I natt drømte jeg så livlig og regelrett snålt at jeg bare måtte skrive ned det jeg klarte å huske. Det mangler en lang sekvens fra begynnelsen av drømmen - jeg prøvde å spore mine skritt tilbake for å huske det, men fikk det dessverre ikke til. Uansett, her kommer det jeg husker:
Jeg gikk oppover til ei kirke som var mistenkelig lik Nidarosdomen, men veien dit var en spiral som dreide seg rundt en hundre meter høy sylindrisk kjerne med «Nidarosdomen» øverst. Jeg følte plutselig at noe fulgte etter meg. Jeg snur meg og ser en blanding av en gepard og fjelløve som går til angrep på meg. For en eller annen grunn var det ikke en typisk måte sånne skapning angriper – den la sine labber på mine skuldre, jeg gjorde det samme mot han, og slik sto vi og kjempet med hverandre. Det hele var veldig intenst og skummelt, men til slutt klarer jeg å knekke den ene armen hans og prøver å gå videre. Jeg snur meg kort tid etterpå og ser at han fortsatt står på bakbena og ser på sin knekte arm, med dyp tristhet i blikket. Det var et så pass hjerteskjærende syn at jeg gikk tilbake for å hjelpe. I det jeg nærmet meg, så falt han om og begynte tilsynelatende å dø.
Jeg tar frem telefon og ringer legevakten, det virket mer logisk enn å ringe ambulansen der og da. Setter telefon på høyttaler og legger den på magen til det som nå er min beste venn som dør av overdose. Det går fryktelig lang tid uten at jeg får kontakt med legevakten, helt til jeg oppdager at noen faktisk har svart og prøver å snakke til meg – det var ikke legevakten, det var Ali. Hvem i faen er Ali?! Jeg ringte jo legevakten!
Plutselig innser jeg at jeg aldri har ringt legevakten i det hele tatt, men oppdaterte Freakforum live om alt som foregikk, inkludert mye privat informasjon som avslører min identitet! Katastrofe, politiet er på vei for å ta meg! Jeg ble selvfølgelig stemplet som psykotisk og moderert vekk fra forumet, og da innså jeg – jeg er midt i en psykose!
Mind you, jeg har aldri vært i en skikkelig psykose, så hjernen bare latet som om jeg har overdosert på sopp og changa samtidig, og plusset på en høy faktor av forvirring for å simulere en psykose. Jeg ble transportert fra et sted til et annet in rapid succession – barndomshjemmet, sommerleir, skole osv. samtidig som alt så ut som en Van Gogh maleri på steroider. Her mistet jeg mye hukommelse fordi det skjedde så mye og så fort. Det som bandt alt dette sammen var en gjennomgripende følelse av skrekk og galskap – I fucked up big time.
Brått befinner jeg meg øverst i et tårn som er laget av krystaller og er rikelig dekorert med ornamenter og fløyel. Istedenfor politi kommer eksotiske dansere – de man kunne ha sex med, og de som det ikke var lov å røre. Jeg var ærlig talt ikke interessert og sendte hele gjengen vekk. Plutselig var det en hundre meter lang dansestang fra topp til bunn av tårnet, så alle dansere kom seg ned ved hjelp av den for å forlate meg – det var et nokså komisk syn, men jeg var ikke i humør for humor der og da.
Så dro jeg til rehab som befant seg i en dimensjon som så ut som en Dali maleri. Selve rehaben sto midt i en wasteland, bygget hadde ingen definerbar form – det var vinkler og buer alle retninger. Ansatte nektet å slippe meg inn fordi jeg virkelig har dret på draget denne gangen. Jeg fikk overtalt dem til slutt, men når jeg først fikk komme inn, så oppdaget jeg at jeg aldri kan forlate plassen noen sinne. Så våknet jeg, helt utmattet.
Jeg har jo aldri hatt psykose og aldri vært på rehab! Din skyld Freakforum!
Sikkert mye her som kunne vært psykoanalysert, bare synd at jeg ikke husker alt. Ord er bare svake skygger av det som foregikk i topplokket mitt i natt. Meget livlig, svært atmosfærisk og kryptisk. Jeg har jo sluttet med cannabis for over 1 måned siden, og de livlige drømmene har gitt seg allerede etter uke 2, så den her tok meg helt på senga.
Hvis noen av dere har noen sinnsyke drømmer dere vil meddele, så er dere hjertelig velkomne!
Jeg gikk oppover til ei kirke som var mistenkelig lik Nidarosdomen, men veien dit var en spiral som dreide seg rundt en hundre meter høy sylindrisk kjerne med «Nidarosdomen» øverst. Jeg følte plutselig at noe fulgte etter meg. Jeg snur meg og ser en blanding av en gepard og fjelløve som går til angrep på meg. For en eller annen grunn var det ikke en typisk måte sånne skapning angriper – den la sine labber på mine skuldre, jeg gjorde det samme mot han, og slik sto vi og kjempet med hverandre. Det hele var veldig intenst og skummelt, men til slutt klarer jeg å knekke den ene armen hans og prøver å gå videre. Jeg snur meg kort tid etterpå og ser at han fortsatt står på bakbena og ser på sin knekte arm, med dyp tristhet i blikket. Det var et så pass hjerteskjærende syn at jeg gikk tilbake for å hjelpe. I det jeg nærmet meg, så falt han om og begynte tilsynelatende å dø.
Jeg tar frem telefon og ringer legevakten, det virket mer logisk enn å ringe ambulansen der og da. Setter telefon på høyttaler og legger den på magen til det som nå er min beste venn som dør av overdose. Det går fryktelig lang tid uten at jeg får kontakt med legevakten, helt til jeg oppdager at noen faktisk har svart og prøver å snakke til meg – det var ikke legevakten, det var Ali. Hvem i faen er Ali?! Jeg ringte jo legevakten!
Plutselig innser jeg at jeg aldri har ringt legevakten i det hele tatt, men oppdaterte Freakforum live om alt som foregikk, inkludert mye privat informasjon som avslører min identitet! Katastrofe, politiet er på vei for å ta meg! Jeg ble selvfølgelig stemplet som psykotisk og moderert vekk fra forumet, og da innså jeg – jeg er midt i en psykose!
Mind you, jeg har aldri vært i en skikkelig psykose, så hjernen bare latet som om jeg har overdosert på sopp og changa samtidig, og plusset på en høy faktor av forvirring for å simulere en psykose. Jeg ble transportert fra et sted til et annet in rapid succession – barndomshjemmet, sommerleir, skole osv. samtidig som alt så ut som en Van Gogh maleri på steroider. Her mistet jeg mye hukommelse fordi det skjedde så mye og så fort. Det som bandt alt dette sammen var en gjennomgripende følelse av skrekk og galskap – I fucked up big time.
Brått befinner jeg meg øverst i et tårn som er laget av krystaller og er rikelig dekorert med ornamenter og fløyel. Istedenfor politi kommer eksotiske dansere – de man kunne ha sex med, og de som det ikke var lov å røre. Jeg var ærlig talt ikke interessert og sendte hele gjengen vekk. Plutselig var det en hundre meter lang dansestang fra topp til bunn av tårnet, så alle dansere kom seg ned ved hjelp av den for å forlate meg – det var et nokså komisk syn, men jeg var ikke i humør for humor der og da.
Så dro jeg til rehab som befant seg i en dimensjon som så ut som en Dali maleri. Selve rehaben sto midt i en wasteland, bygget hadde ingen definerbar form – det var vinkler og buer alle retninger. Ansatte nektet å slippe meg inn fordi jeg virkelig har dret på draget denne gangen. Jeg fikk overtalt dem til slutt, men når jeg først fikk komme inn, så oppdaget jeg at jeg aldri kan forlate plassen noen sinne. Så våknet jeg, helt utmattet.
Jeg har jo aldri hatt psykose og aldri vært på rehab! Din skyld Freakforum!
Sikkert mye her som kunne vært psykoanalysert, bare synd at jeg ikke husker alt. Ord er bare svake skygger av det som foregikk i topplokket mitt i natt. Meget livlig, svært atmosfærisk og kryptisk. Jeg har jo sluttet med cannabis for over 1 måned siden, og de livlige drømmene har gitt seg allerede etter uke 2, så den her tok meg helt på senga.
Hvis noen av dere har noen sinnsyke drømmer dere vil meddele, så er dere hjertelig velkomne!