Hei.

Følte litt for å lufte tankene her jeg ligger og prøver å sove.
Jeg har i alle år hatt mange venner, men de var dårlige venner. Mye baksnakking, backstabbing osv osv. Noe jeg ble lei av så har vel mer eller mindre kuttet ut de fleste vennene jeg har hatt i hele min ungdomstid. Mange begynte med mye rus også som ikke er helt min greie.

Så nå sitter jeg egentlig her, venneløs. Har ingen å være med om dagene. Det er ikke så lett heller å bare ordne seg nye venner her jeg bor da det er typ 8-12k innbyggere her. Veldig gruperte vennegjenger her, så det er ikke lett å bare komme inn i en ny gjeng, de fleste vet også hvem alle er.

Når jeg først vil ha en venn vil jeg ha en venn jeg kan stole på, dele interesser med, å være nogenlunde lik som meg..
Om jeg fikk mulighet til å bli venn med de gamle vennene mine på nytt ville jeg heller vert alene. Jeg har helt avsmak på dårlige venner som ikke holder avtaler, baksnakker og mer eller mindre er din enemy istede for vennskap.

Så spørsmålet er, hvordan går jeg videre fra slik livet er nå? Ingen å være med om dagene.
Livet blir veldig grått og trist av å gå slik..

Flytte til en større by, kanskje gjøre noe nytt? Om du er født i 97 så er det jo kanskje naturlig å tanke på å studere? Som student er det veldig lett å bli kjent med nye mennesker. For de fleste andre studenter er også på søken etter tilhørighet, finne venner. Og det er masse aktiviteter som gjør at det blir enklere å skaffe seg en ny krets.

Flytte til ny by er den tanken som har streifet meg mest. På grunn av en skade jeg har kan jeg verken jobbe eller studere så er begrenset hvordan jeg kan møte nye mennesker, det må isåfall være noe fritidsaktivitet lignende..

start å spill csgo

Om du står utanfor utdanning og arbeidsliv, er eit godt tips å finne aktivitet som passar deg. Det kan vere alt frå frivilligheitssentral, lokale røde kors-laget, også viare. Mange aktivitetar kan tilpassast yteevna di, og du avgjer sjølv kor mykje tid og energi du legg i det. Men om du ikkje har grunnar til å gå ut om døra, så vert det fort til at du ikkje gjer det.

Takk for tips. Håpa bare på å møte like sinnede som meg ivertfall. Jeg er vel muligens litt spesiell person. Ikke helt A4.

Jeg har ikke det problemet, er veldig aktiv person som går mye på fjellet å står på ski om vinteren. Men er samtidig veldig introvert å storkoser meg alene med bøker eller CEO intervjuer...

En helt naturlig del av det å bli voksen, beklageligvis.

Måten å møte mennesker på i voksen alder er normalt på fester/byen eller via sosiale aktiviteter.
Så finn deg en eller flere aktiviteter du kan interessere deg for, der du også har muligheten til å bli kjent med nye mennesker

Har mange folk jeg har snakket med mye i mange år og tilogmed hatt besøk av som jeg har møtt på twitch osv. Er jo evt et alternativ.

Har du prøvd å søke om det er noen fritidsaktiviteter der du bor? Evt kan du høre med kommunen eller nav hvis du har med de og gjøre, de pleier å ha god oversikt på det

Kjenner til situasjonen, har sitti i den sjøl. For meg løste det seg når jeg tok opp igjen videregående fag på skole, så mitt tips er evt en hobby. Trening, sosiale gatherings. Generelt sett en aktivitet som har åpen deltagelse hvor du møter folk. For det er liksom ikke som når man er liten og går til den nye naboen og spør om de skal være med å leke, som eldre/voksen møtes man på forskjellige former sosiale gatherings. Lykke til, det er mange veier til rom her.

Takk for kommentarene og PM's... Tenker at jeg etterhvert egentlig skal pakke sakene å flytte til en ny by. Har jo absolutt ingenting som holder meg igjenn her. Kun familie, men de får de tåle..

Høres ut som en fin plan, å starte med blanke ark på en ny plass er ofte en løsning også. Spesielt når utestedene åpner igjen kan man fort komme på prat med nye mennesker over en pils for å olje de sosiale hjula. Pluss at etter noen pils kan er folk ofte mer ærlig og man lærer mye om dem slik at man kan bedømme om dette er noen å holde kontakten med.

Håper du har suksess i prosjektet ditt og får ordna deg ny venne og omgangskrets. Alt er bedre enn å feige ut fra livets mange uoppdagede gleder hvertfall!

Hvilken by bor du i? Hvis du ikke vil oppgi, hvilken del av landet da?

Bytt by, men gjerne inne rimelig avstand til hvor familie bor. De fleste av oss vil på et eller annet punkt ha muligheten besøke dem uten for mye stress.

Men denne kommentaren her var helt riktig, eller?


Vidarlos råd er veldig bra, faktisk kanskje det eneste som funker: Du må engasjere deg i noe som gjør at du møter folk, og gjerne gjør noe sammen mot et felles mål. For eksempel korsang, lagsport eller frivillig arbeid.

Du skriver at du ikke kan jobbe eller studere, og det kan godt hende det er tilfelle. Hvis du derimot kan, kanskje med tilrettelegging, på en eller annen måte fungere i litt jobb, så tror jeg det er gull for selvfølelsen og opplevelsen av mening. Det finnes tiltak som kan hjelpe med det, når og hvis du føler deg klar for det.

Hvis du har hatt noen avhengighetsproblematikk er ettervern å anbefale. Utvalget avhenger av hvor du er i landet.

Da er det bare til å komme seg avgårde. Ikke sitte og vente på at motivasjonen skal forsvinne, stikk med en gang og ikke se deg tilbake

Skal det så fort uføretrygda blir innvilget.. Er vel rett rundt hjørne

Vidarlo skrev dette, står også lengre opp i tråden men her er det;

Håper søknaden din blir behandlet relativt raskt. Det er vel normalt opp mot 9 måneders behandlingstid for ufør såvidt jeg erindrer men vet ikke hvor mye kaos det er på nav nå mtp på korona og alle søknader i forbindelse med dagpenger etc. Krysser fingra for at det blir en rask avklaring for deg og at du kan starte med blanke ark på en ny plass rimelig kjapt.

Ja stemmer det leste jeg jo!

Takk for gode ord!! Ser behandlingstiden i mitt fylke er 6 månder