Leste denne artikkelen for ett par dager siden og det fikk meg til å tenke littegrann. http://m.forskning.no/index.php?&act...Fmars%2F315363

Mine tanker rundt dette er at velferdsmodellen vi har i skandinaviske land, Canda og New Zeland vil bli ødelagt av innvandring fra andre land en de nevnte, hvis prosentandelen blir stor nok i det gjeldende landet?

ønsker og høre andres tanker rundt dette.

Du mener at f.eks innvandring av folk som ikke kommer fra nordvest-Europa vil på sikt ødelegge veldferdssamfunnet?

Vel, du har jo en allerede litt stor innvandrergruppe i Norge, av folk fra helt andre plasser enn de du nevner. Også Sverige, der har du enda flere.
Først; jeg tror ikke det blir noen vesentlig forskjell med mange flere innvandrere, og jeg skal prøve begrunne til deg hvorfor:

For det første kommer det folk fra Italia, Hellas, Iran, you name it fordi de nettopp vil unnslippe den stadige mistilliten fra sitt land. De ønsker ikke å overta Norge. I hele tatt er det mange rare myter om disse innvandrerne og hva som eventuelt kan skje i Norge hvis det blir mange av dem.

It's the economy stupid; (ordtak fra Clinton ). Økonomi er hovedgrunn 1 til at folk flytter på seg, ikke nødvendigvis for å spre Islam elns....

For å svare kort på spørsmålet ditt; Jeg tror det går lang tid før man evt ser en svekkelse av velferdsstaten!
Innvandrerne som kommer hit blir fornorsket i ganske høy grad, ganske fort (ikke tro alt du leser i VG da!!!) - og denne tilliten folk i mellom smitter over på dem. Seff, så er de til en viss grad fremdeles mer usikre på folk de evt ikk kjenner enn andre nordmenn kanskje, men tilliten er der.
HVIS det blir la oss si 40-50% andel innv en gang i fremtiden, så kan velferdsmodellen slik vi kjenner den miste sin betydning og kvalitet, men det er veldig vanskelig å si noe om nå! Btw, mange andre land som har velferdsstat, ikke bare Norge^^.

Bor du evt langt unna en storby og får ikke møtt innvandrere? Jeg mener nå de er fornorsket i veldig høy grad og de som jobber tar inn norske normer og levemåte fort inn .

Ganske interessant rapport. Blir jo en sirkelgreie forsåvidt (stabilt samfunn->tillit->stabilt samfunn), men interessant allikevel. Trenger kanskje en liten humanistisk renessanse for å kunne danne bedre samfunn i fremtiden.

Slik jeg forstod det så var det i gene våre at tillitten lå, men forsåvidt så kan den evolusjonen eller hva man kan kalle det skje igjen. Rapporten sier bare at man kan ikke opprette velferdsstaten i andre land, men det er når vi kommer til innvandring som er poenget jeg vil diskutere. Kan folk med andre genmessig forholde få den samme tillitten til staten som vi har?

Jeg leste linken, ja. Jeg stemplet ikke deg som rasist, du prøvde å få i stand en diskusjon om for mye innvandrere fra ikke-Skandinavia vil svekke velferdstaten på sikt.

Jeg kan prøve å vinkle det litt mer mot artikkelen; ....jeg mener ja det er helt riktig det dem der sier at pga politisk stabilitet og rettferdig rettsvesen så har vi en velfungerende velferdssystem i Norden. Derimot når dèt er sagt, så funker det liknende bra i endel andre land som Tyskland og Frankrike. Et annet eks, U.K, likner på Norge kulturellt, men ikke f**n samfunnsmessig - i Stbritannia har du massive klasseforskjeller som fremdeles ikke helt fungerende støttenett.

Enda et eksempel på likner og ikke-likner er Irland og Nederland. I Nederland så har du hatt rikdom og politisk stabilitet leeeeenge, og der funker velferdsstaten kjempebra, kanskje bedre enn i Norge - imens Irland har helt opp til 90-tallet vært et høl i ordets rette forstand, men med EU-penger og sterke bedrifter har vanlige folk begynt å stole mer og mer på staten og at staten kan år'ne opp .

Innvanderne som kommer inn hit fra land med veldig høy korrupsjon skjønner fort at å "korruptere" seg fram til noe vil ikke funke iNorge. Derfor også har dem kommet hit. Men ja, man ser tendenser i enkelte miljøer, som f.eks somaliernes utnyttelse av NAV(hakke linker da).
Korrupsjon funker også i Norge - men kun delvis, og først hvis du ligger bra oppe i systemet..

Stabilitet i landet har egentlig Norge hatt siden midten av 1800-tallet, og enda mer stabilitet har det vært i Sverige og Finland. Dessuten har du påvirkningen av den lutherske/protestantiske kirken(*moral*) som var viktig da(1850) - derfor skårer utflyttede nordmenn og svensker høyt på disse tillitskåringene i USA.
Når dèt er sagt så kan du jo se på FrP som politisering av vanlige nordmenns misnøye med staten. For hva er staten??, jo staten=Arbeiderpartiet!, det har det vært i 45 år siden krigen..^^

Men ellers er det ikke mye politiske drap og sånt i Norge, sett bort ifra 22/7 seff(...det er mange høyreradikale i Norge sammenliknet med andre land, befolkningsmessig).

Jeg er helt enig med artikkelen at tilliten er viktig, men syns ikke en trenger å være avgjørende, når du skal få folk til å tro at staten ordner opp for dem.
I USA har du derimot veldig utbredt privat "velferds"system og ikke minst veldig velledige kirker -og det er mange av dem. Ikke sikkert på hvordan det der funker, men det er velferd på en annen måte enn her til lands. Ikke at det i lengden fungerer like bra som i Norge, men du slipper f.eks å stå i NAV-kø der..

[CENTER].............[/CENTER]

Til ditt andre/tredje innlegg; Selvfølgelig kan folk med andre gener enn Nordiske få samme tilliten til velferdssystemet og ikke være korrupte.

SOm jeg poengterte, var det bra velferdssystemer i andre land også utafor Skandi. - og et godt eksempel der er tidligere Sovjet - når kommunismen fungerte som best på 60 og 70tallet var tilliten til staten skyhøy og muliggjorde at patriotismen var stor og er det fremdeles - mange Sovjetnostalgikere i Russland og andre land den dag i dag. Men se på Russland nå, all tillit er blitt borte, og folk prøver å klare seg på egen hånd...

Til slutt vil jeg si at å fornorske de innnvandrerne som kommer hit, å lære dem den "nordiske modellen" vil kunne lette tilliten mye. Når det er sagt, er det allerede veldig høy tillit til staten iblandt innvandrerne.

Og så: Det har lite eller absolutt ingenting med gener å gjøre!!
Norge var et korrupt land for bare 200 år tilbake, og veldig stabilt land kan man egentlig få til hvor som helst - bare se på landene i Øst-Asia..

Hmm, høres veldig merkelig ut det skulle ligge i genene våre, men det kan være relativt dype kulturelle spor rundt omkring. Som forfatteren peker på, har det vært politisk stabilitet her (ikke krig) jævlig lenge i forhold til resten av Europa.

Gener ble ikke nevnt i artikkelen så det er alltids en mulighet at utvandrende familier har tatt med seg sin tillit og lært dette til sine unger i landet de har vokst opp. Men det er rart at Island ikke blir nevnt som et tillitsland, det er skandinaviske folk der og. Lurer på om finanskrisen er grunnen til dette.

Ja, igrunn merkelig. Har lite innsikt i dagens politiske situasjon i Island, men det virker som om sosial-demokratene står sterkt der og har gjort det en stund. Regner med at Island fint kunne inkorporeres i studien.

Jeg tror det er en kulturell tillit som har overlevd i norske nisjer i USA. Om det skulle vært en del av vår genetiske arv, måtte det ha eksistert et evolusjonært press for å fremme tillit innad i den skandinaviske populasjon. Når du ser på Sverige eller Danmark sin historie ser det ikke ut til at en slik faktor eksisterte under middelalderen, da disse statene fungerte som regelmessige europeiske imperier.

Min bestefar fortalte om da han var i England under krigen som sjømann, der fikk alle skandinaver drikke på kreditt. Folk visste at skandinavene betalte for seg. Hvorfor det har seg sånn har jeg ingen anelse om!

Bringer ikke akkurat noe nytt til tråden, men underbygger påstanden din litt mer TS

Er vel ganske åpenbart at jo mer homogent et samfunn er dessto mer tillitt og samhold er det mellom befolkningen også. Tror nok islendinger fortsatt har tillitt til hverandre generelt, selv om de ikke lenger har samme forholdet til staten og bankvesenet som de hadde før alle pengene deres forsvant.

Virkelig, du tror at en homogen befolkning er det viktigste? Vi kan bruke norge som eksempel, det var masse problemer i dette landet før vi engang kunne forestille oss tenken om innvandring fra pakistan. Bare se hvor sterke klassemotsetningene var i begynnelsen av det 20.ende århundret, og stridene dette førte med seg. . Jeg er så lei av at den myten om at folk som har en homogen befolkning er så mye mer harmonisk og lykkelig enn alle andre. Man vil uansett ha økonomiske og sosiale problemer.

Og til trådstarter, Ontaria, som er en av de største byene i Canada, er over halvarten av dagens unge barn av utenlandske foreldre,eller en utenlandsk forelder. Og Canda går jo ikke under i et flammehav av allahs vrede akkurat.

Selv om det sikkert var klasseforskjeller så hadde allikevel folk en større grad av tillitt til hverandre. Man hadde en grunnleggende respekt og tiltro til resten av befolkningen. Dette samholdet er i ferd med å bli borte.

Og selvfølgelig vil man altid ha økonomiske og sosiale problemer, men man trenger allikevel ikke å importere mer av det fra andre land.

Det stemmer rett og slett ikke. Man trenger ikke å se lenger tilbake enn første halvdel av 1800-tallet før store deler av Norge snarere var en samling bygder med ytterst lite kontakt, enn et folk med felles identitet og nasjonalfølelse. "Dette samholdet" eksisterte ikke. Dette til tross for at alle var hvite og de fleste bodde på landet. Om det var rotasjonspressen, skoleutbyggingen eller den bevisste nasjonsbyggingen som foregikk som var viktigst for fellesskapsfølelsen kan man jo diskutere, men noe sier meg at du ikke er spesielt interessert i historie.

Nå har vel bosettingsmønster og folketall forandret seg ganske mye siden 1880tallet da. Er vel mere relevant å se på hvordan samfunnet var rett før masseinnvandringen kom, altså rundt 60- og 70tallet. Er jo åpenbart at ting går i feil retning.

Det er ei ubetinga følge av at du interagerer med langt fleire. Kven måtte du ha tillit til i 1960? Kjøpmannen på hjørnet, nærast naboer, familie og arbeidsgjevar. I dag er dei du må ha tillit til langt fleire, og mennesker skalerer tillit rimeleg dårlig. Difor må vi ha systemer vi kan ha tillit til, slik at vi slepp å ha tillit til individ. Promillekontroller er eit slikt døme. Du treng berre ha tillit til politiet, og ikkje vurdere sjølv om andre trafikanter er rusa.

Det vil altid være en viss % som snyter på skatten eller jobber mot intensjonen om et fellesskap der man "bidrar etter evne og mottar etter behov", eller hva det heter. Sånn har det sikkert vært så lenge velferdssystemet har eksistert.

Allikevel har denne type snylting blitt sett ned på som en litt asosial greie og en usolidarisk gest mot felleskapen. Og utover at folk følte seg moralsk forpliktet til å jobbe og bidra i den utstrekningen de kunne, fungerte vel stigmatiseringen av "snylterne" som et slags korrektiv som begrenset omfanget av nettopp den praksisen.

Problemet oppstår når det kommer folk fra andre land med kulturer som ikke deler denne forståelsen i det heletatt og som bare er ute etter å utnytte et ganske sårbart og tillitsbasert system på alle mulige måter. De ser ofte en kjempemulighet til å berike seg selv og kunne ikke brydd seg mindre om felleskapet og "de andre".

Over tid vil sansynligvis den første gruppa ("de moralske") få opp øynene for virksomheten og holdningene til en del av de som har kommet utenfra. Resultatet blir at de mister tiltro til hele felleskapet og idèen det er basert på. Dermed svekkes hele velferdsordningen og man får et system som ikke er bærekraftig. Og det er vel omtrent der vi er nå.

Ellers så er jeg overbevist om at det finnes andre og langt bedre måter å hjelpe offre for den internasjonale kapitalismen på enn å importere en liten promille av de til f.eks Norge og la de forsørges av skattebetalerne.

Og som jeg tror jeg har nevnt i et annet innlegg her, er det påfallende at det kun er land med hvit majoritetsbefolkning som er pålagt å ha masseinnvandring fra diverse ukompatible kulturer.

Deler av dette innlegget ditt gir overhode ikke noe mening, men det jeg skal frem til er at folk følte seg trygge i det samfunnet de var en del av. Nettopp fordi de hadde en grunnleggende følelse av felleskap med resten av befolkningen. Og jeg tror det baserte seg på en viss homogenitet.

Dagens samfunnsmodell later til å være en haug med paralelle samfunn som har minimalt med hverandre å gjøre, i hvertfall er det tilfelle i og rundt de største byene. Og jeg synes rett og slett den utviklingen er helt på trynet.