Dialogen var ikke på det nivået som du beskrev. Ja, det finnes dumme spørsmål, men min oppfatning var at du kom med et dumt svar. Å stille spørsmål for å finne ut mer om hva du mener er ganske normalt i en samtale.

Så du mener at du har bedre kjennskap til loven og hvordan den fungerer, tolkes og bør utøves enn politiet, folket, politikerne og advokater? Grunnen til at dette ikke endres vil jeg anta er fordi det faktisk ikke skjer så altfor mye galt her. Hvis du baserer deg på et nettforum og stoler blindt på hva folk skriver så kommer du til å få en skjev oppfatning. De aller fleste har en tendens til å pynte på sannheten.

Hvis politiet kommer på døra de så er det ikke random. Det er ihvertfall et engangstilfelle velger jeg å tro. Jeg tror heller ikke politiet deler alt med offentligheten og jeg regner med at de har visse lover for dette. Jeg antar (merk: antar) at hvis de utfører en ransakelse av noens hjem så vil dette meldes inn hos en rettslig instans eller lignende som vurderer saken i ettertid også.

Ja, det var et tilfeldig tall jeg trakk opp av hatten, men jeg tror du misforstod meg litt nå. Jeg mente ikke at politiet skulle ransake alle kjente kriminelle innen den radiusen, men hvis det bor ett HA medlem innenfor og saken er relatert til HA så er vel det en stor sannsynlighet for at saken har tilknytting der?

Jeg vil tro at alle som får hjemmet sitt ransakt av politiet vil mene det er helt tullerusk.

Hva er poenget? Sikre samfunnet og dets borgere er jo poenget med å ha politi.

Ja, vi har et demokrati. Vil du si at det demokratiet svikter sånn som det er idag? Norge er ikke i nærheten av å bli et diktatur.

Ja, privatliv er en menneskerett. Vi er enige om det. Vi er uenige om politiets metoder bryter med den menneskeretten. For å være helt ærlig så tror jeg vi får bare være enige om å være uenige.

Heisann. Gidder ikke involvere meg i meningsutvekslingen deres, men tenkte bare jeg skulle pirke litt på jussen.

"Skjellig grunn" er av Høyesterett (rt 1993 s 1302) definert som at "det skal være mer sannsynlig at siktede har begått den straffbare handling saken gjelder enn at han ikke har det."

Med andre ord kreves det kun vanlig sannsynlighetsovervekt. Derfor vil 51% sannsynlighet være nok. Med "overveiende sannsynlig" er kravet til sannsynlighet skjerpet ytterligere og dermed ikke påkrevd for å tilfredsstille skjellig grunn til mistanke.

Dette blir dessverre også (i de fleste tilfeller) feil. Strpl § 197 annet ledd sier klart at når det er fare ved opphold, kan beslutningen komme fra påtalemyndigheten. Det holder massevis at denne blir gitt muntlig, feks per telefon.

Med "fare ved opphold" må her tolkes som at formålet med ransakingen opphører dersom man må vente på at retten åpner og kan behandle begjæringen.

Det må fremstå som åpenbart at politiet i svært mange, om ikke de fleste, tilfeller ikke har mulighet til å vente til retten åpner dagen etter eller over helgen. I alle fall ikke uten å risikere at grunnlaget for ransakingen bortfaller.

Oppsummert blir det slik at en rettslig beslutning om ransaking som oftest verken er påkrevd eller hensiktsmessig og derfor heller ikke brukes. I de tilfeller hvor politiet har god tid til å gjennomføre en ransaking (eks. ved tips) vil en rettslig kjennelse derimot være nødvendig.

Myoxocephalus;
Jeg vet utmerket godt hva diskriminering er, både rasediskriminering og annen diskriminering. F.eks. å diskriminere noen fordi dem har tatoveringer, pga. deres meninger eller historie er ikke lov. Men dette er alle tre god nøkkelinfo for politet til å kunne enten fatte mistanke eller gjenkjenne gjerningsmenn. Samme med etnisitet. Poitiet har særtillatelse til å kjøre over fartsgrensen når dem skal hindre kriminalitet, og jeg mener altså at politiet kan heve seg over loven på flere punkter, enten du synes det bryter med menneskerettigheter eller ikke.

Husk også at det er politiet vi prater om, ikke deg og meg. De skal være trent i etiske problemstillinger og vet antakelig klinkende klart hvor grensen går, og dem har så klart retningslinjer å forholde seg til.

Om det er sannheten at dem bruker trekk som hudfarge eller bokstav på kjennemerket på en bil som tegn til mistenkelighet (og om dem har lov/er blitt trent til det), det må vi nesten spørre en politibetjent om!

Hvis at HA er sentral i saken så ser jeg ikke hvordan det er i strid med menneskerettighetene.

Ja. Det skal være konkrete holdepunkter for et straffbart forhold før politiet kan ransake deg. Det må enten være en konkret mistanke mot den som ransakes, ellers kan personer som påtreffes i nærheten av åstedet for en straffbar handling også ransakes. Det samme gjelder steder hvor gjerningspersonen antas å ha vært etter handlingen.

Det stemmer. Det må være konkrete holdepunkter utover det at man ser "skummel" ut. Negativt svar vil ikke alene hjemle ransaking. Det vil imidlertid selvfølgelig gjøre at de blir nysgjerrige og ønsker å gjøre nærmere undersøkelser uten bruk av tvangsmidler. Dette kan du derimot ikke nekte.

Etter ditt syn kan de ransake hjemmene til alle HA-medlemmer, utelukkende fordi de er medlem av en klubb knyttet til kriminalitet.
La oss anta at noe har skjedd, og at politiet vet at et HA-medlem står bak. Dette er en nokså søk situasjon (vanligvis kan de ikke vite dette med sikkerhet med mindre de også vet hvem gjerningsmannen er med sikkerhet), men la gå. Som juster påpekte, må de ha sannsynlighetsovervekt (mer enn 50% sannsynlighet) før de har hjemmel til å ransake. Hvis lokallaget har mer enn to medlemmer, så har de ikke sannsynlighetsovervekt. Da har de heller ikke hjemmel, og en ransakning fordi de er HA-medlemmer blir rettstridig. Rettstridig ransakning er også i strid med menneskerettighetene (EMK artikkel 8). Og dette er altså i dette konstruerte tilfellet hvor de vet hvilken klubb gjerningsmannen tilhører. I det virkelige liv blir det enda mer ullent. See?

Nei, hvis de gjør det likevel uansett så har de gjort feil. Det kan fort være diskriminering i tillegg.

Min rett til å få hjelp av politiet skal ikke være basert på min personlig mangel av tillit til etaten - de har en plikt til å gjøre jobben sin, uavhengig om folk slikker dem oppetter rassen eller ei. Jeg er imidlertid av den oppfatning at min rett til å få hjelp er nokså illusorisk. Dersom jeg blir drept, så har jeg nokså god tillit til at de vil få gjerningsmannen straffet og dømt. Det hjelper meg lite. Dersom jeg blir utsatt for mindre alvorlig kriminalitet, så er det lite sannsynlig at jeg får hjelp av dem hverken mens forbrytelsen pågår, eller i etterkant når gjerningsmannen skal tas. Alt i alt tror jeg at jeg klarer meg helt fint uten deres hjelp.

Jeg mener det er institusjonelt: de forventer at folk legger seg på rygg. De går bevisst etter folk som utfordrer deres autoritet. De tøyer konsekvent grensene fordi de vet de slipper unna med det. Det er så enkelt som at hvis du søker det inn på politiohøysklolen, så har do noen personlighetstrekk jeg mener er uforenelige meg å kunne utøve makt over andre mennesker.

Ransakning er et veldig greit eksempel på hvordan deres adferd krenker vår individuelle integritet og frihet, og noe de misbruker i stor stil. Hva mener du med 'rutinekontroller'?

Som jeg nevnte tidligere så bor den ransakede i en viss nærhet av hendelsesområdet. Da har de hjemmel for ransaking. I andre eksempler så har vel politiet sine grunner for å foreta en ransaking, men det betyr ikke at de forteller det til deg.

De to mest kjente hat-organisasjonene i moderne tid, nazistenes SS og Taliban i Afghanistan, la begge stor vekt på høflig og proper oppførsel hos sine medlemmer og representanter. Om ikke annet, så fordi de skjønte at dette rett og slett er god omdømmebygging blant sine egne. Og det fungerte. At dette er for komplisert for politiet i Norge, synes jeg er merkelig. Det er vel mer snakk om en mangel på interesse.