Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  24 2401
Anonym bruker
"Hatsk Røyskatt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har fått tak i sopp, Golden Teacher. Jeg lurer på om man kan microsdosere for å behandle depresjon, om noen har prøvd og hvilke dose man må gå på?
Pleier å kjøre 0.1 ish når jeg mikrodoserer sopp.
Anonym bruker
"Fremmed Skræling"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
For å behandle/kurere depresjon med sopp burde du ha hjelp av en veileder.
Her er en reddit link du kan sjekke ut: https://www.reddit.com/r/UpliftingNe...n_this_is_the/

Ellers er en nyere artikkel på samme tema her:
https://www.npr.org/sections/health-...=1604927629485
Jeg mener personlig at mikrodosering er en litt half-assed approach til depresjonsbehandling. Det funker så lenge du fortsetter å mikrodosere. Det som hjalp meg ut er makrodosering som ble utført som en slags "kur" - ture kraftig 2 ganger/mnd i så mange måneder det behøves. Jeg ble lettet allerede etter de første opplevelsene, men fikk ikke ordentlig gjennombrudd før etter en rekke med turer som jeg også aktivt bearbeidet i etterkant.

Mikrodosering har sin bruksområde, men er en "feig" tilnærming til psykedelika. Man behandler et kraftig metamorfoseverktøy som en annen supplement.

Velger du å gå for det likevel, så anbefaler jeg å ta Lion's Mane daglig, for bedre neuronal connectivity.
Anonym bruker
"Overtalt Drage"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Både sopp, LSD og ketamin letter på mørket i et par uker for meg.
Anonym bruker
"Hatsk Røyskatt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Takker for alle svar

Jeg har vært i de mørkeste ytterkantene på de fleste områder haugevis av ganger i livet. Har jeg overlevd til nå så tror jeg at jeg kan hanskes med lutt til, samtidig som jeg jo ikke vet hva jeg snakker om siden jeg ikke har vært innom psykedeliske stoffer tidligere.
Jeg vil gå inn i det med åpne armer, men depresjonen være et hinder til å få noen god opplevelse på en «full» tripp?
Anonym bruker
"Uvøren Karybdis"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Nå er det vel faktisk mulig med ketamin behandling på sykehuset i Østfold.
Depresjonen vil ikke hindre deg i å få en full tripp. Men det kan hende du møter deg selv i døra ganske kraftig i løpet av turen.
Kan bli vanskelig og ubehagelig, men det kan også være det som hjelper deg.
Sist endret av Bothrops; 10. november 2020 kl. 00:17.
@Stray Wanderer Syntes microdosing ser interessant ut men er selv også ute etter en mer permanent løsning så det du sier om gjentatte makrodoser høres lovende ut og er noe jeg har vurdert lenge. Kan du si litt mer om hvordan innsikter det ga deg hvis det ikke blir for personlig? Måtte du gjennom noen dårlige tripper for å få den nødvendige innsikten?
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Mange syns det fungerer blandt de jeg har møtt, og en sped evidens for muligheten er i ferd med å bygge seg opp.

men man må legge grunnlaget for et ikke-depressivt liv i periodene man har det bedre; de fleste medikamenter bygger tolerans i spesifikk og generell forstand og kan sjelden fikse mye uten merarbeid.


Den gode følelsen og alle ideene fra en terapeutisk sopptur, må reageres og bygges på for å gi de varige positive endringene
Sist endret av meaculpaUIO; 10. november 2020 kl. 02:06.
Anonym bruker
"Flygende Jinn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ja med god suksess4 maxi doseringer og vipps,frisk i nøtta
Anonym bruker
"Hatsk Røyskatt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Dette er første gang jeg er borti sopp, jeg har tatt to microdoser, men vil gjerne prøve mer. Jeg fikk litt vondt i magen etter jeg tok det. Er det noe jeg burde forberede meg på eller ta hensyn til før jeg tar en større dose?
Anonym bruker
"Flygende Jinn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Lag gjerne ingefær te for kvalmen,ellers bør du ha masse vann og gjerne en bøtte(for evt spy)+masse frukt
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har fått tak i sopp, Golden Teacher. Jeg lurer på om man kan microsdosere for å behandle depresjon, om noen har prøvd og hvilke dose man må gå på?
Vis hele sitatet...
Jeg har eksperimentert litt med mikrodosering. Vanskelig å si hva som er reell effekt og hva som er placebo når man tar så små doser at man ikke merker noe tydelig. Men min erfaring er at jeg blir litt mer våken, fokusert og mer i kontakt med egne følelser, og assosierer litt friere. Blir dosen for stor kan det bli ganske ubehagelig, jeg kjenner at noe er annerledes og tankene løper litt for fort.

Ordentlige tripper har gjort underverker for min mentale helse. Først og fremst har de redusert eller fjernet svært negative tvangstanker som har ødelagt mye for meg. Det var en utilsiktet og uventet effekt av min første tripp, der jeg følte meg ren og klar i hodet i tiden etterpå, og merket at jeg fikk en dragning mot alt som er vakkert og hyggelig, i stedet for å bare oppsøke og kverne på krig og depresjon og elendighet. Litt som å restarte hjernen. Jeg har senere prøvd å trippe med spesifikke mål, altså at jeg "pakker til turen" i dagene før ved å meditere på, og snakke om, forskjellige problemer jeg har i livet. Det har vært med vekslende hell - jeg haddde en, hva skal man si, monumental tripp hvor jeg virkelig følte at noen emosjonelle knuter løste seg opp og bare forsvant, og jeg har hatt tripper hvor ting bare ble enten utrolig fint eller helt kaotisk, og som var vanskelige å ta med seg noe ut av. Men en vanlig bivirkning for meg, etter en tripp, er at jeg blir mye mer oppmerksom på hva som er fint i livet, og friere til å velge å ikke mate meg selv med alskens dritt. F.eks blir det lite interessant å se på nyheter og voldelige filmer, og verden fremstår generelt vakrere. Jeg kan vanligvis ikke fordra edderkopper og andre kryp, men under og etter en tripp kan de være uendelig fascinerende og jeg kan kikke lenge på dem før jeg slipper dem ut av huset (i motsetning til å drepe dem umiddelbart). Min erfaring er at hodet blir roligere.

Jeg tror jeg kunne brukt trippene mer konstruktivt hvis jeg hadde hatt en tripsitter med, men jeg har foreløpig kun hatt anledning til å gjøre det helt alene, og da er jo sjansen større for at man går seg fast i negative tanker underveis. Det kan være ekstremt ubehagelig, men jeg tenker ikke at det er farlig med mindre jeg skulle bli suicidal eller noe. I alle tilfelle har jeg det alltid bedre etter en tripp.

Jeg prøver som sagt å "pakke til turen" ved å fylle hodet med gode og konstruktive ting i dagene før, og bruker meditasjon for å øve meg på å møte vanskelige ting. Jeg har bare trippet ute i fint vær og har til gode å prøve en ordentlig introvert tripp hvor man legger seg på et mørkt rom. Jeg kan tenke meg at det blir en helt annerledes og sannsynligvis givende opplevelsee, men etter å ha opplevd naturen på tripp sitter det langt inne å velge å være innendørs.

Man kan gjøre mye for å styre trippen i en god retning, både før og underveis (husk musikk!), men jeg vet aldri hvordan den egentlig blir. To turer på samme dosering kan være helt forskjellige, og jeg klarer sjelden å sette fingeren på akkurat hva som avgjør det. Min anbefaling er å prøve en tripp, og husk at den er ikke egentlig ferdig bare fordi rusen er over. Følg med på hva som skjer i tiden etterpå. Og kanskje ta første tripp uten å ha spesifikke forventninger til hva som skal skje eller hva du skal oppnå. Bli litt kjent med soppen først.
Jeg er i en prosess med å starte på mikrodosering av psilocybin.
Jeg har hatt god effekt av store doser (mellom 200-500ug/kg), men problemet mitt der er at jeg får et par dager fra jeg faller sammen til jeg får tatt en ny dose.

Som andre sier er det veldig viktig å jobbe mens man får hjelp av medisinen, ellers tror jeg man bare vil leve i en boble uten å faktisk bli bedre.
Sitat av RedGoldnGreen Vis innlegg
@Stray Wanderer Syntes microdosing ser interessant ut men er selv også ute etter en mer permanent løsning så det du sier om gjentatte makrodoser høres lovende ut og er noe jeg har vurdert lenge. Kan du si litt mer om hvordan innsikter det ga deg hvis det ikke blir for personlig? Måtte du gjennom noen dårlige tripper for å få den nødvendige innsikten?
Vis hele sitatet...
Det har gått 5-6 år siden jeg tok "kuren", mangfoldige nyere turer har lagt seg opp på det som har skjedd da, men skal forsøke å svare på dine spørsmål.

Turene har vært både krevende og ikke. Eneste ordentlige bad trip jeg opplevde den gangen (min første) skyldtes min manglende forståelse for set & setting, ble "fanget" på et sted med flere titalls ukjente mennesker på en høy dose. Lærte mye om hvordan jeg skal forholde meg til soppen ila. den turen, fikk se dens ublide side. Noe av det desidert skumleste jeg har vært gjennom fram til da, men bounced back og fortsatte med "kuren", noe jeg er stolt av. Generelt, da jeg tok sopp i trygge omgivelser, var det stortsett smooth sailing, til tider nervepirrende, alltid mystisk, og ofte svært koselig. Soppen er snillere mot nybegynnere enn den er mot de med en del erfaring, det ser ut til å være en tommelfingerregel. Idag behøver jeg total kontroll over omgivelsene for å foreta en høy-dose-opplevelse, noe jeg sjeldent har, så sterke psykedeliske økter har blitt en sjeldenhet. Sopp og DMT behandler meg ikke så vennlig lenger og jeg jobber mer med å etablere meg i den virkelige verden for tiden, for uansett hvor fascinerende og utenomjordiske budskap man får servert av psykedelika, så er det kjekt med en meningsfull jobb å gå til og den slags.

Ang. innsikter må jeg utforme hva som var årsakene til depresjonen min. Det var mangel på mening, sosial isolasjon som kan knyttes til mobbing på ungdomsskole (jeg er en sensitiv fyr, så det gikk hardt innpå meg), selvtillit og selvfølelse helt i bunnen, ingen fremtidsutsikter, dårlig forhold med foreldre, "åndelig" separasjon fra verden forøvrig (følte meg utilpass, håpløs, fremmed). Verden så veldig grått og uvennlig ut. Gikk til psykolog, fikk hastebehandling pga. fare for selvmord, gikk på SSRI/SNRI. Husker ikke hvordan jeg kom på å forsøke sopp, husker faktisk lite av motivasjonen bak å lære meg å plukke sopp. Husker at det var PVestlandia, Dodecha og Soppvandreren som hjalp meg med identifisering da, stort takk for det!

Jeg kan ikke liste opp innsiktene jeg fikk, for sopp er noe kryptisk, det har gått noen år, også har andre innsikter lagt seg opp på de opprinnelige, men man trenger ikke å skjønne absolutt alt for å dra nytte av det, soppen virker på en måte mest i det skjulte, man behøver bare å etablere et gjensidig forhold med den som bunner i respekt og tillit. Men jeg må nevne at det var de "spirituelle/religiøse" opplevelsene som ga meg mest - jeg møtte og erfarte Gud/høyere makter, ikke i form av en skjegget mann, men mer abstrakt og innviklet, men jeg hadde ingen tvil. Etter disse møtene, godt på vei inn i kuren, begynte verden å smile, jeg følte meg som en pioner, en åndelig Columbus, ting falt på plass, jeg forsto hvorfor jeg måtte gjennom all den smerten jeg opplevde. Jeg fikk mange nye perspektiver på alt fra naturen til menneskesamfunnet. Jeg ble mer åpen og våget å step into the world kan man si, dannet gode vennskap, ordnet forholdet med mine foreldre vha. god kommunikasjon. Jeg fikk erfare at ting kan endres med riktig mindset, for hele verden er i ditt hodet og den behandler deg slik som du selv behandler deg selv. Man behøver bare å komme ut av vante spor, og danne nye, sunnere baner.

Også må det jo sies at det faktumet at jeg klarte å dra meg selv opp av gjørma på egen hånd, på et svært utradisjonelt vis, det ga meg enorm mestringsfølelse og selvtillit. Jeg erfarte mer av det guddommelige direkte enn en hvilken som helst prest, jeg har tatt en dypdykk i egen psyke som en erfaren psykiater kun kan drømme om. Følte meg rett og slett badass, og selv om psykedelika er kjent for å bryte opp ego, bidro det til å skape et større ego hos meg der og da, noe som faktisk behøvdes, for depresjon fører til en slags underutvikling av ego.

Ja, også fikk jeg meg en utrolig interessant hobby og en fjerde dimensjon til livet. Det er som å oppdage at magi er ekte. Så for å oppsummere - sopp ga meg mening, farger i hverdagen, selvtillit, nye perspektiver, muligheter for å lage nye tankemønstre, bedre og mer meningsfylte forhold med andre mennesker, tillot meg å akseptere mine tidligere misfortunes og forstå at det ikke nødvendigvis var min feil, lærte meg å elske og respektere meg selv, fikk meg til å føle at jeg er en del av verden og naturen, ga meg håp om at ting alltids kan vendes om. Jeg er heller ikke redd for å dø en dag, men helst ikke i nærmeste fremtid da Verden er faktisk mer utrolig og mystisk enn den ser ut som fra første glans.

Som du ser, har jeg dessverre ikke klart å kartlegge hvilke innsikter som førte til hva presist, men samtidig mener jeg at det ikke er nødvendig. Håper at du blir fornøyd med svaret. En ting er sikker - jeg har aldri angret på at jeg tok steget.
Sitat av Stray Wanderer Vis innlegg
Jeg mener personlig at mikrodosering er en litt half-assed approach til depresjonsbehandling. Det funker så lenge du fortsetter å mikrodosere. Det som hjalp meg ut er makrodosering som ble utført som en slags "kur" - ture kraftig 2 ganger/mnd i så mange måneder det behøves. Jeg ble lettet allerede etter de første opplevelsene, men fikk ikke ordentlig gjennombrudd før etter en rekke med turer som jeg også aktivt bearbeidet i etterkant.

Mikrodosering har sin bruksområde, men er en "feig" tilnærming til psykedelika. Man behandler et kraftig metamorfoseverktøy som en annen supplement.

Velger du å gå for det likevel, så anbefaler jeg å ta Lion's Mane daglig, for bedre neuronal connectivity.
Vis hele sitatet...
Hvilke doser brukte du sånn ca i gram ? cubensis ?
Sitat av Paleofriendly Vis innlegg
Hvilke doser brukte du sånn ca i gram ? cubensis ?
Vis hele sitatet...
3-4 gram spiss fleinsopp. Blir vel 3,5-4,5 gram cubensis.
Anonym bruker
"Såret Blåhai"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Litt artig tema. For min del elsker jeg sopp/lsd til dette.

Var nettopp slik jeg kom over min siste kjærlighetssorg. Ikke misforstå det kan gå skikkelig dritt men da snakker vi ikke akkurat mikrodoser.

Spiste rundt 9-10G med Golden Teacher. Følte at jeg dævva og kom tilbake til livet igjen ca 20 ganger.

Disse turene for min egen del kan være slitsomme, morsomme, harde, vi snakker; Tårer, snørr, latter og sinne om hverandre og helst samtidig i skjønn forening. Får faktisk et smil om munnen når jeg tenker tilbake på den haha.

Det kan fungere for noen men du skal være jævlig trygg på ditt eget selskap og din egen psyke. Og personlig har jeg ca 1 sånn tur i året.

Aldri sett meg tilbake.

Hvis man ikke har åresvis med erfaring og slike turer kan jeg vel ikke akkurat å anbefale dette videre til andre som jeg ikke kjenner.

Jeg leste egentlig ikke noen av svarene som virker allerede som de fleste er enig i at man må bare sende seg ut på den reisen
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Nå er det vel faktisk mulig med ketamin behandling på sykehuset i Østfold.
Vis hele sitatet...
Mot depresjon? Har du kilder til prosjektet?
Anonym bruker
"Redd Hydra"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
https://www.emmasofiaklinikk.no/ketamin

Makro is the way. Mikro er mer vedlikehold.
Sitat av Harek Vis innlegg
Mot depresjon? Har du kilder til prosjektet?
Vis hele sitatet...
Artiklene er bak betalingsmur, men du får det i alle fall bekreftet her og her.
Sist endret av K-Uche; 11. november 2020 kl. 17:20.
Etter min erfaring er LSD tingen når det gjelder mikrodosering. For høyere nivåer av turing er flein best syns jeg.
Sitat av Stray Wanderer Vis innlegg
Det har gått 5-6 år siden jeg tok "kuren", mangfoldige nyere turer har lagt seg opp på det som har skjedd da, men skal forsøke å svare på dine spørsmål.

Turene har vært både krevende og ikke. Eneste ordentlige bad trip jeg opplevde den gangen (min første) skyldtes min manglende forståelse for set & setting, ble "fanget" på et sted med flere titalls ukjente mennesker på en høy dose. Lærte mye om hvordan jeg skal forholde meg til soppen ila. den turen, fikk se dens ublide side. Noe av det desidert skumleste jeg har vært gjennom fram til da, men bounced back og fortsatte med "kuren", noe jeg er stolt av. Generelt, da jeg tok sopp i trygge omgivelser, var det stortsett smooth sailing, til tider nervepirrende, alltid mystisk, og ofte svært koselig. Soppen er snillere mot nybegynnere enn den er mot de med en del erfaring, det ser ut til å være en tommelfingerregel. Idag behøver jeg total kontroll over omgivelsene for å foreta en høy-dose-opplevelse, noe jeg sjeldent har, så sterke psykedeliske økter har blitt en sjeldenhet. Sopp og DMT behandler meg ikke så vennlig lenger og jeg jobber mer med å etablere meg i den virkelige verden for tiden, for uansett hvor fascinerende og utenomjordiske budskap man får servert av psykedelika, så er det kjekt med en meningsfull jobb å gå til og den slags.

Ang. innsikter må jeg utforme hva som var årsakene til depresjonen min. Det var mangel på mening, sosial isolasjon som kan knyttes til mobbing på ungdomsskole (jeg er en sensitiv fyr, så det gikk hardt innpå meg), selvtillit og selvfølelse helt i bunnen, ingen fremtidsutsikter, dårlig forhold med foreldre, "åndelig" separasjon fra verden forøvrig (følte meg utilpass, håpløs, fremmed). Verden så veldig grått og uvennlig ut. Gikk til psykolog, fikk hastebehandling pga. fare for selvmord, gikk på SSRI/SNRI. Husker ikke hvordan jeg kom på å forsøke sopp, husker faktisk lite av motivasjonen bak å lære meg å plukke sopp. Husker at det var PVestlandia, Dodecha og Soppvandreren som hjalp meg med identifisering da, stort takk for det!

Jeg kan ikke liste opp innsiktene jeg fikk, for sopp er noe kryptisk, det har gått noen år, også har andre innsikter lagt seg opp på de opprinnelige, men man trenger ikke å skjønne absolutt alt for å dra nytte av det, soppen virker på en måte mest i det skjulte, man behøver bare å etablere et gjensidig forhold med den som bunner i respekt og tillit. Men jeg må nevne at det var de "spirituelle/religiøse" opplevelsene som ga meg mest - jeg møtte og erfarte Gud/høyere makter, ikke i form av en skjegget mann, men mer abstrakt og innviklet, men jeg hadde ingen tvil. Etter disse møtene, godt på vei inn i kuren, begynte verden å smile, jeg følte meg som en pioner, en åndelig Columbus, ting falt på plass, jeg forsto hvorfor jeg måtte gjennom all den smerten jeg opplevde. Jeg fikk mange nye perspektiver på alt fra naturen til menneskesamfunnet. Jeg ble mer åpen og våget å step into the world kan man si, dannet gode vennskap, ordnet forholdet med mine foreldre vha. god kommunikasjon. Jeg fikk erfare at ting kan endres med riktig mindset, for hele verden er i ditt hodet og den behandler deg slik som du selv behandler deg selv. Man behøver bare å komme ut av vante spor, og danne nye, sunnere baner.

Også må det jo sies at det faktumet at jeg klarte å dra meg selv opp av gjørma på egen hånd, på et svært utradisjonelt vis, det ga meg enorm mestringsfølelse og selvtillit. Jeg erfarte mer av det guddommelige direkte enn en hvilken som helst prest, jeg har tatt en dypdykk i egen psyke som en erfaren psykiater kun kan drømme om. Følte meg rett og slett badass, og selv om psykedelika er kjent for å bryte opp ego, bidro det til å skape et større ego hos meg der og da, noe som faktisk behøvdes, for depresjon fører til en slags underutvikling av ego.

Ja, også fikk jeg meg en utrolig interessant hobby og en fjerde dimensjon til livet. Det er som å oppdage at magi er ekte. Så for å oppsummere - sopp ga meg mening, farger i hverdagen, selvtillit, nye perspektiver, muligheter for å lage nye tankemønstre, bedre og mer meningsfylte forhold med andre mennesker, tillot meg å akseptere mine tidligere misfortunes og forstå at det ikke nødvendigvis var min feil, lærte meg å elske og respektere meg selv, fikk meg til å føle at jeg er en del av verden og naturen, ga meg håp om at ting alltids kan vendes om. Jeg er heller ikke redd for å dø en dag, men helst ikke i nærmeste fremtid da Verden er faktisk mer utrolig og mystisk enn den ser ut som fra første glans.

Som du ser, har jeg dessverre ikke klart å kartlegge hvilke innsikter som førte til hva presist, men samtidig mener jeg at det ikke er nødvendig. Håper at du blir fornøyd med svaret. En ting er sikker - jeg har aldri angret på at jeg tok steget.
Vis hele sitatet...
Tusen takk for et nydelig svar. Blir nok makrodosing på meg fremover
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Nå er det vel faktisk mulig med ketamin behandling på sykehuset i Østfold.
Vis hele sitatet...
Dette er helt fantastisk!

Jeg tror ikke en kan få ketaminbehandling hos private aktører, som for eksempel Emma Sofia, hvis en har dokumentert rusmisbruk i sin journal.




Er det også slik hos det offentlige?

Setter det råeste forumet på saken.