Min sønn konfirmerer seg neste år. På konfirmasjonsdagen hans ønsker jeg å si at hvis han:
- Holder seg unna snus, tobakk
- Holder seg unna hasj
- Holder seg unna andre ulovlige rusmidler

helt til han er 18 år gammel, så skal jeg og hans mor spandere førerkortet på ham.

Hans mor er ikke helt enig i at jeg har unnlatt å ta med avhold fra alkohol som en betingelse. Jeg mener at det å utforske alkohol ofte er en del av det å være tenåring. Både jeg og mor drakk før vi fylte 18 begge to.

Det å gi en tenåring det kravet, å holde seg unna alkohol, mener jeg at er ganske urealistisk, i og med at det sannsynligvis blir brutt, eller at det kan hindre hans utvikling.

Jeg har sagt til mor at jeg heller vil si det på denne måten: Vær fullstendig ærlig om alkoholforbruk. Når drikker du, hvor mye drikker du, hva skjedde når du drakk, hvor drakk du? - Helt til han er 18 år gammel, så skal vi spandere førerkortet på ham. Det betyr ikke at det er greit at han drikker alkohol, og han må tåle at vi tar en alvorsprat de gangene han drikker, men så lenge han er fullstendig ærlig om det hver eneste gang, så føler jeg at det er en bedre løsning fremfor å kreve totalavhold.

Jeg kjenner til flere som holdt seg unna alkohol helt til de var 18 år gammel, men har likevel en følelse av at hvis vi krever totalavhold, vil det kanskje hindre hans utvikling som tenåring, og kanskje føre til at han er uærlig med oss om alkoholbruk, siden det er stor sannsynlighet for at alkohol likevel blir inntatt.

Mor sier at denne løsningen kan være akseptabel fra hennes side, men først skulle vi spørre flere andre om deres tanker på akkurat det.

Hva mener dere? Er jeg for fleksibel? Burde jeg kreve totalavhold, på linje med mors ønske?

Jeg er helt enig med deg. Totalavhold fra alkohol i ungdomstiden kan få uheldige konsekvenser for det sosiale, det er nemlig en uting blant ungdommer at man «må» drikke for å være med i flere settinger. Og som du sier, det er helt naturlig for en ungdom å utforske alkohol. Særlig siden både du og mor drakk før fylte 18 uten at det fikk store konsekvenser (tipper jeg), tenker jeg det blir i overkant dobbeltmoralsk å kreve at han skal holde seg unna. Dessuten tror jeg dette vil føre til uærligheter rundt inntak, og han får potensielt ingen å rådføre seg med om situasjoner som kan oppstå - dette fører etter mine tanker til mer uærlighet og skaper distanse mellom sønn og foreldre.

I min familie er alkohol en helt naturlig del av sosiale sammenkomster og fra gammelt av har slekta sagt at man kan drikke alkohol fra det året man konfirmerer seg. Alle vi søsken fikk påspandert førerkort. Jeg har riktignok tidligere hatt problemer med alkohol og rus, men tror faktisk dette ville vært verre og startet i yngre alder dersom jeg ikke hadde kunne tatt en fest med foreldre, og kunne vært ærlig om og diskutert ting som har hendt på fest. Det foregår mye rart på disse ungdomsfestene og jeg tenker det kan være en god ting at du som forelder får muligheten til å stille opp om det er noe han er usikker på.

Jeg ser det som en positiv ting å ha et åpent forhold til dette og tenker respekt til deg som tenker i de baner. Jeg er helt enig og mener din løsning er den beste. Og husk, berusede mennesker er veldig ærlige, så om du er åpen for å ta deg noen øl med sønnen din kan du få unikt innblikk og nærhet i hans liv og utfordringer. Win-win spør du meg

Hva stopper ham fra å være uærlig om andre rusmidler? Eller tobakk og snus? Det er jo stor sannsynlighet for at disse tingene også blir inntatt, spesielt når alkohol er tilstede.

Selv syns jeg det er litt mye å be om at en ungdom ikke skal få ta seg en sigg, men drikke får de lov til, så lenge de tåler skjennepreken når de kommer hjem igjen? Jeg sier ikke at dere skal la ham stappe hva han vil i seg, men hvorfor akkurat disse kravene til lappen? Ulovlig rusmidler skjønner jeg, det kan man miste lappen av, og man vil jo gjerne ha en viss anelse om hvor mye de drikker og slikt, men om du ikke vil at han skal lyve, så ikke straff ham for å være ærlig. føler han at han taper for mye på å si sannheten, så øker jo sjansen for at han skjuler den.

Det er vel ingenting som stopper han fra å være uærlig om inntak av andre rusmidler, snus og tobakk. Men at de gir han friheten til å drikke alkohol tror jeg vil være en ekstra motivasjon til å ikke gjøre nettopp disse tingene. Gir du lillefingeren, tar han ikke hele hånden. Tror jeg, jeg kjenner jo ikke sønnen hans. I min ungdomstid opplevde jeg flere som var med på fest, men holdt seg unna sigg nettopp grunnet en slik avtale med sine foreldre. De bruker heller ikke nikotin i dag.

At de prøver å holde han unna snus/sigg er bare bra. Selv var jeg 11 da jeg begynte å røyke, den dag i dag (slutten av 20-årene) snuser jeg én boks daglig. Og er drittlei av å være avhengig av nikotin. Husker foreldra mine sa jeg kom til å angre. Blablabla tenkte jeg da. Den dag i dag skulle jeg virkelig ønske jeg hørte på dem den gangen. Så tenker det er verdt forsøket hvertfall, om du skjønner.

Når det er sagt; jeg er yngst med flere storesøsken. Den opprinnelige avtalen foreldrene mine inngikk med mitt eldste søsken var basert på at h*n ikke skulle røyke. Det gjorde h*n ikke og førerkortet ble betalt. Dette søskenet bodde ikke på samme plass som meg og mine foreldre, derfor litt vanskelig å holde kontroll på. Etter dette kom det frem at h*n røyket fast likevel. Da endret foreldrene reglene, røyking var ikke lengre en del av avtalen for oss andre søsken heller. Vi alle røyket før fylte 18, og alle fikk førerkortet.

Du ønsker jo barnet ditt det beste, og det å få påspandert førerkortet kan gjøre en massiv forskjell for han når den tid kommer. Da tenker jeg at røyk/snus kan være en del av avtalen som en gulerot, men dersom du underveis oppdager at han har begynt likevel; hjelp han med å slutte, gi han ny(e) sjangser. Ikke frata han denne store gaven du jo ønsker å gi han. Vær litt blaut og gi etter dersom han er så uforsiktig at han begynner med denne dritten. Syns det å betale førerkortet er en utrolig fin greie å gjøre for barna sine, og mener at en så fin gest egentlig bør være betingelsesløs. Men det trenger jo ikke han å vite før det evt. skjer, det beste hadde jo vært om denne avtalen faktisk fikk han til å unngå valg han kommer til å angre på senere i livet.

Akkurat slik hadde jeg det da jeg ble 18, dreit meg ut på snusen men jeg skulle alltid si hvor jeg skulle, hvor lenge jeg skulle være der også skulle jeg ringe dem om jeg skulle bli hentet, fungerte utmerket, ble aldri for fristet til å bli møkk dritings, fikk med meg 6 øl og hadde det supert

Greit deal det, der hvor jeg kommer fra var det vanlig å drikke hjemmebrent på offentlige fester ved 15 år alder, og hverken vakter eller politi sa noe. Var også folk som ikke drakk der, men kan ikke se på noen at de har gått glipp av noe utvikling iallfall.
Forøvrig hadde drikkinga my mye mere skade på meg da jeg var ung en hasj ved samme alder, men enig at det burde man holde seg unna.

Jeg tenker at hvis betingelsene for en sånn gave er å holde seg unna hasj, vil sønnen din aldri innrømme evt bruk.

Da bør dere ihvertfall ta praten og få han til å skjønne at gaven ikke ryker dersom han er ærlig med dere, FØR han blir tatt.

En stor del av det sosiale livet i tenårene var for meg og mange andre fest og alkohol. Hvis sønnen deres ikke er den typen som drar på fester og parkpils men heller sykler seg en tur alene eller sosialiserer gjennom for eksempel gaming på nettet så er det ikke like mye man går glipp av av å ikke drikke, men jeg syns du tenker riktig her. At et totalforbud kan være veldig negativt for hans utfoldelse som ungdom og noe man som forelder ikke kan kjempe i mot. Da er det mye bedre å ha en åpen dialog om det, hvor du henter han på fest så han kommer seg trygt hjem, snakker med han dagen derpå om hvordan han har hatt det osv. Hvis ikke vil det bare komme mange hvite løgner om "overnatting hos kompis", "LAN" osv der de heller drikker seg helseløst drita istedet for moderat full siden de ikke skal møte foreldrene før langt ute på dagen etter.

Jeg fikk dette premisset av min mor i sin tid med røyk og alkohol. Jeg var kanskje unormalt pliktoppfyllende i den sammenhengen, men jeg drakk da ikke før mange år etter de andre, som alle fikk hjelp til lappen uansett. Jeg falt litt utenfor felleskapet og ble en outsider. De fleste ble bedre kjent med hverandre, fant kjærester, utforsket seksualitet ogsåvidere i løpet av denne perioden. Jeg var godt likt på skolen og i klassen og ble alltid forsøkt inkludert og invitert, i hvert fall en stund, men etterhvert merket jeg godt at jeg ikke hadde det samme nære båndet til de andre som de hadde til hverandre. Det var kjipt, og har kanskje påvirket meg en del senere også.

Muttern har senere sagt at om hun kunne gjøre om på noe, så var det at hun hadde håndtert de greiene der på en annen måte, at hun i ettertid har innsett at det ødela for meg.

Mulig det funker for noen, men jeg kommer ikke til å kjøre samme taktikk når mitt avkom når den alderen.

Mange av de som utvikler avhengighet til rusmidler gjør det fordi de står alene om problemene rusbruk fører med seg.
Jeg hadde svært strenge foreldre når jeg var mindre og oppdaget selv hasj når jeg var 15. Det var sjelden bruk frem til jeg ble 19 og flyttet for meg selv. Jeg hadde aldri snakket noe med familien om rusbruk og vi hadde ikke vane for å snakke om det heller. Alkohol var mer greit og de var inneforstått med at det til tider kunne bli inntatt alkohol på en fest, selv om de ikke likte det.

Når jeg flyttet for meg selv, så økte rusbruken betraktelig, og det hele endte opp med nesten daglig røyking til jeg var rundt 29. Det var først når jeg fikk min egen familie at jeg klarte å kutte det ut.
I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde hatt noen som var mer åpne om bruk av rusmidler som hasj, og som kunne ha veiledet meg til å ta riktig valg. Snakke på et nøytralt grunnlag om ulempene det kan føre med seg.
Jeg ble tatt inn i gjengen på skolen hvor hasj var en normal ting og hvor de andre brukte det titt og stadig. Hadde ikke jeg blitt med, så hadde jeg vært outsideren.
Samtidig i familien min var hasj ulovlig og noe det var helt uaktuelt å prøve. Hasj ble behandlet som om det var heroin og jeg kunne aldri ha forestilt meg og nevne bruken for dem.

Jeg måtte alene lære meg om at hasj faktisk er mindre helseskadelig enn alkohol. Jeg lærte meg selv at alkohol kan du faktisk fylle på bilen og få den til å kjøre, og er det virkelig noe jeg vil ha inn i kroppen?
Jeg fant selv massevis av statistikk som viste hvorfor jeg bør stå over alkohol og heller velge hasj.
Jeg lærte meg selv om alle de gode grunnene til å velge hasj fremfor alkohol, men jeg hadde ingen til å lære meg om de negative konsekvensene. De sidene var jeg rett og slett litt blind for.


Ved å gi sønnen deres valget mellom lappen, eller trygg veiledning om rusmidler, så risikerer dere og sette han i en vanskelig situasjon.
Mitt tips til dere er å gi lappen så lenge han er ærlig, oppfører seg som folk og tar del i familieaktiviteter. Enten det er ting dere gjør sammen, husarbeid, whatever.


Jeg syntes også at det er helt innafor og ikke la ungdom drikke. Som foreldre er man ansvarlig for barna sine og det gjelder også med tanke på aldersgrenser i forbindelse med rusmidler som alkohol.

Enig med siste, drit i betingelser og forbud. Krev ærlighet og kun det, få sønnen din til å være den som kan kontakte foreldrene sine for å få hjelp uten å få straff .

Alle drikker, ihvertfall 99% før de er 18.

Du har egentlig to valg: nekte han, og ikke vite en dritt, og late som alt er OK.

Eller akkurat som du selv skriver - det kloke valget, akseptere at "det som skjer, skjer" - og heller ha en åpen, og ærlig dialog.

Da vet du ihvertfall at sønnen din tør å snakke med deg om problemer eventuelt, og du har kontroll på hva han gjør og hvor.

Drikke gjør han uansett en dag, du kan bare velge om du vil vite om det, eller ei.

Jeg liker det ikke. Ved slike betingelser, skaper dere en barriere hvor barnet ikke tør å si fra dersom han f.eks skulle utvikle et rusproblem. Har kompiser som gjorde samme avtale, samtlige endte vel med å skjule mest mulig av sin aktivitet fra foreldrene sine...
Er ikke ærlighet viktigere enn totalavhold?

Kan ikke redigere forrige innlegg men;
er det ikke bedre å f.eks ha et krav om et visst karaktersnitt, relativt til der han er nå, og hva han ønsker å gjøre i fremtiden?

Det er veldig dumt, for det er ikke alle som lærer på den måten som det kreves at man lærer i skolen. Man kan ende opp med å føle seg utilstrekkelig og dum og få et usagt stempel som dum fra egne foreldre fordi man ikke får ønsket karakter selvom man prøver.
Å bare sitte hjemme å pugge og prestere går også utover sosialt liv og annen utvikling og erfaringer som er viktige. Karakterer og fokus er viktig men ikke noe jeg syns man skal dømmes ut fra på hjemmebane at nå var du for dårlig eller nå var du flink nok.. Gi heller kidsa selvtillit nok til å finne verdi i og bli belønnet for sine andre kvaliteter om de ikke skulle være blandt de som er skoleflinke.

Jeg har far som ikke drikker og jeg fikk streng beskjed om at jeg ikke skulle drikke før jeg var 18.

Dette var noe jeg etterfulgte, resultatet av dette var jeg ikke fikk være med på fester på vgs og ungdomskolen.

Drikking er sosialt.

Helt enig, men tenkte at når man først skal gi betinget førerkort, så bør det ikke være mulighet for at det går utover fysisk helse eller tillit mellom barn og foreldre. Betinget førerkort i seg selv er en dårlig ide, mener jeg.

Nei. Karakterer er skadelig nok for motivasjon og læring om det ikke skal forsterkes hjemme i tillegg.

Jeg går med mye samme tanker og funderinger som trådstarter.
Nå er det riktignok noen år til sønnen min skal konfirmeres (han er 10) men vi som foreldre har allerede snakket sammen om ungdomstiden hans og hvordan vi som foreldre skal forholde oss til det som kommer i konfirmasjonsalderen.
Vi bor på bygda, men ikke langt fra en mindre by. Her er det også vanlig å begynne å drikke når man er konfirmert, selv om det nok har blitt litt mindre av det siden vi ble konfirmerte. Hasj og andre rusmidler kommer stadig nærmere her også, og finnes i aller høyeste grad i nevnte nabo-by.

Det er vanskelig dette. Som noen skriver her, er det mye samhold i drikking. Når jeg ser tilbake er det jo der jeg fikk flest nære venner. Jeg fikk venner jeg aldri hadde hatt uten festing og drikking, og i konfirmasjonsalderen fikk jeg mange venner som var eldre som jeg fortsatt har i dag. Utforske seksualitet og rote med jenter, alt dette var i forbindelse med fest og alkohol. Alt i alt var det slik at i DEN alderen hadde ikke alkohol noen særlige negative konsekvenser, rent bortsett fra at det var et helvete for den fysiske formen for oss som dreiv med idrett.

De negative konsekvensene kommer senere, og jeg fikk selv problemer med alkohol i relativt ung alder. Barnets mor har aldri drukket noe særlig, jeg har hatt alkoholproblemer.

Nå er det ikke slik at man står i fare for å utvikle alkoholproblemer bare fordi man begynner å feste i 15-årsalderen, de fleste kompisene mine har det helt fint såvidt meg bekjent. Men de eventuelle negative konsekvensene, nedsiden med alkohol, er alt for stor for meg til at jeg kan tillate det. Jeg kommer aldri til å sende med han alkohol slik mine foreldre gjorde til meg. Jeg kan heller ikke tillate at han benytter seg av et rusmiddel som man skal være 18 år for å anskaffe seg.
Derfor kommer min policy til å være at han ikke skal få drikke før han er 18 år. Likevel vektlegger jeg at det er lov å trø feil her i livet, og det er bedre å ringe hjem og få hjelp hvis man har dummet seg ut. Det trenger ikke få andre konsekvenser enn en god prat mellom barn og foreldre i mitt hode.

Oppsummert kommer jeg ikke til å tillate det grunnet de erfaringer jeg har, kombinert med at det ikke er tillatt ihht norsk lov. Likevel kommer jeg ikke til å sette i gang et helvete av kjeft og sanksjoner om han velger å gjøre det, men han bør da være forberedt på en god prat om valg og konsekvenser.

Førerkort kommer jeg trolig til å betale for barna mine uansett, jeg vil ikke legge noe i potten med tanke på dette. Da tror jeg sjansen øker for at man ikke tør å være ærlig dersom fristelsen blir for stor.

Vell, jeg hadde en sånn avtale med mamma... drakk ikke, røyka ikke, dopa ikke.

Nå er jeg 25 blir aldri invitert på fester, har ikke lyst på fester, drikker ikke heller. snuser og tar meg en joint i ny og ne, men har ikke mange venner ei heller hatt mange one night stands eller knull.

FUCK den avtalen der ass, betaler heller lappen sjæl om jeg kunne skrudd tilbake.

Helt grei avtale med godt formål. Å forsinke debut er på mange måter det viktigste hvis man ikke mener total avhold er nødvendig. Uansett om man snakker øl, tobakk eller narkotika

Spørs om ikke det er litt for lettvint å skylde på den avtalen. Jeg var heller aldri på fest før 18, holdt meg helt unna både alkohol og røyk og snus og dop. Likevel har jeg et fullverdig sosialt liv i dag, som voksen. Det har veldig mye å si hva du selv aktivt gjør med det, uansett om du vil ha venner, romantiske partnere, eller bare folk å feste med, og det er aldri for sent – i alle fall ikke i en alder av bare 25! Ikke slå deg til ro med at tilbudet om gratis førerkort har ødelagt det sosiale livet ditt. Gjør noe, fiks det, gjerne i dag, og aller helst i går!

Sosiale livet mitt er ikke ødelagt per say.....
Jeg har masse online venner fra USA, Australia og new zealand, for kveldene og netttene mine gikk i gaming, fant morro der istedet for når alle skulle ut å drikke.

Så jeg vet ikke jeg, det kan godt hende jeg hadde hatt det bedre IRL om jeg ikke hadde hatt den avtalen, sosial livet mitt er jo helt ok. jeg har 4 bestevenner og vi henger ikke nødvendigvis daglig men møtes vi så er det som om vi møttes i går.

Eneste det gjør er å fucke han opp med skyldfølelse. Vært der selv, stoppet ikke meg fra å begynne å snuse eller røyk hasjisj. Dropp det.

Det *pi sier er et godt poeng. Avtalen du har med sønnen din er fantastisk, og det er dritkult at du er såpass reflektert at du forstår at en vanlig ungdom i Norge ikke blir å holde seg unna alkohol fram til han er 18.

Men avtalen åpner for at han ikke tør å si i fra i det hele tatt hvis han begynner med hardere stoffer, den er skummel. Men samtidig hvis han er en flink og reflektert ungdom så tror jeg at det vil være såpass motiverende at han holder seg unna.

Men alt i alt er avtalen bra såfremt ikke sønnen din er et problembarn som driter i skolen og henger med litt dårlige folk. Bryr han seg om skole, har venner og driver aktivitet så tenker jeg han har en drivkraft som gjør at det kanskje gjør at han klarer å si nei til tilbud, selv om det ikke er en sikkerhet.

Et annet alternativ er å si at han får lappen hvis han er 100% ærlig om alt av rusbruk, og hvis du finner ut at han har drukket eller tatt noe uten å være ærlig så får han den ikke. Da er det mindre risiko for løgn, du får forhåpentligvis en ærlighet (hvis dere har bra forhold) og enda bedre et såpass åpent forhold at dere kan snakke om sånt hvis sånt skjer, framfor at noen skal skjule det.

Men du må ordlegge deg riktig så det ikke virker som at han får free pass til å ta narkotika da, så den må du da eventuelt planlegge litt.

Hvis det ikke allerede er sagt, gå for en kunnskapsbasert tilnærming. Les deg opp, lær om stoffer, lær om deres virkninger og bivirkninger. Ta samtalen med poden. Fortelle at uansett hvor ille han tror han har føkka opp så er det som pi sier trygt å ringe hjem og be om hjelp. Han må føle at han kan snakke med dere uten at det blir hysteri og utskjelling og div straffer.

Han vil bli utsatt for diverse stoffer uansett så jo mer han vet om det jo bedre og tryggere er det. Førerkort eller ikke. Helsa til sønnen deres kommer først. Det verste som kan skje er at han ikke tør å fortelle dere.

Det skjedde med meg og jeg er nå 34 og først nå begynner jeg å få tilbske et ålreit forhold til foreldrene mine. De vet hva jeg har gjort og gått gjennom og de begynte å virkelig sette seg inn i saken. Såpass at den evige arbeiderparti stemmen ikke kommer denne gangen pga rusreformen.

Du kjenner sønnen din best. Bruk tid til å snakke med han om dette. Krav og grenser er seff nødvendig men det må også være rom for tilgivelse og forståelse samt støtte skulle han trenge det.

Bare det at du skriver her inne er et tegn på at dette kommer til å gå veldig bra. Du er flere skritt foran andre foreldre som ikke har satt seg inn i hva det dreier seg om.

Lykke til

Hadde en slik avtale med mine foreldre som jeg holdt, ikke en dråpe alkohol før jeg ble russ faktisk. Har utviklet meg helt fint, men jeg har alltid vært noen år bak utviklingen enn det andre. Ikke særlig mange nære venner etter VGs, heller ikke noen romantiske erfaringer. Alt dette ble utsatt til jeg begynte på videre utdannelse, og det er noe jeg tror hadde en negativ innflytelse på meg totalt

Tanken bak er helt klart god.
men...

Sånne avtaler er noe av det dummeste jeg har vært borti. Dere legger opp til at ungen deres skal være uærlig. Hvis han prøver dette uten at dere veit det og får lappen har han jo "lurt dere" og det er muligens også slik han vil føle det, det være seg skam, eller stolthet. Ingen av delene hadde vært særlig bra. Skam kombinert med rus, eller å gleden over å ha lurt dere trill rundt.

Om han ikke får hjelp fordi han er ærlig og sier han røyker hasj, eller det som mye værre er så straffer dere kan økonomisk for å spørre om hjelp av de han absolutt burde ha tillit til. Og kanskje de eneste som kan hjelpe han. Vil dere virkelig at om uhellet skulle være ute, at han skal kvie seg ENDA mer enn folk vanligvis gjør for å være ærlig om et svært stigmatiserende tema som kan være vanskelig å håndtere alene i ung alder?

Tenk dere litt om. Selv om mange foreldre er totalt blottet for konselvenstenking og gjør akkurat det samme trenger ikke dere være blant dem. Det er ikke alt her i verden som kan kjøpes for penger. Og det er heller ikke alt det er lurt å prøve å kjøpe for penger. Et valg om helse, eller et evt helseproblem burde ikke få flere økonomiske og sosiale konsekvenser enn det allerede har i seg selv.

Mtp prisen på tobakk om dagen vil han jo uansett betale tilbake lappen i form av avgifter mange ganger om han skulle begynne. Da må han i det minste ha muligheten til å komme seg på jobb og betale selv? Eller venter dere til han er 30 og fortsatt bor hjemme og spør om kroner til cigg?

Jeg ville droppet å kreve overnevnte, og heller ikke tatt det med som en del av konfirmasjonstalen.
Hvis du skal prate med han om rus så ta det på privaten.

"Konfirmere seg neste år", så han er ca.13?
Hva med å si at hvis han får seg en jobb, som ikke går ut over skolegang og sosialisering
å klarer å spare opp nok penger til sertifikat så kjøper dere bil til han?
Da oppnår dere (forhåpentligvis):

• at han har litt struktur på livet
• at han lærer seg verdi av å jobbe
• at han lærer seg verdi av å spare
• at han har et mål, og at dere sammen har et mål

Han kan jo begynne i det små, han trenger ikke, og burde ikke, jobbe så mye i starten når han er så ung.
Og det må ikke komme i veien for andre fritidsaktiviteter og venner.