Hei og hå!
Her er jeg igjen, med noen nye berettelser om min stadige søken etter nye måter og bli rar i hodet på, og her er min nyeste opdagelse. De som har lest mine to tidligere tråder som omhandler flein og syre vet at denna karen ikke kan se det skafte grann, og dermed vil denne raporten oplagt nok bli skrevet utifra et sådan perspektiv.
Denne tittelen synes du nok kan virke en anelse merksnodig, og det synes forsåvidt jeg også. Grunnen til det er at Salvia for meg , fremtoner seg som yderst merkelig. Ja, jeg vil gå så langt som og si random, for du aner ikke hva du har i vente når du røyker det, enten det er en positiv eller negativ oplevelse. Absolutt alt kan skje, skal jeg ta utallige rapporter jeg har lest og min egen erfaring i betraktning. Beklager om dette blir skrevet på en uryddig eller en måte som er vanskelig og følge med på, men en salviatrip i seg selv er utrolig difus, og ting skjer veldig uten videre...
Så, alt starta nok for et halvt år siden. Jeg hadde bestemt meg for og ta en pause fra alt som het psykedelika en stund, for sist vår hadde det blitt litt for mye turing og generell stuk, noe jeg ville rydde opp i. Men jeg bestemte meg også for at når jeg ville starte igjen skulle det testes ut noe helt nytt, og de tre rusmidlene som stod høyest på ønskelista var DMT, MDMA/extacy og til slutt Salvia. Høsten kom, og jeg fikk et nytt bekjentskap som vi for enkelhet og anonymitetens skyld kan kalle S. Vi hadde hatt mang en samtale om psykedelika over samtlige piper med både brunt og grønt, og han sa at han hadde prøvd Salvia så vidt det var for et år siden, og gjerne ville prøve det igjen. vi ble da enige om og prøve å få tak i noe. Månedene gikk, og til slutt kom desember. Da hadde vi begge økonomien, og ikke minst kildene i orden. Vi bestilte sakene fra nettet, og like over nyttår fikk vi pakka, etter mye om og men. Vi var nå veldig spente på hvordan dette funka. Vi hadde kjøpt litt 15, 20 og 40-ekstrakt som vi skulle benytte oss av ettersom tida gikk, vi skulle liksom ikke røyke opp alt med en gang for å si det sånn, noe jeg forstår var veldig klokt tenkt av oss fra starten av.
Så dagene gikk, og begge av oss hadde mye å gjøre, så salviaen ble midlertidig lagt på is til vi begge hadde tid. I forigårs skjedde det endelig. S kom til meg på kveldinga, og vi var supergira på hva vi faktisk hadde i vente. Dessverre var bongen som vi skulle røyke av den dagen litt dårlig rensa, så effektene var dessverre ikke optimale, og altfor abstrakte til og skrive ned. Det jeg kan si er at jeg fikk milde hallusinasjoner av alle slag, ting bevegde seg, og det gjorde forsåvidt jeg også.
Men i går, med nyrensa bong og alt, fikk pipa en annen lyd, nesten bokstavelig talt. S kom ned til meg på omtrent samme tid, og vi gjorde klar 40-ekstrakten til meg, ettersom jeg var mest erfaren med andre psykedelika. Man får et litt spesielt forhold til andres rapporter, en kan ofte tenke at stoffer er ekstremt sterke, men at psyken vil tåle det uansett hva, fordi du har prøvd andre ting, at least that's how I roll, som det jo heter på engelsk. Og jeg hadde delvis rett, men bare delvis også, for jeg hadde vanskeligheter med og forestille meg at det var dette jeg skulle få slengt i trynet. Nåvel, satt meg godt tilbakelent i sofaen og gjorde meg klar for dødsstøtet.
Jeg tok et stort trekk av bongen, og holdt røyken inne i ca. 17 sekunder før jeg ikke klarte lengre. Effektene kom umiddelbart, med en slags tør, stikkende og ikke minst iriterende kløe over hele kroppen, og jeg følte at noe eller noen bandt kjettinger rundt armer og bein. Samtidig var det som om noen tok fingerneglene sine og grafset nedover ryggen min, hoftene mine og hodet mitt. Med ett følte jeg jeg var tilbake i barndommen igjen, og det var som om massevis av barn lekte rundt meg. Jeg var også mye mindre i størrelse ennn jeg vanligvis er, omtrent like stor som en gjennomsnits femmåring. Jeg syklet på en gigantisk trehjulsykkel, som hadde kjettinger på hjula og som noen ganger fløy i stedet for å gå, akkurat det er litt uklart. Plutselig var sykkelen omdannet til en slags vogn, og jeg reiste stadig videre, sammen med en haug entiteter. Disse entitetene ventet tilsynelatende på et eller annet fikk jeg inntrykket av. Jeg prøvde å snakke, men i det jeg skulle åpne munnen hørte jeg at noen hysjet på meg telepatisk. Det var en høy, ganske pen kvinneskikkelse med mørkt hår. dette bare visste jeg, jeg så det ikke på noen måte. Samtidig spilte noen den obskøne og iriterende barnesangen "sov du vesle spire ung" i bakgrunnen på et piano. Jeg som studerer musikk er nøtt til å høre på folk dirigere etter den hele tiden, så det kan være derfor nettopp den ble spilt. I mens våket kvinneskikkelsen over meg som en skygge, og hun minnet meg mistenkelig om en slags barnehagetante, litt som tittelen beskriver. Men hun virket samtidig ganske ung. Jeg prøde igjen og snakke, men før jeg rakk og si et ord hadde hun lagt en arm rundt hele meg, og visket telepatisk "vent, vent, vent.... i øret mitt... Begynte og tenke at nå begynte jeg og bli lei av å vente, og ville snart bli ferdig med og vente og evt. komme fram til destinasjonen med tanke på at vi stadig svevde av gårde. Men var samtidig en anelse redd for kvinneskikkelsen, så turte ikke spørre. Plutselig lettet kvinnen seg fra vogna, og la hele sin majestetiske, lange kropp rundt meg. vi smeltet sammen til en slags kule og svevde opp i skyene og partiklene våre ble straks ett med sofaen, og jeg forstod da at jeg gradvis kom til meg selv. Hørte S si, "Fy faen, der trippa du ja"! Og akkurat da var det ganske komisk, men fant fort ut at hele meg var klissvåt av svette. Fant ut at jeg hadde vært borte i ca. 10 minutter. Noe som egentlig var meg ganske likegyldig, for hadde mista alle begreper om tid. Gikk resolutt bort til senga mi for å slappe av, og ble fylt med en enorm lettelse, samtidig som jeg egentlig følte meg ganske agresiv over effektene, som ikke helt var borte enda. Akkurat da bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle prøve det igjen, og at dette var et tullestoff. En annen ting som gikk opp for meg var at jeg ikke ville unne min verste fiende og bade på Salvia, noe jeg fortsatt står for. Etter ca. 5 minutter forsvant alle bieffekter, men jeg var litt rar i hodet resten av dagen.
Salvia er et kraftig stoff, og forstår nå hvorfor folk kan reagere så kraftig på det, for du glemmer fort at det er Salvia du faktisk har tatt. Men alt i alt, verken en særlig god eller særlig dårlig oplevelse, men en høyst nøytral en. Kommer nok til og prøve det igjen, og kanskje da med et annet resultat, selvom de fleste ikke får en 100% god trip på salvia, uansett hvor god set og setting du har. Ser frem imot DMT, hvor jeg kanskje også får møtt noen self transforming elf machines!
Her er jeg igjen, med noen nye berettelser om min stadige søken etter nye måter og bli rar i hodet på, og her er min nyeste opdagelse. De som har lest mine to tidligere tråder som omhandler flein og syre vet at denna karen ikke kan se det skafte grann, og dermed vil denne raporten oplagt nok bli skrevet utifra et sådan perspektiv.
Denne tittelen synes du nok kan virke en anelse merksnodig, og det synes forsåvidt jeg også. Grunnen til det er at Salvia for meg , fremtoner seg som yderst merkelig. Ja, jeg vil gå så langt som og si random, for du aner ikke hva du har i vente når du røyker det, enten det er en positiv eller negativ oplevelse. Absolutt alt kan skje, skal jeg ta utallige rapporter jeg har lest og min egen erfaring i betraktning. Beklager om dette blir skrevet på en uryddig eller en måte som er vanskelig og følge med på, men en salviatrip i seg selv er utrolig difus, og ting skjer veldig uten videre...
Så, alt starta nok for et halvt år siden. Jeg hadde bestemt meg for og ta en pause fra alt som het psykedelika en stund, for sist vår hadde det blitt litt for mye turing og generell stuk, noe jeg ville rydde opp i. Men jeg bestemte meg også for at når jeg ville starte igjen skulle det testes ut noe helt nytt, og de tre rusmidlene som stod høyest på ønskelista var DMT, MDMA/extacy og til slutt Salvia. Høsten kom, og jeg fikk et nytt bekjentskap som vi for enkelhet og anonymitetens skyld kan kalle S. Vi hadde hatt mang en samtale om psykedelika over samtlige piper med både brunt og grønt, og han sa at han hadde prøvd Salvia så vidt det var for et år siden, og gjerne ville prøve det igjen. vi ble da enige om og prøve å få tak i noe. Månedene gikk, og til slutt kom desember. Da hadde vi begge økonomien, og ikke minst kildene i orden. Vi bestilte sakene fra nettet, og like over nyttår fikk vi pakka, etter mye om og men. Vi var nå veldig spente på hvordan dette funka. Vi hadde kjøpt litt 15, 20 og 40-ekstrakt som vi skulle benytte oss av ettersom tida gikk, vi skulle liksom ikke røyke opp alt med en gang for å si det sånn, noe jeg forstår var veldig klokt tenkt av oss fra starten av.
Så dagene gikk, og begge av oss hadde mye å gjøre, så salviaen ble midlertidig lagt på is til vi begge hadde tid. I forigårs skjedde det endelig. S kom til meg på kveldinga, og vi var supergira på hva vi faktisk hadde i vente. Dessverre var bongen som vi skulle røyke av den dagen litt dårlig rensa, så effektene var dessverre ikke optimale, og altfor abstrakte til og skrive ned. Det jeg kan si er at jeg fikk milde hallusinasjoner av alle slag, ting bevegde seg, og det gjorde forsåvidt jeg også.
Men i går, med nyrensa bong og alt, fikk pipa en annen lyd, nesten bokstavelig talt. S kom ned til meg på omtrent samme tid, og vi gjorde klar 40-ekstrakten til meg, ettersom jeg var mest erfaren med andre psykedelika. Man får et litt spesielt forhold til andres rapporter, en kan ofte tenke at stoffer er ekstremt sterke, men at psyken vil tåle det uansett hva, fordi du har prøvd andre ting, at least that's how I roll, som det jo heter på engelsk. Og jeg hadde delvis rett, men bare delvis også, for jeg hadde vanskeligheter med og forestille meg at det var dette jeg skulle få slengt i trynet. Nåvel, satt meg godt tilbakelent i sofaen og gjorde meg klar for dødsstøtet.
Jeg tok et stort trekk av bongen, og holdt røyken inne i ca. 17 sekunder før jeg ikke klarte lengre. Effektene kom umiddelbart, med en slags tør, stikkende og ikke minst iriterende kløe over hele kroppen, og jeg følte at noe eller noen bandt kjettinger rundt armer og bein. Samtidig var det som om noen tok fingerneglene sine og grafset nedover ryggen min, hoftene mine og hodet mitt. Med ett følte jeg jeg var tilbake i barndommen igjen, og det var som om massevis av barn lekte rundt meg. Jeg var også mye mindre i størrelse ennn jeg vanligvis er, omtrent like stor som en gjennomsnits femmåring. Jeg syklet på en gigantisk trehjulsykkel, som hadde kjettinger på hjula og som noen ganger fløy i stedet for å gå, akkurat det er litt uklart. Plutselig var sykkelen omdannet til en slags vogn, og jeg reiste stadig videre, sammen med en haug entiteter. Disse entitetene ventet tilsynelatende på et eller annet fikk jeg inntrykket av. Jeg prøvde å snakke, men i det jeg skulle åpne munnen hørte jeg at noen hysjet på meg telepatisk. Det var en høy, ganske pen kvinneskikkelse med mørkt hår. dette bare visste jeg, jeg så det ikke på noen måte. Samtidig spilte noen den obskøne og iriterende barnesangen "sov du vesle spire ung" i bakgrunnen på et piano. Jeg som studerer musikk er nøtt til å høre på folk dirigere etter den hele tiden, så det kan være derfor nettopp den ble spilt. I mens våket kvinneskikkelsen over meg som en skygge, og hun minnet meg mistenkelig om en slags barnehagetante, litt som tittelen beskriver. Men hun virket samtidig ganske ung. Jeg prøde igjen og snakke, men før jeg rakk og si et ord hadde hun lagt en arm rundt hele meg, og visket telepatisk "vent, vent, vent.... i øret mitt... Begynte og tenke at nå begynte jeg og bli lei av å vente, og ville snart bli ferdig med og vente og evt. komme fram til destinasjonen med tanke på at vi stadig svevde av gårde. Men var samtidig en anelse redd for kvinneskikkelsen, så turte ikke spørre. Plutselig lettet kvinnen seg fra vogna, og la hele sin majestetiske, lange kropp rundt meg. vi smeltet sammen til en slags kule og svevde opp i skyene og partiklene våre ble straks ett med sofaen, og jeg forstod da at jeg gradvis kom til meg selv. Hørte S si, "Fy faen, der trippa du ja"! Og akkurat da var det ganske komisk, men fant fort ut at hele meg var klissvåt av svette. Fant ut at jeg hadde vært borte i ca. 10 minutter. Noe som egentlig var meg ganske likegyldig, for hadde mista alle begreper om tid. Gikk resolutt bort til senga mi for å slappe av, og ble fylt med en enorm lettelse, samtidig som jeg egentlig følte meg ganske agresiv over effektene, som ikke helt var borte enda. Akkurat da bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle prøve det igjen, og at dette var et tullestoff. En annen ting som gikk opp for meg var at jeg ikke ville unne min verste fiende og bade på Salvia, noe jeg fortsatt står for. Etter ca. 5 minutter forsvant alle bieffekter, men jeg var litt rar i hodet resten av dagen.
Salvia er et kraftig stoff, og forstår nå hvorfor folk kan reagere så kraftig på det, for du glemmer fort at det er Salvia du faktisk har tatt. Men alt i alt, verken en særlig god eller særlig dårlig oplevelse, men en høyst nøytral en. Kommer nok til og prøve det igjen, og kanskje da med et annet resultat, selvom de fleste ikke får en 100% god trip på salvia, uansett hvor god set og setting du har. Ser frem imot DMT, hvor jeg kanskje også får møtt noen self transforming elf machines!
