Noen introverte her som har klart seg gjennom studentlivet? Jeg kjenner jeg begynner å gå greit lei av å dele bolig med fremmede. I perioder kan det gå greit, men det skal lite til før jeg blir sliten og frustrert av det. Det hadde vært en drøm å bo alene, men å få råd til det er dessverre lettere sagt enn gjort.

Har skjønt nå at det ikke er så lurt å leie rom som er vegg i vegg med alle oppholdsrom i leiligheten. Der jeg bor nå har det egentlig vært rimelig greit, helt til han andre fikk seg dame. Nå sitter de flere kvelder i uken utenfor rommet mitt, og jeg må høre på alt sammen. Jeg har ingen andre steder å dra, og kan liksom ikke klage på at de oppholder seg i et fellesrom heller, men jeg merker at det tapper meg for krefter å ha det slik.

Håper altså da at kanskje andre introverte har gjort seg noen erfaringer for å klare seg gjennom studentlivet. Og så lurer jeg på, hva skal til for å få tillegg på studentlånet? Har skjønt man kan få litt ekstra av diverse årsaker. Kan psykiske plager kvalifisere? Jeg er 100% sikker på at livskvaliteten min hadde blitt mye bedre om jeg fikk bodd for meg selv. Sånn som det er nå så får jeg lyst til å gi opp alt og flytte hjem, men er mye styr hjemme også, så sitter liksom fast mellom asken og ilden.

Ørepropper eller hodetelefoner

Hva ønsker du da? Hva tenker du er best for deg?
Mange sier de er introverte, det har til og med blitt litt populært.
Men hvis målet er å leve i et samfunn så er det jo ikke ett så veldig bærekraftig mål.

Jeg skjønner att økonomi spiller inn, men ett rom i ett bofelleskap koster fort 3-5 tusen kr.
Hvis du går sammen med en annen "introvert" så kanskje dere kan leie en leilighet sammen.

Og er dere riktig så heldige så slipper dere å se hverandre eller noen andre.
For en lykke!

Var nære på å få en jobb dette semesteret, og drømte meg litt vekk når jeg så sjansen på litt større rom i økonomien. Da så jeg dessverre at til og med relativt langt utfor byen blir det fortsatt ganske så dyrt, og svært urealistisk uten jobb. Ikke dumt å prøve å spesifikt lete etter folk med de samme behovene, men føler vi forsvinner litt i mengden blant studenter.

Jeg synes du bør ta det opp med de andre du bor sammen med. At dere kan ha noen fellesregler for besøk, ro osv.

Forstår det kan være kleint, men husk at du betaler husleie på lik linje med de andre og at du har en medbestemmelse i hvordan dere skal ha det i bofellesskapet.

Jeg bodde på i fellesskap. Men det var SSN som drev. Det var helt nytt og lyd tett. Og eget bad. Vaskemaskin leide du på forhånd så den kunne ingen ta hvis man ikke rakk en vask innen den tiden. Av 15 stk var det 3 av oss som ikke rusa seg kraftig. Så tilgangen på molly, hasj og amfetamin var latterlig enkel.

Var mer introvert når jeg flytta. Så start på pepper, da glemmer du hva tid er er vel moralen av innlegget

Jeg burde absolutt det, men har veldig lite selvsikkerhet i situasjonen. Har også slitt med en del psykiske plager, som ikke gjør det hele noe lettere. Derfor jeg også lurte på om det kan være noe grunnlag til ekstra støtte.

Rusmidler for å takle det er ikke svaret. Men noe mer lydtett og ikke helt oppi alle oppholdsrom hadde jo vært litt bedre ihvertfall...

Tar poenget ditt, og jeg er jo til dels enig. Man lærer seg å tolerere ting man aldri trodde man kunne, og bygger litt egenskaper. På den andre siden er dette mitt 3. år i et bofellesskap, så jeg er ikke helt ny til greia. Jeg har alltid kommet greit overens med de jeg bor med, og sånn generelt sett fungerer det helt fint. Jeg skjønner godt hva du mener med å ikke nære negativ, og selv om jeg definitivt er litt negativ så holder jeg det til meg selv. På et visst punkt, når man har prøvd utallige ganger, så føler jeg det ikke er helt søkt å ønske å prioritere sine egne behov litt mer. Ikke som i å klage og kreve alt mulig av de andre jeg bor med nå, men heller å øke sjansene på å finne noe som fungerer bedre når jeg snart må spille kollektiv-sjansespillet igjen.

Jeg setter pris på forlsagene, og tar disse punktene med meg om jeg skulle føle på det samme senere. Sånn som situasjonen er her nå så må jeg flytte før sommeren uansett, så det er nok ikke så mange ukene igjen akkurat her i denne situasjonen.

Jeg ser at jeg gjerne fokuserte litt mye på å klage på nåværende situasjon i går, men formålet med tråden var heller å lete etter tips og erfaringer om hva jeg kan prøve å se etter når jeg nå må lete etter neste bosted. For eksempel så har jeg jo erfart selv at å bo med få folk i en mindre bolig kanskje kan bli litt tett på, men med flere folk i en større bolig må man kanskje være ekstra heldig med hvem man møter på. Kanskje noe som markedsføres som litt mindre fellesskap og litt mer lydisolert og privat er bedre?

Hvorfor søker du ikke om studentbolig eller studenthybel?

Koster vel 6000 kr i måneden for 20 kvm studentbolig i Oslo for å ta et eksempel, altså like mye som et rom i bofellesskap

Det skal jeg gjøre! Men jeg tror de fleste er dyrere, ihvertfall i Trondheim.

Nei rus er aldri et svar eller løsning. Men eget bad hjelper mye!