Hva skjer hvis jeg nekter å gå på møte med barneværnet?
Kan plutselig to sivile kiser komme og dra meg med på møtet, eller bli sendt på barnehjem osv? Tar ikke tlf. når de ringer.
Kan de ikke bare respektere at jeg vil være i fred for helvete...
Er snart 17.

Nå er ikke jeg ekspert på juridiske regler, men har fått det for meg at barneværnet ha lov til ganske mye hvis du ikke samarbeider. evt sender de bare en politibil for å plukke deg opp. Men du burde samarbeide og snakke med dem, de kan gjøre JÆVELIG mye dritt om du ikke samarbeider.

Samarbeid som bare faen fram til du blir 18. Tror de har ganske mye makt fram til det.

Det virker som om du tror barnevernet er ute etter deg. Barnevernet vil KUN hjelpe, og tro det eller ei, de hører på deg hvis du snakker ordentlig til dem. Jeg aner ikke hva slags sak dette er, men hør på dem, de vil bare hjelpe, og du har ingen ting å tape.

Og for å svare på spørsmålet ditt: Nei, de kommer neppe til å "hente" deg med det første, kanskje de kommer på besøk for å se om det går bra siden du ikke tar telefonen, eller no lignende. Men gi dem en sjanse.

De kan vell også be om lengre tid før du blir myndig dvs, 20-21 år. Dette er noe som en dommer har makt til og gjøre.

Så tips; samarabeid.

Da skal dei ha jævla tungtveiande grunner, t.d at du er totalt ute av stand til å ta vare på deg sjølv. I praksis blir vel personer kun umyndiggjort om dei har sjukdomer som gjer at dei ikkje kan ta valg om eiga helse og livsførsel, t.d relativt store psykiske handikap, demens e.l.

Vet om en som fikk det fordi han var lite samarbeidsvillig, ungikk barneværnet. Stakk av. o.l.

Sant så sant, vet om en som fikk stress med barneværnet..
Etter han hadde "sona" så blei de skikkelig vennlige mot han, siden han hadde oppført seg så bra fikk han ting av dem, han fikk bl.a sykkel til en verdi av 8k..

Sammarbeid med barneværnet, de vil deg bare godt.. Det er en grunn til at dem finnes..
Selv om du kanskje syns de er assholes nå, vil du sikkert forstå når du blir eldre..

Som andre her påpeker; et samarbeid kan gavne deg mye. Ønsker du ikke å samarbeide gjelder det bare å komme seg til helvette unna de tidligst mulig, og prøve å holde seg unna de. Ellers ryker du rett inn i en av "konsentrasjonsleirene" deres. Det er ikke festlig.

Lek snill, søt og uskyldig. Samarbeid i starten og la de tro at alt går fint med deg, så de trekker seg unna. Barnevernet gjør alltid bare vondt værre, så ikke røp en dritt til de.

piss off!
barnevernet er langt ifra grønne skoger og fine diamanter!
om de først er etter noen så gir de seg faen meg aldri før de har fått viljen sin eller blir saksøkt

hør med barnevernet va de vil, hva har du egentli gjort for å få barnevernet på nakken?

Kompis ble kontaktet av barneværnet, han snakka med dem fortalte dem alt og dem skjønte han godt og lot han være i fred. så ta en prat med dem eneste de er plikti i og gjøre er og prate med foreldrene dine. så best at du får fortalt din historie til dem og så til føreldrene dine så prater barneværnet med foreldrene dine så er det chill

De prøver bare å "hjelpe", og hvis du nekter, så blir du tvunget

De har en paragraf på det der, ble trua med instutisjon sist gang jeg var i møte med de, mnen ikke hørt mo fra de.

Ville anbefalt å ta en prat med de, hva de vil, og hvorfor de prøver å kontakte deg(Med minder du allerede vet det)

Hva behager?

Har aldri sagt at barnevernet er "grønne skoger og fine diamanter", men barnevernet er kun til for å hjelpe, ikke for å "gjøre alt vondt værre".

Det høres ut som om du har hatt noen dårlige erfaringer med barnevernet, hva det er skal ikke jeg blande meg bort i, for det er irrelevant i saken. Og til neste gang, prøv og komme med noe litt mer relevant enn "piss off", og uten å komme med noen eksempel.

ehh... Tror du de er dum? Barnevernet består av helt vanlige personer, som kun vil det beste for barnet. (Og nei, det beste er ikke å la en person som f eks. gjør forskjellige kriminele handliger "være i fred")

Til trådstarter:

Hvis barnevernet har kontaktet deg, så har de sikkert en grunn. Antageligvis så vet du godt hva grunnen er. Det jeg lurer på er, hva er det du er redd for? Hva tror du de kommer til å gjøre? Og bare sånn at du er klar over det, barnevernet sender ikke noen som ikke vil inn i et barnehjem. gi barnevernet en sjanse, de er der for å hjelpe deg.

Mulig barnevernet er der kun for å hjelpe, dette tviler ikke jeg heller et sekund på. Saken er bare det at resultatet blir så sinnsykt mye værre mange ganger. Kjenner en som hadde adferdsproblemer etter at moren døde, og gikk med på å bo på akkurat institusjon til de fannt leilghet under oppsyn el. lignende til han, hvor han bodde i nesten et år uten at noe ble gjort. Til slutt ble han lei, og utviklet rusproblemer... Jiiippi!

For å ikke å snakke om hvordan barnevernet på mange måter opperer som foreldrevernet, og hører mer på foreldre enn barnet, og lager en liste over barnets problemer gjennom hva foreldre sier, framfor hva barnet oppfatter som problemer...

Meg for eksempel, jeg gikk til barnevernet flere ganger, allerede fra jeg var 14, fordi jeg ikke takla og være hjemme. Så jeg utviklet endel rusproblemer, og da stod de der klar, men var bare på institusjoner i en måned av gangen omtrent, før de sendte meg hjem hvor jeg vanntrivdes og fortsatte rusinga. Etter hvert ble jeg bare lei, og fannt ut at de ikke kunne hjelpe meg, så jeg stakk av fra hjembyen og bodde på gata en liten periode. Her ble jeg plukket opp av snut, og kjørt til institusjon som etter 1 mnd sendte meg i fosterhjem: her har jeg aldri hatt det bedre, og har bodd her snart to år allerde, kommer til å bo her til jeg er 19, helt frivillig fordi jeg trives så sinnsykt mye bedre her!!

Men tilbake til trådstarter: de møtene er der bare for din del, det er fordi du skal få sjansen til å presentere din side av saken, og din side av saken blir gull verdt hvis barnevernet finner grunnlag for å tvangsplassere deg (hvis du har mange anmeldelser på deg fks.). Hvis de skal tvangsplassere deg kommer det til å bli en forenklet rettsak i fylkesnemda, hvor alle parter presentere sin side av saken, og hvis du bare har vært vrang så kommer barnevernet til å legge fram dette, og du risikerer og bli sendt på en hard-ass institusjon hvor du behandles for adferdsproblemer gjennom steinhard disiplin og statlig hjernevask....

Synes nesten synd på deg siden du er så jævlig uvitende.. Kan tenke meg du aldri har hatt noe med de å gjøre...
Og nei, er ikke kriminell.
De var på hjemmebesøk for to år siden, men fant ingenting. Dette er 2. bekymringsmelding liksom...

Unnskyld, men hva feiler det deg? Hvem er du til å si si at jeg er uvitende? Og hva vet vel du om hva jeg har hadt med barnevernet å gjøre? (Og siden jeg har fått inntrykket av at du er stokk dum, så vil jeg påpeke at dette var retoriske spørsmål, men det vet du vel ikke hva er)

Jeg prøvde å hjelpe det med å komme med seriøse svar, og for å være helt ærlig, så tror jeg du trenger hjelp av barnevernet. Du synes faren din er "en følelsesløs jævel" (dine ord, og om dette er sant eller ikke, skal ikke jeg ta stilling til), Du bruker narkotika, og dine eldre søsken har narkotika problem. (Igjen dine ord). Sikkert enda mer jeg ikke vet om, og heller ikke bryr meg om, som gir barnevernet grunn til å ha en bekymringsmelding på deg.

Jeg foreslår at du slutter å oppføre deg som en (beklager språkbruket) en jævla idiot, og innser at du trenger hjelp, og at barnevernet kanskje er din eneste mulighet til å få den.

Her er innlegget jeg har henten infoen om deg fra.

Skal ikke blande meg for mye inn i dette, for ellers er jeg relativt enig med deg, men: Det at de er stiftet med gode intensjoner betyr ikke at deres innvirkning i praksis er positiv.

Mine erfaringer med barnevernet er mildt sagt ikke udelt positive. Men her tror jeg nok de har nok å ta tak i, og jeg tror nok de kan hjelpe folk i den situasjonen som første poster har.

Slashdot har rett - umyndiggjøring er en ganske stor greie, og jeg tror bavarai blander umyndiggjøring med utvidet rett til hjelp fra barnevernet, der barnevernet fremdeles kan holdes "in the loop" selv om barnet ikke lenger er et barn. Jeg er ikke helt sikker på barnevernets rett til å bruke tvang i så fall, men jeg antar at det i all hovedsak må falle bort.

Men å påstå at barnevernet vil umyndiggjøre Twiztid som en slags hevnaksjon er egentlig relativt tåpelig.

Jeg kjenner til en del tilfeller av at barnevernet har gjort vondt verre, men de er nok definitivt i et forsvinnende lite mindretall. Noen av institusjonene deres er mildt sagt lite trivelige steder å bo, det har jeg førstehånds erfaring med.

Men det er nok uansett bedre enn den foreldresituasjonen Twiztid har beskrevet i andre threads som diablo rasket frem...

Det er synd at man ikke ser sitt eget problem og verden bare er i veien.

Barneværnet er bare til for å hjelpe. Det å ikke møte med de er veldig dumt, siden de har taushets plikt og ikke lov til å si ting du nekter dem å si videre.

De eneste untakene for dette er mer alvorlig kriminalitet som dop handel osv. Men dette er jo DIN egen feil hvis du holder på med det, loven er laget for at folk skal ha det bra og ikke for å være noe som kommer i veien for deg.

Nja, barneværnet gjør som regel vondt værre. I og med at om man åpner seg (eller ikke) til de, vil de ringe foreldrene uansett om man ber dem om å la vær - også om dårlig forhold til foreldre er grunnen til at man havner i barneværnet. Og foreldrene vil da få vite at ungen dems er kriminell, eller har meldt dem(foreldra) til barneværnet - og det vil da skape mer kaos i heimen. Ergo de gjør ikke det beste for barnet.
Og når det gjelder å la en ungdom som "gjør forskjellige kriminelle handlinger være i fred" som du sier, så tror jeg faktisk det kan være like greit i mange tilfeller, fordi alle er gjennom en opprørstid og vil protestere mot at noen slår ned på det du gjør/har gjort og vil gjøre det igjen i rein protest. Det er ikke nok at noen sier fy fy og tar foreldrene inn til en samtale hvor du får høre hvor skuffa dem er over deg, da føler du deg enda mindre verdt og tenker fuck it til alt. Og det er heller ikke gjort på en to tre å droppe de vennene som gir negativ innflytelse, om man ikke har noen andre.

Ja, det er virkelig lurt. La barn gjøre masse ting de kommer til å angre som en hund stukket av veps for når de blir eldre.

http://no.wikipedia.org/wiki/Taushetsplikt

Tror ikke du aner hvor lett det er og bryte den taushetsplikten lovlig.

I bunn og grunn havner vell alt på tillit.