Sitat av
Astro Man
Selv om man har dyssosial PF så er vel det også et spekter der man kan variere innenfor uten at jeg har satt meg inn i det for det er en ekstremt sjelden diagnose å sette. Dvs at du kanskje kan bry deg "til en grad" om de du har nærmest uten at det gjør diagnosen ugyldig. Det at tre uavhengige fra tre forskjellige instanser har satt diagnosen betyr ikke nødvendigvis at du har den. Men det betyr at du har hatt så mange trekk at de alle vurderte deg over cut off. Det at de I tillegg ikke aktivt sjekket for den spesifikke diagnosen (slik jeg skjønte det) men likevel kom frem til samme tanke er nok også en sterk indikasjon på at det stemmer.
Hvis du vil fjerne den diagnosen så får du ikke sletta noe datasystemer for jeg antar at minst en av disse jobber i det offentlige og da er alt lagret i skyen på servere rundt omkring. Det man vanligvis gjør er å be om en ny utredning og håpe at den sier noe annet. Minuset i din situasjon er at mange vil vegre seg for det oppdraget siden det er tre utredninger fra før som har funnet samme resultat. Et annet minus er at diagnosen er nylig satt. Det må isåfall være en fagperson som ikke er redd for å gå imot kollegaer.
Den andre måten du kan fjerne diagnosen er å inngå i en eller annen behandling og faktisk få den fjernet fordi du har blitt "bedre". Eventuelt gå inn i behandling og snakke folk etter munnen og prøve å fremstå på en måte som går imot diagnosekriteriene uten å aktivt ta del i behandling. Det siste alternativet der anbefaler jeg ikke for det vil jo være løgn. Nå er ikke jeg en moralist som hater løgn men du sier selv at du sliter så det vil være dumt å gå inn i et eventuelt behandlingsopplegg uten å gå all in for det kan jo faktisk funke. Og hvis du faktisk bryr deg om de rundt deg så vil du vel bli bedre for du sier jo at du er ganske kjipe mot de og at du ikke klarer å stoppe. Det er vel beste grunnen til å få hjelp?
Så vil jeg bare unnskylde hvis det virket som om jeg kalte den en psykopat for det var virkelig ikke meningen. Alle har trekk fra alle diagnoser. Det blir ofte ikke en diagnose før trekkene blir så sterke at det blir til hinder eller får veldig stor negativ innvirkning på livet til folk.
Blir man utredet i en ekstremt belastende situasjon og stjernene står i posisjon så tror jeg folk flest kan få de fleste diagnoser.
Så lenge du ikke kommer i noe nytt klammeri med loven spiller det vel heller ingen rolle om de tre personene satt den diagnosen? Du forteller jo det ikke til folk om du ikke vil.
Hvis du vil kan du sende meg en DM hvis det er ting du vil spørre om privat.
Ja her kommer du med svært relevante antagelser som jeg er helt enig i. Styrke på symptomer, varighet, og en teori over at tre "spesialister" mest sannsynlig ikke kan ta feil. Jeg er åpen for at jeg kanskje kan ha noen få trekk, men at jeg er uenig at jeg kan oppfylle denne diagnosen. Jeg føler tråden har glidd litt utenfor mitt åpnings tema om hvordan jeg skal klare å få dette endret til det ugyldige.
Jeg kjenner systemet bedre enn den hverdagslige, men ikke i nærheten av hva en lege kan om dette. Et eksempel her er at jeg kan whipe hele min helse og psykiatriske journal men dette er sjelden lurt og det vil ta meg ekstremt, ekstremt lang tid å filtrere ut det jeg ønsker for så å beholde en stabil, og troverdig journal. Det er mye jeg ikke kan dele med noen, hverken her eller andre steder. Ikke at det har noe å si over gitt tema tråden handler om eller for noe annet. Jeg har ikke gjort noe galt i denne sammenheng
Sitat av
Nøddy
Jeg kjenner meg litt igjen det du forteller. Jeg er vist litt manipulativ av meg, ikke på en slem måte.
Jeg deler svært lite av mine tanker til de rundt meg, plutselig ler jeg meg i hjel av noe jeg tenker på, uten at jeg deler det fordi jeg vet det ikke er noe de andre vil le av.
Jeg har minimalt med kroppsspråk, så folk skjønner egentlig ikke om jeg er glad, trist, sur osv osv.. har venner som er gode på å lese folk, men selv etter mange år så sier de at de ikke har sjangs til å lese meg.
Jeg er spontan, planlegger aldri og gjør stort sett det meste på impuls. (Ingen vet hva som vil skje når de er rundt meg)
Jeg argumenterer mot nesten alt som folk forteller meg hvis jeg ser på dem som mindre intelligent en meg.
Kan også fremstå som ganske frekk og slem til tider kun verbalt, jeg mener ikke å være slem, det bare skjer av seg selv fordi jeg ikke skjønner at noe jeg sier kan være sårende (jeg knytter ikke følelser til ord like mye som andre gjør, jeg tenker ofte bokstavelig)
I tillegg så er jeg ikke sååå opptatt av at jeg skal være som alle andre, så jeg er ganske anderledes.
Jeg vil ikke ha noe av folk, tror mest det bare er noe jeg gjør for at folk skal være med meg og ikke forlate meg.
Jeg er høflig, aldri voldelig, aldri sinna, aldri lei meg blandt andre, veldig rolig når andre stresser og blir ikke særlig emosjonell blandt andre.
Enten kjeder jeg meg, er glad eller irritert over noe jeg syntes er helt på trynet.
Jeg er en karusell av et menneske som fremstår som ganske stabil.
Sikkert mye jeg ikke vet om megselv, men jeg kjører mitt løp også kommer det stadig vekk folk som er obsessed med å følge etter.
Må legge til at jeg føler minimalt når andre har det vondt og jeg gjør gjerne ting som ikke er lov om jeg vet at jeg mest sannsynlig kommer unna med det.
Også er jeg ekspert på å lyve om jeg må, trenger ikke tenke engang det flyter som om det er helt sant
Vi har mye til felles, bortsett fra at jeg kanskje har blitt sett som litt kynisk eller utspekulert. Kontrasten er at jeg - i følge meg selv ikke får noe personlig gevinst eller verdi ut av måten jeg holder på med. Jeg vet på sett og vis at det kan ha vært feil, men fra mitt ståsted har det alltid hatt en humoristisk baktanke, men enkeltvis litt på bekostning av andre individer.
Jeg vet faktisk ikke hva jeg føler om det, men kritikken flyr da jeg er svært responsløs eller ikke reagerer i åpenbare alvorlige situasjoner og har en mangel på å vise følelser.
Når jeg var kanskje 18-25 var jeg en helt jævlig person å forholde seg til ifølge andre. Det har jeg kvittet meg med selvom det samme vedvarer, jeg har nå lært meg hvordan jeg skal oppføre meg, noe som er bra, men egentlig så er det ingen forandring. Det som også bryter sterkt med aspd er hvor selvreflektert jeg har blitt, og hvor bevisst jeg er når det kommer til hvordan jeg opptrer
Sist endret av noguhso; 10. juli 2023 kl. 13:55.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
