Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  37 3284
Nå skal jeg stille et spørsmål som sikkert vil virke dumt for mange. Jeg vet det vil virke dumt for noen, fordi jeg har forsøkt å spørre andre før, og de har ikke engang klart å kjenne seg igjen i det jeg prøver å få frem. Heldigvis er jeg ikke så redd for å stille dumme spørsmål, spesielt skriftlig på internett.

Jeg er elendig på å komme meg ut. Før var jeg ikke interessert å komme meg ut. Da ville jeg bare sitte inne og spille. Nå er jeg egentlig dritt lei av å sitte på rommet dagen lang, men det virker som en uvane som har grodd seg utrolig hardt fast. Før var det virkelig ille, da jeg ikke hadde venner utenom internett. Folk sliter med vinterdepresjon, men jeg fikk heller sommerdepresjon. De siste årene har jeg fått nye bekjentskaper, så det har vært litt bedre, men litt av problemstillingen henger igjen enda.

Nå kommer det som garantert høres dumt ut, med mindre man eventuelt kan kjenne seg igjen i det. Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre ute. Om venner spør om jeg vil bli med på noe så blir jeg som regel med, men spesielt på sommeren innebærer det så ofte aktiviteter jeg er ukomfortabel med. Det blir mye sport, bading og drikking. Noen ganger er det helt OK, andre ganger blir jeg fort bare sittende å se på. Føler meg ganske utilpass, med andre ord. Og når man ikke hører så mye fra andre en periode så kommer jeg meg gjerne ikke ut i det hele tatt. Det eneste jeg klarer å komme på er å gå en tur, men da blir det liksom en halvtime-time og så sitter jeg inne igjen. Jeg føler meg veldig utilpass/ukomfortabel når jeg er ute alene.

For å ikke bare rante så får jeg dra frem et par spørsmål som kanskje kan hjelpe meg videre. Om noen kjenner seg igjen i dette, hvordan har dere klart å bli litt mindre "innelåst" på rommet? Det er vel kanskje ikke så mange magiske triks, annet enn å bare gå mer ut, men etter så mange år uten å få det til begynner det i blant å virke ganske uoverkommelig. Nå har jeg fått sommerferie for fullt, men ser allerede at den neste måneden kommer jeg til å sitte mye hjemme og kjede meg.
Death is a Disease.
Freddy91's Avatar
68 5
Hei drewjuice, kjenner meg veldig godt igjen. For min egen del så har jeg gitt meg selv en hjemmelekse. Gå fjelltur og med hunden. Ikke noe mere enn det, må begynne et sted så vil det kanskje bli bedre og samtidig god mosjon for kropp og hode..
Sist endret av Freddy91; 27. mai 2021 kl. 20:43.
Du må finne noe du har lyst til å gjøre ute da. Så du ikke bare føler at du tvinger deg ut bare for å gjøre det.

Da jeg var kid/ungdom likte jeg å drive med alpint, og før det igjen aking å alt mulig annet crazy stuff barn driver med i snø.
Derfor likte jeg vinteren og gledet meg til snøen kom.

Nå går jeg bare rundt å fryser å gleder meg til sommeren.
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her og er ikke ute av situasjonen selv då blir kanskje dumt å komme med tips men det som har hjulpet meg en del er å skaffe seg interesser som tvinger deg ut eller som ikke kan gjøres fra rommet, for min del så går det mye i sykkelsport eller rett og slett andre folk
Kvaliteten
Har akkurat samme problem selv og løser dette med å sykkle 3 mil om dagen og bare cruise rundt lit her og der.en og annen fisketur m sixpacken i sekken. Eller rett og slett en god skogstur m go grillmat.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Høres ut som det handler om motivasjon, hvorfor skal du eller skal ikke, gå ut?
Trådstarter
Er ikke helt sånn at jeg føler jeg tvinger meg selv ut fordi jeg må. Er mer som at jeg ønsker å gå ut, men ikke klarer å finne en grunn til å gå ut, eller et sted å gå. Tror det går mer på selvtillit enn motivasjon. Var ganske glad i å fiske en periode, men bare sammen med en god kompis. Nå bor jeg ikke lenger i nærheten av denne personen, og er sjeldent ute og fisker. Det er en typisk ting jeg bare føler meg veldig ukomfortabel med å gjøre alene, uten at jeg helt vet hvorfor.
Du angrer sjeldent på at du gikk ut når du kommer hjem igjen, men angrer gjerne over at du ikke gikk ut etter en dag med stillesittende aktiviteter. Tenk på det når du overveier hvorvidt du skal ta deg en tur ut eller ikke. Mat smaker også bedre etter du har vært en lang dag ute.

Edit: Trenger ikke nødvendigvis ha noe spesielt gjøremål annet enn å nyte roen og stillheten i naturen.
Sist endret av andlov5000; 27. mai 2021 kl. 21:45.
Har du eller andre vurdert om du har sosial angst?
Lukter Surströmming
knert1's Avatar
Sitat av drewjuice Vis innlegg
Nå skal jeg stille et spørsmål som sikkert vil virke dumt for mange. Jeg vet det vil virke dumt for noen, fordi jeg har forsøkt å spørre andre før, og de har ikke engang klart å kjenne seg igjen i det jeg prøver å få frem. Heldigvis er jeg ikke så redd for å stille dumme spørsmål, spesielt skriftlig på internett.

Jeg er elendig på å komme meg ut. Før var jeg ikke interessert å komme meg ut. Da ville jeg bare sitte inne og spille. Nå er jeg egentlig dritt lei av å sitte på rommet dagen lang, men det virker som en uvane som har grodd seg utrolig hardt fast. Før var det virkelig ille, da jeg ikke hadde venner utenom internett. Folk sliter med vinterdepresjon, men jeg fikk heller sommerdepresjon. De siste årene har jeg fått nye bekjentskaper, så det har vært litt bedre, men litt av problemstillingen henger igjen enda.

Nå kommer det som garantert høres dumt ut, med mindre man eventuelt kan kjenne seg igjen i det. Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre ute. Om venner spør om jeg vil bli med på noe så blir jeg som regel med, men spesielt på sommeren innebærer det så ofte aktiviteter jeg er ukomfortabel med. Det blir mye sport, bading og drikking. Noen ganger er det helt OK, andre ganger blir jeg fort bare sittende å se på. Føler meg ganske utilpass, med andre ord. Og når man ikke hører så mye fra andre en periode så kommer jeg meg gjerne ikke ut i det hele tatt. Det eneste jeg klarer å komme på er å gå en tur, men da blir det liksom en halvtime-time og så sitter jeg inne igjen. Jeg føler meg veldig utilpass/ukomfortabel når jeg er ute alene.

For å ikke bare rante så får jeg dra frem et par spørsmål som kanskje kan hjelpe meg videre. Om noen kjenner seg igjen i dette, hvordan har dere klart å bli litt mindre "innelåst" på rommet? Det er vel kanskje ikke så mange magiske triks, annet enn å bare gå mer ut, men etter så mange år uten å få det til begynner det i blant å virke ganske uoverkommelig. Nå har jeg fått sommerferie for fullt, men ser allerede at den neste måneden kommer jeg til å sitte mye hjemme og kjede meg.
Vis hele sitatet...
Jeg og, spesielt når det er Corona og man ikke bor i umiddelbar nærhet av noen man kjenner.

Hvis du kunne valgt noe annet en drikking, bading og sport, hva kunne du tenkt deg?

Bare å sende PM
Du kan jo prøve å få til litt casual fisking for eksempel. Jeg bruker i hvert fall det som "grunn" til å ut i skogen fra tid til annen.

Vet ikke hvor du bor, men det er mye bra fiske i Oslo. Koster ikke så mye å komme i gang, alltid noe billig utstyr på finn om du vil ha brukt og koster rett over ~600kr for fiskekort et kalenderår.
Fange Pokemon / spinne Pokestops? Det er spilling, men ute, hehe

Liker ikke å gå ut selv, men det kan være fint når man først er ute.
Foretrekker da å unngå folk.

Finner mer glede i å se biler suse forbi på veien og folk som beveger seg til og fra, enn å henge med folk som kjeder mer til døde med tomprat og dårlig drikke.

Trives selv best på kirkegårder, det er stille der samt mange ledige benker.

Fint å lese ute om sommeren!

Finn noen spots du liker, og gå dit. Blir etterhvert en vane hvis du holder på lenge nok.
Trådstarter
Sitat av shiftnøkkel Vis innlegg
Har du eller andre vurdert om du har sosial angst?
Vis hele sitatet...
Ja. Ble ikke gjort noe mer med.
Sitat av knert1 Vis innlegg
Jeg og, spesielt når det er Corona og man ikke bor i umiddelbar nærhet av noen man kjenner.

Hvis du kunne valgt noe annet en drikking, bading og sport, hva kunne du tenkt deg?

Bare å sende PM
Vis hele sitatet...
Jeg liker å gå turer. Har forsåvidt gått ganske mye med en god venn i det siste, men han skal bort en periode nå. Synes også det er helt innafor å bare sitte et sted og nyte solen, men virker som det fort blir kjedelig for mange. Og så er det fisking. Alt dette er sånt jeg fort blir ukomfortabel av om jeg gjør det alene. Ellers så misunner jeg de som bare kan gå inn i en skog og være der i timesvis.
Sitat av i_et_nøtteskall Vis innlegg
Du kan jo prøve å få til litt casual fisking for eksempel. Jeg bruker i hvert fall det som "grunn" til å ut i skogen fra tid til annen.

Vet ikke hvor du bor, men det er mye bra fiske i Oslo. Koster ikke så mye å komme i gang, alltid noe billig utstyr på finn om du vil ha brukt og koster rett over ~600kr for fiskekort et kalenderår.
Vis hele sitatet...
Må nok prøve å få til litt fisking igjen! Eneste måten å slutte å bli ukomfortabel med å gjøre det alene vel bare å tvinge seg ut alene.
Hva er det som gjør deg ukomfortabel ved å fiske alene?
Trådstarter
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Hva er det som gjør deg ukomfortabel ved å fiske alene?
Vis hele sitatet...
Det er nok så teite ting som å være redd for å gjøre feil, føles teit å stå der alene, ting som det. Det blir til et generelt ubehag, føler meg bare "out of place". Er flink til å drite i sånt når jeg er med rett folk, men alene, eller med folk jeg ikke er helt komfortabel rundt, kan det ødelegge mye.
Men hvis du er alene så er det jo ingen som ser at du eventuelt gjør noe feil.

Jeg kan ha litt av samme følelsen, men da hvis det er folk rundt meg. Hvis jeg f.eks. går
rundt i byen uten å ha noe spesifikt fore så føler jeg at andre kan se at jeg går rundt uten mål å mening.

Heldigvis liker jeg å fotografere og når jeg kan skjule meg bak kameraet så føler at det rettferdiggjør at jeg er der.
Trådstarter
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Men hvis du er alene så er det jo ingen som ser at du eventuelt gjør noe feil.

Jeg kan ha litt av samme følelsen, men da hvis det er folk rundt meg. Hvis jeg f.eks. går
rundt i byen uten å ha noe spesifikt fore så føler jeg at andre kan se at jeg går rundt uten mål å mening.

Heldigvis liker jeg å fotografere og når jeg kan skjule meg bak kameraet så føler at det rettferdiggjør at jeg er der.
Vis hele sitatet...
Det er vanskelig å finne steder der man er helt alene. Der jeg oppholder meg over sommeren er det på en måte hakket værre, da det er en litt mindre by. Det er lett å bli lagt merke til på små steder. Jeg er absolutt mer komfortabel om jeg er et sted der jeg faktisk er alene, ikke bare alene som i "ikke med i en gruppe" men fortsatt blant folk.

Det er nok mye den samme følelsen som du opplever ved å gå rundt i byen. Forsåvidt så opplever jeg det samme ved å gå i en by også. Om jeg ikke har et formål så føles det helt feil, og har jeg et formål så går jeg dit og gjør det jeg skal, så går jeg hjem igjen.
Føler med deg drewjuice.. har det 100% likt som du beskriver her
Det høres dumt ut men kjenner meg svært godt igjen på situasjonene du beskriver. Kan faktisk ta et eksempel fra idag. Fint vær og driver å klargjør terrassen for beising. Planen er å vaske den idag, men klarer ikke å komme meg ut fordi naboene jobber i hagen og at jeg ikke er helt "alene". Så da blir det å vente til madammen kommer seg hjem fra jobb, sånn at hun kan jage meg ut og vi gjør det sammen. Er helt teit men det er bare en av de mange bivirkningene av og ha sosial angst dessverre.
Sist endret av tergelusen; 28. mai 2021 kl. 13:45.
Trådstarter
Sitat av tergelusen Vis innlegg
Det høres dumt ut men kjenner meg svært godt igjen på situasjonene du beskriver. Kan faktisk ta et eksempel fra idag. Fint vær og driver å klargjør terrassen for beising. Planen er å vaske den idag, men klarer ikke å komme meg ut fordi naboene jobber i hagen og at jeg ikke er helt "alene". Så da blir det å vente til madammen kommer seg hjem fra jobb, sånn at hun kan jage meg ut og vi gjør det sammen. Er helt teit men det er bare en av de mange bivirkningene av og ha sosial angst dessverre.
Vis hele sitatet...
Høres ut som meg på en dårlig dag. Kanskje jeg bare har mer sosial angst enn jeg trodde. :/
Jeg hadde det 100% som deg, sliter litt med det i dag enda, med at jeg klager å syter på å bli dratt med ut men DIGGER det når vi først er fremme dit vi skal for eks en tur i skogen eller kjøretur.

Det som hjalp meg som faen var ett år på folkehøyskole. da var det ut på eventyr i et helt år. Fikk sprengt de målerene i kroppen som har med sosial, usosial, eventyr og innekvelder. Så det var liksom en kraftig dose på ett år som skulle til for min del. Nå kan jeg både kombinere det å sitte inne å game og det å surre rundt ute alene og med andre.
Finn et formål eller mål med å gå ut, det hjelper meg. Da har jeg noe jeg kan fokusere på så angsten ikke får nok spillerom til å tulle med hodet mitt. Noe så enkelt som gå i minst 30 min eller nå som det blir sommer, å ta seg en sykkeltur opp til den lokale badeplassen for å ta en dukkert og hjem igjen.
Du likte jo å fiske, det jeg gjør er å ta med meg en god bok, Mark og dupp, musikk på øra og noe godt å drikke. Da slapper jeg av ute.
Vi fikk for en stund siden tak i (dvs kjøpte) ett 10 på topp hefte. Hvis du liker å gå tur så hvorfor ikke få tak i ett slikt hefte? Du trenger jo ikke gå/sykle på noen topper, gå så langt du vil. Vil du ha ett mål med turen, så få tak i en gassboks samt en enkel brenner (som du bare skrur på oppå boksen). Da kan du bare ta med en liten kasserolle/kjele så er det bare fantasien som setter en stopper for hva du kan spise/drikke. Noe så enkelt som å kjøpe inn en pakke med regia kakao, eller ta med seg kaffe..
Dette er noe som faktisk kan vare ganske lenge. Her kan du jo faktisk spørre noen av de du kjenner om de har lyst til å bli med å, hvis ønskelig. Da bringer du nå i alle fall ett nytt gjøremål for flokken som ikke har med sport å gjøre. Kjøp inn noe god mat å ta med stekepanne, og spør om de vil bli med på tur. Tror du de sier nei neste gang du spør?

Dette er jo noe du kan gjøre noen av de gangene du føler deg ukomfortabel også, vet ikke helt om det inkluderte badingen. Da kan jo faktisk du ta å grille f.eks. Kokkelere litt mat til dere. At en ikke bader hadde i alle fall jeg sett på som helt akseptabelt, og en er vel ikke teit hvis en griller?

Jeg er en person som har lignende problemer som hva du beskriver. Tenker veldig mye på hvordan andre ser på meg. Men jeg er kanskje ett litt ekstremt tilfelle. Men like vel så kan jeg gå ut på tur ved å gjøre det på denne måten. I stedet for å sitte der å føle meg som en idiot begynner jeg heller med mine gjøremål. Som å dra frem gassen og brenneren. Koke opp vann slik at jeg har kakao til maten.

Liker du å gå tur så er det virkelig verdt å vurdere å koste på seg noe slikt. Det blir utrolig mye bedre samt det blir utrolig kos.

Ti på topp ble forøvrig kjøpt bare pga mangel på oppfinnsomhet. Som sagt så er det store problemer med å finne mål ved å gå ut. Akkurat det samme har det vært med f.eks aktiviteter, eller valg av utdannelse.

Jeg også liker veldig godt å fiske, sammen med noen andre. Men å fiske alene har aldri vært en tanke egentlig (untatt i båt vel å merke). For meg så er det absolutt ikke givende i det hele tatt. Er heller ikke glad i bading, helsestudio eller lignende. Det vil vel helst si slike settinger hvor jeg må prestere eller være aktiv mens andre ser på, eller er til stedet. Men merkelig nok så er det enkelte ting som går helt utmerket. Som f.eks å sykle. Sikkert fordi at det er en ting jeg kan gjøre uten at jeg blir stående der med tankene.

Jeg må si meg litt uenig med enkelte andre. Er en uten mening om hva en kunne tenke seg å gjøre ute så må en nesten bare prøve ut flere ting for å se om en liker det. For hva gjør en hvis en bare tenker slik at det er ikke noe for meg så bare fortsetter en å sitte inne?

Er det ting en liker å gjøre så gjør en jo selvfølgelig det, er ikke det jeg skulle frem til her 😀 Men det kan være meget vanskelig å finne noe i det hele tatt som frister mer enn å sitte inne. Det er også fort gjort å låse seg fast på at det ikke finnes noe å gjøre. Uansett om en bor i storby eller en mindre by, eller bygd, så er det alltid noe å gjøre, bare tenk litt på det. Det stemmer ganske greit det? Jeg tror det bare er en underliggende unnskyldning for å slippe å møte noe en helst ikke vil. Kanskje noe som en føler ubehag ved eller lignende (eller at en har helt andre interesser som ikke er mulig å drive med der en bor, men da burde en praktisk talt vurdere å flytte for å bedre livskvaliteten)

Selv om det er det så hindrer jo ikke akkurat det meg i å sitte inne. Men uten noen valgmuligheter så hadde det vært helt mørkt. Min ting er sykle og gå noen turer. Så må nesten du finne hva som passer deg.

Men råder deg i alle fall til å finne noe å gjøre hvis det er slik at du føler at du blir sittene inne så mye at det plager deg. Bare pass på at du ikke takker nei for mange ganger når du blir spurt om du skal bli med på noe, for da ender du til slutt opp med at de lar vær å spørre til slutt. Merker du at det kommer så langt, må du enten bare takke ja, for deretter å forsøke å få de med på noe annet. Eller så er vel alternativet å finne andre venner som liker de samme interessene som deg. Siste alternativet er jo at du ender opp alene. I grove trekk så er det vel egentlig slik.

Dette ble mye skriving, men det ender her Ønsker deg masse lykke til videre og håper ting løser seg for deg.
Trådstarter
Sitat av Jens1 Vis innlegg
<lang tekst>
Vis hele sitatet...
Bra svar! Så det ikke før nå! Er noen ting du nevner her som er den type ting jeg skulle ønske jeg var komfortabel med å gjøre, men som jeg gjerne blir stresset bare av å tenke på å gjøre. Å lage mat i naturen for eksempel. Det får meg bare til å tenke ekstremt nøye over hvordan jeg skal få det til, og hvor mange ting som kan gå galt.
Skriv opp alt du gjør i løpet av en dag til deg selv og analyser hva du kan endre på. Gjør litt endring hver dag til det bedre.
Jeg var derimot slik som alltid ville ut. Så fikk jeg perioder hvor jeg var mer inne. Det jeg merker er at når jeg sitter inne så er det nesten så en stemme inni meg sier at jeg må komme meg ut. Men er det vits gå ut bare for å gå ut? Noe som sitter igjen fra gammelt eller da tv’n/TV-spillet kom og de voksne sa «kom dere ut litt!» ? Nå sitter jeg nesten bare inne. Har gått på meg noe helvetes med sår og det er for mye sol på dagtid så tenker man kan gjøre litt som en føler for..
Trådstarter
Sitat av D-vitamin Vis innlegg
Jeg var derimot slik som alltid ville ut. Så fikk jeg perioder hvor jeg var mer inne. Det jeg merker er at når jeg sitter inne så er det nesten så en stemme inni meg sier at jeg må komme meg ut. Men er det vits gå ut bare for å gå ut? Noe som sitter igjen fra gammelt eller da tv’n/TV-spillet kom og de voksne sa «kom dere ut litt!» ? Nå sitter jeg nesten bare inne. Har gått på meg noe helvetes med sår og det er for mye sol på dagtid så tenker man kan gjøre litt som en føler for..
Vis hele sitatet...
Før likte jeg å sitte inne. Ingenting var bedre. Ble sjelden/aldri jaga ut heller (noe jeg kanskje burde ha blitt...). Nå er det nesten som om jeg har brukt opp innesittingen. Det å sitte "idle" føles bare feil. Blir til tider ekstremt engstelig og rastløs. Så jeg skjønner hvor du kommer fra, men for meg er det mer å få til å gjøre det jeg føler for, heller enn å bare gjøre det jeg er vant til.
Ja, det å bare sitte i sofaen å se på TV, får du liksom ikke lov til lengre av deg selv, om du skjønner?
Sitat av drewjuice Vis innlegg
Bra svar! Så det ikke før nå! Er noen ting du nevner her som er den type ting jeg skulle ønske jeg var komfortabel med å gjøre, men som jeg gjerne blir stresset bare av å tenke på å gjøre. Å lage mat i naturen for eksempel. Det får meg bare til å tenke ekstremt nøye over hvordan jeg skal få det til, og hvor mange ting som kan gå galt.
Vis hele sitatet...
Jo, men nå er det praktisk talt ingenting som kan gå galt ved å koke opp litt vann f.eks

Eller, jeg kan jo komme med ett eksempel på hva som kan gå galt. En kan jo være litt uheldig å snuble. I det en skal ta seg i mot før en treffer bakken klarer en å bikke kasserollen/stekepannen som står på primusen. Så lander en med øyeeplet på primusen slik at det blir frittert. Så svimer en av. Når en ligger der i svime velver primusen/gassflasken og ender opp i en stor skogbrann.

Var det noe slikt du også tenkte kunne hende? Vil gjerne høre din versjon av hva som kunne gått galt

Du kan ta det helt ned dit hvor sjansen for å feile = null. Hadde det da kunne vært noe som du kunne forsøkt deg på?

Føler meg på en måte litt frekk når jeg leser gjennom dette innlegget. Men jeg vet med meg selv at det ligger en god del sannhet bak. Tipper du får store vanskeligheter med å finne ut av noe som kunne gått galt.

Det er ikke det, jeg har full forståelse, men tåpelig er det uansett. Selv om det er renspikka alvor for den det gjelder.
Sitat av drewjuice Vis innlegg
Å lage mat i naturen for eksempel. Det får meg bare til å tenke ekstremt nøye over hvordan jeg skal få det til, og hvor mange ting som kan gå galt.
Vis hele sitatet...
Test hjemme først da.
Så du er komfortabel med å bruke en primus.
Får masse digge retter du bare tilsetter varmt vann.
Trådstarter
Sitat av Jens1 Vis innlegg
Jo, men nå er det praktisk talt ingenting som kan gå galt ved å koke opp litt vann f.eks

Eller, jeg kan jo komme med ett eksempel på hva som kan gå galt. En kan jo være litt uheldig å snuble. I det en skal ta seg i mot før en treffer bakken klarer en å bikke kasserollen/stekepannen som står på primusen. Så lander en med øyeeplet på primusen slik at det blir frittert. Så svimer en av. Når en ligger der i svime velver primusen/gassflasken og ender opp i en stor skogbrann.

Var det noe slikt du også tenkte kunne hende? Vil gjerne høre din versjon av hva som kunne gått galt

Du kan ta det helt ned dit hvor sjansen for å feile = null. Hadde det da kunne vært noe som du kunne forsøkt deg på?

Føler meg på en måte litt frekk når jeg leser gjennom dette innlegget. Men jeg vet med meg selv at det ligger en god del sannhet bak. Tipper du får store vanskeligheter med å finne ut av noe som kunne gått galt.

Det er ikke det, jeg har full forståelse, men tåpelig er det uansett. Selv om det er renspikka alvor for den det gjelder.
Vis hele sitatet...
Tankene er vel generelt å ikke få det til, starte en brann, o.l. Tåpelig? Ja. Realistisk? Sikkert ikke. Samme greia med fisking. Er bare følelsen av å stå der som tar på. Tenker automatisk at andre folk ser meg og tenker "hva faen", selv om jeg vet godt at ingen bryr seg. Mye er nok gjort med å bare tvinge seg i det noen ganger, så jeg må vel egentlig bare pushe meg til å komme igang.
Sitat av drewjuice Vis innlegg
Tankene er vel generelt å ikke få det til, starte en brann, o.l. Tåpelig? Ja. Realistisk? Sikkert ikke. Samme greia med fisking. Er bare følelsen av å stå der som tar på. Tenker automatisk at andre folk ser meg og tenker "hva faen", selv om jeg vet godt at ingen bryr seg. Mye er nok gjort med å bare tvinge seg i det noen ganger, så jeg må vel egentlig bare pushe meg til å komme igang.
Vis hele sitatet...
Ja, det er nettopp det. De tankene der er en pest å en plage. Ødlegger så utrolig mye. Derfor er det så utrolig viktig å heller forsøke å tenke på den kosen du kan få ut av det og heller «låse» tankene på det. De tankene der ødlegger liv, bokstavlig talt. Noe mer destruktivt skal en jammen lete lenge etter.

Men at det er utrolig tøft å presse seg selv er det ingen tvil om. Men dette er slik generelt til alle som måtte lese, som sliter med lignende; vær så snill og ta den utfordringen, selv om det er beintøft. Ikke gap over for mye, men begynn med det som er oppnåelig. Realistiske mål er viktig. At en ikke orker den ene dagen spiller ingen rolle, da forsøker en bare neste dag. Det er ingen som kommer å skyter en og det er fult lovlig å feile, eller at ting ikke går helt som planlagt.

Alternativet en sitter igjen med til slutt kan være så mye verre. Fortsetter en bare å tenke slik så mater en bare de tankene hele tiden. Får en for store problemer så søk profosjonell hjelp.

Ja, det er ett godt stykke arbeid en skal gjøre med seg selv, og en kan gjerne frykte det og være redd. Men er det noe bedre å være redd i 8 år før en drar rævva si på ett foreldremøte som en har vært livredd? I forbanna 8 år venta jeg. Hva faen feiler det meg? Etter møte så tenkte jeg; dette var jo ikke så ille.. Skal jo innrømme at det faktisk var en positiv opplevelse.

Jeg er ganske forbanna på de tankene, vil helst si at en ikke skal ta de seriøst i det hele tatt (men hvem er det en egentlig prøver å lure her? selvfølgelig tar vi de seriøst). De er bare tulletanker som ikke er verdt 5 øre i mine øyne.

8 år...

Noen som slår den eller? Kan jo dra igang en konkurranse her Er så skuffa over meg selv at det ikke kan beskrives. Beklager, ble nok ett langt innlegg det her
Sitat av drewjuice Vis innlegg
Tankene er vel generelt å ikke få det til, starte en brann, o.l. Tåpelig? Ja. Realistisk? Sikkert ikke. Samme greia med fisking. Er bare følelsen av å stå der som tar på. Tenker automatisk at andre folk ser meg og tenker "hva faen", selv om jeg vet godt at ingen bryr seg. Mye er nok gjort med å bare tvinge seg i det noen ganger, så jeg må vel egentlig bare pushe meg til å komme igang.
Vis hele sitatet...
Det er så jævlig relaterbart.

Jeg var ute å fisket, skulle bytte sluk og på første kast hektet jeg snøret i fingeren og sluken føk avgårde ut i dypet. Jeg følte meg så dum, selv fuglene lo av meg liksom.

Pakket sammen og dro så får jeg kunne. Jeg vet jo at, selv om noen så det og humra litt for seg selv så er det jo bare sånt som skjer og ingen bra folk som tenker mindre om meg av den grunn. Ikke vet de hvem jeg er heller, så det er rart at det skulle bety noe som helst.
Fisking er jo bare gøy, med mindre du er avhengig av å fange noe for å leve.
Det er vel ingen som ser om du mister en sluk? Jeg hater å sette i bunnen, men det skjer ofte. Ekkolodd for å sjekke hvor dypt det er kan jo være til hjelp.
Skitt fiske.
Klem fra Betty
Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
Fisking er jo bare gøy, med mindre du er avhengig av å fange noe for å leve.
Det er vel ingen som ser om du mister en sluk? Jeg hater å sette i bunnen, men det skjer ofte. Ekkolodd for å sjekke hvor dypt det er kan jo være til hjelp.
Skitt fiske.
Klem fra Betty
Vis hele sitatet...
Nei, klart det, og om noen ser det, så hva betyr dét? Men selv om en vet det, så hender det angsten eller hva en skal kalle det tar over. Bare en måte å få bukt med det og det er å stå i det og innse at det går bra.

Tenkte bare å dele da jeg tror jeg skjønner hvor TS kommer fra.
Trådstarter
Sitat av i_et_nøtteskall Vis innlegg
Det er så jævlig relaterbart.

Jeg var ute å fisket, skulle bytte sluk og på første kast hektet jeg snøret i fingeren og sluken føk avgårde ut i dypet. Jeg følte meg så dum, selv fuglene lo av meg liksom.

Pakket sammen og dro så får jeg kunne. Jeg vet jo at, selv om noen så det og humra litt for seg selv så er det jo bare sånt som skjer og ingen bra folk som tenker mindre om meg av den grunn. Ikke vet de hvem jeg er heller, så det er rart at det skulle bety noe som helst.
Vis hele sitatet...
Er liksom sånne ting ja. Har gjort akkurat det samme, men når jeg har vært med andre, og da står vi bare og dauer av latter. Mister liksom 90% av selvsikkerheten når jeg ikke er med rett folk.

Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
Fisking er jo bare gøy, med mindre du er avhengig av å fange noe for å leve.
Det er vel ingen som ser om du mister en sluk? Jeg hater å sette i bunnen, men det skjer ofte. Ekkolodd for å sjekke hvor dypt det er kan jo være til hjelp.
Skitt fiske.
Klem fra Betty
Vis hele sitatet...
Skulle egentlig ønske jeg kunne fiske uten å faktisk få fisk. Det er nok den delen jeg liker minst. Eller mest spesifikt å få de av kroken igjen, og i værste fall å måtte drepe skapningene. Men ja, enten er det ingen som ser, eller ingen som bryr seg. Merkelig hvordan man kan være fullt klar over slikt, og alikevel være smertefullt opptatt av det i visse situasjoner.
Det er så fantastisk å få fisk, for meg, jeg kjenner adrenalinet pumpe i blodet, prøver alt jeg kan for å få fisken opp i båte. Ofte trenger jeg hjelp, er bitte liten med små muskler, men jeg vil så mye.
Når det gjelder å komme seg ut så er det mange ting som spiller inn. Jeg har hatt lignende problemer, og jeg finner ingen ekte unskyldning for mine vansker.
For meg kan det fungere å få på seg klær, til vanlig går jeg naken, men ute i samfunnet er det ikke helt gangbart. Ok. Klær, har du vært på do? Tatt deg en røyk eller snus, med eller uten mobil? Da er du klar til å forlate ditt hus, bolig, leilighet
, hytte eller hule.
God tur og klem fra Betty