Hei!
Jeg vet ikke om dette er rett sted og spørre, men siden mange av dere her har erfaring med cannabis hvertfall så prøver jeg her!
Kan først si at jeg aldri har hatt psykiske problemer før, bortsett fra noe depresjon som de aller fleste. For ca over et år siden startet jeg og røyke cannabis. Jeg hadde røyket noen få ganger før jeg begynte, hver dag... Jeg har alt i alt en positiv opplevelse med cannabis, og opplevde det som en alikevel god tid. Jeg røyket ca 4-5 mnd hver eneste dag, før jeg bestemte meg for å ta en pause/slutte. Tok MDMA en gang, det eneste jeg har tatt av psykedelia. Dette var på slutten, når jeg sluttet.
Jeg dro på en ferie når jeg skulle slutte, alene. De første nettene var naturligvis nok litt stress med svetting, og dårlig søvn. Ting gikk fort tilbake til normalen. kom hjem etter 3 uker, og følte meg veldig bra igjen. Hadde mye guts og energi, og var klar., Når jeg kom hjem møtte jeg en kompis jeg røyka med. Jeg tok (dessverre) noen trekk av en joint. Det var digg, og jeg så ikke at det ville gjøre noe skade. Det gikk noen uker lit av og på røykinga..
Så plutselig skjedde det noe, litt gradevis. Jeg begynte å merke psykiske plager når jeg røyket meg fjern... Følte at jeg mistet meg selv, kontrollen, en merkelig, lite digg følelse... Dette er ca 4 mnd siden. Fra da startet dette jeg nå har opplevd. Da gikk det igjen ca 2 mnd med av og på røyking. Jeg merket på de 2 mnd at jeg mistet interessen for ting. Motivasjon, glede, følelser etc...
Så har det vært de 2 siste mnd nå, som har vært et rent helvetes mareritt. Nå har jeg ikke røyka på 5 uker, og har ikke planer om det heller.. Hvertfall ikke før jeg er stabil igjen, psykisk. Det er hvertfall ikke aktuelt nå, det gjør bare verre, vet jeg. Men, uansett; De siste ukene har jeg følt jeg har mistet meg selv totalt. Føler meg helt rar, og har hatt tanker over meg selv. Kan ligge i sengen for å sove, men tankene overstyrer alt. De høyere tankene på en måte.
Jeg mistet meninger, alt jeg stod for.. interesser. energi. meg selv. alt er borte nå. Jeg våkner i full forvirring hver morgen. Å føler jeg ikke kjenner min egen kropp, og meg selv. Er på en måte fremmed i min egen kropp. Det er nesten umulig å beskrive de tankene, men jeg kan ligge i sengen. prøve å tenke naturlig på en ting. Så kommer det en tanke som sier "tenkte jeg dette nå"? var det jeg? Å jeg forstod jo at noe var veldig galt. Begynte å lese litt om psykoser osv... pltuselig får jeg tanker som sier at jeg psykotisk.
Prøver å se en film, så kommer det tanker hele tiden som tenker at jeg er psykotisk osv., Noe jeg i det siste har trodd jeg har vært. Ukene går utrolig fort. Jeg glemmer ting, ord hele tiden. I sta gjorde jeg noe, og slet med å huske om det var i dag, eller i går jeg gjorde dette, men det var i dag. Men jeg lever i en helt annen virkelighetsopfatning. ingenting er som før. og alt er et mareritt.
Ista leste jeg mye om psykiske lidelser, men finner liksom ingen som passer med min. Jeg har ikke halliser, og hører ikke stemmer. Jeg tror ikke jeg har eller er i en psykose. Det nærmeste jeg har kommet fram til kan være; dissoative lidelser.. Denne beskrivelsen passer kanskje best;
Transe og besettelsestilstand :Tilstander med midlertidig tap av egen personlig identitetsfølelse og full bevissthet om omgivelsene.
Hvertfall, føler jeg at tap av egen personlig identitetsfølelse, og full bevisshet om omgivelser.
Det er i de siste dagene nå jeg virkelig har forstått at dette er uten for min rekkevidde. Jeg må ha hjelp? Jeg har gått med alt dette inn i mitt eget hode, og aldri fortalt det. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Alt oppleves bare som en transetilstand, hvor jeg bare ønsker å våkne. Komme tilbake til meg selv, gjøre de tingene jeg elsket og drive med, og fyre løs. Det er det enste jeg ønsker. Føle kjærlighet igjen.
Jeg vet ikke om dette gir noe mening, men det var godt å få skrivet ut litt. Jeg har tenkt selvmord "tanken" men den trigger INGENTING. absolutt ikke. det er bare et ork, og jeg vil heller ikke dø sånn her. alt jeg vil er tilbake.
Har noen neongang opplevd noe lignende? noen råd? hvordan går jeg frem? osv. jeg sliter med alt nå, bare det å se en film er vanskelig. prøver bare rett å slett overleve fra dag til dag. Det er leit og fortvilenes.
FORRESTEN! Jeg skylder ikke på cannabis, har kun meg selv å takke. Jeg synes at cannabis er et fantatisk rusmiddel, tilskudd i livet. men dessverre har ting gått over mitt lik.
Om noen ønsker skriv gjerne en pm til meg.
Jeg vet ikke om dette er rett sted og spørre, men siden mange av dere her har erfaring med cannabis hvertfall så prøver jeg her!
Kan først si at jeg aldri har hatt psykiske problemer før, bortsett fra noe depresjon som de aller fleste. For ca over et år siden startet jeg og røyke cannabis. Jeg hadde røyket noen få ganger før jeg begynte, hver dag... Jeg har alt i alt en positiv opplevelse med cannabis, og opplevde det som en alikevel god tid. Jeg røyket ca 4-5 mnd hver eneste dag, før jeg bestemte meg for å ta en pause/slutte. Tok MDMA en gang, det eneste jeg har tatt av psykedelia. Dette var på slutten, når jeg sluttet.
Jeg dro på en ferie når jeg skulle slutte, alene. De første nettene var naturligvis nok litt stress med svetting, og dårlig søvn. Ting gikk fort tilbake til normalen. kom hjem etter 3 uker, og følte meg veldig bra igjen. Hadde mye guts og energi, og var klar., Når jeg kom hjem møtte jeg en kompis jeg røyka med. Jeg tok (dessverre) noen trekk av en joint. Det var digg, og jeg så ikke at det ville gjøre noe skade. Det gikk noen uker lit av og på røykinga..
Så plutselig skjedde det noe, litt gradevis. Jeg begynte å merke psykiske plager når jeg røyket meg fjern... Følte at jeg mistet meg selv, kontrollen, en merkelig, lite digg følelse... Dette er ca 4 mnd siden. Fra da startet dette jeg nå har opplevd. Da gikk det igjen ca 2 mnd med av og på røyking. Jeg merket på de 2 mnd at jeg mistet interessen for ting. Motivasjon, glede, følelser etc...
Så har det vært de 2 siste mnd nå, som har vært et rent helvetes mareritt. Nå har jeg ikke røyka på 5 uker, og har ikke planer om det heller.. Hvertfall ikke før jeg er stabil igjen, psykisk. Det er hvertfall ikke aktuelt nå, det gjør bare verre, vet jeg. Men, uansett; De siste ukene har jeg følt jeg har mistet meg selv totalt. Føler meg helt rar, og har hatt tanker over meg selv. Kan ligge i sengen for å sove, men tankene overstyrer alt. De høyere tankene på en måte.
Jeg mistet meninger, alt jeg stod for.. interesser. energi. meg selv. alt er borte nå. Jeg våkner i full forvirring hver morgen. Å føler jeg ikke kjenner min egen kropp, og meg selv. Er på en måte fremmed i min egen kropp. Det er nesten umulig å beskrive de tankene, men jeg kan ligge i sengen. prøve å tenke naturlig på en ting. Så kommer det en tanke som sier "tenkte jeg dette nå"? var det jeg? Å jeg forstod jo at noe var veldig galt. Begynte å lese litt om psykoser osv... pltuselig får jeg tanker som sier at jeg psykotisk.
Prøver å se en film, så kommer det tanker hele tiden som tenker at jeg er psykotisk osv., Noe jeg i det siste har trodd jeg har vært. Ukene går utrolig fort. Jeg glemmer ting, ord hele tiden. I sta gjorde jeg noe, og slet med å huske om det var i dag, eller i går jeg gjorde dette, men det var i dag. Men jeg lever i en helt annen virkelighetsopfatning. ingenting er som før. og alt er et mareritt.
Ista leste jeg mye om psykiske lidelser, men finner liksom ingen som passer med min. Jeg har ikke halliser, og hører ikke stemmer. Jeg tror ikke jeg har eller er i en psykose. Det nærmeste jeg har kommet fram til kan være; dissoative lidelser.. Denne beskrivelsen passer kanskje best;
Transe og besettelsestilstand :Tilstander med midlertidig tap av egen personlig identitetsfølelse og full bevissthet om omgivelsene.
Hvertfall, føler jeg at tap av egen personlig identitetsfølelse, og full bevisshet om omgivelser.
Det er i de siste dagene nå jeg virkelig har forstått at dette er uten for min rekkevidde. Jeg må ha hjelp? Jeg har gått med alt dette inn i mitt eget hode, og aldri fortalt det. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Alt oppleves bare som en transetilstand, hvor jeg bare ønsker å våkne. Komme tilbake til meg selv, gjøre de tingene jeg elsket og drive med, og fyre løs. Det er det enste jeg ønsker. Føle kjærlighet igjen.
Jeg vet ikke om dette gir noe mening, men det var godt å få skrivet ut litt. Jeg har tenkt selvmord "tanken" men den trigger INGENTING. absolutt ikke. det er bare et ork, og jeg vil heller ikke dø sånn her. alt jeg vil er tilbake.
Har noen neongang opplevd noe lignende? noen råd? hvordan går jeg frem? osv. jeg sliter med alt nå, bare det å se en film er vanskelig. prøver bare rett å slett overleve fra dag til dag. Det er leit og fortvilenes.
FORRESTEN! Jeg skylder ikke på cannabis, har kun meg selv å takke. Jeg synes at cannabis er et fantatisk rusmiddel, tilskudd i livet. men dessverre har ting gått over mitt lik.
Om noen ønsker skriv gjerne en pm til meg.
Sist endret av heylo123; 10. september 2014 kl. 21:51.