Sitat av
belisarius
Hvis det kommer til et angrep tror jeg det blir avfyrt noen kryssermissiler. Noe av Assads fabrikker, forskningssenter og infrastruktur blir ødelagt, men det er alt.
Jeg tror ikke noe på en større konflikt. Iran vet at de spiller et ekstremt farlig spill om de velger å angripe Israel. Samme med Russland.
Det er rett og slett ikke verd det bare for å vise muskler. Putin er ikke en dumskalle. Han ofrer ikke seg selv bare for å tøffe seg.
USAs angrep blir neppe noe mer enn en symbolsk handling. En måte for Obama å vise at Assad gikk over den røde streken.
Noe av problemet med tankegangen din er at den ikke tar høyde for den gradvise og utrettelige destabilisering av regionen slike kryssermissil-angrep forårsaker. Ta f.eks. Libya, som NATO så generøst bombet (av humanitære årsaker, naturligvis
) for et par år siden. Hvordan er tilstanden i dagens Libya? Fullstendig kaotosk, lovløs og fragmentert, med ulike islamistiske grupperinger - mange av dem tilknyttet Al-Qaida - kjempende mot hverandre, og med infrastrukturen i ruiner.
Med destabilisering følger økt rekruttering, innflytelse og kontroll til ytterligående grupperinger, nettopp de gruppene USA og vesten hevder de forsøker å bekjempe i "krigen mot terror". At denne "terrorkrigen" ikke ligger særlig høyt på USA og NATOs prioriteringsliste, er derfor innlysende, ettersom destabiliseringen av de sønderbombede nasjonene er forutsigelig. F.eks. er de fleste såkalte "rebellene" i Syria slett ikke syrere, men CIA-finansierte islamistiske ekstremister, mange av dem Al-Qaida-tilknyttede.
Mantraet om at "det jo sikkert går bra" hvis vi bare lemper enda noen flere bomber inn i enda et Midtøsten-land, er ikke annet enn ren glad-optimisme, nyttig til bruk for å roe ned nervene, men har ingen rot i virkeligheten.
Det
er av og til på sin plass å protestere mot alarmisme, men et av de store problemene i den vestlige verden, og kanskje spesielt det rike skandinavia, er at vi i vår boble tror alt ordner seg for oss uanfektet hva som skjer. Dette er en type idioti som ikke engang lenger er i stand til å se rasjonelt når det gjelder egne interesser og overlevelse. En storkrig i Midtøsten vil i beste fall destabilisere det meste av kloden, i verste føre til kjernefysisk krig.
I tillegg til disse poengene, bør man også huske det jeg nevnte i innlegget over, nemlig at vi kan snakke om rasjonelle aktører på begge sider av en konflikt, opp til et visst punkt. De fleste er enige om at både Russland, USA og Irans ledere er "rasjonelle" i betydningen at de praktiserer realpolitikk, altså at det til en viss grad er mulig å forutse deres handlinger ut i fra rene makt- og interesse-prinsipper, slik det alltid er med stater. Men når en region er tilstrekkelig destabilisert, og dritten etter mange års bombing omsider treffer vifta, med store masser av mennesker som har fått livene sine og landet sitt totaldestruert, og ikke lenger har noe å tape, samt religiøse fanatikere og politikere som ikke lenger er i stand til å revurdere sin krigsretorikk og handlinger, fordi dette ville bety politisk selvmord, har både rasjonaliteten og andre tempererende faktorer en tendens til å ryke ut vinduet.
