Hei,
Jeg har følt meg ganske "utafor" i det siste året i form av at jeg liksom ikke er til stede. Jeg gjør dagligdagse oppgaver og fungerer fint sånn sett, men det føles som om jeg er i en konstant drøm. Jeg har tunnellsyn og en følelse av at jeg ikke er helt våken, selv om det ikke er noe fysisk galt med øynene mine og jeg får nok søvn om natta. Føler meg også til tider apatisk og ikke i stand til å føre en skikkelig samtale med noen. Jeg er egentlig veldig sosial og flink til å prate for meg. Jeg er liksom ikke meg selv lengre.
Har aldri klart å sette ord på denne tilstanden før jeg leste i en MDMA tråd hvor depersonalisering og derealisering dukket opp i en sammenheng. Jeg prøvde MDMA for første gang på onsdag, og har aldri følt meg bedre. Jeg prata med alt og alle, var i godt humør, og ga samboeren mye oppmerksomet - noe jeg ikke pleier å gjøre.
Dette kunne ha hørt ut som en MDMA depresjon, men jeg har vært sånn lenge før jeg prøvde dette.
Jeg klarer ikke å huske om jeg alltid har vært sånn, eller om det kan ha kommet det siste året hvor jeg har røyket både brunt og grønt omtrent hver dag. Har nå bestemt meg for å ta en pause fra røyken for å se om det hjelper. Jeg går også på Stilnoct, Imovane, Vival og Xanor. Dette er ikke fast, men kun ved behov. Sliter med søvnvansker og sosial angst.
Er det noen andre her som har opplevd lignende?
Jeg har følt meg ganske "utafor" i det siste året i form av at jeg liksom ikke er til stede. Jeg gjør dagligdagse oppgaver og fungerer fint sånn sett, men det føles som om jeg er i en konstant drøm. Jeg har tunnellsyn og en følelse av at jeg ikke er helt våken, selv om det ikke er noe fysisk galt med øynene mine og jeg får nok søvn om natta. Føler meg også til tider apatisk og ikke i stand til å føre en skikkelig samtale med noen. Jeg er egentlig veldig sosial og flink til å prate for meg. Jeg er liksom ikke meg selv lengre.
Har aldri klart å sette ord på denne tilstanden før jeg leste i en MDMA tråd hvor depersonalisering og derealisering dukket opp i en sammenheng. Jeg prøvde MDMA for første gang på onsdag, og har aldri følt meg bedre. Jeg prata med alt og alle, var i godt humør, og ga samboeren mye oppmerksomet - noe jeg ikke pleier å gjøre.
Dette kunne ha hørt ut som en MDMA depresjon, men jeg har vært sånn lenge før jeg prøvde dette.
Jeg klarer ikke å huske om jeg alltid har vært sånn, eller om det kan ha kommet det siste året hvor jeg har røyket både brunt og grønt omtrent hver dag. Har nå bestemt meg for å ta en pause fra røyken for å se om det hjelper. Jeg går også på Stilnoct, Imovane, Vival og Xanor. Dette er ikke fast, men kun ved behov. Sliter med søvnvansker og sosial angst.
Er det noen andre her som har opplevd lignende?