Vil starte med å si at jeg har tatt flein 20-30 ganger og aldri opplevd badtrip før.
Det hele startet på et vors med gode venner hos en kamerat, jeg drakk lite alkohol for jeg hadde en tripp planlagt. Stemningen var god og jeg likte menneskene jeg var med.
Jeg spiser 5,8 gram med sopp som jeg skyller ned med en øl. Da det er gått rundt 30 minutt og jeg kan kjenne kribling i ben, kommer taxien. Jeg hadde glemt at vi skulle videre til meg, men tenkte at jeg skulle takle en kjapp taxi-tur på ca 10 min.
Det gikk delevis greit, jeg kjente sjåføren og stemningen holdt seg. Jeg skulle vise vei og satt fremme. Brøytestikkene langs veien så ut som fakler og jeg hadde litt på følelsen at jeg ledet alle til en eller annen seremoni, jeg tror jeg klarte å holde dette relativt for meg selv. Av en eller annen grunn føltes det ut som vi var vikinger.
Vi kommer hjem til meg og de andre drikker videre, nå har jeg mye hallusinasjoner og alt virker litt kaotisk. Jeg har gitt opp menneskeheten på en måte. Føler at jeg tar på meg en maske av godt humør med et ansikt av galskap under. Likevel klarer musikken og redde meg inn igjen, og jeg klarer å snakke mer med de andre.
En jente som var der spør om vi skal gå opp, jeg har mye kjærlighet i meg nå som jeg er i bedre humør og tenker at dette må deles. Vi svever opp på soverommet. I et slags hav av roterende yin-yangmerker setter vi i gang. Merkelig nok klarer jeg og prestere, men det gir meg ingenting. Jeg er likevel glad og kan nyte situasjonen, og det gjør tydeligvis hun og, for det fortsetter. For lenge, jeg føler at alle mine krefter er borte. Jeg kan ikke engang svette lengre. Angst, føler ikke at jeg kan si noe, og akten fortsetter.
Men vi kommer til et punkt der jeg er overbevist om at hjertet vil slå sitt siste slag, dehydrert og tom må jeg si i fra. "Jeg tror du dreper meg". Hun får en merkelig reaksjon å bykser ut, regner med at jeg så litt rar ut.
Heldigvis er det en kamerat som blir varslet å kommer til unnsetning. Satte på rolig musikk, åpnet et vindu og kom med vann. Tok riktignok et par timer, men jeg har aldri vært mer sikker i mitt liv på at jeg skulle dø. Min siste time var kommet.
Jeg har ikke skrevet mange rusrapporter, men ville dele denne.
Det hele startet på et vors med gode venner hos en kamerat, jeg drakk lite alkohol for jeg hadde en tripp planlagt. Stemningen var god og jeg likte menneskene jeg var med.
Jeg spiser 5,8 gram med sopp som jeg skyller ned med en øl. Da det er gått rundt 30 minutt og jeg kan kjenne kribling i ben, kommer taxien. Jeg hadde glemt at vi skulle videre til meg, men tenkte at jeg skulle takle en kjapp taxi-tur på ca 10 min.
Det gikk delevis greit, jeg kjente sjåføren og stemningen holdt seg. Jeg skulle vise vei og satt fremme. Brøytestikkene langs veien så ut som fakler og jeg hadde litt på følelsen at jeg ledet alle til en eller annen seremoni, jeg tror jeg klarte å holde dette relativt for meg selv. Av en eller annen grunn føltes det ut som vi var vikinger.
Vi kommer hjem til meg og de andre drikker videre, nå har jeg mye hallusinasjoner og alt virker litt kaotisk. Jeg har gitt opp menneskeheten på en måte. Føler at jeg tar på meg en maske av godt humør med et ansikt av galskap under. Likevel klarer musikken og redde meg inn igjen, og jeg klarer å snakke mer med de andre.
En jente som var der spør om vi skal gå opp, jeg har mye kjærlighet i meg nå som jeg er i bedre humør og tenker at dette må deles. Vi svever opp på soverommet. I et slags hav av roterende yin-yangmerker setter vi i gang. Merkelig nok klarer jeg og prestere, men det gir meg ingenting. Jeg er likevel glad og kan nyte situasjonen, og det gjør tydeligvis hun og, for det fortsetter. For lenge, jeg føler at alle mine krefter er borte. Jeg kan ikke engang svette lengre. Angst, føler ikke at jeg kan si noe, og akten fortsetter.
Men vi kommer til et punkt der jeg er overbevist om at hjertet vil slå sitt siste slag, dehydrert og tom må jeg si i fra. "Jeg tror du dreper meg". Hun får en merkelig reaksjon å bykser ut, regner med at jeg så litt rar ut.
Heldigvis er det en kamerat som blir varslet å kommer til unnsetning. Satte på rolig musikk, åpnet et vindu og kom med vann. Tok riktignok et par timer, men jeg har aldri vært mer sikker i mitt liv på at jeg skulle dø. Min siste time var kommet.
Jeg har ikke skrevet mange rusrapporter, men ville dele denne.
Savner dog en lengre og med informativ/detaljert rapport om hvordan opplevelsen var. Håper resten av kvelden var knall!