Ser at det er tid for konfirmasjon for de fleste her i området og kom til å tenke på hvordan ungdommen faktisk blir "tvunget" til å ha en tro. Eller tro på dette om denne store Guden vår. De blir lovet store dyre gaver og masse penger om de går i kirken hver uke og deretter konfirmeres. Men er ikke dette egentlig sykt? Er jo foreldrene og besteforeldrene som har en stor rolle i at ungene skal konfirmeres, med å tilby dem 10-100.000 kroner om de konfirmeres. Hvor ble egentlig selvrespekten og det å eie en egen mening av? Ungdommen går i kirken og de sjeldne tenker over hele gudskonseptet i det hele tatt, de bare tenker penger, penger, gaver, penger og gaver. Det å lure ungdommen inn i kirken er kvalmende etter min mening. Setter det veldig på spissen nå, men..
Jeg ble tilbudt 15.000 kroner av mine foreldre om jeg konfirmerte meg, og attpå til 10.000 kr av mine besteforeldre. Jeg valgte å sitte alene på klasserommet og gjøre matematikk enn å forkaste min egen selvrespekt og la meg gi over til noe galskap. Da jeg mener alt med guder og religion er noe forbannet oppspill som er ment for å hjernevaske flest mulig. Ble fortalt at jeg var dum som ikke konfirmerte meg og fikk masse penger, men jeg sitter nå år etterpå og angrer ikke det grann på avgjørelsen min. Vanskelig for andre å skjønne det, men man får en utrolig frihetsfølelse om man står på "troen" sin og velger å ikke la seg bli tvunget inn i noe helt latterlig som kirken og religion.
Konfirmerte du deg fordi du trodde på gud? Eller fordi du ville ha penger? Eller var du såpass "modig" at du sto på ditt og valgte å ikke konfirmere deg?
Jeg ble tilbudt 15.000 kroner av mine foreldre om jeg konfirmerte meg, og attpå til 10.000 kr av mine besteforeldre. Jeg valgte å sitte alene på klasserommet og gjøre matematikk enn å forkaste min egen selvrespekt og la meg gi over til noe galskap. Da jeg mener alt med guder og religion er noe forbannet oppspill som er ment for å hjernevaske flest mulig. Ble fortalt at jeg var dum som ikke konfirmerte meg og fikk masse penger, men jeg sitter nå år etterpå og angrer ikke det grann på avgjørelsen min. Vanskelig for andre å skjønne det, men man får en utrolig frihetsfølelse om man står på "troen" sin og velger å ikke la seg bli tvunget inn i noe helt latterlig som kirken og religion.
Konfirmerte du deg fordi du trodde på gud? Eller fordi du ville ha penger? Eller var du såpass "modig" at du sto på ditt og valgte å ikke konfirmere deg?