å bli blown away. Bortsett fra meg, Molly og Simen, var resten jomfruer - og veldig skeptiske. En ecig med en 0,3g og 5 ml ecig juice, er en ganske ufarlig greie og du skal jobbe mye for å komme deg ut i verdensrommet. Dessuten var alle noen lunde i samme modus med god bakkekontakt. Pur velvære. Et langt trekk og holde igjen, var nok til at opplevelsen ble magisk, samtidig som alle følte en velvære og en tilstedeværelse - relativt grounded med andre ord. Det meste intense var over etter et par minutter, men effekten kunne man merke til man fikk lyst til å prøve på nytt, 10- 20 minutter etter. Petter fikk også dmt-flashbacks hver gang han gikk på do senere på kvelden.
The magic pen ble fort ufarliggjort og alle var i ekstase over effekten den ga. Naturen blomstret rundt oss. Selv flere minutter etter inntak kunne jeg få gresset til å spire opp med fantastiske farger - ved å fokusere på det - selv om det visuelle egentlig var over. Skyene ble enda mer awesome og vennene mine hadde aldri sett bedre ut. Bildet av to av dem, klare med sterke farger og en vibrerende magisk skog i bakgrunnen, kommer jeg nok sent til å glemme. Noen følte også en veldig behagelig fysisk effekt.
Vi spiste opp resten av soppen og kjørte etter hvert en runde til med pennen. De skeptiske tok nå større trekk og opplevelsen ble deretter. Et par minutter etter at alle hadde tatt et trekk, senket stillheten seg og en kollektiv lykkerus lå over oss og vi var alle på samme nett. Etter en stund reiste jeg meg og så bort på de andre som lå rett ut med et smil om munnen.
Tom for sopp og joint, bestemmer vi oss for å tusle hjemover. Vi kunne alltids ha hentet opp mer, men huset har en fantastisk veranda som er mer enn bra nok for en sopptur - så det var på ingen måte en nedtur og komme ned på en solfylt veranda. Bare 100 meter mot huset, stopper alle automatisk opp idet vi kommer til en enda bedre spot for utsikt (men også med god sikt inn i nabohuset), vi blir stående en stund før vi bestemmer oss at vi er nødt til å sette oss ned litt. Rett og slett forlenge en nytt høydepunkt for dagen. Men så var det dette påfyllet da, og få minutter senere tok vi fatt på de siste 200 meterne ned mot huset.
Første stopp var stua for påfyll. Her og utover mister man litt tellinga på soppen. Selv om jeg er tilhenger av å måle opp, mister det litt av poenget ved påfyll på en sånn dag. Vi hadde med 25 gram, så er var det egentlig å gjøre som man vil. Personlig lå jeg fortsatt i førersetet og runda nok 3,5 g før vi satt oss ut. Jeg burde derfor vært rimelig fjern, men hadde ingen visuals og hodet funka tilsynelatende ganske som vanlig. Formen derimot, var upåklagelig! Kan legges til at alle var rimelig oppegående og tilstede - og i toppform. All good med andre ord.
Klokka er nå 16.30
og alle er meget forbauset over det lave klokkeslettet. Føltes ut som to timer siden at vi hørte klokka var 16.00 oppe på sletta. Etter en musikkløs seanse på gressletta (lyden av naturen ble prioritert, selv av de mest musikkåte), satt Petter på låta han hadde ligget og tenkt på dritlenge, eller var det bare akkurat nå? (Et av mange morsomme sitater fra gressletta 
) Låta, Fog by the Steep (Jeremy Irons & Ratgang Malibus) som knapt noen andre av oss hadde hørt, satte et trøkk i forsamlingen. Alle fikk et moment i det lyden av seig deilig rock bredde seg utover skogen. Massivt. En liten nedtur var dog å finne ut at the magic pen gikk veldig mot slutten, men vi trøstet oss med at det var mer hjemme i Oslo og at tiden vil komme igjen
Sola forsvant etterhvert bak skogholtet, så vi gikk opp på balkongen som er akkurat passe for 6 personer. Nina fikser vin, ost og kjeks mens sola igjen skinner på en formstigende gjeng. Molly syns kjeksen er tørr og blir anbefalt å prøve med ost neste gang. Vi har nå kommet til det punktet på dagen at en ny joint rulles i det den forrige stumpes. Sånn går det ut kvelden. Et nytt moment får vi da Becks Golden Age settes på mens sola nok en gang forsvinner bak trærne. Noen av oss bestemmer oss for å spise mer sopp og jeg gafser i meg ca 1,5-2g. Klokka er nå ca 18. og jeg får for første gang for dagen gode gamle gjenkjennelige soppvisuals idet bordet foran meg begynner å danne mønster. På tide jeg ble fjern, tenker jeg.
Etter fire fantastiske uteseanser, var tiden inne for å kjøre et lite innevors. Vi går ned i peisstua og cola og brennvin ble satt på bordet og formen går fort til værs. Husker jeg tenkte at jeg aldri hadde hatt det bedre. Vi prata og lo hele tiden og formen pekte fortsatt oppover. Molly vil kjøre en strek cola til og liner opp før han sier «see you on the other side» og dykker ned i det hvite. En veldig morsom seanse som skulle vise seg å være mer sann enn vi antok der og da. Molly hadde også forsynt seg bra fra soppen og alt så ut til å kicke inn rett etter. Molly forble på den andre siden ut kvelden, Der var det forøvrig god stemning, men svak balanse og taleevne.
Til tross for at hun forsyner seg av hele menyen, klarer Nina på en imponerende måte å veksle mellom å være godt selskap og fantastisk vert som varter opp med ene måltid etter det andre. Nå var det oksegryte som sto for tur, ca ni timer etter frokost og seks timer etter første soppen. Noen syns det var rart å spise, men for min del var det hele fortært på få minutter uten at jeg egentlig tenkte over noe som helst. Selv om jeg ikke var spes sulten, hadde jeg jo ikke spist mye siste døgnet. Det skal også sies at kveldens siste soppinntak ble tatt som forrett. Det ble til sammen spist nesten 20g på seks timer. Fra ca 1,5 på Rasmus og til ca 6 på meg.
Ny runde med cola og første runde med Emma siden frokost (0,8) fordeles til dessert. Klokka var vel nå rundt 21. Noen begynner å få behov for å prate om det mektige vi opplevde på gressletta og gruppa splittes for første gang - med noen inne og noen ute. Personlig merket jeg det var godt å prate litt seriøst etter 3-4 timer med tull og fjas. Alle hadde hatt en fantastisk opplevelse og følte behov for å uttrykke nettopp det. Dette behovet er i skrivende stund fortsatt til stede og litt av grunnen til at du leser dette.
Vi fordeler opp resten av emman og etter litt forskjellig musikk på anlegget, ender vi opp med å avslutte kvelden med Astrix (psytrance) på verandan mens emman gjør sitt. Noen danset mens andre fortsatte med samtaler det var godt å føre. Jeg husket jeg sjekket mobilen min for første gang siden utgang, 22.30. Formen gikk gradvis nedover, men med god hasj (vi fant fram den beste hasjen rundt midnatt), deilig temperatur og utrolig diggbar musikk, fikk vi en fantastisk og avslutning på en helt insane fantastisk dag!
Den beste dagen i mitt liv? Meget mulig. Det vil nok de andre si og. Selve soppturen var dog ikke som forventet. Til tross for fantastisk set&setting og mye sopp, kom jeg aldri dit jeg vet jeg har vært før. Men følelsen av å se gode venner - helt fra barndommen, ligge i gresset og ha time of their lives gjorde egentlig opp for det. I tillegg fikk vi nesten 10 timer med awesome etterfest/vorspiel/bounding/chill-kall det hva du vil. Rasmus fikk en super jomfrutur med soppen, og Molly var fin i formen dagen derpå.
Kort oppsummert: Hippieflipping trenger ikke være voldsomt. Dmt trenger ikke ta deg til universet. Men alle trenger en tur som dette!
Note to next time: Ferdigrulla jointer er essensielt (det hadde vi ikke)!
Hvor: Et sommerhus noen timer fra Oslo, «midt i skogen» med god utsikt.
Hva: Partypack: 25 g meksikansk shrooms. 7g hasj 2g MDMA, 1g cola 0,3g dmt + alkohol
Jeg, Simen, Petter og Nina hadde en liten oppvarmingsrunde fredagen i forveien. Ingen sopp selvsagt, men litt emma gjorde susen og klokka ble fort seint. Noen timer senere, våknet vi fin i formen og startet opp med en joint og noen øl/rusbrus, mens vi målte opp sopp og emma og ventet på de to siste. Alle fikk 0.1 med emma og soppen varierte fra 0,6 til 1,4. Ganske beskjedne altså, men hippieflipping hadde vi lite erfaring med og planen om 2,5g sopp på meg selv gikk i vasken. Rasmus hadde aldri prøvd sopp før, man var stor fan av mdma. Så hippieflipping var ikke vanskelig å få han med på, siden han allerede var innstilt på å debutere med sopp. Molly, siste mann inn døra, er alltid klar for dop og hadde vært innom alt på kveldens meny fra før.
Etter at jeg og Simen hadde målt opp, spiste vi alle emman og gjorde oss litt klare for en liten utflukt. Klokka var da 13.00. Jeg hadde tidligere på dagen vært ute og sett etter flein. Forholdene ser nemlig meget bra ut, og utgangspunktet for turen, som var spikret en mnd i forveien, var nettopp å lete etter flein. Men det eneste jeg fant var en super fin utsiktsspot, fullstendig skjermet fra de få husene i nærheten. Fint grønn gresslette med grønn skog i nærheten. Jeg meldte tilbake om spotten jeg hadde funnet og det viste seg at kompisen min eide også den plassen. Nå lå alt til rette, bortsett fra et gråvær vi hadde forhåpninger om skulle forsvinne.
En halvtime etter emman, tok vi soppen. Jeg mest og Rasmus minst. resten på ca 1. Vi tok med oss pledd, en joint, 3 gram sopp , en ecig med en dmt og rusla opp, snaue 300 meter fra huset. Etter en tur i skogen gikk vi tilbake til spotten og satt base. Flere snakket allerede om at det hadde begynt å funke. Selv begynte jeg å bli litt skeptisk. Ikke bare hadde jeg tatt mest sopp, men jeg var vel også den som hadde fastet lengst og kutta frokost. C-vitaminer var også med i tripplanen. Emman var tidligere prøvd ut og besto med beste karakter. Det tok derfor ikke mer enn en halvtime før jeg begynte å spise et par stilker til. Et par gikk bort i buskene og spøy. Nina kom sprudlende tilbake med godformen tilbake.
Jointen blir tatt fram, kanskje litt tidlig, men enkelte av oss er ikke så flinke med å vente når det kommer til jointer. I det vi ligger der bryter sola fram og frøken skyporn bretter seg utover himmelen. - Været retter seg alltid etter soppen, har ei mer erfaren venninne av meg sagt. Dette videreformidlet jeg til gjengen i forveien da værmeldingen så dyster ut. Så når sola kom fram og himmelen åpnet seg rett over oss, merket jeg at formen steg. Dette var akkurat det vi i 1 måned hadde håpa på. Vi lå lett spredd utover gressletta, litt kjisjeaktig tatt ut fra en film. Flere følte seg slappe, men da førstemann reiste seg og fortalte resten om følelsen, reiste alle seg og forbløffet seg over lettheten i kroppen. Noen begynte å tusle litt rundt i høygresset.
Så nå var tida kommet for å ta fram the magic pen. Timingen kunne ikke vært bedre!
Dmt-trip på hippieflipp høres jo kanskje litt mye ut. Min erfaring med stoffet har vært rimelig moderate inntak, men nok ti å bli blown away. Bortsett fra meg, Molly og Simen, var resten jomfruer - og veldig skeptiske. En ecig med en 0,3g og 5 ml ecig juice, er en ganske ufarlig greie og du skal jobbe mye for å komme deg ut i verdensrommet. Dessuten var alle noen lunde i samme modus med god bakkekontakt. Pur velvære. Et langt trekk og holde igjen, var nok til at opplevelsen ble magisk, samtidig som alle følte en velvære og en tilstedeværelse - relativt grounded med andre ord. Det meste intense var over etter et par minutter, men effekten kunne man merke til man fikk lyst til å prøve på nytt, 10- 20 minutter etter. Petter fikk også dmt-flashbacks hver gang han gikk på do senere på kvelden.
The magic pen ble fort ufarliggjort og alle var i ekstase over effekten den ga. Naturen blomstret rundt oss. Selv flere minutter etter inntak kunne jeg få gresset til å spire opp med fantastiske farger - ved å fokusere på det - selv om det visuelle egentlig var over. Skyene ble enda mer awesome og vennene mine hadde aldri sett bedre ut. Bildet av to av dem, klare med sterke farger og en vibrerende magisk skog i bakgrunnen, kommer jeg nok sent til å glemme. Noen følte også en veldig behagelig fysisk effekt.
Vi spiste opp resten av soppen og kjørte etter hvert en runde til med pennen. De skeptiske tok nå større trekk og opplevelsen ble deretter. Et par minutter etter at alle hadde tatt et trekk, senket stillheten seg og en kollektiv lykkerus lå over oss og vi var alle på samme nett. Etter en stund reiste jeg meg og så bort på de andre som lå rett ut med et smil om munnen.
Tom for sopp og joint, bestemmer vi oss for å tusle hjemover. Vi kunne alltids ha hentet opp mer, men huset har en fantastisk veranda som er mer enn bra nok for en sopptur - så det var på ingen måte en nedtur og komme ned på en solfylt veranda. Bare 100 meter mot huset, stopper alle automatisk opp idet vi kommer til en enda bedre spot for utsikt (men også med god sikt inn i nabohuset), vi blir stående en stund før vi bestemmer oss at vi er nødt til å sette oss ned litt. Rett og slett forlenge en nytt høydepunkt for dagen. Men så var det dette påfyllet da, og få minutter senere tok vi fatt på de siste 200 meterne ned mot huset.
Første stopp var stua for påfyll. Her og utover mister man litt tellinga på soppen. Selv om jeg er tilhenger av å måle opp, mister det litt av poenget ved påfyll på en sånn dag. Vi hadde med 25 gram, så er var det egentlig å gjøre som man vil. Personlig lå jeg fortsatt i førersetet og runda nok 3,5 g før vi satt oss ut. Jeg burde derfor vært rimelig fjern, men hadde ingen visuals og hodet funka tilsynelatende ganske som vanlig. Formen derimot, var upåklagelig! Kan legges til at alle var rimelig oppegående og tilstede - og i toppform. All good med andre ord.
Klokka er nå 16.30
og alle er meget forbauset over det lave klokkeslettet. Føltes ut som to timer siden at vi hørte klokka var 16.00 oppe på sletta. Etter en musikkløs seanse på gressletta (lyden av naturen ble prioritert, selv av de mest musikkåte), satt Petter på låta han hadde ligget og tenkt på dritlenge, eller var det bare akkurat nå? (Et av mange morsomme sitater fra gressletta ) Låta, Fog by the Steep (Jeremy Irons & Ratgang Malibus) som knapt noen andre av oss hadde hørt, satte et trøkk i forsamlingen. Alle fikk et moment i det lyden av seig deilig rock bredde seg utover skogen. Massivt. En liten nedtur var dog å finne ut at the magic pen gikk veldig mot slutten, men vi trøstet oss med at det var mer hjemme i Oslo og at tiden vil komme igjenSola forsvant etterhvert bak skogholtet, så vi gikk opp på balkongen som er akkurat passe for 6 personer. Nina fikser vin, ost og kjeks
mens sola igjen skinner på en formstigende gjeng. Molly syns kjeksen er tørr og blir anbefalt å prøve med ost neste gang. Vi har nå kommet til det punktet på dagen at en ny joint rulles i det den forrige stumpes. Sånn går det ut kvelden. Et nytt moment får vi da Becks Golden Age settes på mens sola nok en gang forsvinner bak trærne. Noen av oss bestemmer oss for å spise mer sopp og jeg gafser i meg ca 1,5-2g. Klokka er nå ca 18. og jeg får for første gang for dagen gode gamle gjenkjennelige soppvisuals idet bordet foran meg begynner å danne mønster. På tide jeg ble fjern, tenker jeg.Etter fire fantastiske uteseanser, var tiden inne for å kjøre et lite innevors. Vi går ned i peisstua og cola og brennvin ble satt på bordet og formen går fort til værs. Husker jeg tenkte at jeg aldri hadde hatt det bedre. Vi prata og lo hele tiden og formen pekte fortsatt oppover. Molly vil kjøre en strek cola til og liner opp før han sier «see you on the other side» og dykker ned i det hvite. En veldig morsom seanse som skulle vise seg å være mer sann enn vi antok der og da. Molly hadde også forsynt seg bra fra soppen og alt så ut til å kicke inn rett etter. Molly forble på den andre siden ut kvelden, Der var det forøvrig god stemning, men svak balanse og taleevne.
Til tross for at hun forsyner seg av hele menyen, klarer Nina på en imponerende måte å veksle mellom å være godt selskap og fantastisk vert som varter opp med ene måltid etter det andre. Nå var det oksegryte som sto for tur, ca ni timer etter frokost og seks timer etter første soppen. Noen syns det var rart å spise, men for min del var det hele fortært på få minutter uten at jeg egentlig tenkte over noe som helst. Selv om jeg ikke var spes sulten, hadde jeg jo ikke spist mye siste døgnet. Det skal også sies at kveldens siste soppinntak ble tatt som forrett. Det ble til sammen spist nesten 20g på seks timer. Fra ca 1,5 på Rasmus og til ca 6 på meg.
Ny runde med cola og første runde med Emma siden frokost (0,8) fordeles til dessert. Klokka var vel nå rundt 21. Noen begynner å få behov for å prate om det mektige vi opplevde på gressletta og gruppa splittes for første gang - med noen inne og noen ute. Personlig merket jeg det var godt å prate litt seriøst etter 3-4 timer med tull og fjas. Alle hadde hatt en fantastisk opplevelse og følte behov for å uttrykke nettopp det. Dette behovet er i skrivende stund fortsatt til stede og litt av grunnen til at du leser dette.
Vi fordeler opp resten av emman og etter litt forskjellig musikk på anlegget, ender vi opp med å avslutte kvelden med Astrix (psytrance) på verandan mens emman gjør sitt. Noen danset mens andre fortsatte med samtaler det var godt å føre. Jeg husket jeg sjekket mobilen min for første gang siden utgang, 22.30. Formen gikk gradvis nedover, men med god hasj (vi fant fram den beste hasjen rundt midnatt), deilig temperatur og utrolig diggbar musikk, fikk vi en fantastisk og avslutning på en helt insane fantastisk dag!
Den beste dagen i mitt liv? Meget mulig. Det vil nok de andre si og. Selve soppturen var dog ikke som forventet. Til tross for fantastisk set&setting og mye sopp, kom jeg aldri dit jeg vet jeg har vært før. Men følelsen av å se gode venner - helt fra barndommen, ligge i gresset og ha time of their lives gjorde egentlig opp for det. I tillegg fikk vi nesten 10 timer med awesome etterfest/vorspiel/bounding/chill-kall det hva du vil. Rasmus fikk en super jomfrutur med soppen, og Molly var fin i formen dagen derpå.
Kort oppsummert: Hippieflipping trenger ikke være voldsomt. Dmt trenger ikke ta deg til universet. Men alle trenger en tur som dette!
Note to next time: Ferdigrulla jointer er essensielt (det hadde vi ikke)!
