Typ: Fleinsopp
Inntak: Te
Mengde: 5 gram hver
Musikk: Sphongle


Jeg hadde tidligere på året prøvd fleinsopp for førstegang, spiste rundt 1g og fikk liten effekt. Litt full, litt speeda, litt trollsk på en måte. Ingen halliser.
Er ganske opptatt av å få oppleve halliser og synsbedrag, så neste tur var mye mer planlagt. I senere tid har det vært rundt 20 vellykkede turer.

Vi var 4 personer Meg, Per, Pål og Ola. Dette var ment til å være alles breakthrough-kveld. Vi var i en tømmerhytte, jeg hadde satt opp en prosjektor og høytalere.
Når det gjaldt musikk ble vi enige om en spilleliste med sphongle. Telefoner ble skrudd av, dør låst. Vi inntok 5g med flein hver og satte oss i sofaen full av forventning.

Jeg kjente igjen noe av effekten fra minituren min veldig fort, etter bare ca 15 minutter kunne jeg kjenne kribling i lepper, lightheaded og rasling i beina. Jeg lurte nesten på om jeg bare var for gira, siden det begynte allerede der.

Men så sier Per til meg at nå begynner det å skje ting, og jeg føler at det gjør at jeg kan slippe effekten litt mer inn på meg. Pål ligger bare flatt i en seng ved siden av og hører på musikken, han har det fint.

Plutselig sier Ola at dette er den sykeste formen han noensinne har vært i, jeg kikker opp og han sitter på en slags seng av stjernestøv. Bak han er det en afrikalignende steppe, jeg prøver og fortelle Ola hva jeg ser, men han forsvinner litt inn i seg selv. Og det er jo lov.
Jeg begynner å utforske stua litt, Per er allerede langt inni denne prosessen og har oppdaget at soverommet var blitt noe helt magisk. Antar at det har gått ca 1,5 time nå. Beina mine hovrer litt over bakken så jeg slipper å gå, veldig greit. Ola spør om jeg kan lage et mekk med hasj for å røyke seg litt ned.
Det er klart jeg kan, men det tar uendelig lang tid, for alt flytter seg og hver gang jeg tar tak i mekkeblekka ser jeg masse små gnomer som løper forbi.

Jeg vet ikke hvor lang tid jeg brukte på å mekke, men da jeg skal ta trekket, ser jeg at armene ikke er mine, det er på en måte noen andre som gir meg trekk. En positiv følelse. Da jeg blåser ut trekket blir røyken en slags kinesisk drage som bukter seg nedover bongen.

Pål ligger fortsatt flatt og hører på musikk, mens Per har funnet ut at mørke er det beste i verden, rettere sagt en ny verden. Ola derimot ser forskrekket på meg og sier "Ser du at vi opplever de samme 5 minuttene om og om igjen?" Slapp av sier jeg, se på klokka på veggen. Han gjør så, men påstår hardnakket at hvert 5 minutt går den tilbake til der den var.
Jeg foreslår at vi går inn til Per i mørket og slapper av litt, og det var faen meg amazing! Når jeg la meg ned og lukket øynene, åpnet jeg de, akkurat med engang var det litt noia fordi jeg ikke kunne få oppleve bare mørke når jeg lukket øynene, men det gikk fort over etter universet bare bredde seg overalt og jeg bare fløt som om jeg fløy i verdensrommet.

Per snakket litt med Ola, og han roet seg en stund, helt til han sa han måtte bryte seg ut og oppleve tiden igjen. Vi forsøkte å overtale han til å bli, men til slutt løp han faktisk. Ingen av oss var i stand til å løpe etter, men antok at det skulle ikke gå så alt for galt, i og med at han bodde en liten km fra hvor vi var og er relativt ansvarlig.

Så vi fikk roet oss igjen, hadde masse rare dype samtaler om alt mulig rart mens man på en måte glitchet inn og ut av virkeligheten. Det gikk forresten bra med Ola, han løp hjem og la seg, fant vi ut neste dag.

Noe av det fineste minnet jeg sitter igjen med er at jeg "oppdaget" vann på nytt, helt ubeskrivelig haha. Ellers veldig intens, men koselig trip.

Har ikke skrevet så mange trip-rapporter, men håper denne var litt mer utfyllende enn min forrige.