Røyka hver dag, altfor mye, hele tiden i 4-5 år ca., satt i samme situasjon som deg etterhvert..

Følelsen av at du ikke klarer å slutte og er avhengig er helt jævelig, jeg kjenner den godt.

Det beste tipset jeg kan gi deg er å slutte på dagen, såkalt "cold turkey"..
Det er dritvanskelig, men bare de første dagene. Selv fikk jeg masse motivasjon til å holde meg unna etter kun et par dager som nykter, da jeg opplevde at huet begynte å fungere igjen.
Etter en uke eller to hadde jeg følelsen av at jeg var "høy" hver dag, mtp. at det å ikke være fjern var noe jeg ikke husket hvordan var, og det føltes nesten som om jeg var rusa når jeg ikke var det :P
Såkalt "high on life" :P

Det hjelper å finne motivasjon i en eller annen, f.eks. finne en dame du er villig å slutte for, men det å finne hu er jo lettere sagt enn gjort.

Ønsker deg lykke til, der er kun du som står i veien for at du får et bedre liv allerede i morgen! (eller neste uke :P )

Det å utsette det gjør bare ting værre, kast alle bongene dine og kvitt deg med alle longpapers!
Bruk den første dagen som nykter til å rydde og shine rommet/leiligheten din, ha det rent og chill i omgivelsene dine, det hjelper! Kaldsvettinga gir seg etter kun noen dager

Trodde en gang at jeg ikke fikk sove hvis jeg ikke røyka nattings, det viste seg å ikke stemme, sovner faktisk lettere hvis jeg ikke røyker

Kan også hjelpe å tenke på alle de stakkars heroinistene, ver glad det kun er hasj du er avhengig av!

Igjen lykke til, det er kun deg det står på, finn fram viljestyrken!

Jeg ville kastet all hasj, siggaretter osv, Derretter spise noe godt som distraksjon.

Jeg skammer meg. Til tross for at jeg alltid har vist hva risikoene er, har jeg faktisk kommet hit. Jeg er både genetisk anlagt for avhengighet fra alle kanter, i tillegg til at jeg er jente (vi blir fortere ødelagt), og har slitt med spyken hele livet. Det er litt godt å høre at jeg ikke er alene, og setter pris på de gode kommentarene. Og gu de er heldige de som slipper svetting! Kjæresten min er minst like avhengig som meg, men han er også mye svakere. Han er med på å slutte, og vi har prøvd lenge. Enten sprekker han, eller så sprekker jeg. Vi snakker om det hele tiden, men så blir det bare en dag til, og en til, og en til. Ups.

Dette er jo et veldig privat tema å legge ut om, så jeg vil prøve å være så anonym som over hodet mulig Prøver likevel å gi dere et godt bilde av hvordan jeg er og hvordan situasjon jeg er i. Jeg har alltid følt meg så ekstremt smart og annerledes. Jeg hadde den beste hukommelsen jeg kunne ønske, og var faktisk oppriktig glad i den. Jeg var også GLAD i intelligensen min, og hadde et nært forhold til den, og dyrket både den og hukommelsen med stor fryd. Da jeg var 14 og hadde begynt å røyke hasj innimellom oppdaget jeg hvor stort inntrykk det egentlig hadde gjort på meg. Jeg ble i stand til å se enda større sammenhenger, og begynte å meditere mye. Det var når jeg begynte å røyke for å glemme eller trøste meg selv at det ble et missbruk. Jeg fikk et ubevisst og usunt forhold til det, som førte til stort missbruk. Det var da jeg etterhvert kjente på at hukommelsen og den logiske tenkingen var forandret, innskrenket. Et vondt øyeblikk, men jeg trener hjernen hver dag for å bygge den opp igjen. Med årene er det psyken som har fått juling, som jeg nevnte tidligere med angst osv. Jeg går å funderer på diagnoser, på om jeg har en personlighetsforstyrrelse. Håper dette som kan minne om psykoser gir seg når jeg slutter. For helt ærlig, jeg er ustabil og vet ikke hvor jeg har meg selv. I kveld kommer jeg sikkert til å få helt panikkangst over at jeg har skrevet dette, om jeg husker det, for sinnstilstanden og perspektivet er ukontrolerbarte. I dette øyeblikk er det i alle fall dette som virker mest riktig. Det er fullt mulig at jeg er gal, men jeg håper virkelig ikke det, haha!

Jeg er bestemt på at i dag er det nok. Jeg har nattings til i kveld, og da blir det ikke mer. Selv om jeg helst skulle sett at jeg kunne røyke i tid og utid, og isolere meg totalt fra dette falleferdige samfunnet....

^ vet ikke helt hvorfor jeg skrev alt dette, men fikk plutselig et slikt stort behov for å dele og takk for at dere deler!