Til trådstarter: Hva gjør du hvis du sitter og tar noen utepils med venner som ikke kjenner din situasjon og noen påpeker en innkommende beib. Kommenterer du dama for å opprettholde inntrykket av normal hetrofili eller holder du kjeft?

Danielle: Jeg synes det er VELDIG imponerende at du Tar deg tid til å lese alle innleggene og svare med lange, gode svar. Det er bra at noen ikke bare står frem med legningen sin, men faktisk kjemper for at folk skal forstå den!
Men, nå har ikke jeg lest hele tråden, men mesteparten. Har ingen tenkt på det helt enkle argumentet at heterofile ikke forelsker seg i enhver dame de ser? Homofile forelsker seg ikke i enhver mann de ser, og dendrofile forelsker seg da ikke av hvet eneste eiketre de kommer over?!
Nå tenker jeg ikke på overgrep, som er tatt opp før, men rett og slett å forelske seg!

Reklame: Har du lest hele tråden og Danielles svar? Du må ikke være enig selvsagt, men det er litt rart at du omtrent benekter at det kan være medfødt akkurat som andre legninger. Bare fordi pedofili er en enveis tiltrekning som du sier, så betyr ikke det at tiltrekningen ikke er der eller at personen vil/må begå overgrep.

Når det gjelder DMS ... Homofili var også klassifisert som en psykisk lidelse i lang tid, mener det stod i DSM III i hvert fall. Nå er det viktig å huske at DMS-serien har et helvetes stort antall 'lidelser' og 'diagnoser', en av de nyeste som er vurdert for neste DMS (som kommer online og i tillegg får innspill fra psykologer verden over) er 'noen som drikker for mye kaffe hver dag'. Bare til ettertanke.

Igjen, kvifor er fantasier et problem? Har du aldri fantasert om å drepe nokon? Det er jo minst like uakseptabelt det. Men eg antar du ser på deg sjølv som psykisk frisk til tross for dei fantasiane?
Nei, og derfor kan dei ikkje leve ut fantasien sin. Men så? Så lenge dei ikkje begår overgrep så må dei få lov til å ha følelser og fantasier. Eg vil ikkje ha eit tankepoliti. I tillegg har eg en rar magefølelse av at åpenhet kan forebygge overgrep.
Synsing. Kva du måtte tvile på og ikkje er totalt uinteressant.
Homofili var ulovlig til fram på 70-tallet. At ting er definert i ei bok vil ikkje nødvendigvis sei at det er en velfundamentert definisjon, eller at den er korrekt. Ei heller at den er spesielt interessant for andre formål enn å diskutere nevnte bok si nøyaktighet.

Kanskje du til ei forandring skulle lese tråden og prøve å sette deg inn i argumentasjonen? For samtlige av innvendingene dine er slått ihjel et par ganger tidligere.

Mye av dette har allerede vært tatt opp, og det er fint hvis du setter deg inn i tråden før du kommer med såpass bastante påstander, men jeg vil bare bite meg fast i en ting: Handler homofili virkelig om to personer i et forhold som tiltrekkes hverandre?

Javisst, et homofilt samliv handler om to enkeltindividers preferanser som har møttes, men man er ikke mindre homofil om man ikke har en partner eller ikke har funnet en person man er tiltrukket til?

Homofile og bifile blir også hatet, slått, truet og drept. Det er ikke riktig at hverken homofile eller pedofile utsettes for den typen behandling, og jeg er selvfølgelig inneforstått med at det per i dag er et langt større stigma mot pedofile enn homofile og bifile. Likevel kan homofile være seg selve i den forstand at de kan leve ut sin seksualitet gjennom gjensidig samtykke. Du kan aldri være deg selv i en seksuell setting uten å gjøre noe som er galt, og det er ingens feil.

Det er ikke galt av foreldre å være beskyttende ovenfor sine barn med tanke på menneskene barna utsettes for. Å overføre meninger som at noen skulle synes pedofili er sykt og derfor må diskvalifiseres fra diskusjonen gjør ingenting for å konfrontere samtlige av de ubehageligere realitetene rundt pedofili som også må kunne diskuteres her.

Det som er absurd er til hvilken grad du velger å ignorere de aktuelle problemstillingene rundt at pedofile arbeider med barn til fordel for å avfeie det hele ved å usannsynliggjøre et tenkt scenario! Opplever du virkelig at det er så uproblematisk at pedofile arbeider med barn? Pedofile har også forutsetninger for å være blant de aller verste lærerne, og de trenger ingen. Jeg har allerede skissert et tydelig eksempel på hvordan det kan være problematisk. Du forstår ikke betenkeligheten i det hele tatt?

Jeg vet at alle pedofile ikke er like. Det er et faktum jeg bruker for å underbygge mitt poeng. Om alle var like trygge som du tydeligvis er hadde det jo ikke vært noe problem.

Er du sikker på at alle overgripere har kognitive eller andre psykiske forstyrrelser? Det er forskjell på overgrep av barn og overgrep av voksne fordi betingelsene for samtykke er annerledes for barn. Som Matthiesen sier vil det være et overgrep uansett hvor mye et barn tilsynelatende samtykker fordi de ikke kan samtykke. Da kan ikke overgrep mot barn og voksne sidestilles og det foreligger ikke det samme belegget for å hevde at alle overgripere har kognitive eller psykiske forstyrrelser (en påstand jeg uansett stiller meg sterkt tvilende til).

Jeg tror ikke det er fornuftig å la pedofiles behov for omgang med barn gå foran barns behov for trygghet. Ingen med fornuft ville satt en heterofil mann som var kjent for å være en potensiell overgriper til å konstant være rundt en flokk kvinner, ikke engang fordi vedkommende hevdet at han ville ha vanskeligere for å ikke begå overgrep om han ikke fikk lov å være rundt de. Pedofile må finne en mer akseptabel måte å håndtere hverdagen på.

Det finnes dessuten flere eksempler på at ressurspersoner i arbeid med barn er overgripere: En jobbet for Redd Barna, en jobbet med gatebarn i Brasil og en jobbet med å forebygge nettopp overgrep mot barn. Dessverre.

I tilfellet jeg beskrev med han som forgrep seg på en ung gutt var det slik jeg har forstått det ikke kun seksuell tenning inni bildet, men også en form for kjærlighet fra mannens side. Han har dessuten også fortalt at han er pedofil. Det finnes altså pedofile overgripere.

Jeg er ikke overbevist om at pedofili er en legning på lik linje med heterofili, bifili og homofili. Disse tre legningene har det til felles at de innbefatter seg med menneskers kjønn. Premissene for at pedofili skal kunne reknes som en legning av samme type som de tre tidligere nevnte legningene ble postet av ivioynar her og de er ikke nødvendigvis vanntette:

• Heterofili er normen, så det er vanskeligere å diskutere følelsen medfødthet utifra det utgangspunktet. Der er derimot ikke alle homofile og bifile som hadde en opplevelse av å være født med legningen sin. Dessuten kan også parafilier enten oppleves eller ikke oppleves som å være medfødt.
• Parafilier som sadomasochisme er også vanskelige eller umulige å forandre.
• Hva som menes med at "en legning går på tiltrekning mot generelle karakteristikker heller en svært spesifikke" eller hvordan pedofili oppfyller kriteriene er ikke klart. Ekskluderer betingelsene samtlige av de andre parafiliene?

På tross av sine symptomatiske likhetstrekk kan pedofili skille seg i at det bunner i en preferanse av alder, og kan således ha et nærere slektskap til øvrige parafilier som zoofili og dendrofili (som også innbefatter romantiske følelser). Heterofile, bifile og homofile kan dessuten ha andre parafilier som f.eks sadomasochisme. Dette sammenfaller med hvordan man som pedofil også kan tenne på voksne.

Jeg vil med dette ikke uten videre gå med på at pedofili er en legning av samme type som heterofili, bifili eller homofili. Om det er en forskjell i hvordan pedofile forelsker seg vet jeg ikke. Jeg vil heller ennå ikke kalle pedofili en psykisk lidelse.

Cadex: Jeg skal prøve å komme tilbake til deg etterhvert, men du endte opp med å bli nedprioritert fordi vi ihvertfall i grovere snitt virker å være enige. Håper det ikke tolkes negativt!

Danielle skal få svare på denne selv også, men jeg vil bare skyte inn at jeg er enig i at det er mindre problematisk at en åpen pedofil jobber med barn, enn at en pedofil som lever i skjul og skam gjør det. Personlig ville jeg heller overlatt mitt eget barn til en barnehageonkel som var åpent pedofil, men virket som en bra fyr, enn en heterofil fyr som jeg ikke likte.

Det er dette som er litt paradoksalt. Jeg mener at pedofilien er en legning. Når jeg sier det er det folk som sier: Det er faen meg ingen legning, det er en lidelse!

Men så kommer de som plutselig sier: Ikke la pedofile gjemme seg bak ved å kalle det en sykdom!

Jeg vil først takke deg for du anerkjenner pedofilien som en legning, og ikke en lidelse. Og jeg er enig i at det faktisk kan være sånn for noen, at de "bruker" diagnosen som en del av det å legitimere et overgrep. Hvis pedofile ser på pedofilien sin som en lidelse, kan noen oppleve en ytre locus av kontroll, altså at de ikke har valget. "Jeg forgriper meg fordi jeg er syk".

Pedofili bør regnes som en legning, for å ikke sykeliggjøre pedofile, og for å i større grad gi pedofile et større ansvar for sine handlinger. Det jeg ikke er enig med deg i, er at man skal dømme og fryse ut. Det er jo det som er årsaken til mange av overgrepene som skjer, så det er den farligste tanken du kan ha.

Godt spørsmål Jeg holder nok kjeft nå som jeg har blitt mer bevisst på min legning. Men før så spilte jeg med.

Det er forresten et stort savn og kunne kommentere jenter som jeg liker til kompiser.

Takk for det!

Jeg kan bekrefte at det er sånn med pedofile også. Vi forelsker oss absolutt ikke på alle barn. Noen vekker en en ubeskrivelig stor følelse i meg, mens andre vekker ingen følelser i meg igjen. Akkurat som hetro/homofile!

Det kan du nå enda gjere Du ser forsatt en dame, og du ser jo om hun er fin or not Så kan jo enda kommenter til dem, så blir dem bevist på hun

Du mener at pedofili er en psykisk lidelse. Hvordan vet du det? Selv om det står i diagnosehåndbøkene, hvordan vet DU at det er en psykisk lidelse?

Jeg tror ingen her har sidestilt pedofili med homofili. Å sammenligne og sidestille er 2 forskjellige ting. Alle legninger kan jo sammenlignes.

Du er opptatt av å diagnosere oss tydeligvis. Kan du da forklare hvordan jeg ble pedofil når jeg ikke har vært utsatt for overgrep, og vokst opp med masse kjærlighet fra foreldre, slekt og nære venner alltid? Forklar da hvordan jeg som 7-åring falt pladask for en 2-åring, og at jeg opp gjennom hele livet da har vært pedofil?

Så spør: Hva er alternativet til å akseptere pedofile?

Hvorfor er det mindre problematisk at en åpent pedofil jobber med barn enn en skap-pedofil? Såfremt ingen er klar over at sistnevnte er pedofil, vil det jo ikke utgjøre noen forskjell i praksis, annet en at benevnte kanskje er i en litt mer bekvem posisjon om han slipper å skjule det.
Jeg ser heller ikke problemet med å overlate et barn til en pedofil i en slik situasjon, men man bør være skeptisk til hvem man overlater sitt barn til uansett, og dersom du føler du kommer i en slik situasjon vil sunn fornuft være å ikke overlate ditt barn til noen av disse. Man kan ikke bare akseptere pedofili på samme måte som homofili. Skal man si at det er normalt å ha en drift mot mindreårige bare man holder det for seg selv. Dersom man ikke kan utfolde sin drift på grunn av lovverket må det jo være et avvik. Det er jo i bunn og grunn sinn det er snakk om, og sunn fornuft sier at man ikke overlater sine kjære til personer med et sinn så ukjent fra seg selv.

Det må ikke misfortåes med at jeg har noe personlig mot pedofile, og tar sterk avstand fra den banale skittkastingen mot det de er redde for. Det jeg vil frem til at dette er et såpass ømtåelig emne at det uansett blir feil både å mene det ene og det andre om mn skal ta alle hensyn

Kan det ikkje? Nei ok, så la oss sidestille legning og legning. Dei aller fleste heterofile greier jo heilt utmerka å styre lystene sine. Får du erigrert penis kvar gong du går forbi ei kvinne på gata? Får du lyst til å voldta personer du ser?

Vi er utstyrt med rimelig god impulskontroll, og eg ser ikkje kvifor den skal vere vesentleg dårlegare for pedofile enn for andre? Eg ser argumenter for å unngå at dei jobber med unger, men det er et lite stykke fra det til å kalle det en sjukdom.
Seier du. Det er plenty med folk der ute som hevder at homofili er sjukdom som kan kurerast, men det vil ikkje sei at vi skal eller bør høre på dei.

Så - kvifor er det noko galt med tankane has, så lenge han er i stand til å unngå å omsette fantasier til handling?
Psykiske lidelser er ikkje hard og fast vitenskap som en del anna innen naturvitenskapen. Definisjonane er resultat av kategorisering, der en seier at pedofili er en lidelse. En kan argumentere for kvifor det er det, og ein kan argumentere mot det. Men å vise til at det står i ei bok er ikkje eit spesielt godt argument.

Så min påstand er at i motsetning til mykje annan vitenskap så kan diagnosar innan psykologien i høgste grad diskuterast.

Får du instinktivt erigert penis når du ser en attraktiv dame? For vanlige, oppegående, postpubertale mennesker er ikke dette normalt. Hverken for heterofile eller homofile, og jeg antar at det samme gjelder pedofile.

Forresten kan slike innledninger ("kjære deg vennen") oppfattes rimelig nedlatende med mindre du er vedkommendes mor. Bare så du er klar over det i fremtiden.

Akkurat det har du ikke tenkt godt gjennom. Å kriminalisere tanker ville fått så ubegrensede konsekvenser at ingen ved sine fulle fem kan være for noe slik, så lenge de er bevisst på de uungåelige følgene. De aller fleste av oss, om ikke alle, tenker tanker som andre ville funnet både støtende og forstyrrende, og vi ville endt i kasjotten alle som én.

Det er i høyeste grad diskuterbare definisjoner. Hvis det at det står oppført slik nå må medføre at det stemmer, så vil det si at siden homofili tidligere var definert som en psykisk lidelse medføre at det var korrekt da. Og hvis det var korrekt da, så må det nødvendigvis være korrekt nå.

Det er i grunn ikke så nøye hva det er definert som. Selv om noen vil kalle det en psykisk lidelse, så må vi forholde oss til hvordan det oppleves og fungerer. Og da spiller definisjonene veldig liten rolle. Er det medfødt, så må vi forholde oss til det. Er det umulig å endre, så må vi forholde oss til det. Er de like motvillige til å begå overgrep som andre, så må vi forholde oss til det også. Og vi må følgelig behandle de deretter, og ikke minst behandle de som individer og ikke som "en forkastelig gruppe med onde og psykisk syke potensielle overgripere".

Nå synest jeg du er litt inkonsekvent i formuleringene dine. Hvorfor synest du ikke pedofile skal jobbe med barn, ettersom du gir meg inntrykket av at man kan sidestille hetrofile med pedofiles kontroll på impulser? Dersom du ser problemstillingen med at pedofile skal jobbe med barn, må du vel på et eller annet plan se at pedofili er galt?

"Ingen kan straffes for sine tanker". Det er et godt utsagn. Men dersom man ser på seksualitet og seksuell tilfredstillelse (ref. Freud) som et mennesklig behov, vil jo en pedofil alltid strebe etter å ha sex med et barn.. Eller er jeg på feil planet nå?


Bokstavelig i tolkningen din? Derfor jeg valgte å sette "tankepoliti" i anførselstegn. Jeg snakker ikke om kriminalisering. Jeg snakker om at det skal blinke en varsellampe når noen forteller at de er forelska i din 2 år gamle datter.

Å gjennomføre overgrep er per definisjon galt ja. Og i mine auge blir alle seksuelle tilnærminger til barn overgrep. I motsetning til t.d. heterofile og homofile som kan utføre seksuelle tilnærminger uten at det treng vere overgrep.

Eg sa heller ikkje at eg meinte at det var god idè å holde dei unna slike yrker, men at eg definitivt ser grunnen til at folk argumenterer for det.
På linje med at du alltid vil strebe etter sex ja, men som sagt har mennesker impulskontroll, og er fullt ut i stand til å leve utan sex med andre enn seg sjølv og sine fantasier, og eg ser ikkje det ekstreme problemet i at nokon runker til fantasiane sine.

Så ja, du er på feil planet fordi du ser ut til å anta at fantasi = handling.
Og eg stilte spørsmål ved om kven du er som gir deg sjølv rett til å definere dei varsellampene. Mord er ille, men like fullt tenker dei aller fleste på muligheta - som en fantasi. Bør ikkje det få ei varsellampe eller tre til å blinke? Eller kva med seksuelle fantasier som inneber overgrep? Har du aldri hatt dei fantasiane?

Jeg tenker at vi må slutte og tenke at legning definerer hva slags type menneske vi er. Er pedofile mer slemme enn homofile? Er hetrofile mer uærlige enn pedofile? Hva har legning med personlighet å gjøre?

Som en av de jeg stod frem til, som er 2-barnsfar, sa: Det handler om personen, ikke legningen.

Det virker som du argumenterer utifra Danielles påstand om at det er vanligere at heterofile forgriper seg på barn enn at pedofile gjør det. Danielle sier selv at en kan være både heterofil i tillegg til pedofil, men differensierer mellom heterofile med pedofili og heterofile når man diskuteres overgrep, og alltid ved å ekskludere overgriperne fra å betegnes som pedofile. Det er ikke uten videre rimelig og jeg kan ikke uten videre godta argumentet på de premissene.

Jeg hater ikke pedofile. Jeg også ville foretrukket at en åpent pedofil som selv sier vedkommende frastår fra sex med barn passet på barnet mitt, fremfor en som lever med sin pedofile legning i skam og hemmelighet. Jeg ville videre også foretrukket å ha barnet mitt hos denne pedofile personen som jeg kjenner og liker fremfor en ikke-pedofil som jeg ikke liker. Men dette er utopi og bare tilsynelatende relatert til det faktiske tema.
Problemet er at det ikke funker å sidestille ditt barns trygghet i de to scenarioene at 1) en pedofil mann lever i skam med sin tenning og 2) at du ikke liker en heterofil mann. Dessuten, du ville ikke mislikt alle pedofile menn som lever i skjul og skam, og ikke alle heterofile menn du ikke liker ville forgrepet seg på barn. Det er ikke urimelig å anta at du kunne like en som har forgrepet seg på barn og mislike en pedofil (både åpen og lukket i skam). Og ingenting av det nevnt her er en god indikasjon for ditt barns trygghet i en reell situasjon.

Faktisk argumenterer Danielle selv indirekte for at pedofile har dårligere impulskontroll for å forgripe seg på barn gjennom betingelsene for at en pedofil lettere skal kunne la være å begå overgrep.

Unnskyld meg, men nå må du slutte og drive vranglære her!

At pedofili er definsert som en lidelse er IKKE bygget på medisinsk og psykisk forskning, og ALLE forskere på området diskuterer dette, og de er IKKE enige. Jeg blir så lei av sånne som slenger ut postulater uten å ha lest en eneste setning fra faglige tekster om pedofili.

Jeg ber deg derfor slutte og delta her hvis du skal fortsette å komme med uttalelser som du ikke har peiling på.


Du er på riktig planet, men du har ikke kjennskap til pedofili rett og slett. Det kan du vel være ydmyk nok til å innrømme? Selvsagt vil ikke en pedofil alltid strebe etter å ha sex med barn. Herregud...

Nå mener jeg ikke å svare for slashdot, men for min del kan jeg se betenkeligheter ved at pedofile får jobbe med og håndtere nakne barn. Nå har jeg ikke barn selv, men jeg kan se for meg at jeg hadde funnet det ubekvemt hvis en pedofil person skulle håndtere mitt nakne barn, akkurat som jeg ville funnet det ubekvemt hvis en mannlig heterofil lærer skulle håndtere min nakne samboer. Man kan jo sammenlikne det med at en gynekolog ikke har noen seksuelle følelser rundt sitt arbeid (som ble brukt som analogi tidligere i tråden), men denne personen har utallige år med medisinsk utdannelse og erfaring, samt en teknisk tilnærmelse og interesse. En barnehageonkel derimot, trenger plettfri vandel og evne til å skrive en jobbsøknad.

Man har jo allerede regler og normer som sørger for at mannlig skolelærere ikke normalt har tilgang til jentegarderoben og omvendt, så at det settes begrensninger også for pedofile er ikke nødvendigvis fullstendig urimelig.

Jeg har ingen fullstendig klare og bastante standpunkter hverken for eller mot at pedofile får behandle nakne barn, men finner betenkeligheter ved det, og heller nok litt mot en begrensning i slike tilfeller. At en pedofil får jobbe som lærer, eller på annen måte jobbe med barn, for eksempel, ser jeg ingen problemer ved. Og det betyr på ingen måte at jeg anser pedofili som noe "galt" slik du tenker på det. Jeg hadde heller ikke nølt et sekund med å la en av mine gamle kompiser passe mitt barn selv om han/hun skulle stått frem som pedofil.

Da må du være mer spesifikk, da. Hva mener du med at "det skal blinke en varsellampe"? Hva skal konsekvensene være? Skal det være lov å holde det for seg selv, men få juridiske konsekvenser hvis du kun forteller hva som er et faktum? Hva er det egentlig du mener?

Hvem er det som har peiling på akkurat dette da?
Og kan du bekrefte at dette ikke er en lidelse for en person som har disse følelsene som pedofili har?
Det at det så mye uenighet i forskningen ang dette temaet er vel at de ikke har forsket lenge nok til å hvite hva dette kommer av?

Jeg sier ikke at det IKKE finnes pedofile overgripere. Men fakta er at de fleste er hetrofile. Derfor har samfunnet et hetrofil-problem, som man burde gjort mer for å finne ut av. Så for å sette det på spissen kunne jeg spurt dere: Dere som er hetrofile, hvordan i all verden kan dere forgripe dere på barn??

Jeg som er pedofil elsker barn av hele mitt hjerte, og finner meg ikke i at hetrofile forgriper seg på barn. Heller ikke pedofile som forgriper seg selvsagt.

Når det gjelder din siste forståelse av det jeg mener, så er det ikke helt riktig. Pedofile har samme impulskontroll og viljestyrke som personer med andre legninger. Igjen må jeg poengtere at folks legning ikke har NOE med personlighet å gjøre. Men grunnen til at en del pedofile mister kontrollen, er fordi de utvikler psykiske forstyrrelser fordi de aldri har fått snakket om det, og følelsen av samfunnets hat.

Ingen har fasiten på pedofili, men det finnes jo forskere, terapeuter og psykologer rundt omkring i verden som har gjort et godt stykke arbeid for å forstå omstendighetene omkring pedofili. Jeg reagerte på at en her kom med påstander som han har null faglig forankring for å si.

Det er ikke forsket nok på det, men ingen vet hva homofili kommer av heller. Dette vil nok være et mysterium for alltid.

Problemet med sammenligningen med homofili som kommer opp en del her er jo ikke helt bra. Som kjent var homofili sett på som kriminelt for en del år siden mange steder i verden. Nå har vi kommet dit hen at homofili er ganske aksepter i samfunnet, da er også det å utøve sin seksuelle drift også aksepter for homofile. Vil vi dit hen med pedofili?
Å bruke psykisk lidelse eller legning er også litt vanskelig siden en psykisk lidelse er et så vidt begrep at det godt kan romme en legning dersom man mener legningen er feil.

Hvordan merker man tiltrekkelsen til mindreårige? Når blir man klar over dette? Hva ligger bak tiltrekkelsen? Er det ønsket om å være en foreldrefigur? Det er bare vill gjetting, men skal man forsvare det som en legning må føle kall på en rolle og en identitet man ikke kan oppnå med det motsatte kjønn i foreldrerollen. Forplantningen, det som gjerne kalles urinstinktet. Er ikke det eksisterende?

Hvordan skal man kunne si at det ikke er en lidelse, når man hevder en legning som i praksis bryter med lover og normer. Da må man si at grunnpillarene i samfunnet er feil. det er vel strengt tatt et avvik fra normen, og siden det er ekskluderende kaller vi det en lidelse. Skal man akseptere folk med sterke personlighetsforstyrrelser og late som det er helt normalt så lenge de ikke vil noe annet? Hvem skal bestemme hvor grensen mellom psykologi og fysikk går? Hva er arv? hva er miljø? skal vi ikke sette grenser?
Jeg sliter litt med å bare akseptere pedofili.Det er jo greit at de finnes, så lenge de ikke praktiserer. Jeg kan ikke ønske de alt godt, da det innebærer fullbyrdelse av deres drift, noe jeg ikke aksepterer. Jeg ønsker de heller ikke noe vondt.. så ja..

Jeg er i stor grad enig i det du sier, men jeg vil ikke si det er gitt at en akademisk utdannelse/teknisk tilnærmelse nødvendigvis gjør en gynekolog mindre seksuelt opphisset av å se et underliv på noen h*n finner attraktiv. Det er vel i større grad instinkt og lyster som er ekstremt individuelle blant alle mennesker.

Ja, helt klart. Det kan godt være mange gynekologer som er engasjert i jobben sin på flere nivåer for alt jeg vet, men det var dette som tidligere ble brukt som eksempel for å forklare hvorfor pedofile ikke nødvendigvis føler opphisselse av å håndtere nakne barn. Jeg ville kun poengtere at den analogien har brister.

Vi kan definitivt ikke sammenligne homofili og pedofili. Da må vi også sammenligne andre lidelser også da? Noe som vi ikke kan gjøre her.
Og som zOp også sier vi kan ikke akseptere pedofili som på samme måte som vi akseptere homofili. Merkelig tanke spør du meg? Og jeg er veldig enig i det zOp skriver her. Jeg kan definitivt ikke akseptere denne legningen som pedofili har. Sorry vist jeg sårer noen...

Det er ingen her som har sagt at voksne skal få lov til å ha sex med barn. Det er ikke det aksept for pedofili handler om rett og slett.

De fleste pedofile oppdager dette når de er mellom 14-16 år. Men selv om det er først da de fleste innser det, vil de fleste kunne se tilbake på "pedofile minner" mye tidligere. For min del er det første minnet da jeg var 7 år.

Det du sier om lidelser er jo helt absurd. Du mener at alt som ikke er normal skal kalles en lidelse? Det er i så fall skremmende tanker du har, og sier kanskje mer om ditt syn på verden.

TS: Du sier flere plasser at du har prata med andre pedofile. Jeg blir litt nysgjerrig på hvor du har kommet i kontakt med de? Finnes det egne forumer for pedofile som ikke også inneholder ulovligheter? Har du andre venner som er pedofile?

Dette syns jeg er litt interessant. Hvordan oppfatter du degselv som pedofil mens du enda er barn/ungdom? Handler det om hvordan du ikke ser på eldre kvinner og/eller utviklingen dine jevnaldrende gjennomgår som attraktiv? Og har du på noen måte et indre ønske om å rømme tilbake til barndommen – da du selv var et barn?

Selvfølgelig kan man sammenligne legninger? Vet du hva ordet sammenligne betyr?

Hvorfor kan du ikke aksepterer pedofile? Selvsagt sårer det!

Noen av de har jeg kommet i kontakt med gjennom blogger de har hatt. Dette er pedofile i Sverige. Mens de norske har vært gjennom tråden her, og en annen tråd jeg har hatt. Disse har vært i alderen 16 til 50, og en kvinne bl.a.

Jeg er ikke med i noen pedofile forumer/nettverk.

En 10-åring som forelsker seg i en 5-åring vil ikke tenke ordet "pedofil", og vil antakeligvis ikke tenke over aldersforskjellen i det hele tatt. Og i de fleste tilfeller vil ikke dette ha noe med legning å gjøre. Men når man i alderen 14-16 år kommer i puberteten og etterhvert også blir ferdig med den, oppdager man at man liker barn som ikke har kommet i puberteten. Da blir etterhvert jevnaldrene jenter uinteressante. Hvilken legning vi har er ferdig bestemt innen vi er 10 år, men vi er for unge til å skjønne det. Men når puberteten kommer blir dette tydelige for de som er født med/utviklet en pedofil legning.

Jeg savner å være et barn uten de store forpliktelsene voksen-livet har, men det er ikke noe stort indre ønske om å rømme tilbake barndommen. Jeg trives jo veldig godt med den alderen jeg har nå også.


Du viste til 3 overgrepssaker, og da spissformulerte jeg meg litt. Poenget er at pedofile mennesker ikke kan lide pga noe NOEN har gjort. Skulle samfunnet vært slikt hadde vel hetrofile mennesker vært utryddet for lenge siden.

Her er statistikken over overgriperens forhold til barnet. Statistikken er basert på overgrep blant norske barn. Statistikken viser 2 tall for hver kategori. Det første tallet viser overgrep uten at det har vært berøring av kjønnsorgan/samleie. Dette kan f.eks. være beføling andre steder, nettovergrep, og annen seksuell atferd. Det andre tallet er overgrep hvor det har vært kontakt med kjønnsorgan og/eller samleie.

Foreldre: 3.6% og 6.4%
Steforeldre: 0.8% og 1.5%
Søsken: 3.4% og 7.4%
Besteforeldre: 2.5% og 4.9%
Andre slektninger: 7.6% og 14.7%
Autoritetspersoner (lærere, leger etc): 1.7% og 1.5%
Andre kjente: 40.6% og 51.5%
Ukjente: 39.7% og 12.2%

Som dere ser, er det mest "andre kjente". Dette vil være venner, naboer osv. som barnet kjenner/vet av. Ukjente er f.eks. ved nettovergrep/camsex/møte noen fra nettet/fremmede som forgriper seg ute osv.

Overgrep begått av lærere er så og si minimalt, og er derfor overdrevent diskutert i denne tråden. Foreldre er faktisk verre.

Jeg har aldri ment at pedofile som OGSÅ er hetrofile lettere forgriper seg. De fleste barneovergripere er hetrofile, IKKE pedofile. Og da snakker jeg ikke om hetrofile som OGSÅ er pedofile.

Kognitiv forvrengning har ingenting med affekt å gjøre. Hetrofile barneovergripere handler derimot oftere i affekt, mens affekt er sjeldent å finne blant pedofile overgripere. Kognitiv forvrengning og affekt er egentlig 2 motpoler.

Dette blir noe sirkulært. De "skap-pedofile" har lavere impulskontroll, og derfor skal ikke pedofile tillates å jobbe med barn, er det jeg forstår ut av det du skriver. Men et forbud mot at pedofile skal få jobbe med barn vil jo kun gå ut over de som er åpent pedofile, og dermed har den nødvendige impulskontrollen, og ikke de som det uttales at er den faktiske sikkerhetsrisikoen.

Jeg synser bare for å vise hvordan ting generelt fungerer i hverdagen, og hvorfor jeg har problemer med å plassere pedofile. Jeg prøver å vise at jeg kan være åpen, men jeg må kunne plassere en person på en fungerende plass i samfunnet, dersom jeg skal kunne godta at slik er det.

Jeg sier ikke at alt som ikke er normalt er en lidelse. Siden vårt sinn er såpass nyansert og påvirket av miljø må vi operere med et ganske stort slingringsmon når vi skal "definere" normalt. Jeg sier det igjen, at siden den ønskelige levevei for en pedofil er såpass langt unna denne definisjonen siden den i praksis bryter med en av våre moralske grunnpillarer. Hvordan kan man da si det er normalt? spesielt siden vi har mange lidelser som ikke utmerker seg på langt nær så mye. Hvorfor er det greit å kalle det de har for lidelse?
Det er ikke et angrep på pedofile, men slik jeg ser det den eneste mulige måten å diskutere et slikt tema dersom man ikke bare skal forholde seg til hva man har lært at det skal være

Men hva er det som bryter med vår moral? Jeg føler at du sikter til sex med barn.

I både Norge og Sverige nå jobbes det for å fjerne pedofili som en lidelse (og helt sikkert i andre land også). Det vi foreslår overfor Helsedirektoratet, er en endring av ordlyden, slik at "pedofili" erstattes med "overgrepstanker- og atferd" mot før-pubertale barn.

Når Helsedirektoratet i februar i år tok bort BDSM, fetisjer og transvestisisme fra registeret så var årsaken: Disse personene føler seg stigmatiserte ved å bli diagnosert som psykisk syke, og det finnes ingen moderne vitenskapelige metoder som kan bekrefte at deres seksualitet kan kalles lidelse.

Dette ble altså i år tatt bort fra registeret, etter at de ble presset av personer som organiserte seg for å få dette fjernet. Ingen i den organsisasjonen var pedofil, derfor ble det heller ikke den gang kjempet for at pedofili også skulle bort. Men det blir det altså arbeidet for nå.

Hvor har du disse tallene fra og hva med resten av de undersøkelsene og statistikkene du har referert til i denne tråden?

Lærere var det du selv som brakte på banen, Danielle. Jeg prater om alle som arbeider med barn.

Jeg har forstått at du ikke har ment at pedofile som også er heterofile forgriper seg oftere på barn. Uten å ha hatt adgang til undersøkelsen du henviser til for å underbygge påstanden om at det er flest ikke-pedofile heterofile som forgriper seg på barn velger jeg å kompromisse med min tolkning. Om vi skal anta at det i det hele tatt foreligger en undersøkelse som sier noe om heterofile barneovergripere vil jeg ikke uten å først ha sett på undersøkelsen kunne godta at det er ikke-pedofile som har begått overgrepene. Det synes jeg ikke at noen andre bør gjør heller da det setter en presedens for diskusjonen som kan være feilaktig.

Hva er det du referer fra når du sier at "heterofile barneovergripere" oftere handler i affekt, mens affekt er sjeldent å finne blant pedofile overgripere? Hva betyr det at disse "heterofile barneovergriperene" handler i affekt mens de pedofile overgriperne ikke gjør det?

Jeg ser også det problemet. Det er også noe jeg kommenterer i slutten av innlegget mitt.

Det eksisterer flere faktorer i sammenheng med deres impulskontroll enn at pedofile ikke skal tillates å arbeide med barn, og det må også tas i betraktning. Pedofiles frelse avhenger ikke av å få lov til å arbeide med barn. Som jeg har sagt tidligere mener jeg at det ikke er fornuftig å la pedofiles behov for omgang med barn gå foran barns behov for trygghet.

Oppi det hele er jeg selvfølgelig klar over at dette ikke er noe som kan reguleres. Ikke synes jeg det er ønskelig at det skulle kunne reguleres heller, for implikasjonene av noe sånt ville fort kunne bli svært Orwellianske. At det ikke er mulig eller akseptabelt betyr likevel ikke at det ikke ligger nærmere det som er riktig enn det som foreslås her.

Ja, sex med mindreårige eller da i det hele tatt ha et forhold til en mindreårig er vel generelt ikke akseptert. så selv om man ikke følger sin drift, må man nødvendigvis føle seg litt utenfor siden man egentlig trakter etter å leve et liv som innebærer noe samfunnet rundt deg absolut ikke aksepterer. Det skal ikke være normalt å føle at en lever på siden av et samfunn. Det er den biten jeg sliter med.

Jeg skjønner jo at det er sårende å bruke ordet lidelse. alle som fikk slengt etter seg at man hadde en sinnslidelse siden man er som man er vil fæle seg utenfor. Jeg tenkte kanskje heller ikke gjennom uttrykket før jeg brukte det ser jeg nå, men jeg mangler et ord for psykiske fellesnevneren for pedofile for å vise at alt kan generaliseres ned til forskjellige sinnstilstander, der man har normen som har vært stammen og stått sterkest i menneskeheten så lenge vi vet dog variert en del av miljø, og som sier hva man kan gjøre og ikke, og hva som er normalt og ikke.

Det at man fjerner dette fra registeret over lidelser er gjerne også et utrykk for den sosialliberalistiske verden vi lever i. selv om det er positivt at det er blitt fjernet, så tror jeg ikke det er fordi de fleste synes det er normalt. Vi er blitt flinkere til å inkludere, men det henger liksom noe i luften uansett når det er snakk om emner som skiller seg veldig ut.
Alt i alt er det bare ord? påvirker det vår at slikt ikke lengre er klassifisert som en lidelse? Kanskje gradvis littegrann, men kan vi komme utenom at pedofile har sin tankegang på hvordan det skal være? Vil det ikke alltid finnes et gap der mellom samfunnet generelt og pedofile, som kun kan minske dersom det blir gradvis mer akseptert å ha et forhold til barn?

Slik jeg ser det kan jeg leve og være fornøyd med at det finnes pedofile, og at det er helt normalt så lenge de ikke bryter våre best imprentede normer og lover. Normer og lover er ikke konstante, men her er det snakk om et sensitivt tema. ( Jeg tenker fortsatt ikke bare på sex. ) Det jeg ikke kan skjønne er hvordan pedofile kan føle seg fullstendig inkludert når dete gapet finnes og da forsatt ha følelsen av et fullverdig liv

Dette tror jeg mange her er interessert i å lese.

http://www.tvo.org/theagenda/resourc...ilia%20MRI.pdf
Er vel typisk en av undersøkelsene det er snakk om, i tillegg til at pedofile ofte scorer dårligere på IQ-tester og lignende (men dette kan selvsagt være en falsk korrelasjon, hvor intelligensen er mindre realisert som en følge av at gruppen er mer utsatt for depresjon ol. og dermed blir mindre intellektuelt stimulert av et velfungerende yrkesliv og utdanningsløp)

Dersom pedofili er en medfødt legning, nå beveger jeg meg virkelig dypt vann her, og prøver å lage et virkelig grovt bilde av hvordan mitt syn på sinn er og kommer helt sikkert til å støte noen, hvordan skal man da trekke en parallel til de aksepterte legningene? Det er vel mer eller mindre akseptert at tiltrekkning til kjønn ikke er konstant, og at heterofil-bifil-homofil er en skala. Er dette et ikke-eksisterende element hos pedofile eller er pedofil en del av den skalaen, varier tiltrekkningen i så fall også mot menn og kvinner hos pedofile. Om ikke, overkjører pedofili legningen de legningene vi kjenner til fra før fullstendig? jeg ser gjerne for meg at det er stor forskjell på de som utnytter sin situasjon for å overgripe et lett "bytte" og at noen føler en tiltrekning mot barn, men er noen av de i det hele tatt i nærheten av en legning. Å bli tiltrukket av den enkle barndommen, og ha kontakt med andre barn høres mer ut som en adferd, noe som gjerne forandres drastisk i løpet av et liv og er vel stort sett basert på miljø. Dersom man ser medfødte likhetstrekk på pedofile, hvorfor bygger det opp under påstanden om en legning? hva ser man på som gode likhetstrekk og hva er misdannelser? Jeg ønsker ikke å angripe noen, bare ha objektiv informasjon set utifra et evolusjonsmessig ståsted. og jeg sier ikke at man skal hele den ene eller andre veien. Dessverre finner jeg dårlige erstatninger for alle de negative ordene jeg bruker for å beskrive, noe som sannsynligvis skaper en uønsket undertone.

Mulig det er jeg som har et forvrengt verdensbilde og missforstått både det ene og det andre, men slik jeg ser det må jeg kunne plassere slike ting før jeg kan akseptere det. Å "bare akseptere at slik er det" kan jeg ikke forstå..
Skal man bare akseptere dette? Unngå å prøve å få bitene til å passe for å unngå å såre andre? Er dette den korrekte måten mennesker skal leve siden om side på?
Dersom det er korrekt må dere absolutt fortelle det, da jeg får mye å ta tak i.

Jeg rekker ikke kommentere så mye mer nå i kveld fordi jeg har en stor ting på jobben som jeg må fullføre. Men jeg ville bare si at det ikke finnes IQ-tester gjort av pedofile. Det du sikter til er IQ-tester gjort blant barneovergripere. Dette betyr at testene inkluderer hetrofile, homofile og pedofile.

hei mener å huske du skrev noe om en artikke på nrk om pedofile. kunne du linket til den hvis det var tilfelle?

Selvsagt er det ikke normalt, men må en fjerning av definisjonen av pedofili som en lidelse medføre at pedofili "blir normalt"? Vil ikke pedofiliens normalitet være basert på andelen pedofile i samfunnet, og ikke vår kunstige kategorisering? Og i så fall, vil ikke denne graden av normalitet i utgangspunktet og i realiteten være utenfor vår kontroll? Det kan virke på meg som at et ønske om å kategorisere pedofili som en "psykisk lidelse", "mental forstyrrelse", "kognitiv svikt" etc. kun er et forsøk på distansering. Det er lettere å forholde seg til pedofile som sosiale og seksuelle utskudd som rett og slett "hører til" på siden av samfunnet, enn som helt vanlige mennesker som har en seksuell og følelsesmessig orientering som ikke kan følges uten å bryte veletablerte etiske grenser. Det siste medfører et behov for bevisstgjøring, handling, og ikke minst at man må forholde seg til dette i det daglige, mens det første strengt tatt ikke medfører mer enn at vi beholder de fordommene og det hatet vi har, og både sidestiller de med, og anser de som, seksuelle overgripere.

Videre, hva er egentlig "normalt", rent konseptmessig? Det som anses å være "normalt" er de trekkene som en vesentlig del befolkningen har til felles. Normalitet er ren statistikk — hverken mer eller mindre. Og med det i tankene, hva er da "unormalt"? Det må nødvendigvis være trekk du ikke deler med noen vesentlig del av befolkningen. Og er det feil, eller i det hele tatt negativt, i seg selv? Man må huske det at det er unormalitetene evolusjonen har benyttet for å få oss dit vi er i dag. Med det mener jeg ikke å påstå at pedofili er noe evolusjonært fortrinn, men at å bedømme noe eller noens verdi ut i fra dets eller dens normalitet er totalt ugyldig. Det er unormalt med CP, men er det da "feil" og mindreverdig? Det er unormalt med misdannelser, men er det "feil" og mindreverdig? Det er unormalt å aldri være syk også. Og det er unormalt å være jøde. Er dette "feil" og mindreverdig? Å dømme noe på bakgrunn av hvor normalt det er, er "feil" og nedverdigende.

Det man står igjen med, er å dømme noens handlinger ut i fra hvordan dens handlinger angår og påvirker fellesskapet, for det er der den virkelige etikken kommer inn i bildet. Og hva har vi da å dømme de pedofile på? Med mindre de er overgripere: ingenting! Man kan ikke dømme et menneske på bakgrunn av handlingene til en annen person som deler noen av denne personens "unormale" trekk. Det er knusende urettferdig og fullstendig irrasjonelt, men skjer dessverre veldig ofte, selv om det er nærmest umulig å si seg uenig i. Så lenge det ikke er noe som tyder på at det er en reell fare forbundet med at personer som Danielle og andre pedofile får ferdes fritt, hvordan kan man da forsvare å fullstendig ødelegge hele livet til disse personene? Hvordan kan man forsvare et samfunn som skal henge ut de som er tøffe nok til å fortelle om hvordan tilstanden deres faktisk er? Hvordan kan dette forsvares mer enn at vi skal begrense arbeidsmulighetene til mørkhudede, og varsle nabolaget når de flytter inn, bare fordi noen enkeltindivider finner på faenskap?

Dette har blitt nevnt flere ganger, og det presiseres stadig at det er ingen her som ønsker et samfunn hvor det skal aksepteres, på noe nivå, at voksne skal kunne ha romantiske og/eller seksuelle forhold til barn. Det eneste som ønskes er en aksept av pedofile som mennesker! En aksept av at de som er født med denne tilstanden skal kunne være ærlig om det uten å bli uthengt og formelig spyttet etter på gata. Å late som at problemet ikke finnes ved å tabubelegge hele saken endrer ikke realiteten. Realiteten er at pedofile finnes, de er etter all sannsynlighet født slik, det lar seg sannsynligvis ikke endre, og de har i utgangspunktet de samme moralske synene på seksuelle overgrep som alle andre; hvorfor skal vi da på død og liv gjøre livet deres til et større helvete enn det allerede er?

Dette kan kanskje virke som en skikkelig utblåsing ovenfor deg, z0p, men det er det absolutt ikke ment som. Dette er en generell post som har tatt delvis utgangspunkt i et par av tingene du har nevnt, som også andre har nevnt. Jeg respekterer dine meninger til det fulle, og jeg håper ikke du anser dette som et angrep på deg.