For min del er baksiden med det verre, enn belønningen. Men der tror jeg at jeg er en av få.
Google "Suicide Tuesday". En "slang" blant MDMA-brukere omkring i verden.
På lørdag har du det supert etter du har droppet MDMA, og alt er bare helt mega-fantastisk. Og dette teppet du har på gulvet er bare så herlig, og de som oppfant tepper er genier også videre. Musikk har fått en ny betydning, og vennskapet til kompisen/venninna kommer på et HELT annet nivå. Ting deles, og kanskje dere til og med begynner å tafse litt, bare fordi det føles normalt.
På søndag kjenner du på en såkalt "afterglow", der livet har fått en ny mening, og at du hadde en svært givende kveld, med en nær venn eller to, og at verden er god.
På mandag begynner hverdagen å snike seg innpå deg igjen, og ting blir straks noe kjipere... Selve følelsen av den magiske kvelden er borte, og det er bare minnene av det som lever videre.
På tirsdag er depresjonen fullt påmeldt, og man klarer ikke å forstå hvorfor livet føles så jævlig.
Når jeg snakker for meg selv, så var det så underlig for meg hvorfor ting var så jævlig, i så mange dager etter MDMA-bruk... Du kjenner liksom ikke at "åja, det var narkotikaen sin skyld". Ting bare ER jævlige. Såppas jævlig at det frister mest å bare finne frem det billige biltema-tauet din far kjøpte for å taue inn båten om sommeren, til å henge seg i garasjen.
Sier ikke at det blir slik til deg, men det var det heller ingen som sa det kunne bli hos meg. Derfor deler jeg hvor brutal baksiden kan være.
God tur, spis sunt og tving deg selv til å gjøre ting som er bra for deg, i etterkant