Hei!
Ønsker litt innspill. Jeg lurer på om jeg har noen form for ADHD. Jeg vil ikke ta diagnosen jeg får her helt seriøst, og jeg er klar over at dere ikke er helsepersonell; dette er en del av en større vurdering av meg selv. Jeg jobber med å kartlegge mekanismene bak mine uvaner og oppførsler.

- Null risikovurdering og impuls. Det er ofte jeg har ødelagt noe i mens jeg har vært i godt humør. Lalalala, oi der knakk den. Så er humøret på bånn fordi jeg har feilet igjen. Når dette skjer, så er det som om jeg plutselig oppdager at jeg har oppført meg dumt (som en rus som plutselig endes).

- Hyperfiksering. Det er mange ting jeg har vært ekstremt opptatt av i noen dager. I de dagene har det gått mye i lesing om temaet og mye energi på det.

- Enten eller. Enten så bruker jeg mye energi på noe, eller så gir jeg det opp. Et resultat av dette er at prosjekter tar lang tid. Høy produktivitet i en periode, før jeg plutselig ikke har motivasjon lenger. Jeg kan gå fra å føle meg som en mester i mens jeg holder på med noe, til å nærmest bli redd for å fortsette. I tillegg så har jeg startet med trening mange ganger før (først styrke, så løping, så boksing, så styrke igjen, så løping).

Noe jeg ønsker litt diskusjon rundt:

Bør man diagnosere seg selv i mens man enda er tenåring? Jeg har opplevd mye angst på ungdomsskolen, hatt/har mild depresjon, samt ADHD-symptomene. Kan alt dette bare være en del av overgangsfasen, slik at det kan hende at jeg vokser ut av dette? Jeg tenker at jeg enda er under utvikling, men samtidig så har dette pågått så lenge (har eksempler fra barndommen også) at jeg begynner å lure...

Setter pris på alle innspill

Å diagnostisere seg selv skal man jo ikke uansett, men hvis du har problemer med å takle hverdagen, skole, jobb og sosiale relasjoner så må det prates om med lege.

Og ja, det er som du sier tullete om noen her skal prøve å diagnostisere deg, det betyr bare at de ikke har skjønt noe om hvordan slikt henger sammen og rådene blir dermed ganske meningsløse. Resten av spørsmålene dine høres også ut som noe en lege ville vært bedre rustet til å svare på. Med det sagt så vil du få en ordentlig evaluering av profesjonelle uansett og de er klar over at ADHD kan vokses av seg slik at man kan få trukket diagnosen siden.

Jeg har endel av samme symptomene du skriver pluss endel annet som kan tyde på ADD/ADHD. Har vært igjennom 3-4 utredninger og har aldri vært så mye som en mistanke om det engang annet enn at de har fastslått problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet.
Forøvrig mener jeg ADHD ikke er en "diagnose" men rett og slett bare en naturlig variasjon blant befolkningen men det er mine ord.
Men utifra det du skriver da, så er det ikke noe som tyder på ADHD basert på mine erfaringer med utredninger osv.

Det enkle svaret er vel å snakke med fagfolk om dette. Ta en prat med fastlege, be om henvisning og utredning.

Men du sier du har mange adhd symptomer. Vil bare få sagt at mange med adhd lever gode produktive liv også uten medisinering. Men da har de gjerne måtte bruke litt tid på å finne løsninger som virker for dem. Slik at de får utnyttet hyperfokus, at de får på plass rutiner og vaner som gjør noen hverdagslige ting som ellers krever litt for mye innsats for å bli gjort faktisk automatiseres og dermed får redusert kaoset i hodet. Det å kjenne på at en en skulle ha startet på en oppgave også ikke klare å start, i kanskje uker, måneder eller år er slitsomt. Og det skaper indre kaos og tar opp veldig mye prosessorkraft som heller kunne vært brukt på feks læring, hobbyer eller ting som er positivt.

Du kan jo feks google strategier for å leve med adhd uten medisiner, da kan du lese om hvordan andre har klart få orden på mye av det samme som du beskriver du sliter med. Du kan jo starte der. Husk en adhd kan også være en boostfunksjon, nærmest som en overklokking. Du må forsøke å finne teknikker som gjør at du får høstet det positive og får redusert det negative. Om det ikke virker eller du ikke finner en fullgod løsning så forsøker du medisiner.

Selvdiagnostisering er ikke noe å gjøre selv tenker jeg. Jeg har blitt feildignostisert noe jeg "levde meg inn i" og det er ikke noe særlig. Sånt du beskriver er jo bare symptomer som flyter over i en lang rekke av diagnoser. Når jeg har fått en konstruktiv mer riktig diagnose har den kommet uten forvarsel.

Er dette et problem for deg? Sånn utover at du knekker ting? Sliter du med å følge med på skolen eller å innrette deg sosialt? Har du det kjipt?

Jeg ser ikke helt poenget med å få en diagnose bare for å få en diagnose, dersom det ikke er et problem for deg og du trenger hjelp til å håndtere det. Litt variasjon i personlighet må vi ha rom for uten å sykeliggjøre det.

Hvor gammel er du nå? Bruker du pr nå rusmidler hyppig/regelmessig? Flere rusmudler brukt over tid kan gi noen av symptomene du nevner. Er det stabilt sånn eller svinger det i perioder? Det kan være en overlapp mellom bipolar lidelse og ADHD-symptomer, men med bipolar varierer de. Enkelte andre lidelser kan å ha overlapp, OCD f.eks.

Mange med ADHD vokser av seg endel symptomer etterhvert, men endel sliter og i voksenlivet. Jeg har ADD og har noe dagdrømming, fiksering, motivasjonsproblemer og småglemming ennå, men det var betydelig værre på barneskolen spesielt vs nå. Noen har mye symptomer som barn og 'vokser av seg' omtrent alt i voksen alder. Sen kognitiv modning som man oftere ser hos gutter er en større risiko for å få ADHD-symptomer hos unge, desemberbarn får diagnosen oftere enn januarbarn f.eks.