Frimurerne er kristne, i hvert fall i teorien, og du må bekjenne deg til den kristne tro for å få bli med. De har noen ritualer som kan virke okkulte, men de er ikke satanister av den grunn. For øvrig ingenting galt med å være satanist i den moderne verden. De fleste satanister dyrker bare individets ønsker og behov, og tror ikke på noe overnaturlig.

For å bli vurdert som medlem hos frimurerne, må du bli anbefalt av minst to eksisterende medlemmer. Du må også ha god økonomi, og generelt fremstå som en respektabel borger. Losjen er kun for menn.

Min farfar og hans bror var høyt oppe i den norske frimurerorden. Så høyt som man kommer i Norge, ifølge min far. Min farfar var hotelldirektør, og hans bror var en vellykket riking. Jeg kjenner også andre medlemmer. De er leger, psykologer, advokater osv. Når man skreller bort mystikken, så er det egentlig bare et nettverk for vellykkede menn som tilbringer tid sammen, har lojalitet til hverandre og hjelper hverandre med å lykkes i forretninger.

Du trenger ikke ha overvettes god økonomi, du trenger heller ikke være kristen, i hvert fall ikke dokumentere dette. Jeg kjenner en flere som er medlemmer, enkelte svært høyt oppe i gradene. Du må som nevnt over anbefales av to medlemmer (brødre), for bli vurdert inn. En del hopper av enten etter andre eller tredje grad, fordi man kan finne ritualene noe ubehagelig. Dog har de kuttet ut knokler og hodeskaller i de aller fleste logene og gått over til plast. Husker ikke hvem av disse gradene hvor overgangen inkluderer bli lagt i likkiste med mer. Ikke alle synes det er like interessant.

Dette her er ikke hva det en gang var. Min oldefar eller tippoldefar var Ordførende Mester St. Andreaslogen i Hamar, og det har blitt meg fortalt at hans begravelse var noe utenom det vanlige, hehe

Det var nesten bare forbeholdt rikinger før, men nå i det siste har de åpnet opp for "lavere" yrker grunnet svak rekruttering. Fikk høre om en bussjåfør som var medlem, når jeg snakket med en frimurer for noen år siden. Kunne ikke bli med selv da, fordi jeg skulle flytte. Du må spørre en frimurer selv for å bli medlem, og det trenger ikke alltid å være så mye mer vanskelig enn det. Er kanskje lettere i mindre byer, enn Oslo og Trondheim f.eks.