Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  229 159282
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Generelt om whisky

Whisky er skotsk brennevin, laga av bygg eller mais. Maltwhisky er laga av malta bygg, medan grain whisky er whisky av andre ting enn bygg, slik som mais og kveite.

(Whiskey er stortsett brukt om irske og amerikanske maltbaserte brennevin)

Ein ekte skotsk whisky må tilfredstille følgande krav:
  1. Må vere destilert i Skottland, frå vatn og malta bygg, og alkoholen kun framstilt av gjær.
  2. Må vere destillert til mindre enn 94.8% for å behalde smaksstoff.
  3. Må vere modna på fat i minst 3 år.
  4. Kan kun tilsettjast karamel som farge, og vatn for uttynning.
  5. Kan ikkje tappast på flasker med mindre enn 40% sprit.

Maltwhisky er essensielt destillert øl. Prossessen for å lage malt, og gjæringa liknar mykje på den som blir brukt for øl, men det blir ikkje trykksatt for å få kullsyre, slik øl blir.

Malten blir ofte tørka ved hjelp av varm røyk, noko som gir ein karakteristisk røyksmak på whiskyen. Torv er mykje brukt brensel, og gir veldig karakteristisk smak.

Whiskyen blir så destillert i pot stills:
http://nff.bitsex.net/1297.jpg
(Desse er Glenfiddich sine)

Den destillerte whiskyen må altså vere under 94.8%, men ligg ofte mellom 60 og 80%. Dei fleste whiskyer blir destillert to ganger, med et par unntak som destillerer tre ganger. Det gjeld typisk i låglandet. Whiskyen blir så lagra på fat, tradisjonelt sett eikefat som før har vore brukt til å lagre sherry på. I nyare tid har også bourbon-fat vorte brukt. I lagringsprosessen forsvinn det 2-4% sprit årlig grunna fordamping. Det er den såkalla "Angels share".

Mørk farge på whiskyen indikerer at det er sherryfat som er brukt, men tilsetting av farge gjer at det er vanskelig å vite sikkert om det er lagra på sherry eller bourbonfat. Nydestillert whisky er uansett ei nesten heilt klar væske.

Ulike whiskytyper
Ein single malt er ein malt, frå eit destilleri. Som regel er den du finn på flaska samansett av ulike årgangar av den malten, frå forskjellige fat. Alderen angir den yngste whiskyen i flaska.

Ein single cask er whisky frå eit fat, ikkje blanda med whisky frå andre fat. Det er fint om ein vil leite etter forskjellar mellom ulike årgangar av whiskyar. Single cask er typisk litt dyrare enn single malt.

Ein blended/vatted malt whisky er blanda av ulike destilleri sine whiskyar. Det kan du enkelt gjere sjølv, ved å blande ulike whiskytypar. Det er relativt sjeldent i salg på vinmonopolet, men ein del spesialforretninger i Skottland blander for deg på forespørsel, eller kan skaffe blends.

Blended scotch whisky er blanding av grain- og maltwhisky.

Mine favoritter

Laphroaig - Ein klar favoritt.
Laphroaig whisky er rimelig fin whisky, som kjem i to varianter: quarter cask og 10y.o (andre alderar finst også, men er lite utbredt).
Quarter cask har ein tanke meir røyksmak, og er ikkje like grundig filtrert. Det gir ein rikare og djupare smak etter mi meining. Salt, torv og sitrus! Blir litt kraftig før mat, og drep smakssansen i eit par timer.

Dalwhinnhie er fin før-mat whisky. Til forskjell fra Laphroaig drep den ikkje smakssansen dei neste to timane, og den er også lettare å drikke. Anbefalast som begynnerwhisky, i motsetning til Laphroaig som er for dei viderekomne.

Oban er ein anna fin whisky. Ein del meir røyksmak enn Dalwhinnie, og litt mørkare. Rimelig ok whisky som går an å drikke. Ikkje ein favoritt.

Lagavulin er ein annan Islay-malt, på samme måte som Laphroaig. Dei to liknar ein god del, med Lagavulin som den mildaste. Svært god whisky det også, som det fint går an å drikke ein del av.

Chivas Regal - einaste kombinerte malt/grain-whiskyen eg har sansen for. Fin begynnerwhisky, som er relativt billig, og som også går an å drikke ein del av utan å bli lei av.

Jura er ein rimelig god, og er den einaste whiskyen frå Jura. Litt kjemisk lukt, men god på smak. Middels mykje røyksmak, og grei whisky etter ein middag, eller til ein god sigar.

Felles for alle er at du får fram røyksmaken ved å tilsette et par dråpar vatn i whiskyen. Ikkje så mykje at du vatner ut, bare ein tanke for å framheve smaken.

Et par eg ikkje liker, men som er populære...
Desse har eg ikkje lyst til å skrive kommentar om, ettersom eg ikkje har veldig mykje sansen for dei, men dei er såpass populære at dei er verdt å prøve.
  • Glenfiddich
  • Famous Grouse - faktisk rimelig ok, men...
  • Bowmore
  • Johnnie Walker
Sist endret av vidarlo; 25. juli 2007 kl. 01:22.
Fattern mener islay whsky er the shit. han har vel lagavulin og caol ila som favoritter. Der går vell grensen for hva jeg har fått med meg.
Problem, officer?
thomasf's Avatar
Fin tråd, vidarlo. Jeg er langt ifra en whisky-kjenner, og har bare drukket det ved et par anledninger, men jeg må si jeg har fått smaken for det. Merker jeg husker her og nå er Upper Ten og Jack Daniels.

Jack Daniels er vel amerikansk om jeg ikke tar helt feil. Syns den var rimelig OK, og hadde et par kvelder nå i vinter da jeg supa i meg et par glass av denne herligheten.

Upper Ten er er annen variant, og er skotsk. Jeg syns Upper Ten hadde en litt skarpere smak enn Jack Daniels, men alt i alt syns jeg den var bedre å supe på.

Har igrunn ikke mye å legge til da jeg ikke er en whiskey-kjenner. Skulle dog gjerne hørt hva du har å si om disse sortene, vidarlo. Og jeg skal definitivt sjekke ut noen av de nevnte sortene ved senere anledninger. Når jeg tenker meg om, skal det mye til for å slå smaken av whiskey og sigaretter.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Trådstarter Donor
Både Jack og upper ten er på fy-fylista mi... Ikkje drikkande i heile tatt! Få deg ei flaske Chivas Regal eller Oban 14yo. Begge er fine starterwhiskier.
Problem, officer?
thomasf's Avatar
Sitat av vidarlo
Både Jack og upper ten er på fy-fylista mi... Ikkje drikkande i heile tatt! Få deg ei flaske Chivas Regal eller Oban 14yo. Begge er fine starterwhiskier.
Vis hele sitatet...
Arreit. De er å finne på Vinmonopolet antar jeg?
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Trådstarter Donor
Jepp. Begge er på polet. Alle eg har nevnt er på polet.

Chivas er en blended malt/grain-whisky, mens Oban er en single malt.
Hva man liker av Whisky er et veldig personlig valg. Selv er jeg ikke så veldig stor fan av varianter med mye røyksmak.

Personlig favoritt er Glenmorangie, fås på polet fra ca 400 til 2000 avhengig av hvilken variant man vil ha.

Og sånn apropos Jack Daniels, greit nok at det har lite i en sånn tråd å gjøre. Men når man nevner Whisky så kommer man ikke utenom Jack&Coke, Rock'n Roll-drinken over alle
Kudos for en interessant tråd.

Selv er jeg nybegynner hva whisky angår, men skal man late som om man er skikkelig pokerspiller (det forplikter å bygge bord) så hører wisky og sigar med! Det blir en tur på polet for å prøve ut noen ulike varianter så snart som mulig!

Fint om flere tar med hvilke varianter de liker best, og da gjerne hvilke som er nybegynner vennlige! (og hvilke som passer best sammen med en god sigar)
Sist endret av Cikey; 25. juli 2007 kl. 03:08. Grunn: leif
Laphroaig 10 y.o. ble en anelse for.. mann for meg. Litt for ramsalt og røykdominert, men ikke helt på trynet.

Personlig foretrekker jeg Glenlivet 12 y.o de få gangene jeg bestemmer meg for å kjøpe whisky, noe som er maks en gang månedlig. Av nybegynner-whisky vil jeg anbefale Jameson, til tross for at det er en irsk whisky. Forholdsvis mild og avrundet smak. Jack Daniels er det bare å glemme, det har ingenting med skikkelig whisky å gjøre.
Sitat av vidarlo
Mine favoritter

Laphroaig - Ein klar favoritt.
Laphroaig whisky er rimelig fin whisky, som kjem i to varianter: quarter cask og 10y.o (andre alderar finst også, men er lite utbredt).
Quarter cask har ein tanke meir røyksmak, og er ikkje like grundig filtrert. Det gir ein rikare og djupare smak etter mi meining. Salt, torv og sitrus! Blir litt kraftig før mat, og drep smakssansen i eit par timer.

...

Lagavulin er ein annan Islay-malt, på samme måte som Laphroaig. Dei to liknar ein god del, med Lagavulin som den mildaste. Svært god whisky det også, som det fint går an å drikke ein del av.
Vis hele sitatet...
Å si noe om en whisky bare ved å bruke merket er jo ganske ... generaliserende. Og jeg har problemer med å tro at folk flest anser Lagavulin (den mest kjente 16y) er mildere enn sitt like kjente motstykke fra Laphroaig (10y).
Veldig bra vidarlo, vi hadde vel en whiskytråd på forumet for en tid tilbake, men det begynner å bli litt siden. Vi trengte denne.

Mye bra info her! Har dog noen kommentarer / tillegg (noe blir kanskje i nerdeste laget for mange, men det får være så):

Ein ekte skotsk whisky må tilfredstille følgande krav:
  1. Må vere destilert i Skottland, frå vatn og malta bygg, og alkoholen kun framstilt av gjær.
  2. Må vere destillert til mindre enn 94.8% for å behalde smaksstoff.
  3. Må vere modna på fat i minst 3 år.
  4. Kan kun tilsettjast karamel som farge, og vatn for uttynning.
  5. Kan ikkje tappast på flasker med mindre enn 40% sprit.
Vis hele sitatet...
Vil bare legge til at karamellfargen du refererer til er et e-stoff (E150) - altså ikke karamell i ordets rette forstand. I konsentrert form er stoffet nesten svart og smaker uhorvelig bittert. Se for øvrig her for en liste over single malts tilsatt E150.

Whiskyen blir så lagra på fat, tradisjonelt sett eikefat som før har vore brukt til å lagre sherry på. I nyare tid har også bourbon-fat vorte brukt.
Vis hele sitatet...
Bourbonfat er vel egentlig ganske godt etablert nå, såpass at det aller meste av skotsk maltwhisky i dag lagres på bourbonfat (ca. 90%), og man finner bourbonlagrede whiskyer blandt de eldste tapningene som gis ut i dag.

Ikke så rart kanskje, med tanke på at sherryfat er vanskelige å få tak i og koster gjerne ti ganger så mye som bourbonfat. For å få sherryfat til Skottland må whiskyprodusentene faktisk betale sherryprodusentene for å lagre sherry på dem i to-tre år (hvis jeg husker riktig) før de kaster denne udrikkelige sherryen og sender eiken til Skottland. Bourbonfat kan kun brukes én gang i henhold til amerikansk lov og er tilgjenglig i overflod.


I lagringsprosessen forsvinn det 2-4% sprit årlig grunna fordamping. Det er den såkalla "Angels share".
Vis hele sitatet...
Det varierer veldig hvor fulle englene drikker seg, men 2-4% årlig er vel heller høyt uansett. Jeg har en 35 år gammel whisky med fatstyrke på 40,1% (her har det gått litt), mens en 30 år gammel tapning fra et annet destilleri holder hele 55,7% - altså er det ikke store årlige andelen englene kan ha tatt fra denne (og med så mye råvarepreg intakt tror jeg vi kan utelukke en utradisjonelt høy opprinnelig fatstyrke).


Ein single cask er whisky frå eit fat, ikkje blanda med whisky frå andre fat. Det er fint om ein vil leite etter forskjellar mellom ulike årgangar av whiskyar. Single cask er typisk litt dyrare enn single malt.
Vis hele sitatet...
Det er utrolig hvordan det samme utgangspunktet kan gi vidt forskjellige resultater fra et fat til et annet, selv om destillatet er identisk og f.eks. Oloroso-fat er brukt i begge. Arran er et interessant destilleri å følge, de åpnet en gang på midten av 90-tallet og kommer gjevnlig med single cask-tapninger fra både bourbon- og sherryfat for den nette sum av 650,- på det kongelige norske vinmonopol. Håndskrevet etikett og begrenset opplag på rundt 200 flasker fatet er en nerdebonus


Har fått en del favoritter etterhvert, foruten de klassiske Islay-whiskyene (Laphroaig 10 & 10 CS, Ardbeg 10 & Uigedail, Lagavulin 16 & 12 CS, Caol Ila 12, 18 & CS, Bruichladdich 10 & 12) og andre øywhiskyer (Talisker 10 & 18, Highland Park 12 & 18, Arran SC) har jeg i det siste forelsket meg i fatstyrkevarianter av mindre- og ikkerøykede whiskyer fra Speyside (Aberlour a'bunadh!!!) og Highlands (Glengoyne 12 CS!!!), og til og med gått til sengs med bondske Campbeltown (Springbank 10 100 proof).
Sist endret av xtapolapocetl; 25. juli 2007 kl. 08:39. Grunn: loking
Flott tråd av vidarlo og innlegg av xtapolapocetl - dette er svært interessant lesning!

Når det kommer til Jacken, så er den angivelig fra Tennesee og egner seg kun med cola. Whiskeyen er kantete i smaken, kortvarig og har lite eller ingen særpreg. Nei, det er nok irene og skottene som kan whiskey - slik frankrike kan cognac (Mmm!).
Sitat av xtapolapocetl
Har fått en del favoritter etterhvert, foruten de klassiske Islay-whiskyene ... Bruichladdich.
Vis hele sitatet...
Dette er uten tvil min favoritt. Har faktisk en forkjærlighet for de fleste whiskyene fra øyene, men denne er såpass spesiell. Ettersmaken på Bruichladdich er faktisk noe av det beste med det hele, sitter lenge og gir en veldig god fylde. Nå vil jeg på det sterkeste anbefale dersom du liker whiskey å prøve de andre fra dette bryggeriet. Tenker spesielt på "Full Strenght", "Xvii" og "Infinity", hvor den siste er min personlige favoritt og nesten et eget studie i hvordan ettersmaken på en whiskey virkelig skal være.

Edit:
Sitat av Chubby
Nei, det er nok irene og skottene som kan whiskey - slik Frankrike kan cognac (Mmm!).
Vis hele sitatet...
Kan ikke la være å kommentere dette; Det er kun i Frankrike man lager Cognac, og da også kun i Cognac-distriktet.
Sist endret av |fatman|; 25. juli 2007 kl. 10:45.
Blandt mine favoritter bør nevnes:
  • Bruichladdich
  • Lagavulin
  • Laphroaig
  • Bunnahabhain
Det hender også at jeg finne på å helle innpå litt
  • Royal Salute
  • Glenlivet
  • Tullamore Dew( denne er like whiskey som cherry coke er cola, men alikevel en morsom greie. )
Ting og tang som jeg ikke ser på som interessant whisky er
  • Jack Daniels, det er sikkert en interessant drikk, men ikke forstår jeg at det kan kalles whisky
  • Upper Ten
  • Glenfiddich
Sist endret av fxxked; 25. juli 2007 kl. 11:06.
Sitat av |fatman|
(...)
Kan ikke la være å kommentere dette; Det er kun i Frankrike man lager Cognac, og da også kun i Cognac-distriktet.
Vis hele sitatet...
Slik som Tequila kun lages i få delstater i Mexico, Sherry fra det spanske Sherry-triangelet og Champagne og Armagnac fra franske distrikter.

Cognac er og forblir brandy - for å titulere brandyen Cognac må den tilfredsstille krav til opprinnelse og kvalitet.
Glenfiddich Single Malt 12y. Nam nam!

Tullamore, Highland Park, og Glenmorangie er også favoritter.
Jeg holder faktisk ennå på med å vende meg til brun sprit.. Wiskey klarer jeg fremdeles ikke.. Tror det kanskje skyldes at jeg drakk det mye som fjortis.

Cognac blir bare bedre og bedre, synes jeg.
Veldig bra tråd! (Du skal få KP jeg får ny ladnig). Hadde en gang et proskjekt om Whisk på skolen men lært litt nytt her.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Trådstarter Donor
Sitat av xtapolapocetl
Vil bare legge til at karamellfargen du refererer til er et e-stoff (E150) - altså ikke karamell i ordets rette forstand. I konsentrert form er stoffet nesten svart og smaker uhorvelig bittert. Se for øvrig her for en liste over single malts tilsatt E150.
Vis hele sitatet...
Uff ja. Det er selvfølgelig fargestoffet det er snakk om, som er sukkerbasert karamell vel? Så det er jo samme opphavet, om enn forskjellig smak og farge.
Sitat av xtapolapocetl
Bourbonfat er vel egentlig ganske godt etablert nå, såpass at det aller meste av skotsk maltwhisky i dag lagres på bourbonfat (ca. 90%), og man finner bourbonlagrede whiskyer blandt de eldste tapningene som gis ut i dag.

Ikke så rart kanskje, med tanke på at sherryfat er vanskelige å få tak i og koster gjerne ti ganger så mye som bourbonfat. For å få sherryfat til Skottland må whiskyprodusentene faktisk betale sherryprodusentene for å lagre sherry på dem i to-tre år (hvis jeg husker riktig) før de kaster denne udrikkelige sherryen og sender eiken til Skottland. Bourbonfat kan kun brukes én gang i henhold til amerikansk lov og er tilgjenglig i overflod.
Vis hele sitatet...
Heilt klart, og dei som er lagra på sherryfat skryter som regel rimelig grundig av det, og dei har en anna smak.
Sitat av xtapolapocetl
Det varierer veldig hvor fulle englene drikker seg, men 2-4% årlig er vel heller høyt uansett. Jeg har en 35 år gammel whisky med fatstyrke på 40,1% (her har det gått litt), mens en 30 år gammel tapning fra et annet destilleri holder hele 55,7% - altså er det ikke store årlige andelen englene kan ha tatt fra denne (og med så mye råvarepreg intakt tror jeg vi kan utelukke en utradisjonelt høy opprinnelig fatstyrke).
Vis hele sitatet...
I henhold til engelsk skattelov så blir det trekt fra 2% sprit årlig som er angels share, men fordampinga varierer vist mellom 2 og 4%, avhengig av kor whiskyen blir lagra, og kor varmt det er og en del andre faktorer. Det kan sikkert variere frå årgang til årgang. Cask strength varierer jo også, men er skjelden over 60%.
Sitat av xtapolapocetl
Det er utrolig hvordan det samme utgangspunktet kan gi vidt forskjellige resultater fra et fat til et annet, selv om destillatet er identisk og f.eks. Oloroso-fat er brukt i begge. Arran er et interessant destilleri å følge, de åpnet en gang på midten av 90-tallet og kommer gjevnlig med single cask-tapninger fra både bourbon- og sherryfat for den nette sum av 650,- på det kongelige norske vinmonopol. Håndskrevet etikett og begrenset opplag på rundt 200 flasker fatet er en nerdebonus
Vis hele sitatet...
Hmm, den har eg faktisk ikkje smakt på! Takk for tipset. Korleis er den samanlikna med andre? Eg er i hovudsak glad i dei litt kraftigare maltwhiskyane, men sherryfat burde jo gi bra resultat i så måte.
Sitat av xtapolapocetl
Har fått en del favoritter etterhvert, foruten de klassiske Islay-whiskyene (Laphroaig 10 & 10 CS, Ardbeg 10 & Uigedail, Lagavulin 16 & 12 CS, Caol Ila 12, 18 & CS, Bruichladdich 10 & 12) og andre øywhiskyer (Talisker 10 & 18, Highland Park 12 & 18, Arran SC) har jeg i det siste forelsket meg i fatstyrkevarianter av mindre- og ikkerøykede whiskyer fra Speyside (Aberlour a'bunadh!!!) og Highlands (Glengoyne 12 CS!!!), og til og med gått til sengs med bondske Campbeltown (Springbank 10 100 proof).
Vis hele sitatet...
Av dei på lista di så er Highland Park, og speyside dei einaste eg ikkje har så ekstremt mykje sansen for. Ein del speyside er gode, men jamt over mangler dei noko...
Sitat av vidarlo
Uff ja. Det er selvfølgelig fargestoffet det er snakk om, som er sukkerbasert karamell vel? Så det er jo samme opphavet, om enn forskjellig smak og farge.
Vis hele sitatet...
Jau, sant dette. Samme opphav, litt drøyere prosess

I henhold til engelsk skattelov så blir det trekt fra 2% sprit årlig som er angels share, men fordampinga varierer vist mellom 2 og 4%, avhengig av kor whiskyen blir lagra, og kor varmt det er og en del andre faktorer. Det kan sikkert variere frå årgang til årgang. Cask strength varierer jo også, men er skjelden over 60%.
Vis hele sitatet...
Jeg ante faktisk ingenting om noen lovpålagt angel's share (holder de en pistol mot fatene? ). Jeg bare tenker at når man har en whisky som har holdt la oss si 70% ved modningens start holder over 55% etter 30 år er det mindre enn 2% i året som har gått tapt. Det er selvsagt mer enn alkohol som fordunster, men mesteparten av det som forsvinner er alkohol..

Hmm, den har eg faktisk ikkje smakt på! Takk for tipset. Korleis er den samanlikna med andre? Eg er i hovudsak glad i dei litt kraftigare maltwhiskyane, men sherryfat burde jo gi bra resultat i så måte.
Vis hele sitatet...
Tja "den" har ett varenummer på polet og selges kun som Arran Single Cask, men det er flere forskjellige batcher som har kommet ut (det ser ut som det er utsolgt for denne på bestillingssidene til polet nå, men ser det fortsatt er en de pol som har noen flasker), det er det som er så fantastisk. Noen fat kan være passe gode mens andre kan være helt fantastiske. Destillerings- og tappedato påskrevet etiketten lar en nerde litt dypere mtp. sammenligning med andre tilsvarende whiskyer.

PS. Enig i at mange speysidere mangler noe, men når du finner superspeysideren glemmer du alt det..
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Trådstarter Donor
Sitat av xtapolapocetl
Jeg ante faktisk ingenting om noen lovpålagt angel's share (holder de en pistol mot fatene? ). Jeg bare tenker at når man har en whisky som har holdt la oss si 70% ved modningens start holder over 55% etter 30 år er det mindre enn 2% i året som har gått tapt. Det er selvsagt mer enn alkohol som fordunster, men mesteparten av det som forsvinner er alkohol..
Vis hele sitatet...
Nei, men dei betaler alkoholavgift utfra mashen - 2% pr års lagring. Og den satsen på 2% er vistnok fast, uavhengig av kor mykje som faktisk fordamper.
Aha, sånn å forstå. Dette visste jeg avgjort ikke. Lærer noe nytt hver dag!
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Trådstarter Donor
Sitat av xtapolapocetl
Aha, sånn å forstå. Dette visste jeg avgjort ikke. Lærer noe nytt hver dag!
Vis hele sitatet...
Resten av destillasjonsprosessen er veldig fast. Ikkje en gang destillatøren har tilgang til spriten mens den blir destillert, den går gjennom en Whisky safe for å hindre at det blir solgt/drukke uskatta whisky. Så det fratrekket på 2% er einaste dei har.
Jau, visste om spirit-safen (det er dog veldig varierende hvor nøye destilleriene er med denne, en kamerat av meg som var på.. var det Ardbeg? fikk en smak newmake rett fra spirit-safen, som da ikke var låst), visste bare ingenting om at angel's share er fradragsberettiget.. Mye å kunne om whisky!
Tar jeg helt feil når jeg tror at det kun er skotsk whisky som kan skrives på den måten? Altså whisky er fra skotland, mens whiskey fra andre steder?

Morsom tråd
Nei, det skrives whisky i Canada, Japan og India også. Sikkert flere også, uten at jeg husker dem nå. Forskjellen ligger uansett bare i skrivemåten, det er ingen definisjonsforskjell mellom whisky og whiskey.
Kjempetiltak med en god og interessant tråd om whisky.

Ser av flere her at Upper Ten får dårlige karakteristikk, undertengede ser selfølgelig at den neppe kan måle seg med en del av Islay-whiskyene, men at den tross alt er bedre enn mye av de ellers ordinære blended whiskyene.
Vel nok om dette, nå over til mine favoritter.


Mine favoritter:

1. Talisker 10yo, en god og fin Islay-whisky, mye smak men kanskje hakket mildere enn Lagavulin. Uansett en whisky som med riktig temperatur og som avlsutning på et godt måltid, er helt fantastisk.
2. Lagavulin 16yo, noe fastere i fisken enn Talisker'n, men en god ettermiddags avslutnin dette også. Gir meg assosiasjoner til mye sjø, tang, tare og ikke minst tjære.
3. Bowmore Cask Strenght (56%) single malt. Uspesifisert antall år lagret er som oftest ikke noe kvalitetstegn, men Bowmore CS gir mye mer en sin noe pinglete og ordinære lillebror i Bowmore Darkest eller standard 12yo.
4. Macallan Cask Strenght (59,8%, kjøpt på Charles de Goulle). Etter at Macallen ble japanskeid slik som Bowmore mistet jeg noe av sansen for den. Men CS overrasker på samme måte som ved Bowmore, smaken er kraftig og typisk highland. Fordelen med CS og spesielt Macallen sin er at den gir sært ulike utrykk ettersom man "blander" (et par dråper av gangen) den ut med vann. Dette gir muligheten til å finne både en favoritt rund ca 54% og rundt 49%, ettersom den er tynnet ut.

For nybegynnerne:

1. Auchentoshan 10yo. En slikemyk og fløyelsaktig lowland whisky med lave røyktoner og klare trekk av honning i smaken. Dette er en før middagen for meg, men tror nok at den hos uinvidde kan nytes som en "lær-deg-å-like-whisky" sak. Til å være en maltwhisky så er den så mild at den faktisk overgår flere av blended whiskyene (slik som Cutty Sark og Upper Ten) i mildhet.
2. Irsk Whisky er noe jeg generelt ikke drikker i annet enn kaffe, men om du skulle føle for å ta bakveien inn i whiskyverdenen så er slettes ikke Bushmills 16yo den værste å starte med. Jamson blir gjerne så mild og utypisk skotsk whisky at å lære seg å drikke denne, ikke kvalifiserer seg for tittelen å "like" whisky i mine øyne.
3. Armorik Single Malt fra Bretagne, er noe så utypisk som en fransk "whisky". Personlig så foretrekker jeg denne fremfor mange av blendedwhiskyene. Den er utrolig lik en mild lowland whisky, og selv om den mangler en del torv og røykpreg så er den mer skotsk i smaken en enn del irske whiskyer. En whisky det er lett å like, men som fort blir kjedelig i lengden, med andre ord en god inngangsbillett før man prøver seg på Higland eller drister seg til en øywhisky.

Styr unna:

1. Smokehead Single Malt. Ja jeg liker røyk og tjære og det som karakteriserer gode Islaywhiskyer, men jeg liker ikke at noen voldtar tungen min. Smokehead er brutalt, langt over grensen for hva jeg takler som whisky. Man dreper ikke smaksløkene i to timer med denne, den sitter nesten til dagen derpå. Om man synes Talisker'n smake vann, så kunne dette kanskje være noe, men ellers styr unna.
2. Blended er stort sett ikke dårlig, bare kjedelig. Styr unna om man vil nyte whisky, skal man knærte en helflaske på fest, hadde jeg heller tatt blended enn single malt fra drink nummer 2, men om smak står i fokus, styr unna.
3. Amerikansk "whisky" eller Bourbun er banlyst i mitt hjem. Smaker ikke whisky, lukter ikke whisky, ser ikke ut som whisky og er ikke whisky.


Mvh Stranden
Velkommen til forumet, Stranden - og takk for en veldig god førstepost!

Sitat av Stranden
Uspesifisert antall år lagret er som oftest ikke noe kvalitetstegn
Vis hele sitatet...
Det stemmer nok, men så fort man har kommet litt inn i hvilke destillerier som gjevnt over leverer bra produkter er det heller ikke noe å styre unna etter min mening. Ørsmå mengder yngre whisky kan brukes for å få litt mer "oomph" i smaken, og ser ut til å være en bra ting i fatstyrkewhiskyer. Hverken Caol Ila CS, Ardbeg Uigedail eller Aberlour a'bunadh har aldersangivning, og alle tre ranker høyt på min liste.


Amerikansk "whisky" eller Bourbun er banlyst i mitt hjem. Smaker ikke whisky, lukter ikke whisky, ser ikke ut som whisky og er ikke whisky.
Vis hele sitatet...
Jeg er generelt enig, men har smakt litt dyrere langtidslagret bourbon og tennessee whiskey som har vært riktig så godt. Men å sammenligne det med maltwhisky blir selvsagt for fjernt.
Sitat av Stranden
1. Talisker 10yo, en god og fin Islay-whisky, mye smak men kanskje hakket mildere enn Lagavulin. Uansett en whisky som med riktig temperatur og som avlsutning på et godt måltid, er helt fantastisk.
Vis hele sitatet...
Talisker er vel strengt talt et destilleri som ikke befinner seg på Islay, men på Isle of Skye. Det er en Island-whisky, ikke en Islay-whisky.
Hei,


Takk for fine tilbakemeldinger fra Xtapolapocetl og Egeulf.

Egeulf, du har helt sikkert rett angående din påstand om at Talisker ikke er Islay men en generell øywhisky (hadde nok tatt meg en whisky for mye når jeg sjekket det opp).
Ellers så er jeg veldig lysten på gode tips på amerikanske Whiskeys å smake. Har jo smakt de klassiske som Jack Daniels og Jim Beam (stor fan av Nesbøs "Harry Hole"), samt så vidt fått smakt Blanton's single barrel en gang i tiden, og den var jo heller ikke helt på jordet. Men om noen har konkrete forslag til noe som faktisk er verdt å svi av en 400-700,- på så er jeg åpen for forslag.
Selv om det muligens er "off-topic" så kunne jeg også vært svært interessert i å høre om noen har gode erfaringer med sigarer i kombinasjon med whisky, i såfall hvilken som går best til kubanere. Har selv testet Cohiba nr 2, opp i mot både Talisker og Lagavulin og funnet at det er en dårlig kombinasjon, og at Congac generelt er enklere å kombinere med sigar enn whisky. Om dette blir for irrelevant, så ignorer avsporet mitt.


mvh Stranden
Får jeg lov å drikke meg dritings med skotsk whisky?

Spøk til side, så har jeg lyst for en gang skyld å nyte whisky, hehe. Skal prøve noen av de du nevnte. Forresten, hvor kjøper man sånn metall-flaske som man fyller whisky oppi? (edit: vanskelig å google når man ikke vet navnet på en slik flaske)
Sist endret av marsboer; 28. juli 2007 kl. 01:44.
Sitat av Stranden
Har selv testet Cohiba nr 2, opp i mot både Talisker og Lagavulin og funnet at det er en dårlig kombinasjon, og at Congac generelt er enklere å kombinere med sigar enn whisky. Om dette blir for irrelevant, så ignorer avsporet mitt.


mvh Stranden
Vis hele sitatet...
Nok en gang må jeg påpeke at årgang er veldig vesentlig når man snakker om whisky. Jeg smuglet med meg en fin flaske Talisker 17y, som nå er ganske vanskelig å få tak i, fra London for et par år siden. Den smaker fløte med røyk, og lot seg helt fint kombinere med div. Romeo y Julieta. Her snakker vi riktignok om "milde" typer både sigarer og whisky. Å kombinere Cohiba nr2 (som er et lite måltid røyk i seg selv) med en Lagavulin 16y (som også er et lite måltid røyk i seg selv) høres ut som en fin oppskrift på forspiselse.

Men jeg backer uansett opp påstanden din om at røykwhisky og sigarer (i alle fall de tyngre) vanligvis er en dårlig combo. Cognac går ofte bedre.

For å dra tråden videre: Det smaker ofte godt med smaksrikt øl til en god sigar, helst et øl man kan drikke kjellerkaldt. Jeg er blodfan av det belgiske munkeølet (trappist) som bare selges på polet i Norge. F.eks. Achel Trappist Blond
Sist endret av egeulf; 28. juli 2007 kl. 02:51.
Sitat av Stranden
Ellers så er jeg veldig lysten på gode tips på amerikanske Whiskeys å smake. Har jo smakt de klassiske som Jack Daniels og Jim Beam (stor fan av Nesbøs "Harry Hole"), samt så vidt fått smakt Blanton's single barrel en gang i tiden, og den var jo heller ikke helt på jordet. Men om noen har konkrete forslag til noe som faktisk er verdt å svi av en 400-700,- på så er jeg åpen for forslag.
Vis hele sitatet...
Jaudå, det finnes god amerikansk whisky, men jeg har ikke funnet samme variasjonen og kompleksiteten som i skotsk (har heller ikke smakt så mye). Kanskje hvis man fordyper seg i single cask-tapninger osv?

Uansett, de gode bourbon'ene jeg har smakt aner jeg ikke om finnes på polet, da disse er tatt inn fra USA av en bekjent. Uansett: Eliah Craig (eller noe sånt) 18 år, var veldig god. Dette ble jeg fortalt var en ikke-så-dyr bourbon. To andre jeg husker på sparket er Blantons Gold og Evan William Single Barrel. Aner faktisk heller ikke om noen av disse er dyre, har sett 40 år gammel skotsk single grain whisky til under tusenlappen, så single malt er nok dyrest uansett, men Blantons-whiskeyen skulle iallefall være litt mer ekslusiv, ble jeg fortalt.

Av god Tennessee whisky (det er bare to destillerier igjen der nå, såvidt jeg vet, så overraskelsen er kanskje ikke så stor) har jeg smakt en langtidslagret Jack Daniel's som faktisk var veldig god, husker dessverre ikke navn. Ellers avskyr jeg Jack og lignende..


Selv om det muligens er "off-topic" så kunne jeg også vært svært interessert i å høre om noen har gode erfaringer med sigarer i kombinasjon med whisky, i såfall hvilken som går best til kubanere.
Vis hele sitatet...
Jeg røyker ikke cigar selv, men jeg tar meg en (tobakks)pipe iblant. Det er jo litt nostalgisk å røyke cavendish tilsatt høylandswhisky mens man nipper til en god highlander, men generelt holder jeg de to adskilt (og røyker som regen tobakk uten tilsetninger) - både pipe og whisky gir meg mer enn nok på egenhånd, kombinasjonen blir litt overkill på en måte. Men jeg tar gjerne en pipe etter en whisky eller omvendt.

Her er en tråd om cigar og whisky på NMWL's forum:
(www.)nmwl.no//index.php?option=com_smf&Itemid=77&topic=3518.0

og her er en reportasjetråd om samme emne i samme forum:
(www.)nmwl.no//index.php?option=com_smf&Itemid=77&topic=222.0
Sist endret av mentalmelt; 12. september 2008 kl. 19:57.
Jeg har 1L 40% Irish Whiskey.
The Tyrconnell, Single Malt.
Og for og være ærlig synes jeg det smaker herk!

Hva kan jeg blande det med for og få en bedre smak?
Eller hva pleier Whiskey elskere og blande det med?
Trodde mann drakk Whiskey rent jeg, men 40% er litt mye for og drikke rent, hehe.

Trenger tips, tusen takk!
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Trådstarter Donor
Whiskyelskarar tilset eit par droper vatn, og blander ikkje. 40% er litt i minste laget, cask strengt på 48-55% er bedre.

Du kan jo prøve på whisky & cola, eller irish coffee, som er whisky og kaffi. Dog regner eg det som misbruk av god whisky.

Du venner deg til 40% rimelig kjapt
Dårlig whisky dekker ikke over alkoholsmaken / stikket i samme grad som bedre whiskyer. Jeg har smakt whisky på 40% som har smakt altfor sterkt, og whisky på 60% som godt kunne ha vært sterkere.
Sterkaste whiskeyen eg har smakt er Talisker (48%).. veit ikkje korleis den er laga og sånn. (har smakt ein del forskjellige flasker).

Uansett er min favoritt den Irske typen Jamesons. Jack Daniels lika eg ikkje i det heile tatt.
veldig fin tråd dette her. er heller ingen erfaren whiskydrikker, bortsett fra at det er det jeg helst drikker. og, for å banne i kirka (tydeligvis), drikker jeg mye jack daniels. hehe. men jeg tror kanskje literen jeg har stående må vente, for nå fikk jeg skikkelig lyst til å prøve denne laphroaig. hvor mye ligger den på?
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Trådstarter Donor
Laphroaig quarter cask er 528,-, mens laphraoig 10yo er 4-somethingish
Laphroaig 10yo koster 450,- på polet nå hvis jeg husker riktig. Selv foretrekker jeg den fremfor QC, men jeg er tydeligvis i minoriteten der.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Trådstarter Donor
Sitat av xtapolapocetl
Laphroaig 10yo koster 450,- på polet nå hvis jeg husker riktig. Selv foretrekker jeg den fremfor QC, men jeg er tydeligvis i minoriteten der.
Vis hele sitatet...
For min del er det litt hips om haps - vanskelig å velge, sidan dei er relativt ulik karakter på. Samme bunnsmaken, men quarter cask er en tanke meir fyldig og utvikla. Men begge er utmerka whiskier, som er verdt å smake på.

Så har veldig vanskelig å sei at den eine er bedre enn den andre, men min favoritt, utfra at eg liker røyksmak, er QC.
Yip.

Smakt Laphroaig Cask Strength? Etter det jeg har lest og hørt om den innbiller jeg meg at det er den ultimate Laphroaig'en. Jeg og noen venner skal importere en kasse utpå høsten, gleder meg. Den kommer også til polet til neste år, så alle kan være med og glede seg.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Trådstarter Donor
Jepp, har prøvd meg på cask strength. Fin den også, men mangler spissen som QC har. QC er forøvrig lite fortynna frå fat (frå 52 til 48%).

Cask Strength mangla for min del den vesle spissen og den gode ettersmaken som er på QC, men samtidig var den anna whisky... Så er litt usikker på kva for ein av dei eg liker best. Har kun drukke et par glass CS, og en 4-5 flasker QC, så er nok litt farga av kva eg har inntatt mest av. Skal kjøpe meg ei flaske CS og sjå korleis den blir når eg virkelig venner meg til den
Hørte en kompis som anbefalte VAT 69.. Er ikke en enorm whiskey kjenner så jeg vet lite om den.. er det noen som anbefaler den eller?
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Trådstarter Donor
Sitat av Kjexen
Hørte en kompis som anbefalte VAT 69.. Er ikke en enorm whiskey kjenner så jeg vet lite om den.. er det noen som anbefaler den eller?
Vis hele sitatet...
Tar eg ikkje heilt feil så er den rimelig kjedelig. Er vel en blend av grain og malt-whisky, så da skal det rimelig mykje til før den er god. Skal du prøve på malt/grain blends er vel chivas regal en av dei betre i det markedet.

Ville uansett vurdert en rein maltwhisky istadenfor, som t.d Oban 14yo, som er rimelig ok whisky.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Hei takk for et interessant emne.

Jeg har planer om å arrangere en tur til øyene, for å besøke en del whisky produsenter.
Er det noen som har erfaring så tar jeg gjerne mot tips.
En av mine favoritter er Jura og det blir en tur innom den øya.

Er det noe som kan fortelle meg hva som er verdens mest solgte Whisky?

Hilsen Reisende Mack
Sist endret av Reisende Mack; 5. september 2007 kl. 10:05.
Har ikke vært i "gamlelandet" selv, men henviser til denne tråden:
(www.)nmwl.no//index.php?option=com_smf&Itemid=77&topic=2616.0

Denne inneholder linker til flere reiseartikler om Skottland.

Av single malt er Glenfiddich 12 den mest solgte. Av blends vet jeg ikke, men en tapning fra Ballantine's eller Chivas er kanskje ikke helt bomskudd..
Sist endret av mentalmelt; 12. september 2008 kl. 19:57.
Sitat av xtapolapocetl
Smakt Laphroaig Cask Strength? Etter det jeg har lest og hørt om den innbiller jeg meg at det er den ultimate Laphroaig'en. Jeg og noen venner skal importere en kasse utpå høsten, gleder meg. Den kommer også til polet til neste år, så alle kan være med og glede seg.
Vis hele sitatet...
Det ble aldri til at vi importerte den kassa, Laphroaig 10 Years Cask Strength (55,7%abv) er nemlig kommet i bestillingsutvalget på polet til kr. 650,-.
Sist endret av xtapolapocetl; 9. september 2007 kl. 04:04.
Scottish Pride er en god singel-malt som er rimelig og god
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Trådstarter Donor
Da hadde eg altså prøvd meg på Lagavulin 12 års cask strength på 57.5%.

Rimelig god sak, som måtte vatnast ned en del for å bli god. Eg blanda 2 deler whisky til en del vatn og vart overraska over resultatet!

Fin, skarp og ung utgave av Lagavuling 16-åring. Anbefalast.

Prisen var heller ikkje avskrekkande, 549,- for ei heilflask.