Hei,
siden det er så mange her som har opplevd negativ kontakt med norsk politi tenkte jeg å bidra med min opplevelse med positivt fortegn.
Hendelsesforløp:
Jeg kjørte guttungen til barnehagen ca. 500m hjemmefra, og da jeg tok en avkjørsel fikk jeg sola midt i mot og ble 100% blendet. I stedet for å stoppe valgte jeg (dum som jeg var) å kjøre sakte fremover ca 10-15 meter i håp om at vinkelen til solen skulle endre seg (det var primært refleksjonen i våt bakke som blendet meg), men jeg endte opp på feil side av veibanen. En gutt på 12-13 år syklet i mot (raskt i nedoverbakke), klarte ikke å svinge unna bilen (naturlig nok) og traff denne i ganske stor fart. Han ble kastet over styret og landet mirakuløst nok på gressplenen rett ved siden av veien. Han var dog rimelig forslått og kunne ikke bevege seg (men var bevisst). Jeg ringte umiddelbart 113 og ba om ambulanse, og nødsentralen kontaktet politiet da det var personskade involvert. Ambulanse og politi kom ganske samtidig til stedet. Jeg hadde sittet med gutten og pratet med han frem til de kom og reiste meg og gikk bort til politibetjenten.
Kontakt med politiet:
Politibetjenten spurte om jeg var føreren, noe jeg bekreftet. Jeg fortalte at jeg hadde blitt blendet av solen og kommet over på feil side av veien. Han ba om å få se identifikasjon, men siden jeg bare skulle "svippe ungen i barnehagen" hadde jeg lagt lommeboken (inkl. sertifikat) igjen hjemme. Jeg oppga i stedet personnummer. Betjenten tok deretter bilder av bilen fra mange forskjellige vinkler for å dokumentere hendelsesforløpet og fortalte meg at sertifikatet ikke ville bli konfiskert på daværende tidspunkt, men at det ville bli opprettet sak og han ikke kunne uttale seg om hvordan politijuristen ville behandle denne.
Han fremsto for meg som meget sympatisk og jeg følte meg godt ivaretatt i situasjonen.
Selv hadde jeg forventet at sertifikatet ville blitt konfiskert, da jeg selv følte at jeg hadde kjørt uvarent; bilen stod tross alt bare rundt 50cm fra vegkanten på "feil" side av veien.
I etterkant av ulykken:
Etter at politibetjenten dro pratet jeg med moren til gutten som hadde blitt varslet, og fikk telefonnummeret hennes. Sykkelen og hjelmen var ødelagt, så jeg ba om å få ordne opp for meg, og tok disse med. Kjøpte ny hjelm og fikk sykkelen fikset på et verksted samme dag. Leverte tilbake sykkelen sammen med blomster til moren. De hadde brukt dagen på sykehuset og tatt div prøver og røntgen, og heldigvis var ingenting brukket og han ville ikke få noen varige mèn.
Henleggelse:
Jeg hadde fått beskjed av politibetjenten om at saken nok ville ta noen måneder å etterforske. Etter ca 6 uker ringte jeg til stasjonen og fikk prate med den som var ansvarlig for saken. Han fortalte at han hadde pratet med gutten og moren om hendelsesforløpet og hadde bestemt seg for at saken skulle henlegges "etter bevisets stilling". Fikk brev i posten en uke senere om dette... Og dett var dett.
Dette er min eneste kontakt med politivesenet i Norge, og jeg må få si at det var en positiv opplevelse i en kjip situasjon.
siden det er så mange her som har opplevd negativ kontakt med norsk politi tenkte jeg å bidra med min opplevelse med positivt fortegn.
Hendelsesforløp:
Jeg kjørte guttungen til barnehagen ca. 500m hjemmefra, og da jeg tok en avkjørsel fikk jeg sola midt i mot og ble 100% blendet. I stedet for å stoppe valgte jeg (dum som jeg var) å kjøre sakte fremover ca 10-15 meter i håp om at vinkelen til solen skulle endre seg (det var primært refleksjonen i våt bakke som blendet meg), men jeg endte opp på feil side av veibanen. En gutt på 12-13 år syklet i mot (raskt i nedoverbakke), klarte ikke å svinge unna bilen (naturlig nok) og traff denne i ganske stor fart. Han ble kastet over styret og landet mirakuløst nok på gressplenen rett ved siden av veien. Han var dog rimelig forslått og kunne ikke bevege seg (men var bevisst). Jeg ringte umiddelbart 113 og ba om ambulanse, og nødsentralen kontaktet politiet da det var personskade involvert. Ambulanse og politi kom ganske samtidig til stedet. Jeg hadde sittet med gutten og pratet med han frem til de kom og reiste meg og gikk bort til politibetjenten.
Kontakt med politiet:
Politibetjenten spurte om jeg var føreren, noe jeg bekreftet. Jeg fortalte at jeg hadde blitt blendet av solen og kommet over på feil side av veien. Han ba om å få se identifikasjon, men siden jeg bare skulle "svippe ungen i barnehagen" hadde jeg lagt lommeboken (inkl. sertifikat) igjen hjemme. Jeg oppga i stedet personnummer. Betjenten tok deretter bilder av bilen fra mange forskjellige vinkler for å dokumentere hendelsesforløpet og fortalte meg at sertifikatet ikke ville bli konfiskert på daværende tidspunkt, men at det ville bli opprettet sak og han ikke kunne uttale seg om hvordan politijuristen ville behandle denne.
Han fremsto for meg som meget sympatisk og jeg følte meg godt ivaretatt i situasjonen.
Selv hadde jeg forventet at sertifikatet ville blitt konfiskert, da jeg selv følte at jeg hadde kjørt uvarent; bilen stod tross alt bare rundt 50cm fra vegkanten på "feil" side av veien.
I etterkant av ulykken:
Etter at politibetjenten dro pratet jeg med moren til gutten som hadde blitt varslet, og fikk telefonnummeret hennes. Sykkelen og hjelmen var ødelagt, så jeg ba om å få ordne opp for meg, og tok disse med. Kjøpte ny hjelm og fikk sykkelen fikset på et verksted samme dag. Leverte tilbake sykkelen sammen med blomster til moren. De hadde brukt dagen på sykehuset og tatt div prøver og røntgen, og heldigvis var ingenting brukket og han ville ikke få noen varige mèn.
Henleggelse:
Jeg hadde fått beskjed av politibetjenten om at saken nok ville ta noen måneder å etterforske. Etter ca 6 uker ringte jeg til stasjonen og fikk prate med den som var ansvarlig for saken. Han fortalte at han hadde pratet med gutten og moren om hendelsesforløpet og hadde bestemt seg for at saken skulle henlegges "etter bevisets stilling". Fikk brev i posten en uke senere om dette... Og dett var dett.
Dette er min eneste kontakt med politivesenet i Norge, og jeg må få si at det var en positiv opplevelse i en kjip situasjon.