Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  32 7638
Hei! Er det farlig å bruke narkotika mens jeg går på antidepressiva(flouxetin)?
Ja det er farlig. Du kan få alt fra kryssvirkninger til uønskede effekter som pustestans. Hva går du på og hva ønsker du å ruse deg på?
Kommer an på hva du bruker. Er ekstremt mye som kalles ''narkotika''.

https://lovdata.no/dokument/SF/forsk...L_1#KAPITTEL_1
Sist endret av Veggen; 8. januar 2016 kl. 00:59. Grunn: Erstattet sitat med lenke
Kanskje vi skal være litt hyggelige? Du bør ikke blande dine antidepressiva med andre substanser som virker inn på kjemien i hjernen din.
Klem fra Betty
Ser ikke salvia divinorum eller fleinsopp/liberty caps
Ser ikke salvia divinorum eller fleinsopp/liberty caps
Vis hele sitatet...
Du ser kanskje heller ikke at listen stopper midt i bokstaven p, og dermed ikke inkluderer psylocybin/psilocin, eller salvinorin a?
Sist endret av En deling; 6. januar 2016 kl. 22:57.
Fluoxetin? Prozac?? Trodde den var utdatert.
Fluoxetin er en SSRI og vil f eks gjøre at du ikke får noen effekt av MDMA, det er meg ukjent om det er ekstra farlig i tillegg, men det kan du uansett bare unngå, for det vil ikke virke.
(MAOI må man for all del ALDRI kombinere med MDMA, da kan du dø)

Minner om forumreglene om at ingen på dette forumet er kvalifisert til å gi medisinske uttalelser, men råd/erfaringer er det kanskje noen som kan stille med.

Personlig vil jeg råde deg til å være forsiktig. Du får antidepp fordi du har problemer med psyken og hormonell ubalanse i hjernen, narkotika vil forstyrre denne balansen enda mer. Er det noe du tør å risikere?

Du skriver ingenting om hvilke former for narkotika du tenker på. Jeg er ikke så bevandret selv, men vil på det sterkeste anbefale å være forsiktig med alkohol. Selv mister jeg (heldigvis) helt lysten på alkohol når jeg blir depressiv, men om jeg drikker likevel, blir det bare MYE verre, i mange dager etterpå.
Sitat av Relevant Vis innlegg
Kommer an på hva du bruker. Er ekstremt mye som kalles ''narkotika''.
Vis hele sitatet...

Tenker da spesielt på psykedeliske stoffer som fleinsopp MDMA og LSD. Eller cannabis.

Sitat av candela Vis innlegg
Fluoxetin? Prozac?? Trodde den var utdatert.
Fluoxetin er en SSRI og vil f eks gjøre at du ikke får noen effekt av MDMA, det er meg ukjent om det er ekstra farlig i tillegg, men det kan du uansett bare unngå, for det vil ikke virke.
(MAOI må man for all del ALDRI kombinere med MDMA, da kan du dø)

Minner om forumreglene om at ingen på dette forumet er kvalifisert til å gi medisinske uttalelser, men råd/erfaringer er det kanskje noen som kan stille med.

Personlig vil jeg råde deg til å være forsiktig. Du får antidepp fordi du har problemer med psyken og hormonell ubalanse i hjernen, narkotika vil forstyrre denne balansen enda mer. Er det noe du tør å risikere?

Du skriver ingenting om hvilke former for narkotika du tenker på. Jeg er ikke så bevandret selv, men vil på det sterkeste anbefale å være forsiktig med alkohol. Selv mister jeg (heldigvis) helt lysten på alkohol når jeg blir depressiv, men om jeg drikker likevel, blir det bare MYE verre, i mange dager etterpå.
Vis hele sitatet...
Ikke såvidt jeg vet, jeg ble anbefalt flouxetin ettersom denne typen tydeligvis brukes på barn og ungdom. Jeg har nok uansett tenkt å vente noen år til jeg er mer mentalt stabil før jeg prøver stoff uansett Jeg har allerede drukket alkohol sammen med medisinen og det har gått helt fint. Har egentlig ikke merket særlig mye effekt av alkoholen når jeg tenker over det.
Sist endret av onomatopoetikon; 6. januar 2016 kl. 23:06. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hvis du går på antidepressiva vil jeg i utgangspunktet anbefale å styre unna alt av stoff både grunnet mulige farlige reaksjoner som serotoninsyndrom (MDMA og SSRI), men også fordi tiden man går på antidepressiva skal brukes til å bygge et mer stabilt, friskt sinn. Det er å stikke kjepper i hjulene for seg selv å drive med stoff da spør du meg! Det er en mulighet for at det kan forverre situasjonen din både fysisk og psykisk.
Sist endret av inabsentia; 6. januar 2016 kl. 23:13.
Hvis du er "barn eller ung" så er det i hvert fall lurt å vente, de stoffene du nevner er psykedeliske og kan gjøre mye snodig med hjernen din. Hjernen er ikke ferdig utviklet før man nærmer seg midten av tjueårene, og det er lurt å la den utvikle seg i fred!

Også med tanke på din egen samvittighet OM du skulle være uheldig og få en alvorlig psykisk lidelse (og hvis du allerede har depresjon så er ikke det noe sunnhetstegn akkurat), men psykiske lidelser dukker gjerne opp i starten av tjueårene, ca samtidig med hjernens ferdige utvikling. Om du da utvikler psykoser, schizofreni, bipolar, borderline etc, så er det godt å vite med seg selv at det ikke er din egen skyld fordi du fucket hjernen med syre da du var 17, liksom.

Vet det ikke er noe morsomt svar men husk du har bare én hjerne, og forhåpentligvis skal du ha den en stund
Sitat av onomatopoetikon Vis innlegg
Tenker da spesielt på psykedeliske stoffer som fleinsopp MDMA og LSD. Eller cannabis.
Vis hele sitatet...
MDMA og SSRI går ikke hånd i hånd. Du vil få svært liten effekt. LSD ser jeg ingen komplikasjoner med SSRI, men nå spørs det om du er villig til å risikere livet på grunn av svar på fora. Vil også tro cannabis går fint men sjekk selv. Jeg bare synser.
Sist endret av Relevant; 6. januar 2016 kl. 23:17.
Sitat av candela Vis innlegg
Hvis du er "barn eller ung" så er det i hvert fall lurt å vente, de stoffene du nevner er psykedeliske og kan gjøre mye snodig med hjernen din. Hjernen er ikke ferdig utviklet før man nærmer seg midten av tjueårene, og det er lurt å la den utvikle seg i fred!

Også med tanke på din egen samvittighet OM du skulle være uheldig og få en alvorlig psykisk lidelse (og hvis du allerede har depresjon så er ikke det noe sunnhetstegn akkurat), men psykiske lidelser dukker gjerne opp i starten av tjueårene, ca samtidig med hjernens ferdige utvikling. Om du da utvikler psykoser, schizofreni, bipolar, borderline etc, så er det godt å vite med seg selv at det ikke er din egen skyld fordi du fucket hjernen med syre da du var 17, liksom.

Vet det ikke er noe morsomt svar men husk du har bare én hjerne, og forhåpentligvis skal du ha den en stund
Vis hele sitatet...
Skjønner Jeg skal nok holde meg unna narkotika, hvertfall inntil videre. Grunnen til at jeg ville prøve det i utgangspunktet er for å oppleve alt det som depresjonen hindrer meg i å oppleve. Er veldig lei av å være nummen nå og ser nesten ingen andre utveier. Etter det jeg har lest har psykedeliske stoffer hjulpet folk å komme seg ut av depresjon, så det er delvis derfor Det er generelt fleinsopp jeg er mest interresert i å prøve, men jeg får nok vente litt lengre.
Sist endret av onomatopoetikon; 6. januar 2016 kl. 23:23.
Sitat av onomatopoetikon Vis innlegg
Skjønner Jeg skal nok holde meg unna narkotika, hvertfall inntil videre. Grunnen til at jeg ville prøve det i utgangspunktet er for å oppleve alt det som depresjonen hindrer meg i å oppleve. Er veldig lei av å være nummen nå og ser nesten ingen andre utveier. Etter det jeg har lest har psykedeliske stoffer hjulpet folk å komme seg ut av depresjon, så det er delvis derfor Det er generelt fleinsopp jeg er mest interresert i å prøve, men jeg får nok vente litt lengre.
Vis hele sitatet...
Du er ung, du er ikke på et bra sted i livet. Psykadelika er det siste du bør røre ut ifra hva alle de mest erfarene psykonautene jeg kjenner har sagt.
Ta medisinene dine og drit i å ta drugs, alt vil bare virke mot sin hensikt og du kommer til å sitte igjen med krøll på injen.
Jeg har hatt lyst til å teste LSD av samme grunn som du, men enda ikke kommet så langt. Tror det er et stoff man skal ha voldsom respekt for, etter hva jeg har hørt så er det sant at det kan være terapeutisk, men tror det er avhengig av at du er balansert nok til å tåle opplevelsen. Det er, etter hva jeg har skjønt, ikke noe man kan ta på en drittdag for å gjøre dagen bedre
MDMA derimot er veldig lite skummelt, men det kan du ikke ta så lenge du går på antidepp, og vil uansett si det er en fordel å være minst 20 før man starter, gjerne 22-23++
Cannabis er det vel mange som begynner tidlig med. Jeg har aldri likt det, men av alle vil jeg si det er det minst verste, om du føler du må teste noe. Men jeg er altså ikke på noen måte kvalifisert medisinsk og dette er ikke en oppfordring til å bruke noen form for rus, så det er klart
Psykedelia er relativt trygt å utforske. Det hjelper å ha ett formål, en tanke med det. Ta en informert beslutning uansett hva du går for
Hei, med det du går på skal du være forsiktig. Ser noen har nevnt serotoninsyndrom tidligere, og det er veldig sant. MDMA vil du ikke få noe rus ut av, du vil bare risikere å få serotoninsyndrom som er nevnt over.

http://www.drugs.com/drug-interactions/fluoxetine.html

Her står det litt informasjon, men er ikke bra å ruse seg om man er på antidepressiva uansett siden det absolutt ikke vil hjelpe deg.
Har ikke noe annet ene dårlige erfaringer med å blande SSRI og rusmidler. Fikk ingen effekt av Cannabis, men kun panikkanfall. Dette stoppet når jeg sluttet med SSRI preparatet. Ble også deprimert av å "blande" det med alkohol.
Sist endret av halfagram; 7. januar 2016 kl. 12:57.
Vil så absolutt fraråde deg å ta narkotika når du går på SSRI. Jeg ble helt ape av (den forholdsvis normale) kombinasjonen av SSRI og alkohol. I tillegg fikk jeg serotoninsyndrom den ene og eneste gangen jeg prøvde narkotika (foruten cannabis). Var så lur å tok en knips når jeg var på Tiesto-konsert. Ønsker ingen å oppleve noe så jævlig. Det kom dog en god ting ut av den opplevelsen, jeg har aldri toucha noen rusmidler uten alkohol siden den gang.

Hold deg unna narkotika, det er som alle andre sier her: Du går på en antidepressiva av en grunn, ikke fuck til kjemien i hjernen din når du allerede har problemer.
Antidrepressiva + narkotika er dårlig kombinasjon. Det gjelder også alkohol og cannabis. For noen går det sikkert greit, men problemet er at du kan få psykose (som du ikke merker før du er ute av det). En jeg kjenner ble mongo og fengsla i amsterdam fordi han ikke visste at han ikke kunne blande (idiot).
Vedkommende blanda i dette tilfellet psykedeliske trøfler, høypotent cannabis og alkohol. Idiotkombinasjon, spesielt når man er på SSRI/antidepp...
ta det med ro og vent til du er på et litt mer stabilt plan i livet...
Skal du ta noe psykedelisk for "healing" er det nok sopp som er veien å gå... Syre og research chemicals har som regel "ingen nåde" spør du meg... Fort gjort å loope intenst på bæd shit, mens soppen går i bølger og har en mer spirituell tilnærming i mine øyne... Syre og sånt blir fort mer for moro skyld, mens soppen er for personlig utvikling
Sitat av Celine Vis innlegg
Hvis du går på antidepressiva vil jeg i utgangspunktet anbefale å styre unna alt av stoff både grunnet mulige farlige reaksjoner som serotoninsyndrom (MDMA og SSRI), men også fordi tiden man går på antidepressiva skal brukes til å bygge et mer stabilt, friskt sinn. Det er å stikke kjepper i hjulene for seg selv å drive med stoff da spør du meg! Det er en mulighet for at det kan forverre situasjonen din både fysisk og psykisk.
Vis hele sitatet...
SSRI i kombinasjon med MDMA gir ingen fare for serotoninsyndrom. SSRI'en kaprer bare reseptorene slik at man ikke får ønsket effekt. MAO-hemmere er den virkelige faren.

Når det kommer til bruk av psykadelika vil det avhenge av typen AD det er snakk om. Ved bruk av trisykliske AD frarådes bruk av psykedelika; People attempting this combination are unable to communicate with others, they go into "fugue states" where they end up in other places and don't know how they got there, and they are generally in a terrible place psychologically. Life-threatening seizures and at least one DEATH have been reported to be triggered by the combination of LSD and lithium.

Selv om temaet er lite dokumentert medfører SSRI eller 'lykkepiller' liten, eller langt mindre risiko for komplikasjoner/uønskede bieffekter. Enkelte brukere rapporterer dog at man får en noe høyere toleranse med SSRI'en i systemet. LSD påvirker også serotonin i hjernen, men ikke på en like kraftig måte som MDMA.

https://www.erowid.org/chemicals/lsd/lsd_health3.shtml
Sitat av onomatopoetikon Vis innlegg
Tenker da spesielt på psykedeliske stoffer som fleinsopp MDMA og LSD. Eller cannabis.
Vis hele sitatet...
En kompis av meg begynte på antidepressiva(Sertraline) for rundt 2 måneder siden (150mg/dg). For rundt 3 uker siden var han med å tok MDMA (ca 180 mg) med meg og et par andre kompiser. Han oppførte seg isolert og merkelig, og sa i ettertid at det ikke ga han noe god følelse, og at det ikke var noe han ville prøve igjen så lenge han var på antidepressiva i det minste. Han fikk fortsatt nedtur, uten opptur. Likevel klarer han fint å ta seg et par øl og røyke weed om hverandre, og sier selv det er som før, selv om han har blitt rådet av legen å ikke drikke alkohol i det hele store.

Personlig ville jeg holdt meg langt unna antidepressiva til å begynne med. Jeg har ikke lyst å ta MDMA hver dag heller. Livet kommer med oppturer og nedturer og vi må lære oss å takle begge.
Sitat av kn^tte Vis innlegg
Personlig ville jeg holdt meg langt unna antidepressiva til å begynne med. Jeg har ikke lyst å ta MDMA hver dag heller. Livet kommer med oppturer og nedturer og vi må lære oss å takle begge.
Vis hele sitatet...
Selvfølgelig ville det fungert utmerket i en perfekt verden.
Men realiteten for mange er at disse nedturene blir så intense og dype at det gjør det umulig å leve et normalt liv.
Da må man gjerne ty til antidepressive for å fungere i hverdagen.
For oss som har "vanlige" nedturer er det umulig å skjønne hvor jævlig de faktisk har det.
Sitat av MaiPenRai Vis innlegg
Selvfølgelig ville det fungert utmerket i en perfekt verden.
Men realiteten for mange er at disse nedturene blir så intense og dype at det gjør det umulig å leve et normalt liv.
Da må man gjerne ty til antidepressive for å fungere i hverdagen.
For oss som har "vanlige" nedturer er det umulig å skjønne hvor jævlig de faktisk har det.
Vis hele sitatet...
Definer "vanlig" nedtur?
Det forskes ikke annet på de som sier de er deprimerte annet enn at de kommer inn for en psykologi-time og prater ut om hvorfor livene deres er så fantastiske jævlige, også skriver de ut piller til de, og sånn fortsetter det, hvor de øker dosene jevnlig fordi pillene faen ikke fungerer. Det fungerer ikke fordi det vil aldri gjøre deg i stand til å takle de faktiske problemene du har, men lar deg gå rundt som en zombie uten verken oppturer eller nedturer. Flatt, likegyldig.

Vi er ALLE deprimerte.
Den eneste måten å unngå depresjon på er å ikke la seg selv bli deprimert, ikke la seg selv trekke seg selv ned. Folk som er deprimerte over lengre tid går i risk for aldri å bli lykkelige igjen. Det skumleste er at hjernen krymper om du går over lengre perioder deprimert.

Så hva kan vi gjøre for å unngå depresjon? Ta vare på oss selv, gi oss SELV nok kjærlighet og være takknemlige for de vi er. Vi må se muligheter, trekke oss selv opp osv osv. Jeg vet det sikkert bare er bullshit for en som "virkelig sliter", men sannheten er: ikke spis lykkepiller, ta deg selv i nakken og unngå å dette ned i et svart tom hull, men dersom du gjør det - finn stigen fort å klatre fort som faen opp.
Sitat av kn^tte Vis innlegg
Definer "vanlig" nedtur?
Det forskes ikke annet på de som sier de er deprimerte annet enn at de kommer inn for en psykologi-time og prater ut om hvorfor livene deres er så fantastiske jævlige, også skriver de ut piller til de, og sånn fortsetter det, hvor de øker dosene jevnlig fordi pillene faen ikke fungerer. Det fungerer ikke fordi det vil aldri gjøre deg i stand til å takle de faktiske problemene du har, men lar deg gå rundt som en zombie uten verken oppturer eller nedturer. Flatt, likegyldig.

Vi er ALLE deprimerte.
Den eneste måten å unngå depresjon på er å ikke la seg selv bli deprimert, ikke la seg selv trekke seg selv ned. Folk som er deprimerte over lengre tid går i risk for aldri å bli lykkelige igjen. Det skumleste er at hjernen krymper om du går over lengre perioder deprimert.

Så hva kan vi gjøre for å unngå depresjon? Ta vare på oss selv, gi oss SELV nok kjærlighet og være takknemlige for de vi er. Vi må se muligheter, trekke oss selv opp osv osv. Jeg vet det sikkert bare er bullshit for en som "virkelig sliter", men sannheten er: ikke spis lykkepiller, ta deg selv i nakken og unngå å dette ned i et svart tom hull, men dersom du gjør det - finn stigen fort å klatre fort som faen opp.
Vis hele sitatet...
Jeg kan ikke definere en "vanlig nedtur" annet enn hva jeg opplever selv.
Hvor normal jeg er kan kanskje diskuteres tho
Jeg definerer en vanlig nedtur som en periode hvor man har mindre motivasjon enn vanlig, føler seg sliten, har mer søvnbehov og ikke ser lyst på fremtiden feks.
Derimot kommer man seg på jobb og fungerer greit i det daglige livet. Dette går jo selvsagt over etter en periode og man kommer tilbake til der man var. Det gjør ikke folk som er skikkelig deppa. De klarer ikke å komme seg på jobb eller ut av senga for den saks skyld.

Jeg er derimot enig i at medisiner alltid bør være siste utvei når det gjelder all psykisk sykdom det går å gjøre noe med i terapi etc.
Bivirkningene av medisinene er ikke noe å trakte etter.
Men prøv å få en som er skikkelig manisk depressiv til å tenke positivt og elske seg selv når de er i depresjonens dype dal. Tviler på at det er spesielt effektivt.

Veldig avsporing (som jeg startet, I know), men følte jeg måtte svare deg =) Peace
Sitat av MaiPenRai Vis innlegg
Jeg kan ikke definere en "vanlig nedtur" annet enn hva jeg opplever selv.
Hvor normal jeg er kan kanskje diskuteres tho
Jeg definerer en vanlig nedtur som en periode hvor man har mindre motivasjon enn vanlig, føler seg sliten, har mer søvnbehov og ikke ser lyst på fremtiden feks.
Derimot kommer man seg på jobb og fungerer greit i det daglige livet. Dette går jo selvsagt over etter en periode og man kommer tilbake til der man var. Det gjør ikke folk som er skikkelig deppa. De klarer ikke å komme seg på jobb eller ut av senga for den saks skyld.

Jeg er derimot enig i at medisiner alltid bør være siste utvei når det gjelder all psykisk sykdom det går å gjøre noe med i terapi etc.
Bivirkningene av medisinene er ikke noe å trakte etter.
Men prøv å få en som er skikkelig manisk depressiv til å tenke positivt og elske seg selv når de er i depresjonens dype dal. Tviler på at det er spesielt effektivt.

Veldig avsporing (som jeg startet, I know), men følte jeg måtte svare deg =) Peace
Vis hele sitatet...
Det blir litt som å si til en som har slanket seg 200 kg om å ikke gi tips til hvordan man skal komme seg ned i vekt."Beveg deg mer, spis mindre". JA, det er så enkelt. Folk er desillusjonerte. Wake the fuck up.
Nei det blir faktisk ikke det samme i det hele tatt.
Hvorfor starter ikke du en klinikk?
Du kan bli milliardær av å helbrede depresjoner med en peptalk. Snodig at ingen har tenkt på dette før.

Når du har helbredet pasient nr 1 million skal jeg bøye meg i støvet og innrømme at du har rett og at jeg har feil.
Sitat av MaiPenRai Vis innlegg
Nei det blir faktisk ikke det samme i det hele tatt.
Hvorfor starter ikke du en klinikk?
Du kan bli milliardær av å helbrede depresjoner med en peptalk. Snodig at ingen har tenkt på dette før.

Når du har helbredet pasient nr 1 million skal jeg bøye meg i støvet og innrømme at du har rett og at jeg har feil.
Vis hele sitatet...
Hvorfor skal jeg gjøre det? Totalt ineffektivt og bortkastet tid.
Jeg sier at ingen andre enn _DU_ kan gjøre noe med DIN depresjon.
Det er noe man må klare på egenhånd. Power to you!
Man kan faktisk tenke seg ut av en depresjon på ganske kort tid hvis man er flink til å tenke. Med hjelp til å tenke rett går det enklere. Det terapi er for. Medisiner er mer som om du skulle fått smertestillende av tannlegen før timen din om noen dager. Funker det på å lette symptomene er det jo bare fint mens man tar problemet med rota. Når man er deprimert er det også vanskeligere å tenke rasjonelt, så der kan SSRI hjelpe under behandling da en ikke tenker like negativt om situasjonen og danner fysiske nervebaner i hjernen på den måten, men heller tenker mer rasjonelt på det og prøver å komme seg ut av situasjonen uten å føle like mye skyld eller tristhet. Kan hjelpe mange.
Sitat av kn^tte Vis innlegg

Så hva kan vi gjøre for å unngå depresjon? Ta vare på oss selv, gi oss SELV nok kjærlighet og være takknemlige for de vi er. Vi må se muligheter, trekke oss selv opp osv osv. Jeg vet det sikkert bare er bullshit for en som "virkelig sliter", men sannheten er: ikke spis lykkepiller, ta deg selv i nakken og unngå å dette ned i et svart tom hull, men dersom du gjør det - finn stigen fort å klatre fort som faen opp.
Vis hele sitatet...

Har du vært deprimert selv? Deprimert av den inderlige sorten? Den som henger over deg, fratar deg all energi, livsgnist og gjør at selv det å reise seg for å pusse tennene blir en umulighet? Har du vært så deprimert og vært så langt nede at du hadde avsluttet alt om du hadde klart å gå i butikken for å kjøpe tau? Armer og bein veier flere hundre kilo hver, og selv det å puste tar nesten knekken på deg? Du orker ikke vaske deg, snakker ikke med noen på månedsvis, lever bak låste dører og ser absolutt ingen vei ut av elendigheten og har ikke noe håp om at morgendagen blir bedre.

Det er forskjell på motgang, det å være sliten, litt nedkjørt en periode, ha kjærlighetssorg eller generelt trist fordi livet ikke ble slik en ønsker. Alt det er naturlig. Det opplever alle. Men de klarer fortsatt å vaske seg, de går på jobb i allefall før de mister jobben og de treffer folk, eller driver med noe av sine hobbyer. Enten det nå er gaming, film/serier, face, porn, whatever. Noen er så deprimerte at de ikke engang orker lyden fra TV eller tanken på å føre en samtale eller kommunisere med noen. Hobbyer orker de ikke lengre, og selv det å titte innom face eller snap blir utenkelig og umulig.

Og når livet er som mørkest og det ikke finnes håp så sier altså du at da skal folk ta seg i nakken? Kjenner jeg blir mer enn en smule opptrekt og kokforbanna nå. Tenk deg nøye om før du slenger ut ting som du helt tydelig ikke har noe greie på.

Slike som deg skaper en stigma og er en ekstra belastning for psykisk syke mennesker. Når du lirer av deg slikt tull så er det alltid noen som hører eller leser og slenger seg på. Så er driten igang. De deprimerte kan bare ta seg sammen. Ja om det var så enkelt tror du ikke vi hadde gjort det alle som en?

Forsøk å sett deg inn i hva som skjer med mennesker som er psykisk syke. Det er feks ganske godt dokumentert at kjemikalibalansen i hjernen er i ulage. Ubehandlet depresjon kan føre til et skakkkjørt liv og i værste fall selvmord.

Er du deprimert så søk hjelp og lytt til fagfolk og ikke ta imot råd om å "ta seg sammen". For det går ikke. Depresjon er en sykdom. Kreft er også en sykdom. Ville du bedt en kreftpasient om å kaste medisinen og bare ta seg sammen og smile mer?
Sist endret av frtoretang; 8. januar 2016 kl. 19:22.
Sitat av candela Vis innlegg
Hvis du er "barn eller ung" så er det i hvert fall lurt å vente, de stoffene du nevner er psykedeliske og kan gjøre mye snodig med hjernen din. Hjernen er ikke ferdig utviklet før man nærmer seg midten av tjueårene, og det er lurt å la den utvikle seg i fred!

Også med tanke på din egen samvittighet OM du skulle være uheldig og få en alvorlig psykisk lidelse (og hvis du allerede har depresjon så er ikke det noe sunnhetstegn akkurat), men psykiske lidelser dukker gjerne opp i starten av tjueårene, ca samtidig med hjernens ferdige utvikling. Om du da utvikler psykoser, schizofreni, bipolar, borderline etc, så er det godt å vite med seg selv at det ikke er din egen skyld fordi du fucket hjernen med syre da du var 17, liksom.

Vet det ikke er noe morsomt svar men husk du har bare én hjerne, og forhåpentligvis skal du ha den en stund
Vis hele sitatet...
Beklager hvis jeg tolker deg feil her, men når du sier at "Om du da utvikler psykoser, schizofreni, bipolar, borderline etc, så er det godt å vite med seg selv at det ikke er din egen skyld fordi du fucket hjernen med syre da du var 17, liksom" tar du feil, ifølge en kilde jeg ikke finner tilbake til akkurat nå.

LSD (og mange andre psykedeliske stoffer) kan bare fremskyve og/eller forsterke psykiske lidelser man allerede er dømt til å få senere i livet. De kan ikke skapes ut av det blå.
Finner ikke kilden nå, men jeg vet det var et sted på Erowid under LSD FAQ. Uansett her er en video fra en ganske pålitelig kilde som forklarer temaet, skip til 1:35.

Jeg er derimot enig at det er lurt å vente noen år ja.
Sitat av frtoretang Vis innlegg
Har du vært deprimert selv? Deprimert av den inderlige sorten? Den som henger over deg, fratar deg all energi, livsgnist og gjør at selv det å reise seg for å pusse tennene blir en umulighet? Har du vært så deprimert og vært så langt nede at du hadde avsluttet alt om du hadde klart å gå i butikken for å kjøpe tau? Armer og bein veier flere hundre kilo hver, og selv det å puste tar nesten knekken på deg? Du orker ikke vaske deg, snakker ikke med noen på månedsvis, lever bak låste dører og ser absolutt ingen vei ut av elendigheten og har ikke noe håp om at morgendagen blir bedre.


Det er forskjell på motgang, det å være sliten, litt nedkjørt en periode, ha kjærlighetssorg eller generelt trist fordi livet ikke ble slik en ønsker. Alt det er naturlig. Det opplever alle. Men de klarer fortsatt å vaske seg, de går på jobb i allefall før de mister jobben og de treffer folk, eller driver med noe av sine hobbyer. Enten det nå er gaming, film/serier, face, porn, whatever. Noen er så deprimerte at de ikke engang orker lyden fra TV eller tanken på å føre en samtale eller kommunisere med noen. Hobbyer orker de ikke lengre, og selv det å titte innom face eller snap blir utenkelig og umulig.

Og når livet er som mørkest og det ikke finnes håp så sier altså du at da skal folk ta seg i nakken? Kjenner jeg blir mer enn en smule opptrekt og kokforbanna nå. Tenk deg nøye om før du slenger ut ting som du helt tydelig ikke har noe greie på.

Slike som deg skaper en stigma og er en ekstra belastning for psykisk syke mennesker. Når du lirer av deg slikt tull så er det alltid noen som hører eller leser og slenger seg på. Så er driten igang. De deprimerte kan bare ta seg sammen. Ja om det var så enkelt tror du ikke vi hadde gjort det alle som en?

Forsøk å sett deg inn i hva som skjer med mennesker som er psykisk syke. Det er feks ganske godt dokumentert at kjemikalibalansen i hjernen er i ulage. Ubehandlet depresjon kan føre til et skakkkjørt liv og i værste fall selvmord.

Er du deprimert så søk hjelp og lytt til fagfolk og ikke ta imot råd om å "ta seg sammen". For det går ikke. Depresjon er en sykdom. Kreft er også en sykdom. Ville du bedt en kreftpasient om å kaste medisinen og bare ta seg sammen og smile mer?
Vis hele sitatet...
Jeg har vandret flere tiår på denne planeten så jeg har hatt en fin neve med nedturer i livet. Min medisin er å leve i nuet, ikke dvele over fortiden og ikke bekymre meg om framtiden. Jeg lar ikke meg selv styre av eksterne omstendigheter som jeg ikke kan gjøre noe med.

Når jeg sier folk skal ta seg selv i nakken så mener jeg nettopp det. Du er i kontroll over ditt eget liv og hvordan du ønsker å leve. Du kan ikke forvente noe av noen og du kan ikke stole på noen andre enn deg selv. Jeg har en rekke deprimerte mennesker i livet mitt, og jeg vet hvordan livene deres er up-close. Det er et helvete å se på fra utsiden, og jeg kan faktisk ikke gjøre noe annet enn å observere ettersom makten ligger i deres hender.

Jeg vet godt at for mange som er deprimerte så skyldes dette en kjemisk ubalanse i hjernen, og det er nettopp der problemet ligger. Før man vet årsaken til den faktiske depresjonen bør man ikke proppe lykkepiller i alle som _påstår_ at de er "deprimerte". Mange tror de er deprimerte uten å helt vite hva depresjon er. Tror du at du er deprimert ender du fort opp med å bli deprimert.

Dersom mennesker hadde brydd seg litt mer om å ta kontroll over sine egne liv og ikke prøve å leve opp til samfunnets forventninger av de ville nok folk generelt vært mye lykkeligere. Det er trist med de menneskene som er så deprimerte at livene deres rett og slett ikke fungerer lengre. Det er trist at det måtte gå så langt. Dersom piller er det eneste som fungerer for de skal ikke jeg blande meg. Mennesker bør gjøre som de selv vil, men fra et personlig perspektiv vil jeg heller kjøre min taktikk om å heller takle de sorte hullene uten påvirkning av piller.

Nå var ikke min kritikk rettet mot de som faktisk sliter så grovt som du nevner, men heller de som er desillusjonerte og fortsatt har muligheten til å redde seg selv før det går så langt at de faller utenfor.
Sist endret av kn^tte; 12. januar 2016 kl. 01:39.
Sitat av frtoretang Vis innlegg
[mye innmari bra poenger]
Er du deprimert så søk hjelp og lytt til fagfolk og ikke ta imot råd om å "ta seg sammen". For det går ikke. Depresjon er en sykdom. Kreft er også en sykdom. Ville du bedt en kreftpasient om å kaste medisinen og bare ta seg sammen og smile mer?
Vis hele sitatet...
Ingen grunn til å quote hele posten men jeg må bare si at jeg er så veldig enig i så mange av postene dine. Godt å se noen med forståelse for at ikke alt er så enkelt.
Blir ganske provosert av uttalelser som om at man kan "ta seg sammen" og sprette ut av en depresjon

Sitat av NinjaGeir Vis innlegg
Beklager hvis jeg tolker deg feil her, men når du sier at "Om du da utvikler psykoser, schizofreni, bipolar, borderline etc, så er det godt å vite med seg selv at det ikke er din egen skyld fordi du fucket hjernen med syre da du var 17, liksom" tar du feil, ifølge en kilde jeg ikke finner tilbake til akkurat nå.

LSD (og mange andre psykedeliske stoffer) kan bare fremskyve og/eller forsterke psykiske lidelser man allerede er dømt til å få senere i livet. De kan ikke skapes ut av det blå.
Finner ikke kilden nå, men jeg vet det var et sted på Erowid under LSD FAQ. Uansett her er en video fra en ganske pålitelig kilde som forklarer temaet, skip til 1:35.

Jeg er derimot enig at det er lurt å vente noen år ja.
Vis hele sitatet...
Jeg påstår absolutt ikke at man faktisk kan få noen av de lidelsene av å ta narkotika, jeg sier at HVIS man utvikler dem (naturlig), så er det godt å ha den sikkerheten om at man i hvert fall ikke gjorde noe galt selv, og ikke har skyld. Skyldfølelse er allerede så sterkt nærværende i depresjon, så for meg er det godt å vite at det ikke er noe jeg har gjort som har gjort meg syk. Har selv møtt folk som er evig deprimert og overforbrukte mdma i sin ungdom. Men kan godt hende de hadde blitt det uansett. Jeg tror også at folk med tendenser til å ha det vondt i psyken, har lettere for å vende seg til rus, selvmedisinering kan man si.

Uansett var det min personlige mening og erfaring, hvilket du klippet ut av quoten, så jeg liker ikke at du sier at jeg "tar feil". Jeg prøvde jo ikke å framstille det som fakta.