Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  4 2006
Anonym bruker
"Allergisk Jette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei
Jeg har slitt med depresjon i 6 år ca og har sikkert i 2-3 av de årene gått på i i cipralex?men mest på effexor.
De hjalp i de tyngste periodene og klarte og få meg tilbake i jobb. Men hjelper det i lengden?
Nå har jeg vært av medisiner i 2 år, og det har vært til tider veldig tungt og har ofte vurdert og starte igjen.
Men ser på det som et nederlag, og «gi opp» på en måte.
At jeg bare tar noe som dekker over problemet og ikke hjelper noe i det lange løpet.
Jeg har jo lyst og bli frisk og har forandret mye i livet som har hjulpet meg(kosthold og tilbringe mer tid ute i naturen).
Men har et dårlig forhold med samboer som jeg ikke har krefter til og ta tak i, samt ting som skulle vært gjort med huset osv osv....
Det hjelper jo heller ikke på depresjonen.
Så føler jeg sitter litt fast, ser det er veldig begrenset hva jeg klarer på pur viljestyrke.

Hva gjør egentlig disse stoffene med hjernen etter man har sluttet med de? Klarer kroppen og hjernen og finne balansen og produsere stoffene selv hvis man er frisk? Er redd for langtids virkning.

Prøvde wellbutrin i et 4-5 dager for noen mnd`er siden, men kjente på ganske sterk angst om kveldene når jeg lå i senga. Og ble litt skremt av det og sluttet. Men det er visst en ganske vanlig i oppstarts fasen sa legen og mente jeg kunne ta valium i oppstartsfasen ved behov.

Går til psykolog 2 ganger i mnd og skal begynne i gruppeterapi til høsten.
Setter veldig stor pris på hvis noen kan komme med innspill og komme med erfaringer. Gjerne spør hvis jeg har glemt noe som skulle vært med.

Mann 30+
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hei
Jeg har slitt med depresjon i 6 år ca og har sikkert i 2-3 av de årene gått på i i cipralex?men mest på effexor.
De hjalp i de tyngste periodene og klarte og få meg tilbake i jobb. Men hjelper det i lengden?
Vis hele sitatet...
Hos noen kan det gi varig hjelp. Altså hvis depresjonene kommer av et ytre påvirkning, som gjør en deprimert. Deprimerte gjør ofte en del dårlige valg for seg selv. Og så plutselig står en i en ond sirkel. I slike tilfeller vil lykkepiller gi en varig virkning. Ellers er jeg mere skeptisk, som du.




Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Nå har jeg vært av medisiner i 2 år, og det har vært til tider veldig tungt og har ofte vurdert og starte igjen. Men ser på det som et nederlag, og «gi opp» på en måte.
Vis hele sitatet...
Hvorfor er det et større nederlag, enn om du tar en `Paracet mot hodepine? Hvorfor skal du heller gå rundt å pine deg selv? Hva galt har du gjort, i og med du nesten mener du fortjener en slik pining?





Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
At jeg bare tar noe som dekker over problemet og ikke hjelper noe i det lange løpet.
Vis hele sitatet...
Jo, men i noen få ganger er det kanskje det rette å gjøre.





Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har jo lyst og bli frisk og har forandret mye i livet som har hjulpet meg(kosthold og tilbringe mer tid ute i naturen).
Vis hele sitatet...
Da er mitt forslag, at du snakker med din fastlege, og spør om samtaleterapi hos en psykiatrisk sykepleier, psykolog eller psykiater. Om du vet, at dine plager har rot fra hendelser i barndommen, så er psykodynamisk behandling kanskje veien å gå. Men det er ofte vanskelig å vite, det jeg her spør om, hvis en ikke har vært i en slik terapi før. Den gruppeterapien kan være midt i blinken for deg!

Ellers så er det kjempeflott, at du tilbringer tid i naturen, og har et ok kosthold. Fortsett med det, hvis du liker dette!






Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hva gjør egentlig disse stoffene med hjernen etter man har sluttet med de? Klarer kroppen og hjernen og finne balansen og produsere stoffene selv hvis man er frisk? Er redd for langtids virkning.
Vis hele sitatet...
SSRI står for "Selective Serotonine Reuptake Inhibitor". En rekke studier viser at økning av serotoninnivået i hjernen, minsker flere depresjonssymptomer. Serotonin er en nevrotransmitter, altså et stoff som overfører nervesignaler mellom nerveceller eller nervecelle og muskler på kjemisk vis (mens signalet går elektrisk inne i nervecellene).Det er funnet over 200 slike nevrotransmittere. En del styrer hummør og mye annet, noen styrer smerter, stress, motorikk.., rett ut dette kan fort bli veldig komplisert. Iallfall når det gjelder serotonin, så skilles det ut fra en nervecelle i synapsen (kløften mellom to nerveceller), den treffer en reseptor på nabocellen, som da fører signalet kjemisk videre. Mens nervecellen som sendte ut serotoninen absorberer opp serotoninen igjen etter den "har gjort jobben sin". SSRI, hemmer nervecellene å reabsorbere serotoninen.

du spør om du får varige effekter:
Det en ser, er at hjernen senker antall serotoninreseptorer noe, ved slik medikering og ved noe missbruk av stoff. En er ganske sikker på, at dette går tilbake der det var etter en stund. Så nei, jeg mener dette er ikke noe du bør frykte noe særlig. Men dette er kanskje din lege den beste å svare deg på.

Skal jeg tippe, så vil ting ordne seg for deg. Dette er basert på, at du er inne i et ordentlig behandlingsapparat. Men samtaleterapi er ikke magi, det er noe som tar tid, noen ganger noen år. Slik terapi kan også gjøre vondt, for det kan bli å møte en del angst, skjelletter i skapet og reagere på dette følelsesmessig. Men da blir også ting oftest mye bedre etterpå. Det blir som å klemme hull på en verkbyll. Lykke til og god bedring!
Anonym bruker
"Allergisk Jette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Ts her-
Hvorfor er det et større nederlag, enn om du tar en `Paracet mot hodepine? Hvorfor skal du heller gå rundt å pine deg selv? Hva galt har du gjort, i og med du nesten mener du fortjener en slik pining?
Vis hele sitatet...
Fordi jeg hadde bestemt meg for og kjempe hardt for og komme meg ut av det, og det er mye bedre en det var for 1,5 år siden. Men går veldig opp og langt ned, så kjenner ofte på at jeg kanskje må starte på medisin. Men så går det kanskje litt bedre i et par dager, og sånn går det..
Føler det er et nederlag for jeg er redd at det ikke hjelper i lengden. Men samtidig har jeg lært veldig mye det siste året som jeg kanskje klarer og "integrere" bedre nå hvis humøret og motivasjonen hadde vært litt bedre.
Men syns det er veldig vanskelig og ta en avgjørelse.

Håper terapien kan hjelpe, men tror ikke jeg har så mange skjeletter og grave opp. Men det vet man kanskje ikke før de dukker opp.

Takk for svar og lykkeønskninger!
Det er en avgjørelse du selv må ta, men et viktig spm jeg har stilt meg selv når jeg har vurdert utprøving av medisiner er; er plagene så store, og så hemmende i det daglige liv at medisiner er det eneste som hjelper? Noe annet som er viktig å tenke litt på, er at alle medisiner ikke er en vidunderkur. Det meste av jobben må man gjøre selv, og ofte ligger det i å eliminere det som opprettholder depresjonen, endre rutiner, gjøre noe(hva som helst, alt hjelper).

Jeg gikk på wellbutrin en liten periode, og jeg må ærlig innrømme at denne medisinen tok meg ned i et svart hull jeg ikke trodde fantes i mitt rimelig mørke sinn. Jeg gråt dag ut og dag inn, aldri før har jeg vært så klinisk deprimert som når jeg gikk på wellbutrin.jeg sluttet tvert rimelig fort, og ting ble betraktelig ny bedre. Altså, livet var ennå kjipt, men ikke så svartmalt som da jeg gikk på wellbutrin.
Anonym bruker
"Laktoseintolerant Gigant"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har også dårlig erfaring med wellbutrin, men husk at dette ikke er ssri.

Prøver cipralex nå og etter 2 uker med et helvete, så er det veldig deilig. Sover bra, magen er bra igjen. Begynner å få følelser tilbake samtidig som jeg blir litt flat på andre ting. Største bivirkningene for meg er at musikk har mistet litt av gløden.